Risiko- og sårbarhetsanalyser i kommunene. Hvordan jobbe med helhetlig ROS og erfaringer med arbeidet Beredskapssamling for kommunene i Trøndelag nov /11/2015 Tom H Knutsen, Generalmajor(P)/Sjefsrådgiver

Min bakgrunn Pensjonert generalmajor 39 år i Forsvaret (Sjef Luftkrigsskolen, Sjef Krisehåndteringsseksjonen i FD, Sjef Forsvarets høgskole) 4 år Forsvarsattache i USA og leder beredskap ved ambassaden i Washington, DC 1 år som sjefsrådgiver i Safetec Nordic AS (kommuner, høgskoler, sykehus etc)

Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret(Sivilbeskyttelsesloven) 1 okt 2015 Forskrift om kommunal beredskapsplikt 7 okt 2011 Veiledning til forskrift om kommunal beredskapsplikt (DSB) Feb 2012 Veileder for tilsynspersonell om risikovurderinger (DSB, Arbeidstilsynet, Statens strålevern mfl.) 16 april 2009 NORSOK Standard Z-013N NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger NS 5830:2012 Samfunnssikkerhet – beskyttelse mot tilsiktede, uønskede hendelser ISO Risk Management- Principles and Guidelines Hjemmelsgrunnlag

Helhetlig ROS- et startpunkt ROS- anlayser Beredskaps -analyser Beredskaps -planer Opplæring Trening og øving RISIKO- REDUSERENDE TILTAK HÅNDTERING AV RESTRISIKO

ROS-analyser

« Kommunen skal gjennomføre en helhetlig ROS- analyse, herunder kartlegge, systematisere og vurdere sannsynligheten for uønskede hendelser som kan inntreffe i kommunen.» Forskrift om kommunal beredskapsplikt Herunder: Eksisterende og fremtidige risiko- og sårbarhetsfaktorer Risiko- og sårbarhetsfaktorer utenfor kommunens geografiske område som kan ha betydning for kommunen Hvordan ulike risiko- og sårbarhetsfaktorer kan påvirke hverandre Utfordringer knyttet til kritiske samfunnsfunksjoner og kritisk infrastruktur (KIKS) Kommunens evne til å opprettholde virksomhet ved uønskede hendelser og evne til å gjenopprette virskomhet etter uønskede hendelser Behovet for befolkningsvarsling og evakuering Helhetlig ROS-analyse

«Hendelse som avviker fra det normale og som har medført, eller kan medføre, tap av liv eller skade på helse, miljø og materielle verdier.» Veiledning til forskrift om kommunal beredskapsplikt, DSB Definisjon på en uønsket hendelse

Risiko = Sannsynlighet X Konsekvens ROS-analyser-ulike tilnærminger Sårbarhet: En svakhet som reduserer eller begrenser systemets evne til å motstå en uønsket hendelse, eller til å gjenopprette en ny stabil tilstand etter at hendelsen har inntruffet

Kategorier av uønskede hendelser Storulykker –Samferdselsulykker (Fly, skip, veitrafikk) Naturkatastrofer –Orkaner –Flom –Ras –Skogbranner –Pandemier Villede handlinger –Terror –Sabotasje –Cyber angrep –Alvorlige kriminelle handlinger –Sikkerhetspolitiske kriser og krig

ROS-analyse - metodikk Beskrivelse av kommunen Møte med kommunens ledelse Geografi, mennesker,teknologi, organisasjon, spesielle sårbarheter Identifisering av uønskede hendelser Møte med kommunens ledelse og virksomheter Idedugnad-Hva kan skje? Risikovurdering Årsaksanalyser Konsekvensanalyser Sårbarhetsanalyser

ROS-analyse metodikk forts. Møte med samvirkeaktører Blålysetatene Forsvaret Sivilforsvaret Statlige organer (NVE, DSB mfl) Nabokommuner Frivillige organisasjoner Industri Kraft, Ekom Oppdatering av risikobildet I samarbeid med kommunen Rapport Rapporten danner utgangspunktet for kommunens oppfølging og handlingsplan Risikoreduserende tiltak Håndtering av restrisiko- beredskapsanalyse, beredskapsplan, opplæring, trening og øving

Beredskaps- analyser

Krise (gresk krisis): plutselig forandring, skjebnesvanger forstyrrelse (medisin: en plutselig forverring av en pasients tilstand) Krisen preges av: Usikker/mangelfull informasjon Involverer vitale interesser Tidsklemme Usikkerhet om utfall Definisjon på en krise

Faser i en krisehåndtering VarslingMobiliseringHåndtering Normalisering Hvordan mottas varsel? -Interne varslingsrutiner -Eksterne varslingsrutiner -Når mobiliseres det? -Hel eller delvis mobilisering? -Beredskaps- organisasjonen -Stabsfunksjoner -Krisehåndterings- fasiliteter -Skiftordninger -Ressurser -Beslutnings- metodikk -Proaktiv kriseledelse -Krise- kommunikasjon og psykososial omsorg -Samvirke -Når er krisen over? -Hvem beslutter? -Gradvis nedtrapping? -Debrief -Interne utredninger -Eksterne utredninger

Beredskapsanalyse - metodikk Definering av dimensjonerende uønskede hendelser Møte med kommunens ledelse og virksomheter Naturhendelse, storulykke, ondsinnet handling Beredskapsanalyse- trinn 1 Møte med kommunens ledelse og virksomheter Systematisk gjennomgang av scenariene ift varsling, mobilisering, håndtering, normalisering Foreløbig rapport Dialog med kommunen om varslingsrutiner, beredskapsorganisasjonen, beredskapsfasiliteter, stabsfunksjoner, etc

Beredskapsanalyse metodikk forts. Beredskapsanslyse trinn 2 Møte med samvirkeaktører Samvirke og grensesnittproblematikk Oppdatering av foreløbig rapport I samarbeid med kommunen Utarbeidelse av beredskapsplan Varsling Beskrivelse av kommunens kriseledelse Ressursoversikt Plan for befolkningsvarsel og evakuering Plan for krisekommunikasjon

Beredskaps- planer

«Plans Are Nothing; Planning Is Everything» General Dwight D Eisenhower Beredskapsplanen Beredskapslanen etablerer et startpunkt for håndteringen av uønskede hendelser og kriser! Keep It Simple Stupid (KISS)

Opplæring Trening og øving

FEMA’s trappetrinnsmodell

Beredskapsprinsippene Ansvarsprinsippet: den myndighet, virksomhet eller etat, som til daglig har ansvaret for et område, også har ansvaret for nødvendige beredskapsforberedelser og for den utøvende tjeneste ved kriser og katastrofer. Dette ansvaret omfatter også å planlegge hvordan funksjoner innenfor eget ansvarsområde skal kunne opprettholdes og videreføres dersom det inntreffer en ekstraordinær hendelse Likhetsprinsippet: den organisasjon man opererer med under kriser skal være mest mulig lik den organisasjon man har til daglig. Likhetsprinsippet er en utdyping av ansvarsprinsippet, og understreker at ansvarsforholdene internt i virksomheter/organisasjoner og mellom virksomheter/organisasjoner ikke skal endres i forbindelse med krisehåndtering Nærhetsprinsippet: at kriser organisatorisk skal håndteres på et lavest mulig nivå (gjelder ikke ved sikkerhetspolitiske kriser). Samvirkeprinsippet: Stiller krav til at myndighet, virksomhet eller etat har et selvstendig ansvar for å sikre et best mulig samvirke med relevante aktører og virksomheter i arbeidet med forebygging, beredskap og krisehåndtering. Stortingsmelding 29 ( ) Samfunnssikkerhet

Når er det en uønsket hendelse? -Uønsket hendelse som inntreffer brått og uventet med synlige umiddelbare konsekvenser -Hendelse som utvikler seg over tid med mindre synlige umiddelbare konsekvenser, men som plutselig kan eskalere

Mobilisering – skalering av beredskap Grønn Gul Rød

BEREDSKAPSLEDELSE-GENERISK BEREDSKAPSROM MED STABSFUNKSJONER BEREDSKAPSLEDER PERSONELL INFORMASJON OPERASJONER LOGISTIKK IKT LOGGFØRING RAPPORTERING (LIAISONER) SENTRAL KRISELEDELSE KRISE KOMMUNIKASJON PLANGRUPPER (Fremtidige tiltak) PÅRØRENDE MEDIA

Håndtering av krisen Kjernen i all krisehåndtering er gode beslutninger!

BESLUTNINGSNIVÅER STRATEGISK NIVÅ TAKTISK NIVÅ 3.LINJE 2.LINJE 1.LINJE OPERASJONELT NIVÅ

OODA-loopen relatert til krisehåndtering (John Boyd) OBSERVE-ORIENT-DECIDE-ACT Situasjonsoversikt -Informasjonkilder Situasjonsforståelse Vurdering -Faktorer (Tid og Rom, Worst Case) -Fokus og mulige handlemåter Beslutnings- prosess - Sjefsorientert - Gruppeorientert -Analytiske beslutninger -Intuitive beslutninger -Kreative beslutninger Iverksetting - Ordrer - Direktiver - Instrukser OBSERVE ORIENT DECIDE ACT

Beslutningssløyfer i en hierarkisk organisasjon BESLUTNINGSNIVÅER BESLUTNINGSSLØYFER TID ORG HIERARKI Strategisk Taktisk Operasjonelt Sek/min/timer Timer/dager Dager/uker/måneder

Samvirke og flernivåstyring SUKSESSKRITERIER: Felles møtearenaer Felles øving/trening Felles prosedyrer Samband Liaisoner

Nasjonal krisehåndtering – Stort melding 37( ) STORTINGET REGJERINGEN RSU DUUFK UD KRISESTAB LEDERDEP FORSVARETS OPERATIVE HK POLITI DIR/DSB FD’s KHEUD’s KSJD’s KSE Regjeringens kriseråd HELSE DIR (JBD, UD, FD, HOD) OPERASJONELT NIVÅ Regjeringsnivå Dep nivå NASJONALT STRATEGISK NIVÅ BESLUTNINGSGRUNNLAG

Ledelsesnivåer i politiet (PBS I)

Innsats ved større hendelser- 1.linje

Fylkesnivå Fylkesmannens samordningsansvar Kommunalt nivå Kommunenes beredskapsplikt Nasjonal krisehåndtering

Oppsummering Kritisk med involvering fra kommunen i arbeidet med ROS- analyser og beredskapsplanlegging. Prosessen viktigere enn dokumentene! Viktig at samtlige samvirkeaktører medvirker i prosessen. Kommunen løser ikke beredskapsutfordringene alene! Viktig at ROS-analysen omfatter både villede og ikke-villede handlinger Viktig at man ikke bare gjennomfører en ROS-analyse, men har en klar plan for oppfølging gjennom risikoreduserende tiltak og evne til håndtering av restrisiko Læring oppnås både gjennom aktiv deltagelse i prosessen og systematisk gjennomføring av opplæring, trening og øving