Kropp/samliv/seksualitet LK2014 Fredag 21. mars Bernt Barstad, Vernepleier og spesialist i sexologisk rådgiving NACS, Habiliteringstjenesten for voksne.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Å kunne kommunisere om seksualitet
Advertisements

- Kompetanse Nettvett Hanne Svendsen- PVS kompetanse.
”Fortet” på Gudeberg Et lavterskeltilbud for alle skolens elever og
Tidlig Innsats Early Years 1. – 4. årstrinn
Habiliteringsteamet for barn og voksne
Bokanmeldelser..
Seksualitet og samliv Ms-konferansen, Stjørdal 6.mai 2014
NETTVETT Bjørn Jakobsen.
Hønefoss politistasjon
Det er MIN kropp det gjelder! Et sunnere liv for jenter og kvinner med somalisk kulturbakgrunn Pilotprosjekt høsten 2009.
De 10 bud 10 måter å elske på.
Motivasjon og begeistring. Foreldre er viktige i skolen
i overgangen barn/voksen, sett fra habiliteringstjenesten for voksne.
Kroppsøvingsdidaktikk
Foreldremøte 7.trinns foreldre, vår 2013 Rektor Merete Eskelund
Foreldremøte 7.trinn 2011 Rektor Merete Eskelund
Undervisning i gruppe for ungdom med psykisk utviklingshemming
Hilde Holen / Svein Liane sept -07
Seksualundervisning i asylmottak
Bakgrunn Inspirasjon etter hospitering Første gruppe i 2006
Tilskudd til forebygging av uønskede svangerskap og abort 2015
En skole uten funksjonshemmede er en funksjonshemmet skole.
Seksualitet og funksjonshemming
Seksualinformasjon i asylmottak
Seksuelle SMiso Rogaland.
Hvorfor MAKKERSKAP? Hanne Gry og Katinka. Målsettingen for Makkerskap Å skape et inkluderende klasserom der færre elever skal oppleve at de faller utenfor.
Tema Introduksjon Identitet, følelser og relasjoner Kropp og kjønn
IOP Kilder: Nordahl T., Overland T.,(2001): ”Individuelle Opplæringsplaner”. Liv S. Thesen og Elisabet Brettås , Horten PPT. Thommesen H., Normann T.,
Gruppetilbud for unge voksne med generelle lærevansker eller lett utviklingshemming, HAVO Lassa ved SUS Identitet/Selvbilde/seksualitet v/Ole Jan Hustøl.
Samling for skolenes leder(e) for elevdemokrati og helhetlig læringsmiljø-høringsseminar 11. mai 2014 Orientering om nytt ressurshefte om arbeid mot krenkende.
Sosiale medier - Hvordan forberede de unge og oss selv til en verden på nettet?
Velkommen til foreldremøte 7/ rød. Klasse 3 rød 22 elever, 13 jenter og 9 gutter Sosialt miljø: En godt sammensveiset gjeng Inkluderende klassemiljø.
DETTE MÅ JEG KUNNE - gode tjenester til personer med utviklingshemming Del 1 Hva er utviklingshemming? 1.
Velkommen. Agenda  Forventninger  Fag  Klassemiljø  Info fra klassekontakter og Fau.
Velkommen til foreldremøte på 6.trinn torsdag 24. september 2015.
VURDERING Forskrift til Opplæringsloven, § 3
Foreldremøte klasse xx FAU ved Bøler skole Osloskolen FAU Bøler skole.
Utvalgte resultater for SVGS
Velkommen til Åmot ungdomsskole
Berit Voktor, helsesøster / prosjektleder Bodø
Helsesøster Revheim skole
Utvalgte resultater for SVGS
«Æ E MÆ» Berit Voktor Helsesøster / prosjektleder
Velg selv er en film  med tilhørende  samtaleopplegg for tweens, aldersgruppen 9-13 år. Vi ønsker at samtaleopplegget skal skape refleksjon rundt rus-
Hvordan samtale om barnas seksuelle utvikling -erfaring fra helsestasjonen og hvordan forebygge at grensene krenkes. Barns seksualitet 0-6 år Sissel Irene.
Nettvett U-18 Bodø politistasjon
Hvordan snakke med ungdom om seksualitet Lone Kjær Helsesøster med videre utdanning i psykisk helse Jobber i skolehelsetjenesten i bydel Grünerløkka.
Hvordan snakke med barn om sex
«Bare bok gjør ingen klok»
Makt & myter Velkommen En god start kan være å få alle til å reise seg opp, og være med på en enkel lek eller bevegelsessang.
Møte for foresatte til høstens 8.klassinger 2018
Velg selv er en film  med tilhørende  samtaleopplegg for tweens, aldersgruppen 9-13 år. Vi ønsker at samtaleopplegget skal skape refleksjon rundt rus-
Mobbing og psykisk helse (Ungdomstrinnet)
Fest & følelser Velkommen
Konflikt Forslag til spørsmål: - Hva ser dere på bildet?
«Hva ungdom lurer på om sex»
Venner & valg Velkommen.
Denne presentasjonen er ment for ungdom
Denne presentasjonen er ment for barn 9-12 år
Vold Hva tenker dere om dette bildet?
Agnes Giertsen, Helsesøster/ høgskolelektor &
SMISO Hamar et selvhjelpssenter for:
Jeg vet Voldsforebyggende opplæring
GUTTOGJENTE.NO Veiledning om kropp og følelser, sex og samliv ut fra et kristent livssyn guttogjente.no.
Del 3 Lek og samarbeid mot mobbing
Jeg vet Voldsforebyggende opplæring
Voldsforebyggende opplæring
Velkommen til foreldremøte om
Utskrift av presentasjonen:

Kropp/samliv/seksualitet LK2014 Fredag 21. mars Bernt Barstad, Vernepleier og spesialist i sexologisk rådgiving NACS, Habiliteringstjenesten for voksne i Sør-Trøndelag.

Hvem er nå denne foreleseren? Bernt Barstad "Sekualitet og utviklingshemming" Bernt Barstad er vernepleier og sexolog, og arbeider mye med ulike tema rundt utviklingshemning og seksualitet. Bl.a. har han vært sentral i utviklingen av undervisingsopplegget ESS (Etikk, samliv og seksualitet) og skrevet boken ”Seksualitet og utviklingshemning” Han er ansatt ved Habiliteringstjenesten for voksne i Sør Trøndelag.

Statement Det er to grupper mennesker i verden som ikke har sex….

Vanskelig tema med andre ord For foreldre og pårørende til ethvert barn eller ungdom, kan seksualitet være et utfordrende tema. Dersom barnet/ tenåringen i tillegg har en fysisk eller kognitiv funksjonshemning vil dette lett kunne blir enda mer utfordrende. Enklere blir det ikke når foreldre og pårørende ikke har andre å stole på Skolene møter denne utfordringen på ulikt vis

Hva trenger den enkelte å vite? I den grad skolen tar hånd om dette er det for at man skal ”passe seg” Sex defineres ofte som samleie – debutalderen i Norge er mellom 16,7 år for jenter og nærmere 18 år for gutter ( Sex er mere enn samleie – og det er vel her man må sette inn ”støtet”

Hvordan skal den enkelte få vite? Det må stilles krav til skolene Seksualitet må inn i ulike planer (kall det gjerne seksuell helse) I det store og hele bør ikke foreldrene blandes inn i barnas seksualitet (det defineres som privat), men hva når barnet har en utviklingshemning?

Hvordan lærte vi om sex? Min påstand: 95% av vår seksuelle oppdragelse har vi fått via uformelle kanaler: –Kamerater –Tjuvlesing av porno –Prøving og feiling –Internett Hvordan ivareta dette for utviklingshemmede?

Hvordan ta dette på alvor? Gjennom å få seksuell helse/ utvikling inn på de ulike planene utfordres skolen til å ta dette på alvor. Skolen bør være hovedoppdrager, foreldre/ foresatte støttepersoner Opplæring bør følge utviklingen til den enkelte Det vil være færre med utviklingshemning som har regulær sex enn populasjonen forøvrig Seksuell nytelse bør være i fokus – ikke reproduktiv sex

Undervisning/oppdragelse (her snakker vi om de første skoleårene) Man må være konkret Man må ta utgangspunkt i den enkeltes funksjonsnivå Kroppen er en lur plass å begynne – først egen kropp Deretter er det lurt å forklare forskjellen på de to (vanligste) kjønnene Folkeskikk, bluferdighet og mobbing

Undervisning/ oppdragelse (5. – 7. klasse?) Folkeskikk blir mer og mer viktig Mobbing, annerledeshet – selvhevdelse (kunne sikkert starte tidligere) Puberteten rykker stadig nærmere – det er ingen ulempe å få vite hva som skjer med begge kjønn Hygiene blir viktigere Og de begynner å bli kåte....

Undervisning/ oppdragelse (ungdomsskole) Folkeskikk, mobbing, selvhevdelse Nettvett, mobilvett Nettverk/ vennskap Seksualitet – skille på reproduktiv sex og nytelse Ingen tar skade av å lære om ”ulempene” ved sex (barn, infeksjoner, overgrep) Regler ved sex – både solo, og parsex Nytelse

Undervisning/ oppdragelse (fra videregående og til ”de har lært det”) Folkeskikk, mobbing, selvhevdelse Nettverk/ vennskap Regler ved sex Ulemper ved sex Hvordan ”gjør man det?”

Undervisning/ oppdragelse (når man er voksen) Tjenestesteder som yter tjenester til utviklingshemmede bør ha en seksualpolitikk: –Det er en plan for kompetanse- og holdningsarbeid for ansatte (og de utviklingshemmede) om temaet seksualitet –Tjenesten har et formulert verdigrunnlag for dette arbeidet –Det er en klart beskrevet ansvarsfordeling –Alle ansatte har mulighet for opplæring og veiledning i å jobbe i forhold til den enkeltes seksualitet –Det finner klart beskrevne retningslinjer ved mistanke om overgrep (Eggen, Fjeld, Malmo og Zachariassen 2014)

Regler ved sex Solosex: –Egnet tid og sted – konsekvensen ved å feil tid/ sted –Hygiene –Det skal være godt Parsex –Samtykke –Vite hva man liker – og vil ha –Kommunikasjon –Hva kan man forvente –Prevensjon

Kompetanse man må ha: Hvorfor man har sex Hva man kan forvente når man har sex Hva man risikerer Varslingskompetanse ved overgrep Varslingskompetanse ved evt infeksjoner Varlingskompetanse ved graviditet Noen å snakke med....