1 Eldre og ernæring Sigurd Evensen Avdeling for geriatri / INM Høsten 2015.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
ENERGIOMSETNINGEN.
Advertisements

NEI JA NORMALE V/ FORVERRING
Leptin.
Infeksjoner, rus og psykiatri
Ernæring i et legeperspektiv
Spiseforstyrrelser Somatisk utredning og behandling Ernæring
Seksjon for spiseforstyrrelser, Klinikk for psykosomatisk medisin Haukeland Universitetssykehus Stein Frostad.
Hvilke pasienter egner seg for kommunale akutte døgnopphold?
Maten er halve helsa ! Pernilla Egedius Seksjonsleder Forpleining
behandling av spiseforstyrrelser
Tungpustenhet/Dyspne. Vanskelig tema !
Akutt sykdom hos den skrøpelige gamle
CMV infeksjon og CMV sykdom hos pasienter som er nyretransplantert
Eldre er ofte ikke tørste og får i seg for lite drikke
Oslo kommune Sykehjemsetaten ERNÆRING I SYKEHJEM.
Innføring i behovet for ernæring i et fysiologisk perspektiv
Innføring i behovet for ernæring i et fysiologisk perspektiv
Mat i barnehagen Forskrifter og andre dokumenter
Formål Sikre at svangerskapet forløper på en naturlig måte
Forebyggende kardiologi – et seminar
Hypertensjons-diagnostikk og grenser Knut-Arne Wensaas
Betyr ernæring noe for evne til fysisk aktivitet?
Insekticider - toksikologi
Blodets sammensetning : Plasmaproteiner
RETNINGSLINGER FOR REKVIRERING AV LABORATORIEUNDERSØKELSER O.A. VED
NEI JA NORMALE V/ FORVERRING
Vekst og ernæring hos barn med cerebral parese
Ernæringsscreening
Paracetamol / kodein-forgiftning
Misbruk av AAS Bivirkninger
Generelle retningslinjer
Internundervisning LHH Dr. Roy O. Bekkeseth
OVERdrive ™.  OVERdrive bidrar til å gi maksimal utholdenhet under kraftig fysisk aktivitet, øker energiproduksjonen og bedrer restitusjonstiden.
Ernæringsarbeid i hjemmetjenesten
Målrettet ernæringsarbeid nytter : NutritionDay i Lekneshagen Bofellesskap Institusjonsoverlege Aglaia Frommholz Hilde Holand, Avdelingsleder.
Riktig legemiddelbruk til eldre.
behandling av spiseforstyrrelser
Virtuell avdeling et nødvendig bindeledd i oppfølging av den utskrevne multisyke eldre pasienten?
Sykdommer knyttet til livsstil
Neonatal hypoglykemi Lars Krogvold 2011.
Forebyggende og behandlende tiltak for å ivareta nyrefunksjonen hos den postoperative pasient 02/10-07.
Hvordan-hva-hvorfor-hvem? Delirium - akutt forvirring, ett varsel på akutt sykdom, med fokus på den eldre pasienten Sykepleier Anette Halseth Carlmar,
Epikriser Namdal legeforum Svenn Morten Iversen.
Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser Ernæring og Retts syndrom.
Kurs for turnuskandidater 11/ Veileder i akutt pediatri Veileder i generell pediatri Legemiddelveileder Metodebok nyfødtmedisin UNN BNF children.
PF Gamle pasienter og avansert medisin Prognostikk og etikk Pål Friis Vest-Agder sykehus HF GerIT
Oppfølging av fedmeopererte Namdal Legeforum INGRI BERGIN SOLEM – FASTLEGE I GRONG/ LEGE VED FEDMEPOLIKLINIKKEN SYKEHUSET NAMSOS.
ELDRES ERNÆRINGSBEHOV Tjenestefeltets utfordringer.
Gallestein Ronald Mårvik. Gallestein Kolesterol og pigmentsteiner (kalsium) Ethiologi: Multifaktoriell Disponerende faktorer: Fedme,familie,vekttap, graviditet,
Ernæringssvikt hos gamle -med fokus på sykehusinnlagte pasienter Gerit 8. mars 2016 Lovisenberg Diakonale Sykehus Magnhild Dejgaard.
Myelomatose Aymen Bushra Ahmed. MD. PhD Seksjonsoverlege- Hematologisk seksjon Haukeland Universitetssykehus.
Kari Johnsen, ass.lege med.avd, VAS. HVILKE SYKDOMMER KAN FORVEKSLES MED DEMENS ?
Vest-Agder Sentralsykehus Trygghet når du trenger det mest Hjertesvikt hos gamle Diastolisk dysfunksjon er vanlig av Pål Friis.
Om å finne gull blant gråstein en 76 år gammel kvinne med asteni og svimmelhet Magnus Moksnes LiS, Medisinsk klinikk Sykehuset i Vestfold HF.
Tryggleik og ernæring for trivsel og god eldrehelse
Laboratoriebruk ved diabetes. Kan vi stole på resultatene
HOS ELDRE/GAMLE En forsømt diagnose?
Ulcus ventriculi og ulcus duodeni
Ernæring i alderspsykiatri PsykIT undervisning 14. februar 2006
Gastroøsofageal reflukssykdom (GØR)
AKUTT KONFUSJON Ass.lege Lill Mensen, Generell Indremedisinsk avdeling, Ullevål sykehus
Lage ernæringsplan og sette i gang tiltak
Risikovurdering og individuell kartlegging
SEPSIS/ ALVORLIG SEPSIS
Akutt infeksjonssjukdom basal strategi
Tiltakspakke for forebygging og behandling av underernæring
Hva gir oss energi i maten
Spiseforstyrrelser Øyvind Rø Forskningsleder/professor II
Forebygging av underernæring er en av flere innsatsområder i pasientsikkerhetsprogrammet. De fleste innsatsområdene gjelder både for primærhelsetjenesten.
NSFLIS FAGKONGRESS ÅLESUND Eivind Hustad Vinjevoll
Utskrift av presentasjonen:

1 Eldre og ernæring Sigurd Evensen Avdeling for geriatri / INM Høsten 2015

2

3 Disposisjon Definisjoner Betydning av underernæring Omfang av problemet Identifikasjon og utredning Håndtering og tiltak Reernæringssyndrom

4 Definisjoner Moderat underernæring Minst ett av –Ufrivillig vekttap > 10% siste 3-6 mnd / 5% siste 2 mnd –BMI 70 år) –BMI 70 år) hvis 5% vekttap siste 6 mnd –Matinntak < halvparten av beregnet behov siste uke Alvorlig underernæring Minst ett av –Ufrivillig vekttap > 15% siste 3-6 mnd / 5% siste mnd –BMI 70 år) –BMI 70 år) hvis 5% vekttap siste 3 mnd –Matinntak < en firedel av beregnet behov siste uke

5 Grunnleggende behov 30 (+) kcal/kg kroppsvekt pr døgn 30 (+) ml/kg kroppsvekt pr døgn 1,5 (+) g protein/kg kroppsvekt pr døgn Eksempel 1: Kvinne 50 kg bør spise drøyt 1500 kcal, drikke drøyt 1500 ml og få i seg ca 75 g protein daglig Eksempel 2: Mann 95 kg bør spise ca 3000 kcal, drikke ca 3 liter og få i seg ca 150 g protein pr dag

6 Underernæring og kroppen Hjertets pumpefunksjon reduseres Respirasjonsmuskulaturen svekkes Redusert immunforsvar Apati og depresjon Flere komplikasjoner Forlenget sykehusopphold Økt bruk av hjemmetjenester Økt dødelighet

7 Omfang 20-50% av alle innlagte pasienter er i ernæringsmessig risiko Gjentatte punktprevalsensstudier på Haukeland –29 % i ernæringsmessig risiko –40 % av de over 80 år i ernæringsmessig risiko Oslo: 39% av kirurgiske pasienter var underernærte Oslo: 60% av pasienter > 70 år i en medisinsk avdeling var i ernæringsmessig risiko

8 Risikogrupper Eldre, særlig eldre med demens Enslige Funksjonshemmede Psykiatriske langtidspasienter Rusmisbrukere Pasienter med kronisk sykdom –Hjertesvikt –KOLS –Kreft –Nyresvikt

9 Diagnostikk Høyde og vekt ! Regne ut BMI

10 NB! 1p ekstra hvis alder > 70 år >3p : ernæringsmessig risiko

11 Utredning Anamnese Grundig klinisk undersøkelse Blodprøver (Hb med indekser, lpk, tpk, Na, K, Krea, Ca, Albumin, Mg, Fosfat, Ferritin, INR, ALAT, GT, ALP, TSH, T4, CRP, glukose, HbA1c hos diabetikere) Ja Suspekt på sykdom? Videre medisinsk utredning Medikamentgjennomgang Kostregistrering Nei

12 Medikamenter En lang rekke medikamenter kan bidra til underernæring ved å gi gastrointestinalt ubehag –Metformin –Acetylsalisylsyre –Osteoporosemidler –SSRI –Kolinesterasehemmere –Opioider –NSAIDs Ta bort det du kan

13 Kostregistrering 85 år gammel enslig mann, mulig dement, ingen offentlig hjelp. BMI 17, vekt 62 kg. Kostregistrering: –Dag 1: 2860 kcal –Dag 2: 3380 kcal Diagnose? 90 år gammel kvinne. Vekttap 10 kg på ett år. BMI 18, vekt 55 kg Kostregistrering –Dag 1: 930 kcal –Dag 2: 1210 kcal Diagnose?

14 Når pasienten ikke spiser Medikamenter? Tannstatus? Deprimert? Lav terskel for gastroskopi –Soppøsofagitt, svær refluks, hiatushernie –Ulcussykdom –Kreft i spiserør/magesekk

15 Intervensjon Ernæringstrappen

16 Reernæringssyndrom Komplikasjoner som oppstår på grunn av væske- og elektrolyttskift ved reernæring av underernærte pasienter. Klinisk –Hjertesvikt –Perifere ødemer Biokjemisk –Hypofosfatemi –Hypokalemi –Hypomagnesemi –Tiaminmangel

17 Patofysiologi Kroppens fosfatlagre er uttømt pga sult Inntak av karbohydrater frigjør insulin som stimulerer produksjon av ATP Grunnet fosfatmangel lages ikke tilstrekkelig ATP. Dette gir vevshypoksi og organsvikt (hjertesvikt, respirasjonssvikt) Insulin gir renal Na-absorbsjon og væskeretensjon Et utsultet/atrofisk hjerte takler ikke væskeretensjon Hjertesvikt Elektrolyttforstyrrelser gir arytmi Thiaminmangel gir generelt redusert cellemetabolisme. Bidrar til reernæringssyndromet. Obs Wernicke-Korsakoff…

18 Forebygge reernæringssyndrom Risikopasienter –Svært lav BMI –Store biokjemiske avvik Gi Tiamin og elektrolytter før oppstart ernæring –Tiamin 200 mg x 2 iv i to dager, så 100 mg x im/iv daglig i 5 dager –Korrigere kalium (40 mmol pr liter Ringer/NaCl) –Korrigere magnesium (0,5 mmol/kg/døgn i ½ - 1L glukose / NaCl) –Korrigere fosfat (Monokaliumfosfat 1mmol/ml, 0,3mmol/kg over 6 timer i ½ - 1L glukose / NaCl, OBS kaliuminnhold!) Start forsiktig med ernæring (10kcal/kg/døgn) Klinisk monitorering mtp hjertesvikt Kalium, fosfat, magnesium daglig de første dagene

19 Hva er alvorlig? Alt i mmol/L Fra Diakonhjemmets elektrolyttveileder Vurder iv behandling ved moderate/alvorlige forstyrrelser og hvis pasienten ikke spiser

20 Hva kan blandes? Greit å holde seg til glukose eller NaCl i denne situasjonen Fra Diakonhjemmets elektrolyttveileder

21 Take home message Høyde, vekt, BMI! Vanlig medisinsk utredning hvis tegn til sykdom gjennom anamnese, klinisk undersøkelse og blodprøver Medikamentgjennomgang Finn ut om folk spiser Sørg for at eldre pasienter får mat Tenk på reernæringssyndrom. Tiamin, fosfat, kalium, magnesium