Å SE OG KOMME I MØTE

Rusmidler Selv om bruk av rusmidler har mange gleder ved seg innebærer det også alltid en potensiell fare Alkohol er det mest dominerende rusmidlet. Alkohol er det mest sosialt aksepterte rusmidlet. Alkohol er det mest tilgjengelige rusmidlet. Alkohol utgjør en av de høyeste risikofaktorene for dødsfall blant ungdom, først og fremst gutter/menn på global basis. Sosialiseringen til bruk av alkohol starter tidlig. Foreldre og voksengenerasjonene er sterke rollemodeller for barn og ungdom.

Vanskelig å snakke om Fremdeles er det å ha problemer med rusmidler både skam- og skyldbelagt, og noe vi ofte kvier oss for å ta opp som tema. Ofte er de tidlige signalene om et mulig rusmiddelproblem diffuse og tvetydige. Både den det gjelder og de som står rundt kan være både usikre og nølende på grenseoppgangen mellom et uproblematisk og et problematisk rusmiddelbruk. Derfor kan det både være lett og fristende å overse problemene så lenge som mulig, noe som igjen betyr at problemene kan vokse seg store før noen tar tak i dem.

Når er det et rusmiddelproblem? Når bruken av rusmidler virker forstyrrende inn på de funksjoner og oppgaver som skal ivaretas i familien, på skolen eller arbeidsplassen Når bruken av rusmidler virker forstyrrende inn på de følelsesmessige båndene mellom familiemedlemmer, venner eller kollegaer (fritt etter Frid Hansen)

Fersk undersøkelse som ble gjennomført av YouGov, på vegne av Akan kompetansesenterAkan kompetansesenter 4 av 10 ledere vært bekymret for at en medarbeider drikker for mye Av disse tok 41 prosent praten med vedkommende Men hele 1 av 4 var usikre på hva de skulle gjøre – så de gjorde ingenting Av de som tok praten, opplevde 1 av 2 at medarbeideren reagerte med takknemlighet for å bli sett

Når det gjelder medarbeidere, har: 1 av 5 vært bekymret for at en kollega drikker for mye Dessverre så mener hele 1 av 3 at dette ikke angår dem, og at de derfor ikke har gjort noe med bekymringen sin

Fra bekymring til handling Vi venter for lenge før vi : 1. erkjenner at et menneske trenger hjelp 2. tar opp bekymringen vår med den det gjelder 3. kontakter instanser som har ansvar for eller kompetanse på å hjelpe Fra bekymring til handling

Plan for rusarbeid støttemateriell Et samarbeid mellom syv videregående skoler i Møre og Romsdal, Møre og Romsdal fylkeskommune ved utdanningsavdelinga og Kompetansesenter – rus Midt-Norge

Se og oppdage i en vanskelig situasjon Bistå Henvise Melde

Lærekontrakt og holdninger Ved inngåelse av en lærekontrakt må bedriften i samarbeid med opplæringskontoret /Møre og Romsdal fylkeskommune være tydelig på hvilke krav som stilles til lærlingen som arbeidstaker og holdninger til alkohol og andre rusmidler.

Fortsettelse …… Informere om at bedriften har nulltoleranse for inntak av rusmidler i arbeidstiden, og at en ikke møter på jobb i beruset tilstand eller i bakrus. I forbindelse med ½ års samtale bør dette komme opp som et tema. I forbindelse med ½ års samlinger for lærlinger, kanskje gjennomføre en orientering for eksempel fra politiet, bedriftshelsetjenesten, Ålesund eller Molde behandlingssenter, KoRus etc. AKAN

Hva er grunnen til at du er bekymret ? Likegyldighet til prestasjoner i arbeidet. Ungdommen forsover seg Forandringer over tid i interesser, humør og temperament Påfallende trøtthet etter helg, over lengre tid. Vær oppmerksom på følgende forhold: tristhet, tilbaketrekning, konsentrasjonsproblemer, motorisk uro, angst, følelsesmessig ustabilitet, irritabilitet aggressivitet, problemer med venner og sosial tilhørighet Manglende oppmøte og høyt fravær fra arbeid Direkte symptomer kan være at det lukter alkohol og at vedkommende virker ruset. Dopingbruk De vanligste indikasjoner på dopingmisbruk kan deles inn i følgende punkter: Forandringer av oppførsel og vaner. Fysiske tegn og forandringer. Funn av gjenstander. Sosiale problemer, oppsøker miljø hvor dette er sosialt akseptert

Verktøy i bekymringssaker 1. Gjør en vurdering. Hvor bekymret er du? a. Analyser bekymringen/magefølelsen din. Dette kan for eksempel gjøres ved å skrive ned observasjonene dine så konkret som mulig, gjerne over litt tid. Hva har du sett eller hørt? Hva har vedkommende sagt og gjort? Hva er det i samspillet mellom vedkommende og omgivelsene som har gjort deg bekymret? Hvor lenge har du vært bekymret?

Fortsettelse….. b. Diskuter bekymringen med en kollega og/eller be om en samtale med lederen din, evt. i en ressursgruppe. Slike samtaler må skje innenfor gjeldende regler om taushetsplikt.

Fortsettelse…… c. Oppsummer og konkluder på om dere har grunn til å være bekymret. I denne drøftingen kan det være lurt å fokusere på vurderingen av: tilstanden til den det gjelder (følelsesmessig, sosialt, fysisk etc.) den øvrige situasjonen til den dere er bekymret for (familiesituasjon, om det er akutt fare, ressurser i nettverket etc.)

Fortsettelse…. 2. På bakgrunn av vurderingene bestemmer dere hvordan dere skal gå videre med saken på arbeidsplassen.

ABC modellen Tre ulike framgangsmåter: a. Vi klarer dette selv b. Vi trenger hjelp til vurdering av dette fra noen som har mer kompetanse c. Bekymringen er så alvorlig at barnevern, politi eller andre ansvarlige instanser/personer må kontaktes Når barn er involvert, har alle ansatte i det offentlige en selvstendig meldeplikt til barnevernet etter barnevernsloven § 6-4. Det gjelder også politiet. Det må meldes direkte til den kommunale barneverntjenesten. Det er ikke nok å melde fra til ledelsen på egen arbeidsplass, eller at en skole melder fra til Pedagogisk-Psykologisk Tjeneste (PP-tjenesten). Dersom dere velger alternativ a. eller b., anbefaler vi at dere, som en del av den videre oppfølgingen, tar en samtale med den det gjelder og/eller foresatte når det dreier seg om barn/ungdommer

Den gode hjelper Vis interesse for eleven /lærlingen Legg til rette for en god relasjon. Stol på deg selv, ikke vær så opptatt av å være pedagogisk korrekt – tør å være medmenneske, tør å bry deg Formidle et ønske om å bidra til det beste for lærlingen, i samarbeid med Opplæringskontoret, fylkeskommunen og bedriften AKAN dilemmaverktøy

Spille på lag Hvordan bruke hjelpeapparatet Finne gode tiltak i samarbeid med Opplæringskontoret, fylkeskommunen og bedriften. Følge bedriftens rutiner i forbindelse med å hjelpe folk med rusmiddelproblemer.

Hva gjør vi når vi kommer til kort?

Hva trenger vi? Kunnskap Verktøy Mot

Tverrfaglig samarbeid Viktig at vi kjenner samarbeidspartene Hvilke kunnskap de har Hvilke handlingsmuligheter de har Hva de gjør i praksis At vi har en felles målsetting

Veileder for rusforebyggende arbeid i videregående opplæring i Sør - Trøndelag Veileder for rusforebyggende arbeid i videregående opplæring i Sør - Trøndelag