IMT 1321 IT-LEDELSE Kategori :Obligatorisk emne i studiene bachelor i Programvareutvikling bachelor i Økonomi og Ledelse Studiepoeng :10 Info om emnet:

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
IT-Ledelse , 4.februar Dagens: forts. “Dagens Situasjon” i Y-modellen
Advertisements

Programmering i ActionScript - hva er det, og hvordan undervise?
Figur 1.1 Dag-til-dag-ledelse i et helhetsbilde i organisasjonen, hvor IT organisasjonen er dominert av virksomhetsperspektivet (Kilde: Bo Hjort Christensen,
Plan for praksis Studieåret FU – 2 Gro Lise Syversen – HIØ, Praksisseminar FU og
Hva er viktig i Emnebeskrivelsen? BYG 1271 – Materiallære
Kvalifikasjonsrammeverket - en pedagogisk reform
Elektronisk forretningsdrift
”Vurdering av hjemmesider” ”Vurdering av hjemmesider” en undersøkende oppgave om førsteklassenes hjemmesider. Av Fouzia, Benedicte og Svein.
Ad. oppsummering av FINF4001
Veiledet lesing Mørkved skole
Systemforvaltning Faglærere: Bjørn Klefstad og Knut Arne Strand
Hva er viktig i Emnebeskrivelsen? BYG 1271 F – Materiallære
I dag: Kort repetisjon om faget webprosjekt Om gruppearbeid
Samordning, arkitektur, PKI Hva skjer? Endre Grøtnes, Statskonsult
Lærerkonferansen 2014 og veien mot læringsutbytte for faglig ledelse.
DRI 1001 Digital forvaltning Introduksjon Arild Jansen 1 DRI 1001 Digital forvaltning Hva skal dere få vite i dag Litt om avdeling for forvaltningsinformatikk.
Lek og Læring i barnehagen
Steinar Hafto Myre 23. januar 2007 VALPRAKS PRAKSISORDNINGEN I PRAKSIS En gjennomgang av –Opplegget –Frister –Informasjonskilder.
LAVA - hvordan stimulerer teknologi ? Anders Kluge Stipendiat og forsker Institutt for Informatikk og Norsk Regnesentral.
FRM1030 Bioorganisk kjemi - innledning
DRI1001 h04 - Introduksjon 16 aug Arild Jansen 1 Introduksjon til DRI – med vekt på IKT 1. forelesning 16. august Om kursopplegget og pensum Hva.
Oppsummering - DRI DepartementerDirektorater / tilsyn Kommuner Domstoler Styring av IKT Offentlighetsprinsippet RettssikkerhetPersonvern IKT Beslutninger.
Vurdering for læring Camilla Wiig, uke 43 og
Skriving av akademiske oppgaver Hvordan å bedre sjangerforståelsen for studenter av Espen Næss Lund
Hvordan gjøre BABED-studiet mer kjent for potensielle studenter?
Lillian Almaas 21. august 2007 VALPRAKS PRAKSISORDNINGEN En gjennomgang av –Opplegget –Frister –Informasjonskilder.
Kap. 9 – Computer Intelligence How Information Technology Is Conquering the World: Workplace, Private Life, and Society Professor Kai A. Olsen,
Leksekveld Torsdag Grunnleggende ferdigheter: - digitale ferdigheter - muntlige ferdigheter - å kunne lese - å kunne regne - å kunne skrive.
Lillian Almaas 21. august 2007 VALPRAKS PRAKSISORDNINGEN En gjennomgang av –Opplegget –Frister –Informasjonskilder.
Innledning om implementering av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk ved Høgskolen i Sør-Trøndelag Studiekvalitetsdagen 7. april 2011 Gun Svartaas.
Lesing er en språklig prosess. Faktorer som har betydning for leseferdigheten.
Forelesningsfri undervisning – økt læringsutbytte? Førsteamanuensis Kjersti Mordal Moen Høgskolelektor Vidar Hammer Brattli.
Emnebeskrivelse Matematikk spiller en stor rolle i moderne samfunnsliv. Kunnskaper i matematikk er ofte avgjørende for yrkesvalg og senere karriere.
2014 Studiebarometeret Studiebarometeret Høgskolen i Sør-Trøndelag I denne rapporten er spørsmål om tidsbruk (studieinnsats) ekskludert. Vi henviser.
Mappevurdering Mappe innebærer at elevene tar vare på ulike former for arbeid, slik at de kan dokumentere både den kompetansen de Definisjon Mappevurdering.
Elektroniske mapper som arbeids- og evalueringsform Anders Tveit, Institutt for samfunnsøkonomi, Handelshøyskolen BI
Utfordringer for ingeniørutdanningene Hallstein Hemmer Kjemi og materialteknikk Avdeling for teknologi.
Utviklingsnettverk for pleie- og omsorgstjenester for eldre 2016 Oppstartsamling i Tromsø, 31. oktober og 1. november Nettverk: Scandic-Easy «CLICK TO.
Universellforum 2016.
Hvordan knytte refleksjon til faglitteratur?
Les læringsutbyttene i Kommunikasjon og samhandling
Ad. oppsummering av FINF4001
En gjennomgang av Opplegget Frister Informasjonskilder
LES SMARTERE Oversikt Lesemål Les aktivt Oppsummer Repeter
Oppsummering – DRI1001 Departementer Direktorater / tilsyn Kommuner
Hvordan knytte refleksjon til faglitteratur?
Fagsamling Elektro Inger Forseth Thon Bodø
Oppsummering, DRI 3010 Dag Wiese Schartum.
Oppsummering – FINF1001 Departementer Direktorater / tilsyn Kommuner
En gjennomgang av Opplegget Frister Informasjonskilder
Oppsummering - DRI Styring av IKT Departementer Direktorater / tilsyn
Informasjon og data Informasjon er alle typer ”opplysninger” (tall, tekst, bilder, lyd, film,…) Data er en representasjon av informasjons i datamaskinen.
Oppsummering - DRI Styring av IKT Departementer Direktorater / tilsyn
Prosjektledelse -fra initiering til gevinstrealisering
Kapittel 14: Tale og lytte
Begrepsforståelse i matematikk B – Samarbeid
Å lese for å lære Den 2. leseopplæringen.
Utforskende undervisning A – Forarbeid
12. Organisasjonsutvikling
Universellforum 2016.
En gjennomgang av Opplegget Frister Informasjonskilder
INF 9650 Informasjonsledelse
12. Organisasjonsutvikling
H ”På min skole får jeg tilbakemeldinger som gjør at jeg får lyst til å lære!” Hadde det vel ikke vært kjekt om alle elever på vår skole etter hvert satt.
Oppsummering, DRI 3010 Dag Wiese Schartum.
En gjennomgang av Opplegget Frister Informasjonskilder
Oppsummering, FINF4021 Dag Wiese Schartum.
En gjennomgang av Opplegget Frister Informasjonskilder
Oppsummering – FINF1001 Departementer Direktorater / tilsyn Kommuner
Grunnleggande dugleikar og lesing av fag
Utskrift av presentasjonen:

IMT 1321 IT-LEDELSE Kategori :Obligatorisk emne i studiene bachelor i Programvareutvikling bachelor i Økonomi og Ledelse Studiepoeng :10 Info om emnet: Fronter benyttes til innlevering av prosjektarbeider Faglærer :Tom Røise K206 tlf. kontor :

“Dagens” Presentasjon av lærer og opplegg Presentasjon av emnet Fremdriftsplan for emnet Grunnleggende begreper Informasjon Informasjonsteknologi IT-Ledelse Dagens pensum : kap. 1 i Gottschalk

Faglærers bakgrunn  Akademisk : Informatikk fra HdH DiplomMarkedsØkonom fra NMH Hovedfag i informatikk ved Ifi, UiO  Estimering av innsats i systemutviklingsprosjekter  Jobberfaring : 1år i Oslo Data (systemutvikling - LIS) 1år i Gilde Norge (systemutvikling - Kvalitet) 5 år ved IT-avdelingen i Stabburet  Systemutvikler  IT-sjef 11 år ved HiG

Opplegg  4 timer forelesning i uka + 2 timer øvinger  Prosjektoppgave som teller 1/3 Dellevering, men kun sluttrapport er karaktergivende 2 – 4 studenter pr gruppe (anbefaler 3)  Essay (individuelt) som teller 1/3 Dellevering, men kun siste versjon er karaktergivende  Skriftlig eksamen som teller 1/3 Alle trykte og skrevne hjelpemidler tillatt

Pensumlitteratur  Informasjonsledelse Petter Gottschalk 2.utg, des  Artikkelsamling Ikke trykt ennå - melding gis når denne kan kjøpes i bokhandelen  Nettkilder innen spesielle temaer

Læringsutbytte i emnet (ref. emnebeskrivelsen)  Etter endt emne skal studenten ha kunnskap om sentrale forhold rundt organisering og styring av IT-ressursene i virksomheter.  Studentene blir istand til å reflektere rundt hvordan en middels stor virksomhet bør organisere sine IT-ressurser slik at man sikrer god forretningsmessig anvendelse.  Videre tilegner studentene seg et grunnlag for å evaluerere IT-strategier for større foretak, samt selv utarbeide en IT- strategi for mindre virksomheter.

IT systemer i privat sammenheng – hva benytter dere og hvorfor ?

Forord i pensumboka (s.9) Informasjonsledelse baserer seg på et uttrykt behov for en systematisk og samlet fremstilling av emner knyttet til informasjonsteknologi i bedrifter. Boken har et internasjonalt fagperspektiv, men er skrevet på norsk og har norske eksempler. Formålet er å presentere teorier, modeller,metoder og eksempler på lederutfordringer og strategisk bruk av informasjonsteknologi (IT). I fokus står informasjonssystemer (IS) i bedrifter. Stoffet skal gi en grunnleggende forståelse for ledelsesmessige utfordringer og problematikk knyttet til bruk av IT og IS i en virksomhet. Det legges vekt på hvordan utvikling, anskaffelse og bruk av IT og IS henger sammen med forretningsmessige behov.

forts. Forord i pensumboka (s.9) Informasjonsledelse baserer seg på den oppfatningen at det er vanskelig, kanskje umulig, å styre utviklingen i en virksomhet uten en grunnleggende forståelse for informasjonsteknologi og informasjonssystemer. Bedriftsledere må ha kjennskap til hvilke muligheter IT og IS gir for å kunne utnytte dem, de må ha innsikt i utvikling og anskaffelse av informasjonssystemer for å kunne treffe gode beslutninger og de må være i stand til å utvikle strategiske IT- planer for bruk av informasjonssystemer i bedrifter. Ledere med slik forståelse, kjennskap, innsikt og evne kan utvikle og skape morgendagens bedrifter i nettsamfunnet.

Innledning i pensumboka (s.11)  ”Denne boka skal gi studenter en grunnleggende forståelse for ledermessige utfordringer og problematikk knyttet til bruk av informasjonssystemer og informasjonsteknologi i virksomhet.  ”Det legges særlig vekt på hvordan anskaffelse og bruk av informasjonssystemer henger sammen med forretningsvirksomheten i linjelederperspektiv.”  ”Boken dekker hele veien fra strategisk IT-planlegging til implementering og resultatforbedring”

Fremdriftsplan Denne ligger på emnets hjemmesider og ajourholdes løpende gjennom semesteret. Det vil skje mindre justeringer i planen underveis. Dette ut fra ønske om å ha fleksibilitet under emnets gang, og at det er en førstegangskjøring av emnet. I fremdriftsplanen finner dere informasjon om ukens temaer, pensum for hver uke, forelesningsfoiler og ulike frister. Viktige meldinger legges ut på førstesiden på emnet, tidskritiske meldinger sendes pr epost (studentenes HiG adresse)

Så hvorfor er IT-ledelse så viktig ? ……

Data, informasjon, kunnskap, visdom Data : er bokstaver og tall uten mening Informasjon : data satt i en sammenheng som kan gi mening for noen. Det er med andre ord situasjonsbestemt og personavhengig om noe kan kalles informasjon. Informasjon er dermed ”tolkede data” Kunnskap : er informasjon kombinert med erfaring, kontekst, interpretasjon (fortolkning) og refleksjon. Kunnskap kan ikke lagres i datamaskiner, kunnskap finnes bare i menneskehjerner. Visdom : er kunnskap koblet til læring, innsikt og dømmekraft. Visdom er lokalisert i den meneskelige organismens subjektive mentale prosess.

Data, informasjon eller kunnskap ? grader

Data, informasjon eller kunnskap ? ”Aviser er bedre enn ukeblader. Stranda er et bedre sted enn gata. Til å begynne med er det bedre å løpe enn å gå. Det kan hende du må prøve flere ganger. Det krever litt ferdighet, men det er lett å lære. Til og med små barn kan ha glede av det. Har du fått det til en gang, er det få komplikasjoner neste gang. Fugler kommer sjelden for nær. Regn derimot trekker seg inn med en gang. Dersom for mange mennesker driver med det samtidig, kan det oppstå problemer. Du trenger god plass. Dersom det ikke oppstår komplikasjoner, kan det være svært fredfylt og avslappende. Du kan bruke en stein som anker. Men dersom ting sliter seg løs, får du ikke en sjanse til.”

Forståelseshierarki : (Figur 1.2.Gottschalk) ”Når en beveger seg oppover i dette hierarkiet, blir data til informasjon når den gir mening til en annen. Når man beveger seg nedover i hierarkiet, blir kunnskap til informasjon når den kommuniseres fra en person til en annen. S.20)

Informasjonssystem

Informasjonsteknologi Informasjonsteknologi omfatter maskiner og programmer som sammen håndterer elektronisk informasjon. Ofte snakker man om informasjonsteknologiske infrastruktur består av fire elementer : Datakraft : databehandlingsmaskiner og tilhørende systemprogrammer Nettverk :tele- og datakommunikasjonsnettverk og tilhørende mekanismer for sammenkobling internt og eksternt Data :den totale datamengden i organisasjonen og regler for bruk, tilgang, kontroll og lagring Applikasjoner : alle anvendelsesområdene for teknologien, deres funksjoner og sammenhenger (Gottschalk, s. 14)

IT – støtter oss med mye men ikke alt !