"Psykososiale tiltak, pleiekultur og omgivelsenes betydning for å motvirke adferdsforandringer ved demens. " Geir Selbæk Alderspsykiatrisk kompetansesenter,

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Marit Kirkevold, Universitetet i Oslo
Advertisements

Foredrag eldrerådskonferanse 5/9 2011
Pleie og behandling til personer med diagnosen aldersdemens.
Indikatorer og forutsetninger for god pleie og behandling Hvordan kan legen sikre verdighet og omsorg for de gamle? Gerd Torbjørg Åmdal Overlege / Spesialist.
Medisiner i stedet for tilrettelagt omsorg?
Psykiske utfordringer ved MS
May Britt Drugli Førsteamanuensis, RBUP, NTNU
Unimed 1 Noe om status for forskning om akuttpsykiatriske tilbud Forskningssjef Torleif Ruud SINTEF Unimed Helsetjenesteforskning Avdeling for psykisk.
Bruk av velferdsteknologi – Hvor trykker skoen?
Helse og sykdomsbegrepet
Marte Meo i Demensomsorgen Oslo Kongressenter 4.september 2007 Marianne Munch Marte Meo Supervisor NKS Olaviken alderspsykiatriske sykehus.
- en nyttig test i demensutredningen?
Kognitive symptomer etter små hjerneslag
Atferdsforstyrrelser og psykiatriske symptomer ved demens - APSD
Medisinering – til hjelp for hvem?
HVORDAN UTVIKLE PERSONSENTRERT OMSORG I PRAKSIS?
Wenche Frogn Sellæg hilser til dere alle.. Et godt liv med demens Hamar Wenche Frogn Sellæg/ Kari-Ann Baarlid.
Et prosjekt i regi av Nasjonalforeningen for folkehelsen
Kirsten Halse - Tema: Demens
FRA HJEM TIL SYKEHJEM- VIA SYKEHUS
Psykiatri i Sykehjem Alderspsykiatri i Helse Vest Mars 2004
Kurs Falck Vital, Hjelpemiddelsentralen
Fylkeskonferansen 2. og 3. oktober 2012 Marianne Munch –– Laila Helland – Elisabeth Moen Synnøve Skarpenes.
Psykiatri på reisen Foredrag for FIRM
FRA IDE TIL VIRKELIGHET.
Ulikheter og variasjoner
Kroppsfølelsen.
Høstkonferansen/Kløveråsen-seminar, Bodø 2014
Matsituasjon Våre reaksjoner Lite hygienisk
Hukommelsesteamets arbeid i Haugesund Kommune
Demensomsorgens ABC.
informasjon fra Haugesund kommune1 Demens Hva er demens? Symptomer Demenssykdommer Utvikling Behandling.
Tvangslidelse - OCD Hedalen,
”the beginning of the wisdom lies not in the answer, but in the question”
Kartlegging av symptomer ESAS
Trygghet Anne Lise Holm.
Regional seksjon psykiatri, utviklingshemning/autisme
Smerte , smertekartlegging, smertelindring
Introduksjon (demografi, sykdomspanorama, alderspsykiatrisk utdanning) Veka Overlege Dagfinn Green.
1 Trombolytisk behandling av akutt iskemisk hjerneslag Eivind Berge Ullevål Universitetssykehus 1. november 2001.
Hva slags kompetanse er nødvendig? Anne Bakke studieleder etter- og videreutdanning Høgskolen i Akershus.
1 Samhandling rundt den eldre pasienten fra et kommune- perspektiv Tove Røsstad, IIIC, Høst 2012.
Systematisk kartlegging av atferdsmessige og psykologiske symptomer ved demens under opphold ved en alderspsykiatrisk avdeling. Alka R. Goyal Mastergrad.
Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens Alderspsykiatrisk Forskningssenter (Sykehuset Innlandet HF) Bjørn Lichtwarck Lege, alders-
Polyfarmasi i sykehjem Øyvind Holme Tilsynslege Songdalstunet.
Tester i alderspsykiatrien – til nytte eller til søppelbøtta Overlege Geir Selbæk Dps Lillehammer Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens.
Er det farlig å gjennomgå delirium? Lege/stipendiat Maria Krogseth Geriatrisk avdeling Oslo Universitetssykehus.
Ann-Marit Tverå Tjærahågen bofellesskap MÅLTID -en viktig aktivitet i sykehjem.
Lysbilde 1/23 Kan den gamle hjernen trenes? Presentert av Andreas Engvig Lege i spesialisering i geriatri Diakonhjemmet sykehus.
PÅRØRENDEUNDERVISNING JOVAN RANDJELOVIC ALDERSPSYKIATRIASK KLINIKK BLAKSTAD SYKEHUS HF.
DEPRESJON HOS ELDRE: EN UNDERSØKELSE FRA 26 SYKEHJEM MARIA LAGE BARCA DOKTORGRADSSTIPENDIAT.
Dialogkonferanse 3.juni 2014 Pasientmedvirkning – et vikende prinsipp? Førsteamanuensis Ann Karin Helgesen Høgskolen i Østfold.
Smertekartlegging når pasienten er dement Marianne Gjertsen, studieansvarlig, stipendiat 2011.
BPSD – Belastning for personalet Mirka Kraus Spesialist i klinisk psykologi Ullevål sykehus.
Demens. Hjerneorganisk syndrom kjennetegnet ved Ervervet kognitiv svikt Svikt av emosjonell kontroll Sviktende funksjonsevne i forhold til dagliglivets.
ABC Psykiske sykdommer i eldre år
Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens
Egil W. Martinsen Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo
Psykiatriske symptomer i sykehjem
Psykiatriske symptomer i sykehjem
Norsk kongress i geriatri
Irene W. Langengen
Landskonferanse i alderspsykiatri, Bodø 2014
Drammen Diana Pareli og Janne Gundersen
NPI Bruk i diagnostikk og behandling
Arnfinn Eek Psykologspesialist 24. mai 2006
KVALITETSPOLITIKK for Rehabiliteringsklinikken
AKUTT KONFUSJON Ass.lege Lill Mensen, Generell Indremedisinsk avdeling, Ullevål sykehus
Erfaringer og utfordringer ved etablering av prosjektet «Mu eallilan eallin – Guovdageainnu modellen» Kari Johanne Johannessen, VIPS-veileder Britt.
Sjukepleie ved Parkinson sjukdom
Utskrift av presentasjonen:

"Psykososiale tiltak, pleiekultur og omgivelsenes betydning for å motvirke adferdsforandringer ved demens. " Geir Selbæk Alderspsykiatrisk kompetansesenter, SIHF Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse

Atferdsforandringer Agitasjon –Upassende verbal, vokal eller motorisk aktivitet som ikke kan forklares ut fra behov eller forvirring Apati –Nedsatt motivasjon som ikke skyldes nedsatt bevissthet, kognitiv svikt eller emosjonelle forstyrrelser Cohen-Mansfield. JAGS 1986 Marin. Am J Psychiatry 1990

Einar (82) vandrer og er aggressiv Vandrer fra morgen til kveld Dårlig syn Støter borti dører, møbler, medpasienter Blir sint Slår, klyper, roper Virker fortvilet Stillbilde fra Dei mjuke hendene. M.Olin.1998

Omgivelser

Fysiske omgivelser –Naturlige eller menneskeskapt Personlige omgivelser –Består av mennesker som har en betydningsfull sosial rolle i forhold til personen Smågruppe omgivelser –To eller flere individer som personen samhandler med Suprapersonlige omgivelser –Hovedkarakteristika for andre individer som er i fysisk nærhet av personen Sosiale omgivelser –Viktige sosiale/institusjonelle, normative og kulturelle krefter som personen er eksponert for Powell Lawton. In Spatial behaviour of older people. 1980

Kjøkkenkrok Foto: Torhild Holthe

Gjerde med forsterkning Foto: Torhild Holthe

Rundtur i hage Foto: Torhild Holthe

Gunstige omgivelser for personer med demens i følge norske retningslinjer Skjermet enhet for senil demente kan etableres for grupper fra 4-12 beboere. Før innflytting skal beboer være grundig undersøkt og diagnosen langkommet senil demens må være fastslått. Kommunal omsorgstjeneste skal gi tilbud tilrettelagt for personer med demens.. Da er små bokollektiv og avdelinger med aktivitetsmuligheter og direkte tilgang til tilrettelagt utearealer, bedre enn gammeldagse institusjoner i mange etasjer med store avdelinger og lange korridorer. Forskrift for sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie. § Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenesten Demensplan 2015 – ”Den gode dagen”

Kontrastfarge på bad Foto: Torhild Holthe

Omgivelser og atferd i Special Care Units 427 pasienter i 15 Special Care Units Utfallsvariabler: –Cohen-Mansfield Agitation Inventory (CMAI) –Behavioral Symptoms in Alzheimer Disease (BEHAVE-AD) –Multidimensional Observation Scale for Elderly Subjects (MOSES) Zeisel et al. Gerontologist 2003

Resultater Privat område var korrelert med mindre angst og aggresjon Større variasjon i fellesområde var korrelert med mindre sosial tilbaketrekning Kamuflering av utganger var korrelert med mindre depressivitet Hjemlig atmosfære var korrelert med mindre aggresjon Sensorisk forståelse var korrelert med mindre verbal aggresjon Privat område og sensorisk forståelse var korrelert med mindre psykotiske symptomer Zeisel et al. Gerontologist 2003

Enden av korridoren Foto: Torhild Holthe

Korrelater til agitasjon i omgivelsene (3723 observasjoner i 53 SCUs) Skala for kvalitet i omgivelsene –Lysforhold, hjemlig atmosfære, vedlikehold av fellesrom og soverom, lukt av urin/avføring i fellesrom, tilgang til kjøkken for privat bruk. Andel av pasienter som ble utsatt for tvang Andel pasienter i seng på dagtid Størrelse på enhet Sloane et al. Gerontologist. 1998

Bomiljø for personer med demens Små enheter Separate enheter for personer med og uten kognitiv svikt Avlastningsopphold for hjemmeboende Flytting bør primært skje i grupper Hjemlig preg på interiør, særlig i spiserom Moderere stimuli i miljøet Gode lysforhold Skjulte utganger Tilrettelagte utearealer Gjør toaletter mer synlige Unngå miljøfaktorer som øker stress i stellesituasjon Day et al. Gerontologist 2000

Merking av toalett - I Foto: Torhild Holthe

Merking av toalett - II Foto: Torhild Holthe

Kaotisk bad Foto: Torhild Holthe

Pleiekultur Verdier, normer, ritualer, kunnskap, tradisjon, tro. Underbevisst

Personsentrert pleie (Person-centered care) Tom Kitwood

Ondartet kultur (sosialpsykologi) Forræderi Umyndiggjøring Infantilisering Skape frykt – trusler/tvang Stempling/stigmatisering Forsering av tempo Underkjennelse Forvisning Objektivisering Ignorering Inngrep Neglisjering Anklage Avbrytelse Latterliggjøring Fornedrelse Kitwood. J of Clinical Ethics 1998

Person-sentrert pleie hos pasienter med demens ”Personhood” blir gradvis tildekket, men tapes ikke Anerkjenn ”personhood” ved alle aspekter av pleie Gjøre pleie og omgivelser personlig Tilby delt ansvar for avgjørelser Tolke atferd fra pasientens synsvinkel Prioritere relasjonen i samme grad som pleieoppgavene Edvardsson Lancet Neurology 2008 (review)

Person-sentrert pleie randomiserte kontrollerte studier Person-sentrert dusjing/bading ga mindre aggresjon og agitasjon enn kontrollgruppen Opplæring av personale i person-sentrert pleie ga lavere forbruk av nevroleptika, men ingen endring i agitasjon etter 12 måneders follow-up Fossey et al. BMJ Sloane et al. JAGS. 2004

Operasjonalisering av pleiekultur ”Practice Style in the Nursing Home” Cohen-Mansfield Int J Ger Psych 2008

Pleiekultur - personale Forståelse og kunnskap –Basal kunnskap, pleie, etiologi Dyktighet i praksis –Internaliserte verdier, respekt Fleksibilitet, autonomi og individualisert omsorg Kommunikasjon –Tilpasset, –pasienter, pårørende Cohen-Mansfield Int J Ger Psych 2008

Pleiekultur - institusjon Støtte til personale –veiledning Ressurser –personale, materielle Rutiner –Fleksibilitet/rigiditet Cohen-Mansfield Int J Ger Psych 2008

Psykososiale tiltak - en vid og heterogen gruppe tiltak

Intervensjoner Musikk Massasje/berøring Hvit støy Multi-sensorisk stimulering Simulert kontakt video/lydbånd Kjæledyr Lysterapi Atferdsterapi –Forsterkning –Stimuluskontroll Opplæring av personale/pårørende Strukturerte aktiviteter Vandreturer ute Fysisk aktivitet Smertebehandling

Studier av psykososiale tiltak - ufordringer Sparsom finansiering Problemer med randomisering og blinding Få trente behandlere og forskere Avgrensning av intervensjon Manglende kontrollgrupper Små utvalg gir lav power Individualiserte tiltak og tolkning av utfall på gruppenivå Publikasjonsbias

Cochrane reviews Chung 2002Snoezelen Thorgrimsen 2003Aromaterapi Neal 2003Valideringsterapi Forbes 2004Lysterapi Vink 2005Musikkterapi Woods 2005Reminisens Hansen 2006Massasje/berøring Hermans 2007Motorisk uro

Litteraturoversikter Skjerve et al International Journal of Geriatric Psychiatry Robinson et al Health Technology Assessment Spira et al International Psychogeriatrics Landreville et al International Psychogeriatrics McCabe et al Aging and Mental Health Nguyen et al International Journal of Geriatric Psychiatry

Litteraturoversikter Opie et al Australian and New Zealand Journal of Psychiatry Cohen-Mansfield American Journal of Geriatric Psychiatry Livingston American Journal of Psychiatry Verkaik et al International Journal of Geriatric Psychiatry Ayalon et al Archives of Internal Medicine

Individuelt tilpassete tiltak en kontrollert studie 12 sykehjem (6 intervensjon/6 kontroll) 167 pasienter med demens Tilpassede tiltak, 10 dagers intervensjon Direkte observasjon av agitasjon (ABMI) Større reduksjon av agitasjon i intervensjonsgruppen (p=0.002) Cohen-Mansfield. J Gerontology. 2007

Psykososiale tiltak skal forsøkes først American Geriatric Society; American Association for Geriatric Psychiatry 2003 American Association for Geriatric Psychiatry 2006 NICE-kriteriene 2006 Statens Legemiddelverk 2004 Statens beredning för medicinsk utvärdering Konsensus – Salzman et al 2008

Behandlingsråd Individuell biografi Kommunikasjon med pårørende Fysisk sykdom Depresjon Smerter eller annet ubehag Bivirkninger av medisiner Psykososiale faktorer Fysiske omgivelser Tilpasset etter NICE-kriterier 2006

Harald 80 År - Sykehistorie Hukommelsessvikt fra sommer -99 Innlagt med akutt tung pust sept -00 –Orientert innleggelsesdagen, desorientert neste dag –Økende uro og forstyrret søvnmønster –Medisineres med Nozinan og Stesolid Utskrevet etter 14 dager –Han er fremdeles desorientert og urolig

Harald 80 År - Innleggelse Innlagt februar -01 Symptomer –Endret døgnrytme, roping, inkontinens, sitter i rullestol, slag/spark, dårlig språk, desorientert Medikamenter –Afipran, Dolcontin, Insulin, Zantac, Pursennid, Zyprexa, Largactil

Harald 80 År - Behandling Miljøtiltak –Regulering av stimuli –En-til-en kontakt –Få pleiere –Strukturering Medikamentell endring Behandlet hudinfeksjon

Harald 80 År - Utskriving 3 måneders innleggelse Ved utskriving –Går greitt med rullator –Godt språk –Godt og stabilt humør –Normal døgnrytme –Kontinent om dagen –Lite smerteplaget