19. Juni 2009 Ny helsereform Samhandlingsreformen sett i en større sammenheng Er samhandlingsreformen svaret på helsesektorens utfordring? Er god samhandling mulig i et konkurransesystem?

Intensjonen i St.melding nr 47 "...skal vi lykkes med gode pasientforløp, må vi sette kommunene i stand til å gi pasientene etterbehandling, rehabilitering og annen oppfølging. Pasientene skal få rett behandling på rett sted til rett tid. Det skal vi klare med samhandlingsreformen."

Stortingsmelding 47 -Noen hovedgrep : Tre hovedutfordringer i meldingen: 1. Pasientenes behov for koordinerte tjenester besvares ikke godt nok 2. Tjenestene preges av for liten innsats for å begrense og forebygge sykdom 3. Demografisk utvikling og endring i sykdomsbildet gir utfordringer

Noen hovedpunkter i reformen: Pasienten skal få bedre behandling der han/hun bor. Det skal etableres flere distrikts- og lokal- medisinske sentre Samarbeidet mellom kommuner og helseforetak skal lovfestes

Hovedpunkter i reformen: I statsbudsjettet for 2010 skal kommunene få midler til forebyggende arbeid (20 mrd) Grep som gjør at det skal "lønne seg" å samarbeide Kommunene får fra 2012 ansvar for utskrivningsklare pasienter Veksten i antall leger skal i hovedsak komme i kommunene

Ny framtidig kommunerolle sentralt i meldingen: Hvilke oppgaver, omfanget av disse og tidspunkt for iverksettelse, vil Regjeringen ta stilling til etter at Stortinget har behandlet stortingsmeldingen. (side 26 i meldingen) Etter at meldingen er behandlet av Stortinget vil det legges fram et høringsnotat som tydeliggjør de framtidige kommunale oppgaver og ressursbehov. (side 26 i meldingen)

Ny framtidig kommunerolle sentralt i meldingen: Regjeringen vil legge til rette for at en større andel av forventet vekst i helse- og omsorgssektorens samlede budsjetter skal komme i form av frie inntekter til kommunene. Innenfor denne veksten vil Regjeringen styrke forebyggingsarbeidet. (side 26 i meldingen)

Forord St.melding nr 47: Norge er av de landene i OECD som bruker flest offentlige helsekroner per person, men vi har ikke fått tilsvarende mye god helse igjen for det. Flere blir syke, flere blir gamle, flere trenger hjelp over lengre tid, flere sykdommer kan behandles med ny teknologi og køene til spesialisthelsetjenesten vokser.

ØKONOMISK BAKGRUNN FOR REFORMEN 1. ”Vi bruker mest – men er ikke best” eller ”Vi bruker mest – men er vi best” (jf Bjarne Håkon Hanssen foredrag 24. sept og 13. nov 2008). ”Berre USA og Sveits brukar meir pengar på helsetenester enn Noreg.” 2. Det kan gi lavere økning i helseutgiftene om kommunen får ansvaret for en større del av helsetjenestene. Eks. Ferdigbehandlete/utskrivingsklare pasienter i sykehus. Er dette riktig?

Sammenligningene fra 2009 Norge er blant de land som i siste 10 års -periode har absolutt lavest vekst i helseutgiftene pr innb. Lavere enn alle andre nordiske land. Norges bruk av helseutgifter som pst. andel av BNP er helt normal sammenlignet med andre OECD – land. Det er en klar sammenheng mellom helseutg. pr innb. og BNP pr innb. slik at land med høyt BNP pr inb også har høye helseutgifter pr innb.

SAMMENLIGNET MED ANDRE NORDISKE LAND ER VÅRE HELSEUTGIFTER HELT NORMALE I 2007 SLIK OECD MÅLER HELSEUTG. PR INNB. ER UTGIFTENE I NORGE HØYERE ENN DE ANDRE NORDISKE LAND. DET SKYLDES TO HOVEDFORHOLD:

Disse er: 1. Norge oppgir langt høyere utgifter til langtidspleie enn de andre nordiske land. De andre registrerer slike utgifter som sosiale utgifter. I henhold til OECD – tallene har f.eks. Norge fem ganger så høye utg. pr innb. som Sverige; tre ganger høyer enn Finland. 2. Norges reallønnsnivå for ansatte i helsesektoren er pst høyere enn i Finland og Sverige. Korrigeres for disse forhold er utgiftsforskjellene mellom de nordiske land i helseutgiftene pr. innb små. De er høyest i Sverige og lavest i Danmark.

St.meld. 47 Samhandlingsreformen Tross gode intensjoner - NPM lever videre Ikke oppgjør med helseforetakene og lønnsomhetsregnskapet Stykkpris og penger følger bruker (tonet ned i sykehus) Økonomi er drivkraft i ny reform

NPM-tiltak: Bestiller-/utførermodeller og konkurransesetting av hele virksomheter Oppsplitting av offentlig virksomhet i selskaper/AS som styres etter bedriftsøkonomiske prinsipper i stede for av folkevalgte Privatisering og utsalg av off. virksomheter Naiv tro på at resultatene av off. virksomhet lar seg måle Innføring av forretningsbaserte regnskaps- og budsjettprinsipper i offentlig sektor

Hva mener Fagforbundet? Fagforbundet mener det er positivt at det blir kort vei for innbyggerne til de nødvendige helsetjenestene og at kommunene skal ta ansvar for innbyggernes helse.

Hva mener Fagforbundet? Dette krever tilrettelegging av muligheter for økt kompetanse for alle ansatte som blir berørt av samhandlingsreformen, både i kommune og i sykehus. Lokalmedisinske senter eller helsehus er ikke ment å overta sykehusenes oppgaver. De skal inn når det gjelder forebygging og ved rehabilitering.

Hva mener Fagforbundet? Fagforbundet vil understreke betydningen av å klart avvise New Public Management basert på kommersialisering og bruk av bestiller og utførermodell. Vi krever et finansieringssystem som er tilpasset offentlig forvaltning.

Bjarne Jensen: "Denne reformen hadde stått seg mye bedre hvis staten hadde gitt kommunene midler til å styrke ptimærhelsetjenesten" - Det blir ikke bedre helsetjenester lokalt av at kommunene skal betale staten for helsetjenestene. Samhandlingsreformens store svakhet er finansieringsordningen

Terje P. Hagen: -I stedet for å sette i gang en stor reform, bør vi ta oss tid til å lage pilotprosjekter og eksperimentere først. Eldrebølgen kommer ikke til å skylle over oss i 2012, sa Terje P. Hagen på helsefagkonferansen "Helse i utvikling"

Fokus nå - noen veivalg for bedre løsninger En effektiv helsesektor må baseres på utviklingsmetoder hvor medarbeidernes kunnskaper, motivasjon og engasjement utnyttes bedre i omstillingsprosessene. Samarbeidet mellom kommunenes primære helse- og sosialtjenester og statens spesialisthelsetejeneste er avgjørende for den totale effektivitet i helsetjenestene

Fokus nå - noen veivalg for bedre samhandling Etablere pilotprosjekter med lokale aktører som ønsker å være veivisere i reformarbeidet. Slik utprøving av løsninger innen organisering, finansiering, styring og oppgave- løsning vil gjøre reformen mer treffsikker gjennom praktiske erfaringer og kunnskaps-innhenting.

Fokus nå - noen veivalg for bedre samhandling - Det er merkelig at ikke Riksrevisjonen prøver å undersøke hva som er årsaken til styringsproblemene, med tanke på at sykehusene har vært styrt etter et nytt system nettopp siden Det var da vi fikk helseforetaksreformen, sier Geir Mosti.

Hovedutfordringen for å møte fremtidige behov: Det er stort behov for kompetente helse- og omsorgsarbeidere og styrket kompetanse til å møte utfordringene. KS forventer at staten tilpasser utdanningskapasitet og utdanningsinnhold ut fra behovene for kompetanse i kommunene. Forskningsinnsatsen og kunnskapsutviklingen må øke betraktelig. Utvikling av samhandlings - kompetanse er viktig på begge forvaltningsnivåer.

Dagens tilbud ikke godt nok Leder av Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, Bent Høie, - Tilbudet er ikke godt nok utbygd på enkelte områder. - Dette vil bety en betydelig oppbygging av primærhelsetjenesten. Både faglig og kapasitetsmessig.

Pilotprosjekter først: Mange av deltakerne på innspillsmøte i Oslo 2. Februar 2010 tok til ordet for pilotprosjekter på linje med de mange samarbeidsprosjekter som er i gang mellom kommuner og sykehus over hele landet. "Trenger vi egentlig en samhandlingsreform" spurte Aftenpostens journalist Anne Hafstad som ledet debatten. Et spørsmål mange nå stiller.

Sagt om samhandlingsreformen: Trekk meldingen herr statsråd! (Folgerø) Reform for reformens skyld? (forskningsdirektør Rokkansenteret) Kan bli finansieringsrot (Bjarne Jensen) Gode mål, men virkemidlene må drøftes (Janbu) Foreløpig flere spørsmål enn svar (Anette Fosse) Høyt spill om helse (Leder Bergens tidene) Reform på rett vei (Leder Aftenposten)