Innlegg helsesøsterutdanning April 2009 Fagpolitisk avdeling Jarle Grumstad.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Forslag til ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Seniorrådgiver Liv Telle Stjørdal,
Advertisements

Forskrift om smittevern i helsehelsetjenesten
Kompetanse i lys av samhandlingsreformen
Bedre tilbud i psykiatrien Ny samhandling Rapport fra fire dialogkonferanser Psykisk helsevern for voksne Stjørdal 13. mai 2009.
Magnet En reise til pasientsikkerhet og gullstandard for sykepleie Tillitsvalgkonferanse NSF Oslo 15. juni 2011.
Forskrift og veileder til forskrift; Nasjonale tjenester
Samhandlingsreformen; Intermediæravdelingens plass? Samarbeidsseminar Hallingdal - Alta Ål 14. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm.
Samorganisering av sjeldenfeltet- hvilke muligheter gir dette for FOU? FOU- dag Frambu 5.april 2013 Odd Bakken og Terje Rootwelt Kvinne- og barneklinikken.
Samhandlingsreformen
St.meld. nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Statssekretær Ellen Birgitte Pedersen August/september 2009.
Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid
Forebyggende arbeid satt i system
N orges mest framtidsrettede fagskole, der fagmiljøene møtes og kompetanse utvikles SAMHANDLIGSREFORMEN Pål Storå avd.leder helsefag fagskolen.gjovik.no.
Psykisk helsevern i ny helsereform Dagsenterkonferansen 5
Kommunen og samhandling - utfordringer
Samhandlingsstrategi for Møre og Romsdal
Kommunens helsetjenester i samhandlingens tid.
Rehabiliteringskonferanse i Østfold
Bakgrunn for stillingen
Haugalandsløftet Møte i styringsgruppen Kari Ugland, samhandlingssjef.
Samhandlingsreformen og nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering Møteplass: Allmennhelse 13. Mai 2009 Mette Kolsrud forbundsleder.
Ambulerende team sykehjem/ÅPEN OMSORG
Likeverdige tjenester – tilpassede tjenester Pasient- og brukarombodet Pasient- og brukarombodet i Hordaland Rune J. Skjælaaen.
NFF-møte Dagsorden • Samhandlingsreformen intensjoner • Områder i Samhandlingsreformen i 2012 • Virkemidler i 2012 • Avtaler med sykehuset – samarbeid.
Fagseminar om samhandling 9. og 10. juni 2010 i Alta.
Statssekretær Roger Ingebrigtsen Helse- og omsorgsdepartementet Norsk Dagkirurgisk forum, 8. januar 2010 Samhandling mellom primærhelsetjenesten og dagkururgiske.
Hva betyr de politiske føringene for ergoterapeuters prioriteringer? Møteplass: Allmennhelse 14.- mai 2009 Mette Kolsrud forbundsleder.
Samhandlingsreformen Sikre bærekraft og kvalitet
Lov om spesialisthelsetjenesten m.m.
Samhandlingsreformen og nye helselover Sentermøte 15. desember 2011 Wenche Jensen.
45          Hvordan skal vi sikre god kvalitet og kompetanse og fornøyde pasienter i fremtidens helse- og omsorgstjeneste? Lisbeth Normann, forbundsleder.
Regionale seminarer om økonomiske virkemidler i samhandlingsreformen og styringsdata Direktør Gudrun Haabeth Grindaker, KS.
Er vi rusfaglig klar for samhandlingsreformen?
Samhandling Tilbudet til barn og unge Seksjon for habilitering v/ seksjonsleiar Solveig Glærum.
Ansvar Begrepet ansvarlig lege beskriver en aktiv rolle knyttet til behandling og oppfølging av pasienten, der også det juridiske aspektet ivaretas.
Hvordan kan samhandlingsreformen gi bedre diabetesomsorg?
St.meld. nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Lagt fram 19. juni 2009.
Strategidokument for de regionale helseforetakene Forskning som strategisk satsingsområde i spesialisthelsetjenesten.
Forebyggende arbeid satt i system. De fleste eldre er friske, men de fleste syke er eldre.
Samhandlingsreformen Blå byer blir røde Helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen 31. mars 2009.
Veiledningsplikten til spesialisthelsetjenesten
Hukommelsesteamets arbeid i Haugesund Kommune
« NSF sin ledersatsing » Fagseminar 23. oktober, NSF Oslo og Akershus: «LEDELSE OG KVALITET. Gjør sykepleier en forskjell» Solveig Kopperstad Bratseth.
Samhandlingsreformen – Hva skjer?
Virtuell avdeling et nødvendig bindeledd i oppfølging av den utskrevne multisyke eldre pasienten?
Master i avansert geriatrisk sykepleie- trenger vi det?
Palliativ enhet UNN Harstad Samhandling i praksis
Etiske dilemmaer i en leders hverdag
Samhandlingsreformen
Samhandlingsreformen Hva kan dette ha å bety for kommuner og helseforetak? Daniel Haga 1.
Kommunehelsereformen - lokale/regionale utfordringer
Samhandlingsreformen Bodø 19. oktober 2010 Sigrid J. Askum KS Helse.
Fylkesmøte NSF Sarpsborg Virtuell avdeling: Visjon: Flere gode år i eget hjem med høy kvalitet på kommunale helsetjenester.
Kompetansebehov i fremtidens spesialisthelsetjeneste RSA, Torbjørg Vanvik Direktør for eierstyring.
OMSORG 2020 Omsorg 2020 er regjeringens plan for omsorgsfeltet – Prioritere områder i omsorgsfeltet – Styrke kvaliteten og kompetansen.
Samhandlingsreformen Fagforbundet - sykehusnettverket Inger Mette Nilstad 6. mars 2009.
| Behov for ny statistikk i KOSTRA ved oppbygging av lokalmedisinske sentre Michael Kaurin Helsedirektoratet.
1 Samhandling rundt den eldre pasienten fra et kommune- perspektiv Tove Røsstad, IIIC, Høst 2012.
Samhandlingsreformen og ledelsesutfordringer Januar 2009.
Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen er navnet på et forslag til reform innenfor helse- og omsorgtjenestene, som skal svare på følgende utfordringer:
Visjon for en bedre primærhelsetjenste Hege- Kristin Aune Jørgensen, Kommuneoverlege i Beiarn,
1 STATUS PROSJEKT PSYKISK HELSE OG RUS Overordnet samarbeidsutvalg 7. desember 2015 Prosjektleder Kari Engen Sørensen.
Samhandlingsreformen – tilsynsblikket Losby-seminaret, 21.november 2011 Petter Schou, fylkeslege.
Slik vil samhandlingsreformen gjøre helse og omsorg bedre Ekspedisjonssjef Bjørn Erikstein Det nasjonale dekanmøtet i medisin Oslo, 6. juni 2011.
Samordning av spesialisthelsetjenesten i Fjellregionen.
Samhandling - hvordan skape pasientens helsevesen Dialogmøte Molde 31
Lindrende behandling ved livets slutt
Samhandlingsstatistikk Del I: Komparativ statistikk
Hva er intensjonene bak KE, sett fra et overordnet faglig perspektiv?
Samhandling - hvordan skape pasientens helsevesen Dialogmøte Molde 31
Utskrift av presentasjonen:

Innlegg helsesøsterutdanning April 2009 Fagpolitisk avdeling Jarle Grumstad

Samhandlingsreformen/ kommunehelsereform sentrale virkemidler 1.Helsehus 2.Etablering av fast/kommunesykepleierordning 3.Nasjonal enhet for sykepleie 4. Innføring av KOMPASS 5. Magnetsykehus

1.Helsekommuner og helsehus Helsekommuner med definert ”opptaksområde” og kommunesamarbeid der enkeltkommuner er for små Lov og forskrift må både kreve og fremme etablering av ”helsekommunesamarbeid” og hensiktsmessig finansiering Funksjoner som helsetjenesteplanlegging, samordning og ledelse av helsekommunen må tydelig ansvarsfestes og formaliseres i aktuelle lover og forskrifter. Tverrfaglig tilnærming må sikres

Helsehus - helsetjenestens spydspiss og sikkerhetsnett Etabler helsehus i alle kommuner/i interkommunalt samarbeid, ut fra geografi og befolkningsstørrelse.  Lavterskel høykvalitetstilbud der befolkningen kan få tverrfaglig basert behandling, informasjon, veiledning og helse- og livsstilsundervisning.

2.Kommunesykepleier Spesielt ansvar for kronisk syke og eldre Arbeide i tverrfaglige team Arbeide primært helsefremmende og forebyggende Gi raske svar på henvendelser fra innbyggerne på helsespørsmål (SMS, mail eller telefon) Være veileder/ faglig ressurs for ansatte i hjemmesykepleien og på sykehjem Utvikle og gjennomføre undervisning for pårørende og pasientgrupper - demens, angst, røykeslutt, KOLS osv

Utvidede fullmakter for sykepleiere – mer effektiv helsetjeneste For å fylle intensjonen om en mer effektiv helsetjeneste og bruk av rett kompetanse i rett tid, må noen av dagens regler for henvisning av pasienter og ordinering av legemidler endres.  Henvise til røntgenundersøkelser, poliklinisk vurdering og til innleggelse i sykehus og på korttidsplasser i sykehjem.  Ordinere antibiotika, regulere dosene for smertelindring.

Lovfest pasientansvarlig sykepleier – tydeliggjør samhandlingsansvar Sykepleierne har i svært stor grad koordinering og samhandling som sin oppgave.  24/7-tilstedeværelse,  Oppgaver ingen andre yrkesgrupper tar Må tydeliggjøres ved lovfesting - kvalitetssikre funksjon.

3.Ny enhet for nasjonal oppfølging av helse- og omsorgstjenester i Helsedirektoratet Bakgrunn: – Helse- og omsorgstjenesten representerer en stor andel av det samlede helsetjenestetilbudet i Norge. – Kanalisering av helsetjenester ut i kommunene skaper samordningsutfordringer – Likevel ingen nasjonal koordinering av sykepleietjenesten – Sykepleiens rolle i forhold til koordinering og pasientforløp – Internasjonale forpliktelser innenfor sykepleiefaget – Helsedirektoratets samfunnsoppdrag, roller og mål

Nasjonal overordnet oppfølging (2) Sykepleiefaglig kompetanse i ledelsen av enheten Omfang og bredde innebærer behov for flere årsverk, i et tverrfaglig team

Formål 4. Arbeidsmotivasjon Effektivitet Kvalitet ….. gjennom riktig bruk av kompetanse Hva er Kompass Kompass er et styringssystem for sykehjem, hjemmesykepleie og bemannede boliger. Styringssystemet baseres på riktig bruk av kompetanse ut fra pasientens behov og situasjon. Pasient/ tjenesteansvarlige for alle brukere, primærkontakter i tillegg for brukere med omfattende tjenester, riktig grunnbemanning og rapportering for styring. Kompass implementeres i kommunens IKT-verktøy og systemer for kvalitet, internkontroll og rapportering. Kvalitetssikring og ansvarsdeling ivaretas innenfor kommunens økonomiske rammer og opprettholdes ved sertifiseringsordning. Kompass er under utprøving i Oslo og Horten kommuner og noe utvikling gjenstår.

5.MAGNET SYKEHUS pasientfokusert organisering gjennom målrettet faglig fokus og systemtenkning - resultater:5 For pasienter:For medarbeiderne:For arbeidsgiverne: - Økt pasienttilfredshet - Lavere pasient- dødelighet - Færre komplikasjoner: trykksår, fall, UVI, postoperative luftveisinfeksjoner, smerter, ”failure to resque” - Lavere turn-over - Høyere grad av arbeidstilfredshet - Mindre utbrenthet, stress, frustrasjon og generell misnøye - Bedre arbeidsmiljø - Bedre tverrfaglig samarbeid (leger – sykepleiere) - Lavere kostnader - Lavere sykefravær - Lavere turn - over - Bedre effektivitet og utnyttelse av ressursene - Kortere liggetider

Fou virksomhet i kommuner Etablering og finansiering av FoU-virksomhet i helsekommunene bør være en lovpålagt oppgave. Store forskjeller mellom kommune og spesialisthelsetjenesten hva gjelder ressurser - kompetanse og økonomi Det bør satses på sykepleiere med mastergrad og etablering og finansiering av klinisk-Phd Fag- og forskningssykepleiere i helsekommunene Betraktelig styrking av undervisningssykehjem, undervisningshjemmetjeneste, og regionale sentrene for omsorgsforskning Tilgang til elektronisk kunnskapskilder Krav til kunnskaps- og kompetanseplaner

Hva betyr kommende endringer for utdanningen?

Hva er mulighet og hva er trussel? Mastergrad, innhold og oppbygging Rammeplan Spesialistgodkjenning Etterutdanning Nye oppgaver og funksjoner