- Jeg vil understreke hvor viktig det er at vi nå ikke gjentar feil fra mellomkrigstiden og bygger opp handelshindre. Sammen med store penge- og finanspolitiske stimulanser i mange land vil en åpen internasjonal handel være viktig for å snu nedgangskonjunkturen til ny oppgang. finansminister Kristin Halvorsen i Aftenposten lørdag

Økonomi og handel De fleste stater arbeider for økt velferd for befolkningen. En måte å oppnå dette på er gjennom handel og investeringer. Omfanget og intensiteten i den økonomiske samhandlingen er noe helt nytt i verdenshistorien. Politikk er i økende grad er knyttet til internasjonal økonomi: De internasjonale økonomiske mønstrene og maktforholdene er langt på vei resultater av politiske valg som mektige enkeltstater og statlige organisasjoner har tatt. Den internasjonale økonomien fører til at statene konkurrerer intenst om ressurser, markeder, investeringer osv. Samtidig samarbeider de om å legge rammene for internasjonal handel. Statene blir utfordret av mektige aktører i den internasjonale økonomien, ikke minst de transnasjonale selskapene. Internasjonale økonomiske forbindelser påvirker direkte og indirekte den offentlige fordelingen av viktige velferdsgoder.

Frihandel eller proteksjonisme? Internasjonal økonomi preges stadig sterkere av frihandel. Proteksjonismen er de senere åra blitt svakere. Politikerne har gitt avkall på mye av sin regulering og kontroll, noe som har betydd økt spillerom for bedrifter, transnasjonale selskaper, banker og investorer i den internasjonale økonomien. En følge er at verdenshandelen aldri har vært større enn i de siste årene. Men mange politiske ledere forsøker å ri to hester på én gang. De ønsker en friere handel som gjør mange varer og tjenester billigere. Samtidig ønsker de å beskytte deler av næringslivet i sitt eget land mot for hard konkurranse utenfra.

Økonomisk globalisering Den økonomiske globaliseringen er tydeligst innenfor  valutamarkedet – penger som handelsvare  aksjemarkedet – finansiell sammenkobling av verden  direkte investeringer – kjøp av bedrifter  internasjonalisert produksjon og handel  Men: statene ikke har ønsket å åpne grensene for fri flyt av arbeidskraft

Klassisk og ny arbeidsdeling Klassisk arbeidsdeling: Under kolonitiden på 1800-tallet ble det etablert et mønster der kolonien leverte råvarer, som bomull, gummi, oljer og metaller, til industrien i Europa og USA. Kolonimaktene avgjorde hva koloniene skulle produsere for dem, ut fra industriens behov og naturbetingelsene i de aktuelle koloniene. Ny arbeidsdeling: Øst-Asia verdens «fabrikk», mens deler av Afrika, Midtøsten og Russland er verdens råvare- og energileverandør. De tradisjonelle industrimaktene i Europa og USA er sentre for teknologisk utvikling og kunnskapsbaserte tjenester.

Hvorfor globalisering? en sterk tro på at frie markeder på sikt vil gi økt materiell velferd for alle ordningen innebærer arbeidsdeling og spesialisering: –stater, bedrifter og enkeltpersoner produsere forskjellige varer og deretter bytte, eller handle

Adam Smith ( ): Når det er arbeidsdeling, kan en spesialisere seg, og når en spesialiserer seg, kan en lage bedre produkter til lavere pris. Produsenter som lager de aller beste varene til lavest kostnad, overlever i konkurransen. David Ricardo ( ): Teorien om komparative fortrinn: Hvis alle stater spesialiserer seg og produserer det de lager mest effektivt, får verden sett under ett mest igjen.

Motstand mot frihandel bekymring over den økende makten til de transnasjonale selskapene –dårlige arbeidsvilkår, lav lønn og et umenneskelig press på fattige arbeidere miljøkostnader i forbindelse med produksjon og transport ikke er regnet inn i markedsprisen for produkter vi handler med tap av nasjonal produksjonskapasitet på områder som er viktige for innbyggernes trygghet og velferd behovet for en viss selvforsyning av mat og bosetning i distriktene urettferdig organisering av verdenshandelen: fri flyt av industrivarer og begrensning på handel med landbruksvarer

Transnasjonale selskaper krever ofte spesielle betingelser for å investere eller etablere seg i en stat –særlig i fattige stater der de sikrer seg skattefordeler og presser regjeringene til å forby fagforeningsarbeid og redusere kravene til arbeidsmiljø og forurensning mer enn en tredel av all handel i verden foregår internt i de transnasjonale selskapene de har skaffet seg betydelig makt over reglene for verdenshandelen. Særlig når for reglene om rettigheter, varemerker og patenter mye av den viktigste forskningen i verden foregår ikke lenger ved offentlige universiteter, men internt i transnasjonale selskaper. Oppkjøp, fusjoner og nedleggelser brukes aktivt for å få kontroll over hele næringer og sektorer i samfunnet. Men: transnasjonale selskaper har også bidratt til utrydde fattigdom mange steder i verden og til å bryte ned tungrodde offentlige monopoler og skapt ny dynamikk innenfor forskning, produktutvikling og handel.

Norge i verdenshandelen Norge har i utgangspunktet liten makt i den internasjonale økonomien, men når det gjelder eksport av petroleum (olje og gass), fisk, aluminium og skipsfartstjenester, har Norge internasjonal betydning fordi vi er så få og økonomien vår er så liten, trenger vi verdenshandelen mer enn den trenger oss. –det norske markedet er så lite at mange norske selskaper er avhengige av å selge til utlandet for å bli store nok. –vi har en begrenset egenproduksjon og må importere over halvparten av det vi forbruker.