Plassering i NGTFs trenerutdannelse Dette kurset – sikringskurs 1 trampett, inngår i trener 1 utdannelsen i troppsgymnastikk. Kurset har 12 skoletimers varighet - består av 3 moduler a 4 skoletimer.

Målgruppe Alle som bruker trampett på trening, i konkurranse og/eller i undervisning på skole e.a.

Krav til deltakerne Alder Man kan delta på sikringskurs 1 det året man fyller 16 år. Man må være fylt 16 år for å kunne praktisere/instruere. Obligatorisk litteratur * Heftet trener 1 og trener 2 i troppsgymnastikk (utgitt av NGTF) * Reglement troppsgymnastikk (utgitt av NGTF) * Elementer til reglement troppsgymnastikk (utgitt av UEG/NGTF) For å få godkjent kurs må deltakerne være aktivt med på alle modulene, det er ikke anledning til å bare sitte og observere.

Mål med kurset Deltakerne skal: kunne drive forsvarlig instruksjon på trampett når det gjelder grunnsprang og salto til og med 360° skru kunne drive forsvarlig instruksjon på trampett når det gjelder grunnsprang og salto til og med 360° skru vite hvilke sikkerhetsregler som gjelder for bruk av trampett vite hvilke sikkerhetsregler som gjelder for bruk av trampett kunne de viktigste reglene som gjelder under konkurranser kunne de viktigste reglene som gjelder under konkurranser vite om sprangets 5 faser og hvilke krav som stilles i forbindelse med disse vite om sprangets 5 faser og hvilke krav som stilles i forbindelse med disse kunne arbeide analytisk med øvelser ved å tenke forutsetninger, krav, arbeidsoppgaver, vanlige feil og konsekvenser kunne arbeide analytisk med øvelser ved å tenke forutsetninger, krav, arbeidsoppgaver, vanlige feil og konsekvenser

Grener og klasser i troppsgymnastikk Nasjonale klasser o Frittstående o Tumbling o Trampett TeamGym o Kvinner o Menn o Miks Frittstående Trampett Tumbling Kvinner Menn Miks

Aldersinndeling Gjelder fra og med – til og med det året man fyller: Alder11 år12 år13 år14 år15 år16 år17 år18 år Og eldre Rekrutt Junior Senior

NGTFs bestemmelser for bruk av trampett A.Ved bruk av trampett skal det alltid være minst en ansvarlig og sertifisert trener, som skal stå ved trampetten (på tjukkasen). Trenere som bruker trampett hvor utøverne gjennomfører hopp med rotasjoner om tverrakse og sagitalakse, skal ha bestått trampettsikringskurs. B.Trenere som bruker trampett, men hvor utøverne kun gjennomfører hopp uten tilløp og med duken horisontalt eller i skrått hellende stilling mot landingsmatten, trenger ikke å ha bestått trampettsikringskurs. C.De som har godkjent trinn 2 i kurset Trampett i skolen – kurs for lærere får godkjent dette som sikringskurs 1 trampett. D.Trenere som har gjennomført kurs i Idrettens Grunnstige kan undervise alle trinnene i trampett som kurset dekker.

E.Ansvarlig og sertifisert trener skal kontrollere at utstyret som skal benyttes er i orden før bruk: a) Trampetten skal være i forsvarlig stand. b) Landingsområdet skal være sikret for gjennomslag og være stort nok. F. Klokker og smykker skal tas av før man hopper. Det gjelder både utøvere og trenere. G. I forbindelse med triple saltoer vises det til dokumentet Bestemmelser for dispensasjon triple saltoer i tumbling og trampett. NGTFs bestemmelser for bruk av trampett

Reglement Musikk Musikk skal benyttes, og skal være instrumental. Den skal spilles inn på cd og det brukes én cd pr. gjennomkjøring. Programmets varighet Maksimalt 2 minutter og 45 sekunder, regnet fra musikkens start til markert avslutning på programmet.

Reglement Sikring og mottak Det er påkrevd med sikring av alle øvelsene som utføres i trampett Det er påkrevd med sikring av alle øvelsene som utføres i trampett To mottagere, med aktuell kompetanse, skal stå på landingsmatten på en slik måte at man kan reagere raskt om farlige situasjoner skulle oppstå To mottagere, med aktuell kompetanse, skal stå på landingsmatten på en slik måte at man kan reagere raskt om farlige situasjoner skulle oppstå Det er tillatt å forlate matten et lite øyeblikk av sikkerhetsgrunner Det er tillatt å forlate matten et lite øyeblikk av sikkerhetsgrunner

Krav til innhold 1. serie: Frivalgt hopp fra tabell Frivalgt hopp fra tabell Hele troppen utfører samme hopp Hele troppen utfører samme hopp 2. og 3. serie: Frivalgt hopp fra tabell Frivalgt hopp fra tabell Hele troppen utfører samme hopp, evt. med stigning Hele troppen utfører samme hopp, evt. med stigning

Krav til innhold Med samme hopp menes at hoppene skal utføres identisk, for eksempel med skru plassert på samme fase av hoppet Det er imidlertid ikke krav til at skruen går samme vei

Krav til innhold Med stigning menes at troppen utfører samme grunnelement, men øker vanskegraden ved å endre kroppsposisjon (pikering eller strak) og/eller legge på dreininger om tverr- eller lengdeaksen (skru eller dobbel salto)

Krav til innhold (Nasjonal) Minst en omgang bør utføres på hoppredskapet (ellers trekk 1.0) Hoppredskapet må berøres med begge hendene Det er ikke tillatt å berøre hoppredskapet med føttene Minst en omgang må utføres uten hoppredskapet

Krav til innhold Elementenes rotasjonsretning: Rotasjon om lengdeaksen (skru) Troppen må utføre minst en omgang med 360° skru om tverraksen i enkel salto eller 180° skru i dobbel salto Rotasjon om tverraksen (salto) Troppen må utføre minst en omgang med dobbel rotasjon fra trampett til landing. Tsukahara og overslag salto er godkjent. ( ikke krav for rekrutt )

Trampett-tabell BasiselementerVerdi Uten hoppredskap Salto0.30 Dobbel salto0.65 Trippel saltoIkke tillatt Med hoppredskap Overslag0.40 Overslag salto forover0.75 Overslag dobbel salto foroverIkke tillatt Overslag 90° på - 90° av0.35 Tsukahara0.70 Double TsukaharaIkke tillatt

Tilleggsverdier Form/Skruer Enkel saltoDobbel salto Pikert 0.05 per salto Strak 0.10 per salto 180° skru (½ - 2) ° skru (2½ <)

Poengberegning Frittstående Tumbling/Trampett Komposisjon Vanskelighet ÅpenÅpen Utførelse

Reglement Redskap Se ”Directives for equipment” Se ”Directives for equipment” For mer om reglement Se reglementene på /konkurranse/troppsgymnastikk/reglement Se reglementene på /konkurranse/troppsgymnastikk/reglement

Ledelse og instruksjon 1.Vær alltid beredt og konsentrert a) Planlegg treningen nøye b) Varm godt opp c) Bygg opp de fysiske forutsetningene d) Bygg opp de tekniske forutsetningene gjennom riktig teknikk 2.Aldri flyverulle på lav dynematte 3.Hopp aldri med sko 4.Førstehjelpsutstyr skal være lett tilgjengelig

Ledelse og instruksjon Mottak: Stå oppå dynematta/landingsmatta og nærme inntil Stå oppå dynematta/landingsmatta og nærme inntil  da får du kortere arm å jobbe på og du kan bruke mer kraft

Ledelse og instruksjon Mottak: Søk mot utøveren og ikke rygg unna når øvelsen utføres Søk mot utøveren og ikke rygg unna når øvelsen utføres  vær tøff, du må ofre deg litt for at du skal ha mulighet til å gi en reell hjelp i mottaket

Ledelse og instruksjon Mottak: Bruk armene aktivt – de skal ikke ”henge ned” Bruk armene aktivt – de skal ikke ”henge ned”  la armene søke mot den delen av kroppen der støtten / hjelpen skal foregå

Ledelse og instruksjon Mottak: Se på det punktet som du skal bruke armene på Se på det punktet som du skal bruke armene på  da søker armene etter blikket Du er avgjørende for utfallet av et trampetthopp Du er avgjørende for utfallet av et trampetthopp Det er et stort ansvar å lede en trampetttrening og som mottaker er dine viktigste oppgaver: Det er et stort ansvar å lede en trampetttrening og som mottaker er dine viktigste oppgaver:

Ledelse og instruksjon å sørge for at utøveren lander på dynematta å sørge for at utøveren lander på dynematta å hjelpe utøveren med balanse i landingen å hjelpe utøveren med balanse i landingen å sørge for tilstrekkelig rotasjon, evt. hindre overrotasjon å sørge for tilstrekkelig rotasjon, evt. hindre overrotasjon å stabilisere utøveren i landingen å stabilisere utøveren i landingen å bygge opp trygghet og tillit til utøverne slik at de stoler på deg å bygge opp trygghet og tillit til utøverne slik at de stoler på deg

Sprangets 5 faser TilløpInnhoppSatsSvevLanding Tilløpet bør være langt nok til å gi utøveren en hastighet som er tilstrekkelig for å få en best mulig kraftutnyttelse i satsen. Innhoppet bør være langt og forholdsvis lavt. Dersom innhoppet blir for høyt, bremses farten og man mister fart og dermed kraft i satsen. I innhoppet skal man presse beina fram og føre armene opp slik at når man treffer trampetten er kroppen i posisjon. I posisjon menes liten vinkel i hoften og armene peker opp og litt fram I satsen må utøveren ha godt buktrykk og rett rygg. Med elastisk duk og stålfjærer vil en sats i trampetten virke over tid, og det er tidsfaktoren som bringer utøveren inn i et høyt svev. Når utøveren har presset duk og fjærer så langt tyngde og hastighet tillater, kommer utøverens egen muskelkraft i tillegg og spenner duk og fjærer ytterligere. Endring av kroppsstilling for enkle volter skjer rett før toppunktet. Unntak kan være strak salto med mer en 540° skru, da trenger man mye av svevfasen for å gjennomføre skruen. Ved rotasjonskrevende momenter som doble volter endrer man kroppsstilling rett etter sats Utstrekkingen må skje så tidlig at man rekker å møte dynematta med fullt utstrekt kropp, og det skal være god balanse i landingen. Når man utfører trampettsprang i strøm skal landingen markeres et kort øyeblikk. Utøveren må deretter løpe av dynematten og gjøre plass til nestemann

Salto Når du er sikker på at utøverne behersker de mest grunnleggende hoppene kan de starte med saltotrening på oppbygget dynematte.

Kroppert salto Forutsetninger: Beherske kroppert stilling Beherske kroppert stilling Beherske forlengs rulle Beherske forlengs rulle Sats fra trampett og høy forlengs rulle på oppbygget dynematte Sats fra trampett og høy forlengs rulle på oppbygget dynematte Riktig timing i hoppets ulike faser (tilløp/innhopp – sats – kroppering – strekk – landing). Riktig timing i hoppets ulike faser (tilløp/innhopp – sats – kroppering – strekk – landing).

Kroppert salto Arbeidsoppgaver: Fiksert rygg og buk i satsen Fiksert rygg og buk i satsen Riktig vinkel i beina under sats Riktig vinkel i beina under sats Bruk armene frem og opp i innhoppet Bruk armene frem og opp i innhoppet Hodet i forlengelse av kroppen Hodet i forlengelse av kroppen Kropper raskt rett før passering av toppunktet, strekk ankelleddet Kropper raskt rett før passering av toppunktet, strekk ankelleddet Strekk helt ut før landing Strekk helt ut før landing

Kroppert salto Vanlige feil: Fører ikke armene opp og frem i innhoppet/satsen Fører ikke armene opp og frem i innhoppet/satsen  Dette gir liten kraftutnyttelse og for mye bevegelse fremover Armene er rett opp eller litt bak ørene, mister lett spenning i buk Armene er rett opp eller litt bak ørene, mister lett spenning i buk  Dette gir liten kraftutnyttelse

Kroppert salto Vanlige feil: Søker inn i kroppert stilling før satsavviklingen er ferdig Søker inn i kroppert stilling før satsavviklingen er ferdig Blikket føres ned og ”inn i magen” før satsen Blikket føres ned og ”inn i magen” før satsen For åpen kroppering For åpen kroppering For tidlig eller sen utstrekning (dårlig balanse i landingen) For tidlig eller sen utstrekning (dårlig balanse i landingen)

Kroppert salto Mottak: En hånd i ryggen i svevfasen En hånd i ryggen i svevfasen Brems rotasjon i landingen med en hånd på magen og den andre hånda i ryggen Brems rotasjon i landingen med en hånd på magen og den andre hånda i ryggen

Pikert salto Utøveren kan forsøke pikert salto når han/hun står støtt etter en kroppert salto.

Pikert salto Prøv pikert salto på oppbygget dynematte først Prøv pikert salto på oppbygget dynematte først Forutsetningene for pikert salto er de samme som for kroppert salto Forutsetningene for pikert salto er de samme som for kroppert salto Arbeidsoppgavene er like, men utøveren må strekke i kneleddet og beina skal være helt samlet Arbeidsoppgavene er like, men utøveren må strekke i kneleddet og beina skal være helt samlet

Strak salto Utøveren kan forsøke strak salto når han/hun behersker pikert salto.

Strak salto Strak salto medfører tre ganger så stort treghetsmoment som kroppert salto Et større treghetsmoment krever en spissere vinkel i hofta og armene rett fram i satsen

Strak salto God rotasjon oppnås best ved å kombinere god fart i tilløpet med gunstig teknikk og kroppsstilling i satsen Strak salto er viktig å beherske, fordi det er denne saltoen som egner seg best ved skru over 360°

Hopp med hoppredskap Det finnes to ulike teknikker for hopp der man gjør anslag med hendene: Teknikk 1 Dersom man ønsker å arbeide kun med overslag eller overslag med skru, er det greit å bruke en teknikk som skaper mindre rotasjonsimpuls i fraskyvet. Dette kalles her for ”teknikk 1”.

Hopp med hoppredskap Teknikk 2 Hvis man ønsker et anslag med salto i 2. svevfase plasseres hendene tidlig inn på hoppredskapet og man møter det med vinkel i skuldra, utfører en fiksert svai i kroppen ved fraskyvet. Dette skaper nok rotasjon i 2. svevfase til en salto. Det finnes to ulike teknikker for hopp der man gjør anslag med hendene:

Hopp med hoppredskap Forutsetning for å klare overslag: Håndstående Rette albuer og fraskyv i skuldre God nok bevegelighet i skulderleddet slik at armene strekkes i forlengelse av kroppen

Hopp med hoppredskap Hjelpeøvelser før overslag: Håndstående mot vegg Håndstående fall til ryggliggende på dynematte Fraskyv i skuldrene med hendene mot vegg Håndstående mot vegg – strekk og senk skuldrene (skyv fra og senk) Lite tilløp, spark til flyktig håndstående, land med strak kropp på rygg oppå dynematte

Hopp med hoppredskap Hjelpeøvelser før overslag: spark til håndstående – lite fraskyv med armene – land i håndstående og forlengs rulle steg ned fra høy kasse til lavere kasse og fraskyv fra laveste kasse ned fra horisontal kasse, fraskyv til stående fra lav kasse, fraskyv til stående på dynematte

Hopp med hoppredskap Arbeidsoppgaver: Lavt og langt innhopp på trampetten Lav 1. svevfase Søk langt frem på hoppredskapet (teknikk 1) Søk tidlig inn på hoppredskapet med vinkel i skuldrene (teknikk 2) Strekk ut i skuldrene og gjør en fiksert svai med kroppen ”sett fart på hælene” (teknikk 2)

Hopp med hoppredskap Arbeidsoppgaver: Blikket på hendene under fraskyvet Fraskyv før kroppen står i 90 mot hoppredskapet Strake albuer i fraskyv Høy 2. svevfase og strak kropp gjennom hele svevet (teknikk 1)

Hopp med hoppredskap Vanlige feil: For kort 1.svevfase Venter for lenge med fraskyv Skuldrene siger frem før fraskyvet Bøy i albuene ved fraskyv For høy i 1.svevfase Trekker for mye med hælene (mister spenning i hofta)

Salto med skru Tegningen viser en ren delskru-teknikk

Salto med skru Pikeringen skal markeres før skru initieres Det er vanlig å bruke en blanding av flere skruteknikker dersom man ønsker å skru 360° eller mer For å skape nok rotasjon om lengdeaksen kan man skape litt skru fra satsen samtidig som man lager asymmetri på kroppen i svevet

Salto med skru Hjelpeøvelser: forlengs rulle og snu 180° til mage forlengs rulle og snu 180° til mage strakt hopp med ¾ rotasjon til ryggliggende og rull til siden etter landing strakt hopp med ¾ rotasjon til ryggliggende og rull til siden etter landing strak salto til ryggliggende på oppbygd dynematte strak salto til ryggliggende på oppbygd dynematte strak salto med 360° skru til ryggliggende på oppbygd dynematte strak salto med 360° skru til ryggliggende på oppbygd dynematte

Salto med skru Utøveren bør beherske hopp med 360° skru til ryggliggende med oppbygget dynematte før salto med 360°skru prøves.

Salto med skru Merk: Assymetriskru brukes ofte ved 360° skru eller mer. Mottak: Stå oppå dynematta og ta i mot med en hånd på mage og den andre hånda i ryggen slik at landingen bremses kontrollert.

Salto med skru Forøvelser: Strak salto Strak saltoArbeidsoppgaver: armene føres ned og inn foran kroppen (fører til mer rotasjon om tverraksen pga mindre treghetsmoment) armene føres ned og inn foran kroppen (fører til mer rotasjon om tverraksen pga mindre treghetsmoment) Denne teknikken er gunstig ved mer enn 360° skru Denne teknikken er gunstig ved mer enn 360° skru Liten hodevridning i skruretning Liten hodevridning i skruretning

Salto med skru Vanlige feil: For tidlig skru For tidlig skru For lav salto For lav salto Feil rotasjon i saltoen Feil rotasjon i saltoen Utøveren mister spenning i kroppen Utøveren mister spenning i kroppen Utøveren ser tilbake igjen Utøveren ser tilbake igjen Hodets stilling faller for mye bakover Hodets stilling faller for mye bakover

Hva er idrettsskader? Førstehjelp Akutte skader Akutte skader Omfang Belastnings skader Belastnings skader Etter- behandling Etter- behandling Idrettsskader Når man driver idrett er det alltid risiko for å bli utsatt for skader, og noen idretter er mer utsatt enn andre Håndball, fotball, ishockey, enkelte alpindisipliner og turn har høy skadehyppighet Enkelte utøvere er mer utsatt enn andre De vanligste skadene er bløtdelsskader

Hva er idrettsskader? Vi deler bløtdelsskadene inn i to kategorier: Akutte skader Lett å behandle, vanskelig å forebygge Belastningsskader Vanskelig å behandle, lett å forebygge Førstehjelp Akutte skader Akutte skader Omfang Belastnings skader Belastnings skader Etter- behandling Etter- behandling Idrettsskader

Akutte skader Skader som oppstår når muskler, sener eller leddbånd utsettes for en plutselig belastning som vevet ikke tåler De kan være direkte (støtskader), eller indirekte (strekkskader). En ”lårhøne” er et eksempel på en støtskade ”Overtråkk” i ankelleddet går under kategorien strekkskade Førstehjelp Akutte skader Akutte skader Omfang Belastnings skader Belastnings skader Etter- behandling Etter- behandling Idrettsskader

Belastningsskader Denne type skader oppstår når vevet utsettes for gjentatte belastninger over lengre tid Det er snakk om belastninger som kan oppstå ved gal teknikk eller feilstillinger De mest vanlige belastningsskadene rammer overgangen mellom sene og muskel, overgangen mellom sene og knokkel eller et leddbånd Førstehjelp Akutte skader Akutte skader Omfang Belastnings skader Belastnings skader Etter- behandling Etter- behandling Idrettsskader

Vet du hva en korsbåndskade koster samfunnet? Hvis en regner sammen utgiftene ved akutt behandling legevakt undersøkelse og behandling ved sykehus opptrening med fysioterapeut forsikringer og fravær fra arbeid etc. Vil summen raskt komme opp i Det ble operert nesten 2000 korsbånd i million kroner Førstehjelp Akutte skader Akutte skader Omfang Belastnings skader Belastnings skader Etter- behandling Etter- behandling Idrettsskader

Førstehjelpsutstyr Isposer Kompresjonsbandasje Kompressbind Sportsteip Plaster Sårlukkingsteip Gassbind Sårrens Saks Massasjeolje HLR-utstyr Førstehjelp Akutte skader Akutte skader Omfang Belastnings skader Belastnings skader Etter- behandling Etter- behandling Idrettsskader

Førstehjelp PRICE ProtectionRestIceCompressionElevation Akutte skader Akutte skader Omfang Belastnings skader Belastnings skader Etter- behandling Etter- behandling Idrettsskader

Protection Det er viktig å beskytte skadestedet og den skadede for å unngå ytterligere skade Førstehjelp Akutte skader Akutte skader Omfang Belastnings skader Belastnings skader Etter- behandling Etter- behandling Idrettsskader

Rest Å holde skadestedet i ro er svært viktig, spesielt de første 24 timene etter at skaden er skjedd Fortsatt aktivitet vil forverre skaden Ved mindre skader er det mange som fortsetter treningen eller konkurransen etter å ha behandlet skaden med litt is Førstehjelp Akutte skader Akutte skader Omfang Belastnings skader Belastnings skader Etter- behandling Etter- behandling Idrettsskader

Rest Dette vil føre til et lengre treningsopphold fordi skaden vil forverre seg etterpå Større skader vil føre til så stor smerte og funksjonsnedsettelse at fortsatt aktivitet vil være umulig Men det blir syndet mye både ved mindre og større skader når det gjelder å holde skadestedet i ro det første døgnet Førstehjelp Akutte skader Akutte skader Omfang Belastnings skader Belastnings skader Etter- behandling Etter- behandling Idrettsskader

Ice Is demper inflammasjon fordi nedkjølingen gjør at blodårene trekker seg sammen og hevelsen blir mindre Inflammasjonsprosessen er temperaturavhengig og foregår raskere ved varme Man får også en smertestillende effekt fordi nervene i huden bedøves Førstehjelp Akutte skader Akutte skader Omfang Belastnings skader Belastnings skader Etter- behandling Etter- behandling Idrettsskader

Ice Nedkjølingen kan foregå ved bruk av: isposer (engangs eller flergangs) kaldt vann isbiter snø frysevarer Førstehjelp Akutte skader Akutte skader Omfang Belastnings skader Belastnings skader Etter- behandling Etter- behandling Idrettsskader

Ice Effekten av nedkjølingen minsker i løpet av 30 minutter Skadestedet bør kjøles ned kontinuerlig de første 2-3 timene Helst bør nedkjølingen fortsette i 30 minutter hver tredje time, hele det første døgnet Førstehjelp Akutte skader Akutte skader Omfang Belastnings skader Belastnings skader Etter- behandling Etter- behandling Idrettsskader

Ice Ved all nedkjøling er det fare for frostskader Forsiktig med å legge kuldepakninger direkte på huden over lang tid Faren for frostskader er trolig enda større ved bruk av isspray/kjølespray Sprayen har en smertelindrende effekt, men ingen innvirkning på inflammasjonen Førstehjelp Akutte skader Akutte skader Omfang Belastnings skader Belastnings skader Etter- behandling Etter- behandling Idrettsskader

Compression Kompresjon på skadestedet utføres ved å legge på en elastisk bandasje eller elastisk teip Det er svært viktig med kompresjon i forbindelse med nedkjøling Undersøkelser har vist at elastisk bandasje er det viktigste hjelpemiddelet, særlig ved store skader i dypereliggende vev og i muskulatur Førstehjelp Akutte skader Akutte skader Omfang Belastnings skader Belastnings skader Etter- behandling Etter- behandling Idrettsskader

Compression Kompresjonen gjør at blodårene på skadestedet blir presset sammen Blødningen og hevelsen reduseres. Inflammasjonen blir mindre, og skadetiden reduseres Bandasjen skal ligge fast på, men ikke for stramt Førstehjelp Akutte skader Akutte skader Omfang Belastnings skader Belastnings skader Etter- behandling Etter- behandling Idrettsskader

Compression Kompresjonen bør vare lenger enn nedkjølingen Når vi avslutter nedkjølingen skal den elastiske bandasjen fortsatt ligge på Sportsteip skal ikke brukes som kompresjon ved akutte skader Førstehjelp Akutte skader Akutte skader Omfang Belastnings skader Belastnings skader Etter- behandling Etter- behandling Idrettsskader

Elevation Elevasjon av skadestedet, betyr å heve det skadede området over hjertehøyde, trykket til skadestedet reduseres Elevasjon bidrar også til at skadestedet holdes i ro Ved større skader bør elevasjonen holdes i 1-2 døgn Førstehjelp Akutte skader Akutte skader Omfang Belastnings skader Belastnings skader Etter- behandling Etter- behandling Idrettsskader

Forebygging Varm godt opp Pass på at du ikke blir nedkjølt Viktig med et godt treningsgrunnlag Bygg opp de fysiske forutsetningene Riktig progresjon Sørg for hensiktsmessig bevegelighet til den aktiviteten du driver Førstehjelp Akutte skader Akutte skader Omfang Belastnings skader Belastnings skader Etter- behandling Etter- behandling Idrettsskader

Forebygging Planlegg treningen nøye, og sørg for god allsidighet og variasjon Sørg for hensiktsmessig utstyr, spesielt riktig fottøy Høyere alder – mer utsatt Førstehjelp Akutte skader Akutte skader Omfang Belastnings skader Belastnings skader Etter- behandling Etter- behandling Idrettsskader

Etterbehandling av akutte skader Vi har sett at PRICE-prinsippet demper inflammasjonen og begrenser skadetiden. Ved mindre skader kan utøveren være tilbake på trening etter kort tid. Ved større skader må det grundig etterbehandling til Førstehjelp Akutte skader Akutte skader Omfang Belastnings skader Belastnings skader Etter- behandling Etter- behandling Idrettsskader

Etterbehandling av akutte skader Arrvevet bruker flere uker til å bygge opp igjen det skadede vevet til opprinnelig styrke. Det kan ta hele 3-4 måneder før man har oppnådd full styrke. Tidligere oppfordret man til å holde skadestedet i ro i flere uker. Førstehjelp Akutte skader Akutte skader Omfang Belastnings skader Belastnings skader Etter- behandling Etter- behandling Idrettsskader

Arrvevet øker raskere i styrke ved lett bevegelse under rehabiliteringen Viktig at muskler og ledd raskest mulig får tilbake sine normale bevegelsesutslag. Det er heller ikke ønskelig at utøveren mister for mye utholdenhet og styrke i skadetiden. Etterbehandling av akutte skader Førstehjelp Akutte skader Akutte skader Omfang Belastnings skader Belastnings skader Etter- behandling Etter- behandling Idrettsskader

Bevegelse er det viktigste prinsippet for etterbehandling av akutte bløtdelsskader. Denne fasen starter allerede etter 2-3 dager. Nå er det viktig å øke blodtilførselen til skadestedet. Det er viktig å velge en form for aktivitet som avlaster skadestedet. Da må man ofte velge en alternativ treningsform Etterbehandling av akutte skader Førstehjelp Akutte skader Akutte skader Omfang Belastnings skader Belastnings skader Etter- behandling Etter- behandling Idrettsskader

Slik aktivitet kan for eksempel være: svømming sykling lett jogging lett styrketrening (f.eks. vippebrett og balansematte) bevegelighetstrening Etterbehandling av akutte skader Førstehjelp Akutte skader Akutte skader Omfang Belastnings skader Belastnings skader Etter- behandling Etter- behandling Idrettsskader