ONSDAG 7. DESEMBER 2011 SKJØNNLITTERATUR TENTAMEN I NORSK

SKJØNNLITTERATUR DISPOSISJON 1.Å skrive fortellinger. a.Skrivetips. b.Vær tydelig og detaljert. c.Fargelegg språket ditt! d.Replikker og tankereferat. e.Fortellerstemmen. 2.Novelle 3.Eventyr 4.Fabel (eventyr med dyr i hovedrollen, Æsops fabler) 5.Dramatekst 6.Roman

Å SKRIVE FORTELLINGER Du skal prøve å sette i gang følelser og fantasi hos den som skal lese det du skriver. Konflikt eller problem som hovedpersonen skal løse. Jo vanskeligere det blir å løse konflikten, jo mer spenning i teksten. Et høydepunkt eller en spenningstopp der problemet blir løst – eller ikke.

SKRIVETIPS Ha klart for deg hva du skal skrive om: Hvem skal det handle om? Hva består konflikten i? Når, hvor, hvorfor og hvordan skjer det? Hva består høydepunktet i? Hvordan blir konflikten løst? Tenk film: «Klipp bort» alt som er uinteressant for handlingen. Prøv å skildre: Få liv i teksten din ved hjelp av lyd, lukt, smak, farger og følelser. Varier mellom handlingsreferat, skildring, tankereferat og replikker.

VÆR TYDELIG OG DETALJERT Vi tar utgangspunkt i en setning uten skildring: En mann kommer oppover veien mot huset. Gjør mannen tydeligere: Er det en ung mann, en gammel mann, en mann i trettiårene, en pent kledd mann, en ustelt mann, en mørkhåret mann, en langhåret mann, en overvektig mann, en …? Bestem hvordan mannen går: Er det en mann som rusler sakte, jogger rolig, løper pesende, strener målbevisst, hinker forsiktig, spaserer høytidelig, småtripper utålmodig, sniker seg, går …?

VÆR TYDELIG OG DETALJERT FORTS. Beskriv veien: Går mannen i den bratte bakken eller på den steinete skrenten, den asfalterte veibiten, den isdekte stien, den såpeglatte gangveien, den …? Beskriv huset: Går mannen mot det nedbrente huset, den gamle trerønna, den luksuriøse villaen, den skeive plankehytta, det ensomme mursteinshuset, det ubebodde kråkeslottet, brakka, …?

TO EKSEMPLER En mager mann, med en pil stikkende ut fra siden, rir med den siste rest av krefter oppover stien mot gårdsbygningen. En ung gutt, sannsynligvis ikke mer enn år, beveger seg med langsomme skritt og med klamme og skjelvende hender, tviholdende på en blomsterbukett, mot døra, mot ringeklokka til Plommeveien 14b – huset der hun bor.

FARGELEGG SPRÅKET DITT! Maten danset av glede (besjeling). Pizzaen smilte til meg (besjeling). Nesen min var som en støvsuger, den sugde til seg den deilige lukten (sammenligning). Biffen var en øy omgitt av et stort, brunt hav (metafor). Pizzaen var en planet jeg gjerne ville utforske (metafor). Laksen var rosa og så ut som en vakker solnedgang (sammenligning). Da jeg tok gaffelen, begynte nudlene å skjelve (besjeling).

REPLIKKER OG TANKEREFERAT Når vi bruker replikker, gjengir vi ordrett det personer sier. Husk anførselstegn eller replikkstrek ved direkte tale. Da sa Petra til Jens: - Du er den kjekkeste gutten jeg noen gang har møtt! Når vi bruker tankereferat, gjengir vi det en eller flere personer tenker og/eller føler. På denne måten kan vi få fram indre spenning i ei historie. Det hadde vært greit å ikke ha det så travelt når jeg skal på skolen, tenkte Ole.

FORTELLERSTEMMEN Jeg-person som er med i handlingen. En tredjeperson- forteller som forteller om «han» eller «hun». Kan være med i historien. Kan være usynlig og allvitende, er ikke med selv, men vet alt om en eller flere av hovedpersonene.

NOVELLEN En fortelling som er kortere enn en roman. Handlingen foregår over et kort tidsrom. Handlingen foregår helst på ett sted, eller på få steder. Novellen har som regel en hovedperson, og ellers er få personer med. Inneholder helst bare én konkret historie eller én konflikt. I begynnelsen kan leseren få et hint om noe som skal skje seinere i novellen. Det kalles frampek. Har en økende spenningskurve, med et dramatisk høydepunkt. Slutten kan være åpen, med rom for flere tolkninger.

EVENTYR Starter med et fast åpningsuttrykk: «Det var en gang…». Det er få personer med. Når folk snakker, er det kun to om gangen. Eventyrene er enkle, kun det viktigste blir fortalt. Personene er enten bare snille eller bare slemme, veldig rike eller veldig fattige. Ikke knyttet til fast sted og tid: «Østenfor sol og vestenfor måne». Eventyrene har en moral man kan lære noe av. Gjentakelse er viktig. Helten får hjelp av gode hjelpere. Magiske tall: 3, 7, 12. Dyr og planter har menneskelige egenskaper. Fast handlingsmønster: Vi møter helten hjemme i rolige omgivelser. Så skjer det noe og helten legger ut på en reise hvor han blir satt på prøver som han klarer. Så får han en belønning. Den gode får sin lønn, den onde får sin straff. Fast sluttord: «Snipp, snapp, …»

FABEL Ei kort fortelling som inneholder en moral. Hovedpersonene kan være både dyr og mennesker, der dyrene ofte oppfører seg og tenker som mennesker. Inneholder ofte ordtak (f.eks. aldri så galt at det ikke er godt for noe). Oppbygning: I.En situasjon. II.Konflikt mellom to parter. III.Løsning.

DRAMATISK DIKTNING - DRAMATEKST Drama=handling! Tragedie og komedie. De tre enheter: I.Tidens enhet:kortest mulig tidsrom. II.Stedets enhet:begrenset geografisk område. III.Handlingens enhet:en konflikt. Akt og scene, sceneanvisninger og replikk I.Akt:En hoveddel i et skuespill (kapittel). II.Scene:En del av en akt. III.Sceneanvisninger:Klær, rekvisitter, lyd, lys. IV.Replikker:Hoveddelen av skuespillet.

DRAMATISK DIKTNING FORTS. Forteller og retrospektiv teknikk I.Forteller: En forteller forklarer hva som har skjedd før handlingen begynner. II.Retrospektiv teknikk: En person vender tilbake etter å ha vært borte i lang tid. Han spør hva som har skjedd. Handlingen blir gradvis avdekket. III.Moderne forteller: Fortelleren stikker hodet fram på de underligste plasser og snakker direkte med publikum (Brødrene Dahl). Handling og konflikt Ytre handling (synlig på scenen) vs. indre handling (utvikling i personene på scenen).

ROMAN Roman er en fortelling av en viss lengde. Ytre handling/action. Indre handling/tanker og følelser. Flere personer enn i novellen, ulike miljøer. Større tidsperspektiv i romanen. Delt i flere deler/kapitler. På eksamen:  Skriv starten på en roman med tittelen …  Skriv slutten på romanen …  Aldri brukt som helhet på eksamen.

HVA ER VIKTIG Å VITE? 1.Slik skriver man ei god fortelling.  Kims skriveskole (Norskmappa på Pedit, digital tekst).  Morten Harry Olsens skrivekurs (Norskmappa på Pedit).  Skjønnlitteratur (Norskmappa på Pedit, power point.) 2.Slik er de skjønnlitterære sjangrene.  Skjønnlitteratur (Norskmappa på Pedit, power point). 3.Slik får jeg et språk som blir bra.  Kims skriveskole (Norskmappa på Pedit). 4.Slik forbedrer jeg rettskrivinga mi.  Kims skriveskole (Norskmappa på Pedit).