Velferdsforskning og politikk NFR-konferanse, Gardermoen Bent Sofus Tranøy, Høgskolen i Hedmark og FFU/UiO

Problemstillinger Om norsk velferdsforskning (i) sin alminnelighet og Forskningsrådets velferdsprogram i særdeleshet. – Den er stor, velfinansiert, rutinisert og institusjonalisert. – Men er den god? Er den nyttig, og i så fall for hvem? – Er den koblet til politikkens og byråkratiets beslutningssystemer på en intelligent måte? – Kritisk og samfunnsreformerende, maktunderstøttende og legitimerende eller ingen av delene? – Hvordan måle kvalitet? 3

Bidragene i boken Tranøy, Christensen, Nuland og Hernes om staten og velferdsforskningen Tranøy, Christensen og Nuland om departementenes forhold til velferdsprogrammet Hagen om fraværet av motsetning mellom relevans og kvalitet Nuland og Christensen om Universitetene og velferdsprogrammet Rothstein om svensk velferd(stats)forskning Kasa om familie og kjønnsforskningen i et politisk økonomi perspektiv Tøssebro om utviklingen av norsk funksjonshemmede forskning Holst om funksjonshemmedeforskning som opposisjonsvitenskap Vabø om omsorgstjenesteforskning – konsulenter og forskere Kjørholt om barnehageforskning og lukking Hatland og Bay om partienes bruk av forskning (og forskere) Fløtten, West Pedersen og Lødemel om forholdet mellom språk, politikk og forskning på fattigdomsfeltet Reegård om kunnskapsgrunnlaget for NAV-reformen 4

Historisk bakteppe for diskusjonen i innledningen Sosialdemokratisk styringsoptimisme Forskningsoptimisme => Hybriden: Etterkrigsteknokraten Slagstad: ”Arbeiderpartistaten var som kunnskapsregime positivistisk, langt mer enn sosialistisk. Regimet bygde på vitenskapens mobilisering, på en positivistisk forstått samfunnsvitenskap, en sosial ingeniørkunst modellert etter naturvitenskapen” 5

Knipetangsmanøver? Forskningsoptimismen delvis fortrengt av positivismekritikk Styringsoptimismen begynner å bli utbrent på 1970-tallet Men både velferdsstaten OG velferdsforskningen fortsatte å vokse 6

Hvorfor biter ikke styringspessimismen? Generelt (inspirert av Pierson): – ”Taken for grantedness” – Interesseasymmetri: velferdsstatens forsvarere konsentrert, organisert og har intense preferanser – Kategorien kan utvides til å gjelde leverandører av kunnskapstjenester Mer kontingente argumenter: – Fiskalt press kan motivere til å finne mer treffsikker politikk – Et mer komplekst samfunn kan styrke det samme motivet 7

Hvorfor biter ikke vitenskapspessimismen? Instituttsektoren mindre utsatt for vitenskapsteoretiske kastevinder enn universitetene Velferdsbyråkratiet lite engasjert i vitenskapsteori 8

Tre grunnleggende verdier og spenningen mellom dem 1.Sannhetssøken -selve målet med vitenskaplig aktivitet 2.Uavhengighet -en garanti for kvalitet og ubesudlet sannhetssøken 3.Relevans -kvalitet er en nødvendig, men ikke tilstrekkelig betingelse 9

Sannhetssøken Sannhet et mål vi ikke kan styre direkte mot Istedet: prosedyrer skal sikre rasjonalitet – Utvelgelse av forskere – Utvelgelse av forskningsprosjekter (NFR som garantist) Vitenskapelige metoder: – korrelasjonsavdekkende vs. mekanismeorienterte 10

Uavhengighet Hagen: et selvrefererende kvalitetsbegrep som garanti for uavhengighet og troverdighet – God forskning er det meritterte forskere sier er bra, forskere blir meritterte ved å levere god forskning Er forskningens uavhengighet knyttet til en plikt til relevans? – Skjønt en plikt som ikke føles påtrengende Opposisjonsvitenskap og problemorientert empirisme 11

Relevans Forskning som en naturlig del av policy- prosessen: – Dokumentasjon, forklaring av årsaker, forslag til tiltak, evaluering En vitenskapssosiologisk typologi (forenklet etter Weiss) – Instrumentell, Strategisk, Symbolsk Begge disse tilnærmingene tar klar rolledeling som utgangspunkt 12

Fordeling av midler – fem observasjoner 1.Oslo er helt dominerende 2.Instituttsektoren mye større enn U & H sektoren til sammen 3.Forskjell på kvantitative og kvalitative forskere (men ikke på Universitetene) 4.Sosiologi er helt dominerende blant disiplinene 5.Barn, Unge og Familie har nesten halvparten av midlene 13

Geografisk plassering 14

Faglig fordeling av prosjekter 15

Fordeling fagdisiplin 16

Trender? Økonomene kommer, men blir de (kvantitative) sosiologer? Kan atferdsøkonomi skyve dem videre i denne retningen? Tilnærming mellom korrelasjonsorientering og mekanismeorientering via registerdata? Studier av produktivitets- og arbeidskraftsmobliliseringsvidunderets skyggesider? Bruk av eksperimenter i skjæringspunktet politikk/forskning? 17

To litt enkle måter å tenke på: Forskermakt – Avdekkende og initierende eller mer begrenset til det korrigerende Brukermakt – Legitim vs illegitim

Hovedtesen: løst koblete systemer To tungt institusjonaliserte systemer som holder på med sitt Forskningen lite styrt av prioriteringer i programplanen Forskningsresultater sjelden erkjent og brukt av departementene

Forvaltningens strategi Det er (var) vesentlige forskjeller mellom HOD, AID og BLD, men hovedbildet er likevel: Langsiktige satsinger: oppbygging av kompetente forskningsmiljøer – Ikke bare gjennom Forskningsrådet, også direkte Men kompetansen som bygges er viktigere enn forskningen som skapes Langsiktighet for å dekke kortsiktige behov: forvaltningen har dyktige folk å ringe til når den trenger kunnskap

Forskere viktigere enn forskning Forskningen har innvirkning gjennom enkeltforskere som formidler og gir råd En mer flytende forskerrolle Systemet som nettverk: individer, relasjoner og tillit viktigere enn formelle roller – Passer med nettverks- (og ikke si det til noen: governance) litteraturen

Et kompromiss alle kan leve med? Forskerne har stor frihet og god tilgang på midler Forvaltningen har kompetente forskningsmiljøer og forskere som kan framskaffe kunnskap ved behov En hensiktsmessig organisering av et komplekst system! Eller irrelevant forskning og dårlig fundert politikk?

Hjernen er alene – tolket i media Bjørkeng i Aftenposten , noen sitater: STIVNET. Vi betaler forskerne for å finne ut hvordan det står til med oss. Dessverre tar så godt som ingen seg bryet med å lese hva de finner ut. 520 MILLIONER KRONER har vi brukt på å finne ut hvordan vi selv har det, gjennom Velferdsprogrammet» siden Norge har flest velferdsforskere i verden pr. innbygger 23

AID var i ferd med å feste grepet allerede før vår forskning var allment tilgjengelig Høringssvar på NFR-oppnevnt planutvalg (ledet av Ivar Frønes) som forsøkte å etablere et forskningsgrunnlag for VAM Noen høydepunkter: – For lite framoverskuende (for lite om framtidige utfordringer knyttet til demorgrafi og konjukturer – For mye institusjoner – For mye sosiologi og kvalitativ forskning – For lite økonomi ( dvs for lite ”aktør og markedsperspektiver”) – Sykefravær ”ikke ivaretatt” – En lang liste – 9 punkter – med konkrete forslag til forskning i skjæringspunktet innvandring/arbeidsmarked 24

Epilog: Livet med VAM Noen uhøflige hypoteser og unøyaktige observasjoner framført i all mulig ydmykhet. Er disse tradisjonene svekket? – Funksjonshemmedeforskning – Barn, oppvekst og familie – Generell velferdsstat – makroinstitusjonelle perspektiver – Kvalitativ forskning 25

Minervas ugle flyr ved solnedgang? – Det vi observerte i 2008 er allerede blitt mindre treffende? Minst 4 fenomen som trekker i samme retning: – Hvis politikken forfaller til administrasjon, blir det mindre rom for refleksjon? Er ambisjonene fra 1988 endelig slått gjennom? – Etter fusjonen av V og A og M står A(i)D sterkere enn noen sinne – vi får arbeidslinjas forskning – NPM øker avstanden mellom politikk (og sentraladministrasjon) på den ene siden og det som skjer på bakken Empirinær kvantitativ gjerne økonomisk forskning som pretenderer å svare på om politikk virker blir tidens melodi? 26

Minst ett tilfelle av grotesk disharmoni 27

Eller mange? - Aftenposten av 26 forskningsinstitutter forsøkt styrt Forskerforbundet: Urovekkende Utløser alarm på Stortinget Forskere ved mer enn, hvert tredje forsknings institutt sier de er blitt forsøkt styrt av offentlige oppdragsgivere. Dette er et demokratisk problem, og troverdigheten til norsk forskning er truet» Tord Lien, utdanningspolitisk talsmann Frp 28