Plassering i NGTFs trenerutdannelse Dette kurset – sikringskurs 2 trampett, inngår i trener 2 utdannelsen i troppsgymnastikk. Kurset har 16 skoletimers.

Presentasjon om: "Plassering i NGTFs trenerutdannelse Dette kurset – sikringskurs 2 trampett, inngår i trener 2 utdannelsen i troppsgymnastikk. Kurset har 16 skoletimers."— Utskrift av presentasjonen:

1

2

3 Plassering i NGTFs trenerutdannelse Dette kurset – sikringskurs 2 trampett, inngår i trener 2 utdannelsen i troppsgymnastikk. Kurset har 16 skoletimers varighet - består av 4 moduler a 4 skoletimer.

4 Målgruppe Alle som bruker trampett på trening, i konkurranse og/eller i undervisning på skole e.a. – og som har bestått trener 1 trampett (sikringskurs 1).

5 Krav til deltakerne Alder Man må inneha 1 års praksis som trener etter godkjent sikringskurs 1. Man må være fylt 18 år for å kunne praktisere/instruere. Obligatorisk litteratur * Trener 1 og trener 2 heftet i troppsgymnastikk (utgitt av NGTF) Anbefalt litteratur * Bevegelseslære (utgitt av NGTF) * Trampettutbildningen - 3 cd`er (utgitt av Svenska Gymn.förbundet) * Trampettboken (utgitt av Svenska Gymnastikförbundet) * Boken Springgymnastik (utgitt av Danmarks Gymnastik Forbund) For å få godkjent kurs må deltakerne være aktivt med på alle modulene, det er ikke anledning til å bare sitte og observere.

6 Mål med kurset Modul 20 – forebygging av idrettsskader, Modul 26, 27 og 28 – trampett Deltakerne skal: kunne drive forsvarlig instruksjon på trampett fra og med doble volter med skru, kunne drive forsvarlig instruksjon på trampett fra og med doble volter med skru, vite om de viktigste fysiske og psykiske ressursene ved trampettsprang, og kunne utvikle disse riktig, vite om de viktigste fysiske og psykiske ressursene ved trampettsprang, og kunne utvikle disse riktig, kunne jobbe metodisk riktig ved innlæring av doble volter og doble volter med skru, kunne jobbe metodisk riktig ved innlæring av doble volter og doble volter med skru, Mål Ledelse og instruksjon Dobbel salto Idrettsskader Dobbel salto 180 Dobbel salto 540 Overslag salto Tsukahara

7 Mål med kurset kunne jobbe metodisk riktig ved innlæring av hopp på hoppredskap (tsukahara og overslag salto), kunne jobbe metodisk riktig ved innlæring av hopp på hoppredskap (tsukahara og overslag salto), kjenne til prinsippene og ha praktisert mottak ved doble volter og hopp på hoppredskap, kjenne til prinsippene og ha praktisert mottak ved doble volter og hopp på hoppredskap, kjenne til kroppens reaksjoner ved skader, forebygge og behandle akutte skader og belastningsskader, samt kunne tape. kjenne til kroppens reaksjoner ved skader, forebygge og behandle akutte skader og belastningsskader, samt kunne tape. Mål Ledelse og instruksjon Dobbel salto Idrettsskader Dobbel salto 180 Dobbel salto 540 Overslag salto Tsukahara

8 Ledelse og instruksjon 1.Vær alltid beredt og konsentrert a) Planlegg treningen nøye b) Varm godt opp c) Bygg opp de fysiske forutsetningene d) Bygg opp de tekniske forutsetningene gjennom riktig teknikk 2.Aldri flyverulle på lav dynematte 3.Hopp aldri med sko 4.Førstehjelpsutstyr skal være lett tilgjengelig Mål Ledelse og instruksjon Dobbel salto Idrettsskader Dobbel salto 180 Dobbel salto 540 Overslag salto Tsukahara

9 Ledelse og instruksjon Mottak: Stå oppå dynematta/landingsmatta og nærme inntil Stå oppå dynematta/landingsmatta og nærme inntil  da får du kortere arm å jobbe på og du kan bruke mer kraft Mål Ledelse og instruksjon Dobbel salto Idrettsskader Dobbel salto 180 Dobbel salto 540 Overslag salto Tsukahara

10 Ledelse og instruksjon Mottak: Søk mot utøveren og ikke rygg unna når øvelsen utføres Søk mot utøveren og ikke rygg unna når øvelsen utføres  vær tøff, du må ofre deg litt for at du skal ha mulighet til å gi en reell hjelp i mottaket Mål Ledelse og instruksjon Dobbel salto Idrettsskader Dobbel salto 180 Dobbel salto 540 Overslag salto Tsukahara

11 Ledelse og instruksjon Mottak: Bruk armene aktivt – de skal ikke ”henge ned” Bruk armene aktivt – de skal ikke ”henge ned”  la armene søke mot den delen av kroppen der støtten / hjelpen skal foregå Mål Ledelse og instruksjon Dobbel salto Idrettsskader Dobbel salto 180 Dobbel salto 540 Overslag salto Tsukahara

12 Ledelse og instruksjon Mottak: Se på det punktet som du skal bruke armene på Se på det punktet som du skal bruke armene på  da søker armene etter blikket Du er avgjørende for utfallet av et trampetthopp Du er avgjørende for utfallet av et trampetthopp Det er et stort ansvar å lede en trampetttrening og som mottaker er dine viktigste oppgaver: Det er et stort ansvar å lede en trampetttrening og som mottaker er dine viktigste oppgaver: Mål Ledelse og instruksjon Dobbel salto Idrettsskader Dobbel salto 180 Dobbel salto 540 Overslag salto Tsukahara

13 Ledelse og instruksjon å sørge for at utøveren lander på dynematta å sørge for at utøveren lander på dynematta å hjelpe utøveren med balanse i landingen å hjelpe utøveren med balanse i landingen å sørge for tilstrekkelig rotasjon, evt. hindre overrotasjon å sørge for tilstrekkelig rotasjon, evt. hindre overrotasjon å stabilisere utøveren i landingen å stabilisere utøveren i landingen å bygge opp trygghet og tillit til utøverne slik at de stoler på deg å bygge opp trygghet og tillit til utøverne slik at de stoler på deg Mål Ledelse og instruksjon Dobbel salto Idrettsskader Dobbel salto 180 Dobbel salto 540 Overslag salto Tsukahara

14 Dobbel salto Forutsetninger Teknikk Metodikk Vanlige feil Mottak Mål Ledelse og instruksjon Dobbel salto Idrettsskader Dobbel salto 180 Dobbel salto 540 Overslag salto Tsukahara

15 Dobbel salto Forutsetninger: Utøveren MÅ ha god satsteknikk Utøveren MÅ ha god satsteknikk Utøveren MÅ beherske salto forover Utøveren MÅ beherske salto forover Utøveren MÅ beherske salto og rulle på oppbygget tjukkas Utøveren MÅ beherske salto og rulle på oppbygget tjukkas Trenere MÅ føle seg trygge på mottak Trenere MÅ føle seg trygge på mottak Mål Ledelse og instruksjon Dobbel salto Idrettsskader Dobbel salto 180 Dobbel salto 540 Overslag salto Tsukahara

16 Dobbel salto Teknikk: Teknikk: Utøveren må ha god fart etter tilløpet Utøveren må ha god fart etter tilløpet Innhoppet til trampetten bør være forholdsvis langt Innhoppet til trampetten bør være forholdsvis langt I trampetten skal beina være strake og hodet i ”normal stilling” I trampetten skal beina være strake og hodet i ”normal stilling” Mage og rygg MÅ være fiksert i det man treffer trampetten Mage og rygg MÅ være fiksert i det man treffer trampetten Mål Ledelse og instruksjon Dobbel salto Idrettsskader Dobbel salto 180 Dobbel salto 540 Overslag salto Tsukahara

17 Dobbel salto Teknikk: Teknikk: Utøveren MÅ treffe trampetten med en viss knekk i hofta (hvor mye knekk kommer an på rotasjonen man skal skape) Utøveren MÅ treffe trampetten med en viss knekk i hofta (hvor mye knekk kommer an på rotasjonen man skal skape) På vei ut av trampetten må knekken forsterkes ytterligere, for å skape mer rotasjon På vei ut av trampetten må knekken forsterkes ytterligere, for å skape mer rotasjon Mål Ledelse og instruksjon Dobbel salto Idrettsskader Dobbel salto 180 Dobbel salto 540 Overslag salto Tsukahara

18 Dobbel salto Teknikk: Teknikk: Når man treffer trampetten føres armene hurtig opp, for å slå kontra når trampetten svarer (når fjærene trekker seg sammen) Når man treffer trampetten føres armene hurtig opp, for å slå kontra når trampetten svarer (når fjærene trekker seg sammen) I det man forlater trampetten skal beina kippes mot taket I det man forlater trampetten skal beina kippes mot taket Mål Ledelse og instruksjon Dobbel salto Idrettsskader Dobbel salto 180 Dobbel salto 540 Overslag salto Tsukahara

19 Dobbel salto Teknikk: Teknikk: Utstrekning før landing skjer i siste halvdel av andre salto Utstrekning før landing skjer i siste halvdel av andre salto Hold spenningen i magen når man åpner for landing Hold spenningen i magen når man åpner for landing Land med bøy i knærne, knekk i hofta, spent mage og armene forover Land med bøy i knærne, knekk i hofta, spent mage og armene forover Mål Ledelse og instruksjon Dobbel salto Idrettsskader Dobbel salto 180 Dobbel salto 540 Overslag salto Tsukahara

20 Dobbel salto Metodikk: Trene mye på rene rotasjonsøvelser (eks. stille salto) Trene mye på rene rotasjonsøvelser (eks. stille salto) Trene innhopp og sats for å tilegne seg rett ”posisjon” (eks. på tjukkas) Trene innhopp og sats for å tilegne seg rett ”posisjon” (eks. på tjukkas) Jobbe mye med arm/overkroppsbevegelse i satsen (eks. strikk) Jobbe mye med arm/overkroppsbevegelse i satsen (eks. strikk) Mål Ledelse og instruksjon Dobbel salto Idrettsskader Dobbel salto 180 Dobbel salto 540 Overslag salto Tsukahara

21 Dobbel salto Metodikk: Jobbe med salto på oppbygget tjukkas Jobbe med salto på oppbygget tjukkas Når saltoen er stabilt bra, legge på en rulle rett etter landing Når saltoen er stabilt bra, legge på en rulle rett etter landing Trene salto direkte rulle på oppbygget, skrå tjukkas (NB! Mottak) Trene salto direkte rulle på oppbygget, skrå tjukkas (NB! Mottak) Mål Ledelse og instruksjon Dobbel salto Idrettsskader Dobbel salto 180 Dobbel salto 540 Overslag salto Tsukahara

22 Dobbel salto Vanlige feil: Vanlige feil: Utøveren har for liten fart etter tilløpet Utøveren har for liten fart etter tilløpet Armsvingen stopper for tidlig i satsen (gir ofte lav og lang salto) Armsvingen stopper for tidlig i satsen (gir ofte lav og lang salto) Hodet/blikket løftes for høyt i satsen (gir dårlig fiksering og lite rotasjon) Hodet/blikket løftes for høyt i satsen (gir dårlig fiksering og lite rotasjon) Beina føres ikke mot taket etter satsavvikling Beina føres ikke mot taket etter satsavvikling Mål Ledelse og instruksjon Dobbel salto Idrettsskader Dobbel salto 180 Dobbel salto 540 Overslag salto Tsukahara

23 Dobbel salto Vanlige feil: Vanlige feil: Knærne søker overkroppen i kroppering (gir lite rotasjon) Knærne søker overkroppen i kroppering (gir lite rotasjon) Utstrekning før landing skjer for tidlig eller for seint Utstrekning før landing skjer for tidlig eller for seint Utøveren slipper spenning under utstrekning (går ut i svai – stopper rotasjonen) Utøveren slipper spenning under utstrekning (går ut i svai – stopper rotasjonen) Mål Ledelse og instruksjon Dobbel salto Idrettsskader Dobbel salto 180 Dobbel salto 540 Overslag salto Tsukahara

24 Dobbel salto Mottak: Mottak: Ved underrotasjon: Ved underrotasjon:  Få tak i nakke / rygg og få utøveren ned på ryggen) Ved overrotasjon: Ved overrotasjon:  Få tak i mage / bryst og demp utøverens rotasjon NB! TO MOTTAKERE, en på hver side av utøveren i landingen NB! TO MOTTAKERE, en på hver side av utøveren i landingen Mål Ledelse og instruksjon Dobbel salto Idrettsskader Dobbel salto 180 Dobbel salto 540 Overslag salto Tsukahara

25 Dobbel salto med 180 ut Forutsetninger Teknikk Metodikk Vanlige feil Mottak Mål Ledelse og instruksjon Dobbel salto Idrettsskader Dobbel salto 180 Dobbel salto 540 Overslag salto Tsukahara

26 Dobbel salto med 180 ut Forutsetninger: Forutsetninger: Utøveren MÅ beherske salto forover med 180 Utøveren MÅ beherske salto forover med 180 Utøveren MÅ beherske dobbel salto Utøveren MÅ beherske dobbel salto Trenere MÅ føle seg trygge på mottak Trenere MÅ føle seg trygge på mottak Mål Ledelse og instruksjon Dobbel salto Idrettsskader Dobbel salto 180 Dobbel salto 540 Overslag salto Tsukahara

27 Dobbel salto med 180 inn Forutsetninger Teknikk Metodikk Vanlige feil Mottak Mål Ledelse og instruksjon Dobbel salto Idrettsskader Dobbel salto 180 Dobbel salto 540 Overslag salto Tsukahara

28 Dobbel salto med 180 inn Forutsetninger: Forutsetninger: Utøveren MÅ beherske strak salto forover med 180 (barani) Utøveren MÅ beherske strak salto forover med 180 (barani) Utøveren MÅ beherske salto bakover (rotasjoner bakover) Utøveren MÅ beherske salto bakover (rotasjoner bakover) Utøveren MÅ beherske dobbel salto Utøveren MÅ beherske dobbel salto Trenere MÅ føle seg trygge på mottak Trenere MÅ føle seg trygge på mottak Mål Ledelse og instruksjon Dobbel salto Idrettsskader Dobbel salto 180 Dobbel salto 540 Overslag salto Tsukahara

29 Dobbel salto med 540 ut Forutsetninger Teknikk Metodikk Vanlige feil Mottak Mål Ledelse og instruksjon Dobbel salto Idrettsskader Dobbel salto 180 Dobbel salto 540 Overslag salto Tsukahara

30 Dobbel salto med 540 ut Forutsetninger: Utøveren MÅ beherske strak salto forover med 540 Utøveren MÅ beherske strak salto forover med 540 Utøveren MÅ beherske dobbel salto med 180 ut Utøveren MÅ beherske dobbel salto med 180 ut Trenere MÅ føle seg trygge på mottak Trenere MÅ føle seg trygge på mottak Mål Ledelse og instruksjon Dobbel salto Idrettsskader Dobbel salto 180 Dobbel salto 540 Overslag salto Tsukahara

31 Dobbel salto med 360 inn 180 ut Forutsetninger Teknikk Metodikk Vanlige feil Mottak Mål Ledelse og instruksjon Dobbel salto Idrettsskader Dobbel salto 180 Dobbel salto 540 Overslag salto Tsukahara

32 Dobbel salto med 360 inn 180 ut Forutsetninger: Utøveren MÅ beherske strak salto forover med 360 Utøveren MÅ beherske strak salto forover med 360 Utøveren MÅ beherske dobbel salto med 180 ut Utøveren MÅ beherske dobbel salto med 180 ut Utøveren MÅ beherske salto med 360 på oppbygget tjukkas Utøveren MÅ beherske salto med 360 på oppbygget tjukkas Trenere MÅ føle seg trygge på mottak Trenere MÅ føle seg trygge på mottak Mål Ledelse og instruksjon Dobbel salto Idrettsskader Dobbel salto 180 Dobbel salto 540 Overslag salto Tsukahara

33 Overslag salto Forutsetninger Teknikk Metodikk Vanlige feil Mottak Mål Ledelse og instruksjon Dobbel salto Idrettsskader Dobbel salto 180 Dobbel salto 540 Overslag salto Tsukahara

34 Overslag salto Forutsetninger: Utøveren MÅ kunne kipp teknikk Utøveren MÅ kunne kipp teknikk Utøveren MÅ beherske stift / hodestift Utøveren MÅ beherske stift / hodestift Utøveren MÅ beherske salto forover (rotasjoner forover) Utøveren MÅ beherske salto forover (rotasjoner forover) Utøveren MÅ beherske overslag til rulle på oppbygget tjukkas Utøveren MÅ beherske overslag til rulle på oppbygget tjukkas Trenere MÅ føle seg trygge på mottak Trenere MÅ føle seg trygge på mottak Mål Ledelse og instruksjon Dobbel salto Idrettsskader Dobbel salto 180 Dobbel salto 540 Overslag salto Tsukahara

35 Forutsetninger Teknikk Metodikk Vanlige feil Mottak Mål Ledelse og instruksjon Dobbel salto Idrettsskader Dobbel salto 180 Dobbel salto 540 Overslag salto Tsukahara

36 Forutsetninger: Utøveren MÅ kunne kipp-teknikk Utøveren MÅ kunne kipp-teknikk Utøveren MÅ beherske araber Utøveren MÅ beherske araber Utøveren MÅ beherske salto bakover (rotasjoner bakover) Utøveren MÅ beherske salto bakover (rotasjoner bakover) Utøveren MÅ beherske ”araber” til rulle på oppbygget tjukkas Utøveren MÅ beherske ”araber” til rulle på oppbygget tjukkas Trenere MÅ føle seg trygge på mottak Trenere MÅ føle seg trygge på mottak Mål Ledelse og instruksjon Dobbel salto Idrettsskader Dobbel salto 180 Dobbel salto 540 Overslag salto Tsukahara

37 Forebygging og behandling av idrettsskader i troppsgymnastikk

38 Hva er idrettsskader? Vi deler bløtdelsskadene inn i to kategorier: Akutte skader Lett å behandle, vanskelig å forebygge Belastningsskader Vanskelig å behandle, lett å forebygge

39 Hva skjer i kroppen? SKADE  INFLAMMASJON  REPARASJON Førstehjelp Forebygging Omfang Tips og øvelser Tips og øvelser Etter- behandling Etter- behandling Årsaker Belastnings- skader Belastnings- skader

40 Hva skjer i kroppen? Når vevet utsettes for skader, fører det til at celler og blodårer i vevet blir ødelagt Kroppens reaksjon for å reparere skader kalles inflammasjonsprosessen Det er en betennelsesreaksjon som settes inn ved alle vevsskader Førstehjelp Forebygging Omfang Tips og øvelser Tips og øvelser Etter- behandling Etter- behandling Årsaker Belastnings- skader Belastnings- skader

41 Hva skjer i kroppen? Ytre tegn på inflammasjon er smerte, hevelse, varme, rødme og nedsatt funksjon i det skadede området Symptomene vil opptre i ulik grad avhengig av skadens omfang og hvilke vevstyper som er skadet Førstehjelp Forebygging Omfang Tips og øvelser Tips og øvelser Etter- behandling Etter- behandling Årsaker Belastnings- skader Belastnings- skader

42 Hva skjer i kroppen? Den første delen av inflammasjonsprosessen kalles nedbrytingsfasen Den starter i skadeøyeblikket og forårsakes av at enzymer siver ut av cellemembranen i de skadede cellene. Førstehjelp Forebygging Omfang Tips og øvelser Tips og øvelser Etter- behandling Etter- behandling Årsaker Belastnings- skader Belastnings- skader

43 Hva skjer i kroppen? Noen enzymer påvirker blodårene som fører til økt blodtilførsel til skadestedet Andre enzymer påvirker nerver som registrerer smerte Førstehjelp Forebygging Omfang Tips og øvelser Tips og øvelser Etter- behandling Etter- behandling Årsaker Belastnings- skader Belastnings- skader

44 Hva skjer i kroppen? Jo større blødning, desto større hevelse og inflammasjon, som igjen forlenger skadetiden Det er derfor viktig å behandle skaden så fort som mulig etter at skaden har oppstått Førstehjelp Forebygging Omfang Tips og øvelser Tips og øvelser Etter- behandling Etter- behandling Årsaker Belastnings- skader Belastnings- skader

45 Hva skjer i kroppen? I gjenoppbyggingsfasen vil proteiner stimulere til produksjon av bindevev Dette vevet kalles arrvev Til å begynne med ligger fibrene på kryss og tvers i arrvevet Etter hvert ordner fibrene seg i strekkretningen, slik at vevet gradvis får tilbake sin tåleevne Førstehjelp Forebygging Omfang Tips og øvelser Tips og øvelser Etter- behandling Etter- behandling Årsaker Belastnings- skader Belastnings- skader

46 Hva skjer i kroppen? Tilhelningstid for bløtvev: Muskelvev:4-6 uker Senevev:6-12 uker Leddbånd: 6-12 uker, eller lenger! Nervevev: 3-5 mm i døgnet Førstehjelp Forebygging Omfang Tips og øvelser Tips og øvelser Etter- behandling Etter- behandling Årsaker Belastnings- skader Belastnings- skader

47 Omfang 17 % av alle ulykkesskader Lite forskning på turn Turn og kampsport utgjør 9 % av alle idrettsskader i aldersgruppen 13-25 år Førstehjelp Forebygging Omfang Tips og øvelser Tips og øvelser Etter- behandling Etter- behandling Årsaker Belastnings- skader Belastnings- skader

48 Hva skades? Førstehjelp Forebygging Omfang Tips og øvelser Tips og øvelser Etter- behandling Etter- behandling Årsaker Belastnings- skader Belastnings- skader

49 Vet du hva en korsbåndskade koster samfunnet? Hvis en regner sammen utgiftene ved akutt behandling Legevakt undersøkelse og behandling ved sykehus opptrening med fysioterapeut Forsikringer fravær fra arbeid etc. Vil summen raskt komme opp i Det ble operert nesten 2000 korsbånd i 2002. 1 million kroner Førstehjelp Forebygging Omfang Tips og øvelser Tips og øvelser Etter- behandling Etter- behandling Årsaker Belastnings- skader Belastnings- skader

50 Fordeling i apparatene Førstehjelp Forebygging Omfang Tips og øvelser Tips og øvelser Etter- behandling Etter- behandling Årsaker Belastnings- skader Belastnings- skader

51 Årsaker For å kunne forebygge må vi vite årsakene Ofte sammensatt med indre og ytre faktorer Som trener kan du påvirke utløsende faktorer, spesielt ved belastningsskader Utløsende faktorer tar ofte oppmerksomheten Førstehjelp Forebygging Omfang Tips og øvelser Tips og øvelser Etter- behandling Etter- behandling Årsaker Belastnings- skader Belastnings- skader

52 Årsaker Lag en risikoanalyse Perioder med økt risiko: –Treningsleir –Foreberedelse til konkurranse –Grunntreningsperiode Legg opp forebyggende tilltak, evt sammen med helsepersonell Førstehjelp Forebygging Omfang Tips og øvelser Tips og øvelser Etter- behandling Etter- behandling Årsaker Belastnings- skader Belastnings- skader

53 Årsaker Ukonsentrert eller tretthet Holdningsfeil og aksefeil Dårlig treningsgrunnlag For rask progresjon Økt treningsmengde Mottak Utstyr Førstehjelp Forebygging Omfang Tips og øvelser Tips og øvelser Etter- behandling Etter- behandling Årsaker Belastnings- skader Belastnings- skader

54 Når skader man seg? Førstehjelp Forebygging Omfang Tips og øvelser Tips og øvelser Etter- behandling Etter- behandling Årsaker Belastnings- skader Belastnings- skader

55 Forebyggende tiltak Pre-krasjtiltak Krasjtiltak Post-krasjtiltak Førstehjelp Forebygging Omfang Tips og øvelser Tips og øvelser Etter- behandling Etter- behandling Årsaker Belastnings- skader Belastnings- skader

56 Forebyggende tiltak Pre-krasjtiltak brukes for hindre at skaden i det hele tatt oppstår For eksempel ved å forbedre utøverens teknikk, koordinasjon, romfølelse og sansemotorisk funksjon Førstehjelp Forebygging Omfang Tips og øvelser Tips og øvelser Etter- behandling Etter- behandling Årsaker Belastnings- skader Belastnings- skader

57 Forebyggende tiltak Krasjtiltak fokuserer på trening for å sette utøverens muskler, ligamenter og skjellett i stand til å tåle kreftene som oppstår ved en uheldig landing Det er viktig at utstyret man lander på er hensiktsmessig og i orden Som trener kan man også gjøre mottak som reduserer alvorlighetsgraden av skaden Førstehjelp Forebygging Omfang Tips og øvelser Tips og øvelser Etter- behandling Etter- behandling Årsaker Belastnings- skader Belastnings- skader

58 Forebyggende tiltak Post-krasjtiltak fokuserer på Riktig behandling Førstehjelpsutstyr Transport til sykehus Rehabilitering Førstehjelp Forebygging Omfang Tips og øvelser Tips og øvelser Etter- behandling Etter- behandling Årsaker Belastnings- skader Belastnings- skader

59 Forebyggende tiltak - oppvarming God og aktiv oppvarming Legg inn rytme, styrkeøvelser og uttøyning Oppvarmingen bør ha nytteverdi og overføringsverdi mot den aktiviteten vi driver Førstehjelp Forebygging Omfang Tips og øvelser Tips og øvelser Etter- behandling Etter- behandling Årsaker Belastnings- skader Belastnings- skader

60 Forebyggende tiltak - progresjon For rask progresjon – viktig årsak til belastningsskader Stor treningsbelastning i perioder kan gi utøvere som er ukonsentrerte og slitne Planlegg treningen nøye Sørg for god variasjon i treningsbelastningen Førstehjelp Forebygging Omfang Tips og øvelser Tips og øvelser Etter- behandling Etter- behandling Årsaker Belastnings- skader Belastnings- skader

61 Forebyggende tiltak - mottak Mottaker må inneha tilstrekkelig kompetanse i forhold til øvelsene som utføres Vær alltid beredt og konsentrert Sørg for at utøverne innehar de fysiske, psykiske og tekniske forutsetningene som kreves Førstehjelp Forebygging Omfang Tips og øvelser Tips og øvelser Etter- behandling Etter- behandling Årsaker Belastnings- skader Belastnings- skader

62 Forebyggende tiltak - utstyr Trampett og tumblingbane må være i god stand Landingsområdet må være stort nok og sikret for gjennomslag Frittståendefeltet uten sprekker og ujevnheter Førstehjelp Forebygging Omfang Tips og øvelser Tips og øvelser Etter- behandling Etter- behandling Årsaker Belastnings- skader Belastnings- skader

63 Førstehjelp PRICE ProtectionRestIceCompressionElevation Forebygging Omfang Tips og øvelser Tips og øvelser Etter- behandling Etter- behandling Årsaker Belastnings- skader Belastnings- skader

64 Belastningsskader Definisjon ”Skade som oppstår pga. langvarig belastning som overskrider toleransegrensen i vevet, eller multiple støt som tolereres hver for seg eller i lite antall.” Tre hovedtyper: Friksjonsbelastning (f.eks. slimposebetennelse) Trekkbelastning (f.eks. tennisalbue) Rytmisk overbelastning (f.eks. tretthetsbrudd) Førstehjelp Forebygging Omfang Tips og øvelser Tips og øvelser Etter- behandling Etter- behandling Årsaker Belastnings- skader Belastnings- skader

65 Belastningsskader Årsaker til belastningsskader: Økt treningsmengde Ensidig trening For rask progresjon Dårlig muskeltøyelighet Dårlig fottøy i forhold til underlaget Fotfeil Feil teknikk Førstehjelp Forebygging Omfang Tips og øvelser Tips og øvelser Etter- behandling Etter- behandling Årsaker Belastnings- skader Belastnings- skader

66 Belastningsskader To hovedtyper fotfeil: Plattfot Nedsunket lengdebue Forfoten dreid utover  Innoverrotasjon av leggen  Økt belastning på innsiden av kne Hulfot For høy lengdebue (absorberer støt dårlig)  Foten blir stiv Førstehjelp Forebygging Omfang Tips og øvelser Tips og øvelser Etter- behandling Etter- behandling Årsaker Belastnings- skader Belastnings- skader

67 Belastningsskader Behandling av belastningsskader: Analyse av skaden og hva som forårsaket den Analyse av skadedisponerende faktorer (teknikk, feilstillinger, treningsmengde, treningsforhold etc.) Lokalbehandling av skadestedet, fysikalsk behandling Reduksjon eller omlegging av treningen Korreksjon av skadedisponerende faktorer Operativ behandling Førstehjelp Forebygging Omfang Tips og øvelser Tips og øvelser Etter- behandling Etter- behandling Årsaker Belastnings- skader Belastnings- skader

68 Etterbehandling av akutte skader Vi har sett at PRICE-prinsippet demper inflammasjonen og begrenser skadetiden Ved mindre skader kan utøveren være tilbake på trening etter kort tid Ved større skader må det grundig etterbehandling til Førstehjelp Forebygging Omfang Tips og øvelser Tips og øvelser Etter- behandling Etter- behandling Årsaker Belastnings- skader Belastnings- skader

69 Viktig at muskler og ledd raskest mulig får tilbake sine normale bevegelsesutslag Det er heller ikke ønskelig at utøveren mister for mye utholdenhet og styrke i skadetiden Viktig å velge en form for aktivitet som avlaster skadestedet Da må man ofte velge en alternativ treningsform Etterbehandling av akutte skader Førstehjelp Forebygging Omfang Tips og øvelser Tips og øvelser Etter- behandling Etter- behandling Årsaker Belastnings- skader Belastnings- skader

70 Slik aktivitet kan for eksempel være: svømming sykling lett jogging lett styrketrening (f.eks. vippebrett og balansematte) bevegelighetstrening Etterbehandling av akutte skader Førstehjelp Forebygging Omfang Tips og øvelser Tips og øvelser Etter- behandling Etter- behandling Årsaker Belastnings- skader Belastnings- skader

71 Bruk av teip eller ortose Ved tidlig tilbakegang til idrett er risikoen for reskade stor Ved siden av intensiv rehabilitering er teip eller ortose et viktig hjelpemiddel Undersøkelser har vist at bruk av ortose forebygger ny skade hos utøvere med tidligere ankelskader, mens det ikke ser ut til å ha noen preventiv effekt hos spillere uten tidligere skade Førstehjelp Forebygging Omfang Tips og øvelser Tips og øvelser Etter- behandling Etter- behandling Årsaker Belastnings- skader Belastnings- skader

72 Bruk av teip eller ortose Teiping er i utgangspunktet et godt forebyggende tiltak, men teip må brukes med omhu Man må først og fremst bygge opp det skadede området slik at det kan tåle normal aktivitet I konkurranser og oppvisninger er det større risiko for skader I slike tilfeller kan det være lurt å bruke teip for å forhindre residiv Førstehjelp Forebygging Omfang Tips og øvelser Tips og øvelser Etter- behandling Etter- behandling Årsaker Belastnings- skader Belastnings- skader

73 Bruk av teip eller ortose Når man teiper, så er det teipen som tar belastningen. Det er derfor viktig å ikke overdrive bruken av teip Ved langvarig bruk vil ikke musklene og båndene få tilstrekkelig belastning, og de svekkes i stedet for å styrkes I de fleste tilfeller vil det lønne seg både praktisk og økonomisk å benytte ortose fremfor teip Førstehjelp Forebygging Omfang Tips og øvelser Tips og øvelser Etter- behandling Etter- behandling Årsaker Belastnings- skader Belastnings- skader

74 De vanligste akutte skadene Dere vil nå få en beskrivelse av de vanligste akutte skadene som forekommer i idrett. Akutte skader Førstehjelp Forebygging Omfang Tips og øvelser Tips og øvelser Etter- behandling Etter- behandling Årsaker Belastnings- skader Belastnings- skader

75 Symptomer (både ved delvis og total avrivning): Akutt smerte Hevelse Smerte ved belastning Ankelskade Førstehjelp Forebygging Omfang Tips og øvelser Tips og øvelser Etter- behandling Etter- behandling Årsaker Belastnings- skader Belastnings- skader

76 Behandling: PRICE Reaksjonsdempende medikamenter Kiropraktikk MR Eventuelt operasjon Ankelskade Førstehjelp Forebygging Omfang Tips og øvelser Tips og øvelser Etter- behandling Etter- behandling Årsaker Belastnings- skader Belastnings- skader

77 Ankelskade Etterbehandling: Bevegelsestrening Balansetrening Styrketrening Restriktiv trening Førstehjelp Forebygging Omfang Tips og øvelser Tips og øvelser Etter- behandling Etter- behandling Årsaker Belastnings- skader Belastnings- skader

78 Forebygging/rehabilitering Førstehjelp Forebygging Omfang Tips og øvelser Tips og øvelser Etter- behandling Etter- behandling Årsaker Belastnings- skader Belastnings- skader

79 Rehabilitering Førstehjelp Forebygging Omfang Tips og øvelser Tips og øvelser Etter- behandling Etter- behandling Årsaker Belastnings- skader Belastnings- skader

80 Gaffelspreng Delvis eller total avrivning av leddbåndet mellom legg- og skinnebeinet ses ofte i kombinasjon med mediale leddbåndskader eller brudd Gaffelspreng er en vanlig skade i turn, spesielt blant apparatgymnaster og troppsgymnaster Førstehjelp Forebygging Omfang Tips og øvelser Tips og øvelser Etter- behandling Etter- behandling Årsaker Belastnings- skader Belastnings- skader

81 Gaffelspreng Skaden oppstår som regel ved at utøveren underroterer og får en spiss vinkel mot underlaget Skinnbenet og leggbenet presses mot hælbeinet slik at de spriker Utøveren må undersøkes nøye med tanke på annen leddbåndskade eller brudd Førstehjelp Forebygging Omfang Tips og øvelser Tips og øvelser Etter- behandling Etter- behandling Årsaker Belastnings- skader Belastnings- skader

82 Gaffelspreng Symptomer: Akutt smerte Moderat hevelse Svært øm på framsiden av leggen Behandling: PRICE Immobilisering med gågips (2 uker eller mer) Må undersøkes grundig med tanke på annen ligamentskade eller fraktur Førstehjelp Forebygging Omfang Tips og øvelser Tips og øvelser Etter- behandling Etter- behandling Årsaker Belastnings- skader Belastnings- skader

83 Gaffelspreng Etterbehandling: Fysikalsk behandling Trening med vekt på bevegelighet styrke og sansemotorisk funksjon Førstehjelp Forebygging Omfang Tips og øvelser Tips og øvelser Etter- behandling Etter- behandling Årsaker Belastnings- skader Belastnings- skader

84 Korsbåndskader Dette er en alvorlig og langvarig skade Må regne med flere måneders opphold fra konkurranseaktivitet, ofte en hel sesong 90 % av korsbåndskadene gjelder fremre korsbånd 75 % av disse får samtidig meniskskade Det ble operert 1876 fremre korsbåndskader i 2002 Førstehjelp Forebygging Omfang Tips og øvelser Tips og øvelser Etter- behandling Etter- behandling Årsaker Belastnings- skader Belastnings- skader

85 Korsbåndskader Symptomer: Smell i kneet eller følelsen av at det glipper inne i kneet Utøveren faller sammen i skadeøyeblikket Ustabilitet i kneet Hevelse Førstehjelp Forebygging Omfang Tips og øvelser Tips og øvelser Etter- behandling Etter- behandling Årsaker Belastnings- skader Belastnings- skader

86 Korsbåndskader Førstehjelp Forebygging Omfang Tips og øvelser Tips og øvelser Etter- behandling Etter- behandling Årsaker Belastnings- skader Belastnings- skader

87 Forebygging/rehabilitering Førstehjelp Forebygging Omfang Tips og øvelser Tips og øvelser Etter- behandling Etter- behandling Årsaker Belastnings- skader Belastnings- skader

88 Forebygging/rehabilitering Førstehjelp Forebygging Omfang Tips og øvelser Tips og øvelser Etter- behandling Etter- behandling Årsaker Belastnings- skader Belastnings- skader

89 Kne – rehabilitering Førstehjelp Forebygging Omfang Tips og øvelser Tips og øvelser Etter- behandling Etter- behandling Årsaker Belastnings- skader Belastnings- skader

90 Kne – rehabilitering Førstehjelp Forebygging Omfang Tips og øvelser Tips og øvelser Etter- behandling Etter- behandling Årsaker Belastnings- skader Belastnings- skader

91 Skulderluksasjon Etterbehandling: Fysikalsk behandling Grundig opptrening av styrke, sansemotorikk og bevegelighet Rehabiliteringstid på 3 måneder anbefales Førstehjelp Forebygging Omfang Tips og øvelser Tips og øvelser Etter- behandling Etter- behandling Årsaker Belastnings- skader Belastnings- skader

92 Forebygging/rehabilitering Førstehjelp Forebygging Omfang Tips og øvelser Tips og øvelser Etter- behandling Etter- behandling Årsaker Belastnings- skader Belastnings- skader

93 Forebygging/rehabilitering Førstehjelp Forebygging Omfang Tips og øvelser Tips og øvelser Etter- behandling Etter- behandling Årsaker Belastnings- skader Belastnings- skader

94 De vanligste akutte skadene Dere vil nå få en beskrivelse av de vanligste akutte skadene som forekommer i idrett. Belastningsskader Førstehjelp Forebygging Omfang Tips og øvelser Tips og øvelser Etter- behandling Etter- behandling Årsaker Belastnings- skader Belastnings- skader

95 Jumper’s knee Hopperkne er en vanlig diagnose innenfor idretten Hos enkelte debuterer smertene etter et enkelt hopp, løft eller landing, hos andre etter en hard treningsøkt. Andre igjen har en gradvis smertedebut. Årsaken til lidelsen er ukjent. Førstehjelp Forebygging Omfang Tips og øvelser Tips og øvelser Etter- behandling Etter- behandling Årsaker Belastnings- skader Belastnings- skader

96 Jumper’s knee Symptomer: Smerte under aktivitet Smerte ved bilkjøring, trappegang, kinositting osv. Graden av symptomer kan klassifiseres som vist i tabellen under GradSymptomer 1Smerter etter trening 2Smerter ved starten av en aktivitet, som gir seg etter oppvarming, men kommer tilbake etter trening 3aSmerter under trening, men utøveren kan delta i kamp og trening på samme nivå som vanlig 3bSmerter under og etter trening, men utøveren kan ikke delta i kamp og trening på samme nivå som før 4Totalruptur av senen Førstehjelp Forebygging Omfang Tips og øvelser Tips og øvelser Etter- behandling Etter- behandling Årsaker Belastnings- skader Belastnings- skader

97 Jumper’s knee Behandling: Eksentrisk trening i minst 12 uker 25-30 repetisjoner Reduksjon av skadedisponerende trening Trykkbølgebehandling Akupunktur NSAID preparater Førstehjelp Forebygging Omfang Tips og øvelser Tips og øvelser Etter- behandling Etter- behandling Årsaker Belastnings- skader Belastnings- skader

98 Rygglidelser Behandling: Kiropraktor Fysioterapi/massasje Bevegelse- og styrketrening Medikamentell behandling Korrigere evt. feilstillinger Førstehjelp Forebygging Omfang Tips og øvelser Tips og øvelser Etter- behandling Etter- behandling Årsaker Belastnings- skader Belastnings- skader

99 Forebygging/rehabilitering Førstehjelp Forebygging Omfang Tips og øvelser Tips og øvelser Etter- behandling Etter- behandling Årsaker Belastnings- skader Belastnings- skader

100 Forebygging/rehabilitering Førstehjelp Forebygging Omfang Tips og øvelser Tips og øvelser Etter- behandling Etter- behandling Årsaker Belastnings- skader Belastnings- skader

101 Forebygging/rehabilitering Førstehjelp Forebygging Omfang Tips og øvelser Tips og øvelser Etter- behandling Etter- behandling Årsaker Belastnings- skader Belastnings- skader

102 Forebygging/rehabilitering Førstehjelp Forebygging Omfang Tips og øvelser Tips og øvelser Etter- behandling Etter- behandling Årsaker Belastnings- skader Belastnings- skader

103 Forebygging/rehabilitering Førstehjelp Forebygging Omfang Tips og øvelser Tips og øvelser Etter- behandling Etter- behandling Årsaker Belastnings- skader Belastnings- skader

104 Strekkskader i hamstrings Vanlig skade i alle idretter Krever grundig opptrening Årsak: –Dårlig oppvarming –Dårlig bevegelighet –Dårlig styrke –Ubalansert styrkeforhold mellom framside og bakside av låret –Skjer ved oppbremsing, fraskyv eller store bevegelsesutslag Førstehjelp Forebygging Omfang Tips og øvelser Tips og øvelser Etter- behandling Etter- behandling Årsaker Belastnings- skader Belastnings- skader

105 Nordic hamstringcurl Førstehjelp Forebygging Omfang Tips og øvelser Tips og øvelser Etter- behandling Etter- behandling Årsaker Belastnings- skader Belastnings- skader

106 Nordic hamstringcurl Førstehjelp Forebygging Omfang Tips og øvelser Tips og øvelser Etter- behandling Etter- behandling Årsaker Belastnings- skader Belastnings- skader

107 Nordic hamstringcurl Førstehjelp Forebygging Omfang Tips og øvelser Tips og øvelser Etter- behandling Etter- behandling Årsaker Belastnings- skader Belastnings- skader

108 Hjernerystelse En forandring av de mentale funksjonene som oppstår ved et ytre slag, uansett om den skadde mister bevisstheten eller ikke. Hver hjernerystelse betyr at en del av hjernevevet er blitt skadet. En hjernerystelse kan klassifiseres etter hvor kraftig den er. Førstehjelp Forebygging Omfang Tips og øvelser Tips og øvelser Etter- behandling Etter- behandling Årsaker Belastnings- skader Belastnings- skader

109 Hjernerystelse Grad 1: Forbigående forvirring/omtåkethet uten bevisstløshet der symptomer forsvinner etter mindre enn 15 min. Grad 2: Forbigående forvirring/omtåkethet uten bevisstløshet der symptomer vedvarer etter 15 minutter Grad 3: Tap av bevisstheten. Førstehjelp Forebygging Omfang Tips og øvelser Tips og øvelser Etter- behandling Etter- behandling Årsaker Belastnings- skader Belastnings- skader

110 Hjernerystelse Symptomer: Hodepine Svimmelhet Piping i ørene Konsentrasjonsvansker Dobbeltsyn Kvalme Hørselstap Førstehjelp Forebygging Omfang Tips og øvelser Tips og øvelser Etter- behandling Etter- behandling Årsaker Belastnings- skader Belastnings- skader

111 Hjernerystelse Vær oppmerksom på forandring av personlighet: Stirrende, fraværende blikk Forvirret Snøvling og/eller langsom tale Koordinasjonsvansker Hukommelsestap Førstehjelp Forebygging Omfang Tips og øvelser Tips og øvelser Etter- behandling Etter- behandling Årsaker Belastnings- skader Belastnings- skader

112 Hjernerystelse Behandling: Ro og hvile Unngå konsentrasjonsarbeid som tv, data, lesing etc. Undersøkelse av lege Sørg for frie luftveier ved tap av bevissthet Førstehjelp Forebygging Omfang Tips og øvelser Tips og øvelser Etter- behandling Etter- behandling Årsaker Belastnings- skader Belastnings- skader

113 Hjernerystelse Fra dager til uker etter skaden kan man være plaget av: Svimmelhet Lys – og lydømfintlighet Uoppmerksomhet Tretthet Frustrasjon og irritasjon Problemer med å feste/fokusere blikket Søvnvansker Konsentrasjonsvansker Kvalme Førstehjelp Forebygging Omfang Tips og øvelser Tips og øvelser Etter- behandling Etter- behandling Årsaker Belastnings- skader Belastnings- skader

114 Brudd i nakke eller rygg Brudd eller mistanke om skader på hodeskallen, i nakken eller i ryggen er alltid meget alvorlige. Som hovedregel skal du aldri flytte pasienten, men straks tilkalle kyndig hjelp. Sørg for frie luftveier Ring 113 Førstehjelp Forebygging Omfang Tips og øvelser Tips og øvelser Etter- behandling Etter- behandling Årsaker Belastnings- skader Belastnings- skader

115 Brudd i nakke eller rygg Alle gymnastene behersket øvelsen de skulle utføre veldig godt De var ikke plaget med skader da de utførte øvelsen Det har ikke vært mulig å fastsette at dagen eller tidspunktet hadde betydning for ulykkene Førstehjelp Forebygging Omfang Tips og øvelser Tips og øvelser Etter- behandling Etter- behandling Årsaker Belastnings- skader Belastnings- skader

116 Brudd i nakke eller rygg Ingen av de skadede gymnastene hadde opplevd hendelser de siste 24 timene før ulykken som kan ha hatt innvirkning på ulykken Ingen ytre faktorer, som for eksempel forstyrrende lyd/lys eller temperatur, hadde innvirkning på ulykken Førstehjelp Forebygging Omfang Tips og øvelser Tips og øvelser Etter- behandling Etter- behandling Årsaker Belastnings- skader Belastnings- skader

117 Brudd i nakke eller rygg Samtlige ulykker skjedde i midten eller mot slutten av treningen Enkelte av gymnastene følte ”stress” og ”krav” foran en nærliggende konkurranse Enkelte følte seg slitne etter en lang trenings- og konkurransesesong Alle gymnastene oppfattet seg som ukonsentrerte Førstehjelp Forebygging Omfang Tips og øvelser Tips og øvelser Etter- behandling Etter- behandling Årsaker Belastnings- skader Belastnings- skader

118 Brudd i nakke eller rygg Det kan finnes gruppepress i troppsgymnastikk Nedslagsmattene kan være en årsak til ulykkene Førstehjelp Forebygging Omfang Tips og øvelser Tips og øvelser Etter- behandling Etter- behandling Årsaker Belastnings- skader Belastnings- skader