Sykehuset i Vestfold Klinikk for psykisk helse og rusbehandling September 2012 Klinisk sosionom Anne-Rita Kjeang.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Psykologisk ivaretakelse av mennesker med alvorlige nevrologiske tilstander – Erfaringer fra Sunnaas sykehus Fagkonferanse om nevromuskulære sykdommer.
Advertisements

For foreldre og lærere til barn som har fått stilt diagnosen ADHD
Behandlingsansvarlig i spesialisthelsetjenesten
Informasjon og fagdag for 1.linjetjenesten 10 sept. 2013
ROLLEN SOM BARNEANSVARLIG
Individuell Plan Palliasjon
Utfordringene sett fra brukerne Foreningen for Muskelsyke Leder Bjørn Moen,
Habiliteringsteamet for barn og voksne
Vennskap Ikke gå foran meg, kanskje følger jeg deg ikke.
- på lag med deg for din helse R e h a b i l i t e r i n g s k l i n i k k e n Tema 2.
Psykiske utfordringer ved MS
Kommunikasjon og anerkjennende samtaler
Forebyggende arbeid satt i system
Pårørendetilbud ved lett traumatisk hjerneskade
Helse og sykdomsbegrepet
- roller og forventinger
Pasientens bekymringer og hvordan hjelpe?
Rehabilitering innen psykisk helsevern Midt-Norge Brukerkonferansen november 2013 Laila H. Langerud.
Samhandlingsreformen – hvor står psykisk helse og rusfeltet?
Hvordan gi profesjonell kollegastøtte
Nettverksmøter Eldbjørg Sande Spanne
Aktivitet på Mestringssenteret
Rolighetsmoen barnehage
Noresund 5/11-09 Utfordringer i diagnostikk og oppfølging
”Jeg har ikke gjort leksene mine-min mor fikk kreft i går” Hvem ser og hvem tar ansvar når barn blir pårørende? Randi Værholm, spesialrådgiver i Kreftforeningen.
Dette er Raskere tilbake
Sunnaas sykehus HF – en vei videre - også for pasientens pårørende
Samarbeid mellom Lærings og mestringssentra og Vårres brukerstyrt senter LMS BUP Klinikk St. Olavs hospital  Dagskurs pårørende forskjellige diagnosegrupper.
Barns læring, voksnes ansvar!
Å leve med ADHD i familien
SYKEHUSSOSIONOMEN GRÅTEKONE ELLER PROFESJONELL PROBLEMLØSER?
PÅRØRENDE EN RESSURS Hvordan kan vi hjelpe tjenesteapparatet ? AKB-Pårørende en ressurs.
Mestring og forebygging av depresjon
Forebyggende arbeid satt i system. De fleste eldre er friske, men de fleste syke er eldre.
Muskelsykdommer = sjeldne sykdommer
HÅNDTERING AV SYKEMELDTE
-ikke bare for zippylæreren…
Pårørendes forhold til tvangslidelse.
Hvilke familietilbud trenger de yngste
Behandlingstilbudet for mennesker med spiseforstyrrelser, IKS erfaringer Møte i NKNS Notater til innspill til diskusjon, basert på IKS erfaringer.
Hukommelsesteamets arbeid i Haugesund Kommune
BARNAS BARNEVERN 2020.
DETTE MÅ JEG KUNNE - gode tjenester til personer med utviklingshemming Del 2 Rammeverk for helse- og omsorgstjenester i kommunen 1Del 2.
Habilitering av barn og unge – gode aldersoverganger og mestrende familier Oslo, 10. juni 2008 av Ingrid Bjørnstad og Grete Müller.
Ambulant Rehabiliteringstjeneste, ART Svein A. Berntsen, teamleder ART Fra hjem til hjem Kristiansand
Psykososial intervensjon Bruk av psykoedukativ metode i pårørendegrupper innen demensomsorgen Aud Johannessen Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens.
Reguleringsvansker Førskoleseksjonen ved Iren Egelandsdal og Janne G. Selseng.
ALS pasienten - en utfordrende pasient? En alvorlig sykdom med symptomer som arter seg forskjellig etter hvilket område som er affisert Ulike aldersgrupper,
Utfordringer for pårørende. Hvem er pårørende? Den eller de personene som den psykisk syke oppgir skal være det Pasienten kan velge fritt hvem som skal.
Utfordringer Interkommunalt samarbeid Samhandlingsreformen.
Invitasjon til Helt sjef!
Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering
Hvem er vi Hvorfor er vi Om demens Fokusområder Tilbud Demensplan 2020
ERFARINGER MED KOLLEGASTØTTE Legeforeningen Støttelegers syn på støttekollegaordningen Tidsskr Nor Legeforen nr.4, 2016 Psykologforeningen Retningslinjer.
Helsesøster Revheim skole
Koordinator kartlegger Pasienten/pårørende møter den frivillige
Erfaringer med støttegrupper for yngre personer med demens
Å få barn Skal – skal ikke ????
Kapittel 1 SAMSPILL.
Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering
Måltidsvenn Kurs for frivillige.
Rådgivningskontor for syn
Sosial kompetanse og psykisk helse.
Invitasjon til Helt sjef!
Barn som pårørende Tilbud til barn som pårørende
Bruker- og pårørendeskole 2019
Psykisk helse ”..en tilstand av velbefinnende, hvor den enkelte kan få bruke sine evner, kan håndtere utfordringer i hverdagen, kan arbeide godt og klarer.
Bruker- og pårørendeskole 2019
Bruker- og pårørendeskole 2019
Utskrift av presentasjonen:

Sykehuset i Vestfold Klinikk for psykisk helse og rusbehandling September 2012 Klinisk sosionom Anne-Rita Kjeang

 Pårørendegruppe  Individuell oppfølging av pårørende

 Startet opp første gang i prosjekt – Regionalt nettverkssenter innen alderspsykiatri i samarbeide med kompetansesenter for aldersdemens i  Samarbeid mellom Sykehuset i Telemark HF, (STHF) og psykiatrien i Vestfold,(PIV) HF. Nabofylkene Buskerud og Aust Agder var deltagere i prosjektet.  Gruppens varighet – 6 mnd med 8 møter.  Voksne deltagere og nære pårørende til en person som har fått demens under 65 år.

 Fast poliklinisk tilbud siden  2 grupper/år

 Ut fra samtale med pårørende og i samarbeid med dem  Stress skala (Greene,1982)

 Taushetsplikt  Første og siste kurskveld får deltagerne utdelt skjemaer  Etter 6 mnd blir pårørende kontaktet om å fylle ut skjemaene nedenfor: - belastningsskala-pårørende - NPI- Q neuropsychiatric Inventory ( Kaufer al, J Neuropsychiatriy Clinical Neuroscience 1999)

 Bevisstgjøring på mål og delmål  Videreutvikle fagfeltet og få en mer helhetlig familieforståelse

 Første undervisningskveld, 3 timer.  Syv møter à to timer i løpet av 5 måneder  8-9 deltagere - ektefeller - samboer - barn - søsken - andre som står pasienten nær

 Vi ønsker å gi pårørende kunnskaper om sykdommen, følelsesmessig støtte og læring for å kunne mestre hverdagen.  Hjelpe pårørende til å forstå sykdomsutvikling og atferden til et familiemedlem som har en progredierende sykdom

 Dele opplevelse og erfaringer med andre pårørende i samme situasjon  Ta opp følelsesmessige belastningene som sykdommen medfører  Dele mestringserfaringer

 Egne følelser (ta inn over seg at ektefelle har fått en progredierende sykdom)  Nye roller/rollemønster i familien (tidligere oppgaver må overlates til pårørende, bl.a økonomi)  Nye sosiale forutsetninger

 Definisjon av problemstilling  Forskjellige løsningsforslag. Alle forslag noteres ned  Diskutere for og i mot  Velger løsningsforslag eller kombinasjon av løsningsforslag  Planlegger gjennomføring sammen  Vurdering av effekt på neste møte

 Informasjon om de forskjellige demenssykdommene (psykolog)  Problemløsning  Mestring  Kommunikasjonsteknikker/hensiktsmessig kommunikasjon  Lovverk  Informasjon om tekniske hjelpemidler ved ergoterapeut

 Tidlig demens - hjelp til å huske (bilder, referere til personer som har hatt betydning for vedkommende, steder man har besøkt sammen….) - oppmuntre (ikke konfrontere)  Moderat til alvorlig demens – veilede - forklarende - støttende - trøstende  Pannelappsdemens – bryte - regulerende, sette i gang/stanse,aktivitet

 Støttekontakt  Arv/testamente  Genetikk/arv  Teknologiske hjelpemidler  Økonomi  Lovverk  Informasjon om tilgjengelige kommunale støtteordninger  Komme i dialog med kommunen  Ønske om kontakt - person for pasient og pårørende

 Dialog med/informasjon fra NAV – sykemelding, uførepensjon, AFP, alderspensjon  Medisiner  Seksualitet  Avlastning  Stønadsordninger (grunnstønad, hjelpestønad til tilsyn og pleie, TT-kort, dekning av reiseutgifter t/r lege)  Overgang til sykehjem

 Nettverkskart  Relasjoner

 Nettverkets størrelse  Sammensetning  Tetthet  Innhold  Gjensidighet  Varighet

 Hvordan opprettholde kontakter med venner.  Hvordan å ta initiativ til å møte mennesker, skape samhandlingssituasjoner som gjør at vi treffer nye mennesker  Hvordan ta vare på seg selv som nærmeste påørende til en med demenssykdom.  Nettverket ønsker som regel å bli involvert, men de trenger ofte hjelp til å komme i gang  Mindre nettverk kan over tid få negative konsekvenser for kvaliteten/innholdet i nettverket.

 Familiesituasjon  Rolle  Livsfase/helse  Personlighetstype  Verdier/sosial kompetanse  Kulturelle forhold  Økonomi  Bomiljø/aktivitets arenaer

 Støtte og styrking i forhold til å påvirke egen livssituasjon  Gi en person myndighet til å bestemme over faktorer som vedkommende opplever som viktige i sitt liv  Fra maktesløshet til løsningsfokusering  Arena fri for bruk av makt og en relasjon basert på likverd.

 Avtaler møte med ergoterapeut og pårørende.  Ergoterapeuten avtaler med pårørende at pasienten blir kontaktet om hjemmebesøk.  Skille ut tiltak blant flere tiltak  Reduserer stress hos pårørende som klarer bedre å følge opp tiltakene når de blir kjent med ergoterapeut i forkant  Kontakter siden kommuneergoterapeuten som følger opp videre

 Nettverket kan ha en direkte innvirkning på kropp og sinn, være stressreduserende når en får emosjonell støtte og hjelp.  Hjelpe pårørende til å forstå sykdomsutviklingen og atferden til et familiemedlem som har en progredierende sykdom

 Redsel (første tegn)  Usikre  Panikk  Uforutsigbart  Dårlig samvittighet  Bygger opp sinne og frustrasjoner  ” Jeg forstår mer hvordan pappa har det”  ” Endelig blir jeg forstått av andre”

 Par som møter hverandre i voksen alder og etablerer et sterkt kjærlighetsforhold til hverandre.  Trenger mye bekreftelse på hvordan å takle den syke.  Oppstår revirfølelse  Konflikt

 Kunnskap øker pårørendes opplevelse av mestring og reduserer stress  Ressursene i gruppen er avhengig av deres erfaringer, kunnskap og hjelperegenskaper ( gi – ta imot) - Knytter kunnskap til problemstillinger - Selvbildet endres og styrkes til deltakelse - Egne krefter styrkes og motvirker undertrykking av følelser på ulike plan - Får øket kontroll over eget liv

”Når en i sannhet skal lykkes i å hjelpe et annet menneske må en finne det i det ståsted det er, for så å gå videre sammen” (Søren Kierkegaard)