Statens vegvesen arbeid mot viltulykker Program for etterundersøkelser Sjefsingeniør Bjørn Iuell Miljøseksjonen Utbyggingsavdelingi Statens vegvesen Vegdirektoratet

Tiltak skilting trafikantinformasjon siktrydding salt viltreflektorer luktstoffer gjerder, sluser over- og underganger

HB 242 Veger og dyreliv

Skilt 146: Fare for vilt i vegbanen

HB 050 Trafikkskilt (foreløpig) Anvendelse Skilt 146 skal bare brukes foran strekninger hvor dyr ofte krysser over eller ferdes langs vegen. Bruk av skilt for elg, rein eller hjort skal avklares med kommunens viltmyndighet. Permanente fareskilt for vilt som står ute hele året, har liten trafikksikkerhetsvirkning. En bør derfor skilte situasjonsbestemt. Skiltene skal bare benyttes der det er stor fare for vilt på eller ved vegbanen.

Tiltak for å redusere faren skal vurderes før skilt tas i bruk. Skiltene skal tas ned i perioder der faren er moderat eller liten. Vilttrekk endrer seg over tid. En bør derfor ha en større gjennomgang av viltskiltingen i samarbeid med de kommunale viltmyndigheter med minimum 5 års mellomrom. For rådyr skal skilt ”Hjort” brukes. Dersom rådyr er hovedproblemet og rådyr trekker i samme område som elg, kan skilt ”Elg” benyttes.

Siktrydding

Viltreflektorer, luktstoffer

Viltgjerde, høyde: 250 cm Rv 23, Frogn

Viltsluser

Viltsluser m/detektorer

Viltuthopp, fluktrampe

ÅDTBarrierevirkning < 1.000Krysses av de fleste ville dyr – 2.500Noen arter krysser slike veger uten problemer, men vegen er en barriere for spesielt sårbare arter – Kraftig barriere. Støy og bevegelse vil virke avvisende på mange dyr. Stor andel av dyr som forsøker å krysse blir påkjørt. > Ugjennomtrengelig barriere for de fleste ville dyr. ÅDT= Årsdøgntrafikk

Viltgjerder utgjør en 100% barriere for mange arter 24 timer i døgnet 365 dager i året sammenhengende barrierer over lange strekk må ses på som ledegjerder og ikke stengsler anbefalt bruk på veger med ÅDT> bør unngås, vurdere andre alternativer

Habitatfragmentering Habitatfragmentering forårsaket av infrastruktur kan føre til at arter forsvinner lokalt når terskelverdiene for habitatstørrelse og isoleringsgrad under-, respektive overskrides.

Landskapsøkologi, funksjonsområder, konnektivitet

Vegnettet i Europa

Vegnettet i Norge Hovedvegnettet 2004

Vegnettet i Norge

Stamvegnettet i Norge pr 2006

HB 242 Veger og dyreliv Landskapsøkologi, økologiske effekter Unngå, oversiktsplan, trasevalg Minimere, linjeføring, terrengtilpasning Avbøte, over- og underganger Kompensere, erstatningshabitater Andre tiltak, viltgjerde, siktrydding, …. Etterundersøkelser

Dele - Unngå - Avbøte - Kompensere

Avbøtende tiltak Overganger –Landskapsbruer, grønne bruer –Økodukter –Vegtunneler –Kombinerte overganger Underganger –Viadukter, vegbruer –Kulverter, rør –Kombinerte underganger Tiltak for å unngå viltpåkjørsler

Tiltaksbeskrivelser Generell beskrivelse av tiltaket og mål- arter Plassering av tiltak Krav og dimensjoner Utforming Spesielle forhold Vedlikehold

Overganger Bredde hjortevilt: 40 – 50m Forhold bredde (B)/lengde (A): > 0.8

Rv 35 Gardermoen Foto: Siri Guldseth

Viltovergang Østerholtheia E18, Aust-Agder

Viltovergang kombinert med turløype Taraldrud E6 Ski, Akershus

Rv 23, Frogntunnelen

Underganger

Hjortevilt: Min. bredde (B) = 12-15m Min. høyde (C) = 4m Min. ÅI > 1,5 Åpenhetsindeks (ÅI) ÅI = Høyde (C) x Bredde (B)/Lengde (A)

Rv 23, Frogn, Akershus Bru i stedet for veg på fylling

Elg drept av bil på veg JaktsesongAntall 90/ / / / / / / / / / / / / / / / / /081250

Sammenheng mellom fylkesvis elgtetthet og antall trafikkdrepte elger

År Totalt Kr Samfunnsøkonomiske kostnader, viltulykker generelt

Etterundersøkelser av vilttiltak Status: mange tiltak gjennomført de siste årene flere relativt kostbare tiltak ingen god oversikt over hva som er gjennomført usikkerhet om effekt av tiltak behov for mer målrettet innsats fremover

Program for etterundersøkelser Trafikksikkerhet De-fragmentering Forprosjekt 2007 Etterundersøkelser

Tiltak, trafikksikkerhet Skilting, sesongvariert skilting, detektorer Viltgjerder Midtdelere Reflektorer Lyd Luktstoffer Siktrydding Foring Informasjon

Tiltak, de-fragmentering: Viltsluser Overganger og underganger for vilt Kombinerte over- og underganger for vilt og landbruk/friluftsliv/annet Kulverter og rør for vann, fisk, vann- og landlevende dyr Amfibieunderganger

Forprosjektet Forprosjektet gjennomført av NINA (NTNU, SINTEF) Ferdig rapport med anbefalinger juni 2007 (NINA rapp. 276) Grunnlag for utlysning av FoU-prosjekter sommer 2008 Oppstart etterundersøkelser høst 2008

Kriterier for utvalg av tiltak: Formål: trafikksikkerhet, de-fragmentering, multifunksjonalitet Artsgrupper: tiltak rettet mot én eller flere arter/artsgrupper, og/eller rettet mot spesielt sårbare arter Konflikter: Landbruk, friluftsliv, TS, barrierer Anvendelse: ofte brukte tiltakstyper, fremtidige behov Kostnadseffektivitet: finne optimale, kostnadseffektive løsninger

Prioritering av viltrelaterte tiltak for evaluering

Etterundersøkelser av vilttiltak Program : 1.Påkjørselsfrekvens og skadestatistikk for vilt på strekninger med og uten vilttiltak 2.Elgens områdebruk og effekter av vilttiltak i områder med stort utbyggingspress 3.Bruken av viltover- og underganger for hjortevilt 4.Vurdering av ulike typer ulykkesdempende tiltak rettet mot hjort 5.Effekt og funksjon av underganger for amfibier

Oppsummeringsseminar mars 2010