Prioritering på norsk Avdelingsdirektør Siv Cathrine Høymork Sekretariatet for Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Kunnskapssenteret

Helsevesen på norsk  Offentlig helsevesen  Fastlegeordning  Fastlegene er ”portåpnere” til spesialisthelsetjeneste  Spesialisthelsetjenesten finansieres ved kombinasjon av ramme og innsatsstyrt (DRG)

Kilde: OECD Health Data

Alle snakker om kvalitet, og alle prioriterer opp. Nasjonalt råd har en oppgave også i å prioritere ned. ressurser muligheter Juni

Hvem kan prioritere (ned)?  Politikerne – skal kunne gjenvelges  Klinikeren – har også rollen som pasientens ”advokat”  ”Byråkratene”

Fra Berlingske tidende; mars 2011

Rammeverk for prioritering  Forskrift om prioritering er hjemlet i pasientrettighetsloven  ”Lønningkriteriene”  Alvorlighet ”pasienten har et visst prognosetap med hensyn til livslengde eller ikke ubetydelig nedsatt livskvalitet dersom helsehjelpen utsettes”  Effekt ”pasienten kan ha forventet nytte av helsehjelpen”  Kostnadseffektivitet ”de forventede kostnadene står i et rimelig forhold til tiltakets effekt”

Prioriteringsveiledere - eksempler  Et praktisk hjelpemiddel for å vurdere hvilke av pasientene som er henvist til spesialisthelsetjenesten, som skal mottas først  Angir akseptabel ventetid til utredning  I overkant av 30; fagspesifikke  Utarbeidet av nasjonale arbeidsgrupper  Tar utgangspunkt i symptomer eller symptombilde  F. eks for barnesykdommer fins 65 ulike prioriteringstabeller

Prioriteringstabell – hodepine hos barn

Prioriteringstabell – bilyd hos barn

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorsgstjenesten  Opprettet i 2007 av Helse- og omsorgsdepartementet; reoppnevnt i 2011  26 medlemmer  Ledere fra sentral helseforvaltning  Direktørene i de regionale helseforetakene  Ledere fra kommuner og fra KS  Ledere fra brukerorganisasjoner  Representanter for universiteter og høyskoler  Leder er helsedirektøren; nestleder er Folkehelseinstituttets direktør

Formål Rådet skal bidra til  helhetlig tilnærming til problemstillinger om kvalitet og prioritering  felles situasjons- og problemforståelse  dialog mellom myndigheter, tjenesteytende virksomheter, brukerorganisasjoner, faglige organisasjoner og fagforeninger

Mandatpunkter 1.Prinsipper for prioritering 2.Uakseptable forskjeller? 3.Innføring av ny og kostbar teknologi 4.Fordeling og bruk av nasjonale tjenester 5.Nasjonale retningslinjer – likeverdig helsetilbud 6.Samhandling; ressurs- og kompetansefordeling 7.Screening og vaksiner 8.Offentlig initierte kliniske studier

Eksempel 1 Bør mammografiscreeningprogrammet også omfatte aldersgruppen år?

Bør mammografiscreeningprogrammet utvides? Konklusjon: Ikke vist å ha tilstrekkelig effekt

Eksempel 2 Bruk av monoklonale antistoffer ved tykktarmskreft med spredning

Monoklonale antistoffer ved tykktarmskreft  Saksgrunnlag: Helseøkonomisk evaluering i Kunnskapssenteret  Kostnad pr vunnet leveår estimert til > ,- kroner  Vedtak i Nasjonalt råd:  Høye kostnader  Medikamentene skal tas i bruk i fase 4-studie

Eksempel 3 Bør det etableres et offentlig tilbud om tidlig ultralyd (uke 11-13) i svangerskapet?

To parallelle, sammenvevde prosesser Politisk prosess  Programfestet i Arbeiderpartiet; begrunnet blant annet med:  Lik rett til helsetjenester  Privattilbud  Alderskriteriet  Ulik tolkning av loven  Kvinners eget ønske  Medisinske indikasjoner Revisjon av bioteknologiloven  Oppdatering av kunnskapsoppsummering bestilt fra Helsedirektoratet  Rutinemessig ultralyd i svangerskapet 2008  Tidlig ultralyd for påvisning av hjertefeil

Behandling i Nasjonalt råd 2011  14.2.: saken fremmet som ”benkeforslag”  11.4.: saken behandlet 1. gang i rådet - vedtak:  Ikke tilfredsstillende dokumenterte helseeffekter  Beregning av nytte og helseøkonomisk effekt ønskes  Ytterligere utredning nødvendig før ny behandling  Omfattende utredning pågår i regi av Kunnskapssenteret - mål:  Få fram kunnskapsgrunnlaget  Om mulig fremme faglig enighet

Prosjektgruppa i ultralydsaken  Tre fostermedisinere og en ”vanlig” gynekolog  Barnelege/etiker  Jordmor med spesialkompetanse  Medisinsk fødselsregister  Helserettsavdelingen i Helsedirektoratet  Kunnskapsoppsummerere og helseøkonomer fra Kunnskapssenteret  Sekretariatet for Nasjonalt råd Rapport ventes levert ultimo oktober

Politisk vilje  Oppnevnt av departementet  Rådet skal bidra til at prioriteringsvurderinger som bør være faglige, forblir faglige  Noen saker er bestillinger fra departementet  Mange vurderinger i rådet ender som anbefalinger til departementet

Forholdet til politikerne  Departementet setter overordnete rammer for ressursbruk  Departementet blander seg ikke inn i rådets vurderinger  Rådet gir sine anbefalinger i det offentlige rom  Politikerne (regjering og opposisjon) har respekt for uttalelsene fra rådet

Forholdet til pasientforeningene  Representert i rådet  De har tatt ”forsvarlig” rolle i rådet,  aksepterer at rådet prioriterer innenfor fastsatte økonomiske rammer  har stått bak de fleste vedtakene i rådet, også når dette betyr at pasienter ikke får tilgang til en god, men kostbar behandling

Åpne, tilgjengelige prosesser   Alle saksdokumenter publiseres  Møter (5 i året) er åpne for publikum  Alle kan foreslå saker

Flere saker?  Tidligere 25 (+3) forslagsstillere  saker årlig  Nye forslagsstillere  Fagmiljøer og enkeltstående fagfolk  Interesseorganisasjoner  Kommersielle aktører  Pasientforeninger og enkeltpasienter  Myndighetsorganer