Marte Blikstad-Balas FRA SJANGERFORMALISME TIL SJANGERANARKI?

Utfordringer med tradisjonell skoleskriving: Handler ofte om å "finne rett svar" Mange skriveoppgaver har historisk sett manglet et reelt mål eller formål, og kan ofte oppleves som meningsløse Mange skoletekster har ikke noe brukspotensial Det eneste "formålet" er å gjøre oppgaven? Mye fragmentert skriving

NORSKE STILER AV L.S.CHRISTENSEN «Fortell om en helt vanlig dag» «Selvtillit, en fordel eller en ulempe?» «Grei ut om FN» Karikert, men vi kjenner igjen utfordringen: kontekstløs skriving uten formål og retning

SJANGERFORMALISME Å «treffe sjangeren» er det eneste målet? - oppskrifter og instrumentell skriving? - vanskelig å vurdere sjangerbrudd (i for eksempel noveller) - noen av sjangrene finnes knapt slik de er beskrevet (for eksempel drøftingsartikkel og essay)

«Hvis elevene ikke forstår formålet med det de gjør, vil hver aktivitet fremstå som en enkeltstående hendelse, og de vil ikke ha mulighet til å se det langsiktige læringsperspektivet» (Skrivesenteret)

MEN ER FORMÅL NOK? «Hvis du har gått deg bort i Jotunheimen, hjelper det fint lite å vite at formålet med turen din er å komme seg til Glitterheim – hvis du ikke aner hvordan du skal gå frem for å komme deg dit»

EKSEMPEL FRA EKSAMEN 10. TRINN VÅR 2014 Hva vil det si å ha det man trenger? Skriv en tekst til et blad eller et nettmagasin der tittelen skal være Det gode liv i Norge. Teksten skal ha som formål å underholde leseren. (Tidligere har du kanskje blitt spurt om å skrive fortelling, novelle, kåseri eller andre mer kreative, sakpregede tekster. Oppgaven åpner opp for flere typer tekster. Det viktige er at du svarer på det oppgaven spør om).

MOTTAKER Redaktør av blad eller nettmagasin

ELLER… OK, NÅ ER JEG ALTSÅ REDAKTØR I ET BLAD ELLER ET NETTMAGASIN

SJANGERANARKI! Dikt? Fortelling? Essay? Brev? Kåseri? Uspesifisert tekst etter innfallsmetoden? En spontan blanding av alle de nevnte? Alt er lov! - Men er alt like lurt?

FLERE MOMENTER (ENN FORMÅL) MÅ ALLTID MED: Hva er det den faktiske leseren forventer her? Hvilke sjangre/tekstnormer egner seg i denne teksten? Hva er det reelle formålet (i tillegg til det som står i oppgaven)? Vil det lønne seg med sjangerbrudd? Hvis ja: hvorfor og hvordan?

Det å gi elever støtte i form av faste mønstre og eksplisitt vise hva som er typisk i en sjanger, er god gammeldags scaffolding eller stillasering. Det handler om å synliggjøre hvordan man kan lykkes med en tekst, og å få frem de valgene man som skriver alltid har.

HVA BØR GODE SKRIVEOPPGAVER HANDLE OM? Fleip eller fakta?  Det blir lettere å skrive hvis oppgaven handler om noe eleven er interessert i

- Hvis eleven mangler kunnskap om hvordan teksten skal skrives, hjelper det lite med engasjement. -Dersom vi gir elevene oppgaver som er nært knyttet til deres egen ungdomskultur uten samtidig å gi dem mønstre for hvordan de skal skrive, vil de være overlatt til ungdomskulturens språk også i sin egen tekst.

Foto: Torbjørn Rønning/Dagbladet

Skriv en tekst til et nettmagasin der du drøfter Justin Biebers kvaliteter som et potensielt forbilde for dagens unge. + = ?

Hvorfor har vi egentlig sidemål? Skriv en informativ tekst der du belyser hvorfor vi i Norge har både hovedmål og sidemål.

UANSETT HVA OPPGAVEN HANDLER OM: Synliggjør mottakeren, selv om det er deg selv! Si hva du forventer, si noe om hvordan du kommer til å lese elevens tekst. (VFL)

KONKLUSJON – GOD SKRIVEOPPLÆRING ER Å: Bevisstgjøre eleven på at tekstene deres skal oppfylle et overordnet formål Få frem at skriving handler om en rekke valg, ulike formål kan oppfylles på mange ulike måter og i ulike sjangere

REFERANSER Blikstad-Balas, M. og Hertzberg, F (2015): Fra sjangerformalisme til sjangeranarki? I Norsklæreren (1) 2015 Evensen, L. S. (2010). En gyldig vurdering av elevers skrivekompetanse? I J. Smidt, I. Folkvord & A. J. Aasen (red.), Rammer for skriving: om skriveutvikling i skole og yrkesliv (s. s.13-31). Trondheim: Tapir akademisk forlag Freedman, A., & Pringle, I. (1988). Why Students Can't Write Arguments. I N. Mercer (red.), Language and Literacy from an Educational Perspective (Vol. II, s. 233 ‐ 242). Milton Keynes: Open University Press Hertzberg, F. (2009). Skolen og grunnleggende ferdigheter. I J. Møller, T. S. Prøitz & P. Aasen (red.), Kunnskapsløftet - tung bør å bære? (Vol. 42/2009, s ). Oslo: NIFU STEP. Løvland, A. (2011). På jakt etter svar og forståing: samansette fagtekstar i skulen. Fagbokforlaget. Smidt, J. (2011). Ti teser om skriving i alle fag. I J. Smidt, Solheim, R., Aasen, A. J. (red.), På sporet av god skriveopplæring (s. S. 9-41). Trondheim: Tapir akademisk forlag. Smidt, J. (red.). (2010). Skriving i alle fag. Trondheim: Tapir akademisk forlag. Skrivesenteret : Skrivehjulet ‐ Skrivesenteret: Teoretisk bakgrunnsdokument for arbeid med skriving på ungdomstrinnet. Rammeverk for skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet 2012 ‐ Vedlegg 4. Skjelbred, D. &Veum, A. (2013.), Literacy i læringskontekster. Cappelen Damm Akademisk. Utdanningsdirektoratet, Informasjon om eksamen 2014: overgangsordninger/Endringer/Eksamensoppgaver-i-norsk-2014-for-Vg3-og-pabygging-til-generell-studiekompetanse-/