Norges miljø- og biovitenskapelige universitetNMBU Universitetsbiblioteket1 SAKS-prosesser og utviklingsområder Geir Arne Rosvoll 21.09.2015.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Styrenes ansvar – utfordringer og utviklingstrekk
Advertisements

Internasjonalisering av utdanning Stortingsmelding nr. 14 ( )
Senter for Velferdsteknologi
Forskningsrådets policy for FoU ved høgskolene Møte med Høgskolen i Telemarks styre 19. september 2013 Spesialrådgiver Berit Hyllseth.
Revisjon av FoU-policy for høgskolene Problemstillinger – plan for arbeidet Januar 2013.
Nye strukturer i UH-sektoren: Samarbeid, arbeidsfordeling og konsentrasjon Nye strukturer i UH-sektoren: Samarbeid, arbeidsfordeling og konsentrasjon.
Biblioteket som støtte for forskning og utdanning Randi E. Taxt Bibliotekmøtet på Hamar
Samarbeid for suksess - universitetssykehusfunksjonen Universitetsdirektør Gunn-Elin Aa. Bjørneboe.
Eierskap og styring i høyere utdanning
Utfordringer til UH-sektoren: Hvordan finner vi tonen? Statssekretær Kyrre Lekve UHRs dekanskole 3. februar 2010.
Nærmere samarbeid eller fusjon mellom Høgskolen i Telemark og Universitetet i Agder? Politisk samordningsgruppe
1 TRENDER forskning, utdanning og nyskaping Utkast
Kommentarer knyttet til forskningsmeldingen Kommentarer fra Henrik Jakobsen, professor, forskningsleder Avdeling for Realfag og Ingeniørutdanning Høgskolen.
Hvordan satse på e-læring og fleksibilisering av studier? Innledning til debatt Julie Feilberg, Styreleder, Norgesuniversitetet.
Norsk høyere utdannings og forsknings framtid? En kommentar fra landsdel Sør-Vest Torunn Lauvdal, Universitetet i Agder.
STRATEGISKE UTFORDRINGER - SETT FRA UMB FELLES STYRESEMINAR 4. SEPTEMBER 2008 KNUT HOVE REKTOR.
Presentasjon av NVH med vekt på strategiske utfordringer Styreseminar 4. september 2008 Lars Moe.
1 St. meld. nr. 20: Vilje til forskning En tilbakemelding ved Unni Steinsmo, SINTEF NHOs forskningspolitiske konferanse 7. april 2005.
Strategiprosess Allmøte SAM desember 2011 DJ
Fusjonsprosessen UiA/HiT Larvik 6. juni 2011 John W. Viflot Høgskolen i Telemark.
Status og utfordringer Presentasjon for UHR-B 25. februar 2008 NORA v/prosjektleder Jan Erik Frantsvåg.
Forskningsrådets policy for forskning ved de statlige høgskolene Bakgrunn: Nye rammebetingelser Universitets- og høgskoleloven av 2005 Rådets høgskolestrategi.
Resultatbasert omfordeling (RBO)
Sett under ett Ny struktur i høyere utdanning Stjernøutvalgets innstilling Irene Dahl Andersen.
Anne M Jervell Strategiske veivalg? Anne M Jervell STYREMØTE Tema:Strategi.
UFD ITU-konferansen Kristin Clemet, ITU-konferansen 2003, ”Digital dannelse. IKT i utdanning: Resultater og konsekvenser”. Oslo 16.
Mjøs-utvalget om IKTs betydning Oppsummering til LUs fagdag 2000 Leikny Øgrim og Monica Johannesen.
Høgskolen i Bodø – nær, nord og nyttig Høgskolen i Bodø - nær, nord og nyttig.
Universitets- og høgskolebibliotekene i kunnskapssamfunnet Randi E. Taxt Bibliotekmøtet på Hamar
Synliggjøring og kvalitetssikring av UH-bibliotekene i ny mål-struktur og ved budsjett-rapportering til departementet Stabsdirektør Hans Martin Fagerli,
Handlingsplan for innovasjon og Innovasjonsåret 2013
Open Access ved NMBU Ragnhild Solheim Forskningsdirektør
Hva nå? Tanker om HiTs fremtid Styreseminar 25. september 2014 Kristian Bogen Rektor Høgskolen i Telemark.
Langtidsplan for forsking og høyere utdanninG (meld. St. 7)
NORDPLUS NABO. Hva er Nordplus Nabo Et program som skal stimulere til oppbygging av langsiktig og forpliktende nettverkssamarbeid mellom Norden og Baltikum.
Forskingsrådets policy for forskning ved de statlige høgskolene Kommentar Dekan Kristin Barstad Høgskolen i Buskerud.
Arbeidslivstrender Hvordan møter Hydro Polymers disse utfordringene Torsdag 4. november 2004 Leif Hellebø, Hydro Polymers AS.
Norsk mal: Startside For engelsk mal Under HjEMfanen, klikk på oppsett, deretter ønsket side under KD engelsk mal Strategier for høyere utdannings- og.
Revidert biblioteklov - nye muligheter!
VS2010: Intensjoner og perspektiver sett fra Forskningsrådets side Kristin Danielsen Avdelingsdirektør Norges forskningsråd Oslo, 29. november 2005.
Xx Høgskolen i Gjøvik. INNHOLD 2 1)Høgskolen i Gjøvik 2)Mål og strategier 3)Satsingsområder.
Finnmarksfakultetet – ambisiøs, raus og nær! Strategi for Finnmarksfakultetet, UiT Norges arktiske universitet,
INTPART et samarbeid mellom Forskningsrådet og SIU Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning (INTPART) Berit Johne, Forskningsrådet.
Direktørnettverket 2. desember 2015: Årsplan for USIT for – Strategisk retning og prioriteringer IT-direktør Lars Oftedal.
Europapolitisk samarbeid informasjon til nye politikere høsten 2015.
Juni 2009 Regional FoU-strategi for Østfold ”Samspill og synergi”
Kompetansebehov i fremtidens spesialisthelsetjeneste RSA, Torbjørg Vanvik Direktør for eierstyring.
Kunnskap for en bedre verden Hvordan skal vi gjøre jobben vår i 2060?
1 Forskning – en integrert del av kjernevirksomheten ”Hvem” Det medisinske fakultet, NTNU.
Hva er de viktigste utfordringene for en rektor? Rektor Sigmund Grønmo UHRs rektorskole 24. september 2007.
Strategi – Innspill fra IDI Kalvskinnet Ledermøte 22. mars 2017
Mandat og rammeverk for evalueringen
Senter for læring og utdanning
Felles europapolitisk arbeid gjennom
Det integrerte universitetssykehuset
Top 10 IT Issues Årsplan USIT IT-direktør Lars Oftedal
VS2010: Intensjoner og perspektiver sett fra Forskningsrådets side
Visjon/Strategi 2020 Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet
Overordnet strategi SV-fakultetet
Samarbeidsarenaer som virkemiddel for å fremme god læring Teknologisk forum, TNM-Porsgrunn 15. mars 2017 Randi T. Holta Visedekan for profesjonsutdanningene.
SUS 6/18 Strategiske utviklingsmål
Ressurssenter for undervisning, læring og teknologi (Result)
KDTO LÅT Presentasjon av våre oppgaver og prioriteringer
UNINETT mot 2020 Forskningsnett ligger fast som basis. Forrige strategi ledet til eCampus. eCampus henter tjenester i skyen, hvordan forholde oss til skytjenester.
USITs prioriteringer i 1. tertial 2017
Møte i IT-ledernettverket 18. januar 2017
Møte med seksjonssjefene 10. januar 2017
SV-fakultetets arbeid med internasjonalisering
Satsing på utdanning, oppsummering av seminar på Losby Gods,
Dialogmøte Regional ordning kompetanseheving barnehage
Utskrift av presentasjonen:

Norges miljø- og biovitenskapelige universitetNMBU Universitetsbiblioteket1 SAKS-prosesser og utviklingsområder Geir Arne Rosvoll

Norges miljø- og biovitenskapelige universitetSAKS-prosesser og utviklingsområder2

Norges miljø- og biovitenskapelige universitetSAKS-prosesser og utviklingsområder3 Hva er nytt på HiNTs web-sider? Statens trafikklærerskole Høgskolen i Levanger Namdal sykepleier- høgskole

Norges miljø- og biovitenskapelige universitetSAKS-prosesser og utviklingsområder4

På vei til NMBU Stortinget - april 2008 «Vedtak 422 Stortinget samtykker i at Norges veterinærhøg­skole blir lokalisert på Ås og organisert sammen med Universitetet for miljø- og biovitenskap når nye bygg for Norges veterinærhøgskole og Veterinærinstituttet er ferdigstilt. Vedtak 423 Samorganiseringen av Norges veterinærhøyskole og Universitetet for miljø- og biovitenskap skal ledes av et interimsstyre med tillit og legitimitet i alle de etablerte fagmiljøene. Interimsstyret bør komme på plass så snart som mulig, og senest 1. januar 2009.» Regjeringen – revidert statsbudsjett mai 2013 «Med den føreslåtte løyvinga på 65 millionar kroner til oppstart av nybygget på Noregs miljø- og biovitskapelege universitet (NMBU) og Veterinærinstituttet, er løpet lagt for eit samla biologifagleg forskings- og studietilbod på Ås … Byggearbeidet som blir sett i gang har ei arealramme på kvadratmeter, i tillegg kjem nytt Senter for Husdyrforsøk på kvadratmeter. Regjeringa føreslår ei startløyving på 65 millionar kroner i Prosjektet har ei kostnadsramme på 6,3 milliardar kroner.» Regjeringen - kgl. res. juni 2013 «Norges veterinærhøgskole og Universitetet for miljø- og biovitenskap organiseres fra 1. januar 2014 som én institusjon under navnet Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.»» Norges miljø- og biovitenskapelige universitetSAKS-prosesser og utviklingsområder5

På vei til NMBU Prosjektet «Planene for prosjektet utarbeides i nært samarbeid med brukerne. Dette er den største samlede utbygging i universitets- og høyskolesektoren noen gang. Til sammen har nybyggene et bruttoareal på kvm. Prosjektet skal, etter planen, være ferdigstilt i 2019.» Arkitekt: PG Campus Ås Norges miljø- og biovitenskapelige universitetSAKS-prosesser og utviklingsområder6

På vei til NMBU:  Nytt Senter for husdyrforsøk– ferdig 2015 Norges miljø- og biovitenskapelige universitetSAKS-prosesser og utviklingsområder7

På vei til NMBU:  Total rehabilitering av Urbygningen– ferdig 2016 Foto: Ivan Brodey/Statsbygg Norges miljø- og biovitenskapelige universitetSAKS-prosesser og utviklingsområder8

På vei til NMBU Samarbeid, arbeidsdeling, konsentrasjon og sammenslåing over 12 år er meget krevende Privat trøst: Det jo en viss mulighet for å dø av ulike årsaker i løpet av disse årene, så sammenslåing er muligens ikke det verste man har. I løpet av mine 25 år i offentlig sektor har jeg arbeidet halve tiden i universitets- og høgskolesektoren og halve tiden i direktorat og departement Det har alltid vært endringer i UH-sektoren – mao dette er normalen? Norges miljø- og biovitenskapelige universitetSAKS-prosesser og utviklingsområder

Norges miljø- og biovitenskapelige universitetSAKS-prosesser og utviklingsområder10 NMBUs visjon Kunnskap for livet NMBU vil bidra til å sikre framtidens livsgrunnlag gjennom fremragende forskning, utdanning, formidling og innovasjon. NMBUs strategiske områder Kunnskap som felles mål Kunnskap skal deles Livet på universitetet

Norges miljø- og biovitenskapelige universitetSAKS-prosesser og utviklingsområder11

På vei til NMBU – Universitetsbiblioteket Tårnbygningen, Ås Sørhellinga, Ås Noragric, Ås Adamstuen, Oslo IHA, Ås Norges miljø- og biovitenskapelige universitetSAKS-prosesser og utviklingsområder12

På vei til NMBU – vår organisasjon: Norges miljø- og biovitenskapelige universitetSAKS-prosesser og utviklingsområder13

På vei til NMBU- NMBUs strategi og universitetsbibliotekets virksomhet Norges miljø- og biovitenskapelige universitetSAKS-prosesser og utviklingsområder14

Norges miljø- og biovitenskapelige universitetSAKS-prosesser og utviklingsområder15 Nasjonal politikk rundt UH-sektoren  Dette er et viktig politisk område Meld. St. 18 ( ) - Konsentrasjon for kvalitet Strukturreform i universitets- og høyskolesektoren Meld. St. 7 (2014–2015) - Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2015–2024Meld. St. 7 (2014–2015) - Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2015–2024 Meld. St. 18 (2012–2013) - Lange linjer – kunnskap gir muligheterMeld. St. 18 (2012–2013) - Lange linjer – kunnskap gir muligheter Meld. St. 13 (2011–2012) - Utdanning for velferd St.meld. nr. 30 ( ) - Klima for forsk­ning St.meld. nr. 14 ( ) - Internasjonalisering av utdanningSt.meld. nr. 14 ( ) - Internasjonalisering av utdanning

Norges miljø- og biovitenskapelige universitetSAKS-prosesser og utviklingsområder16

Norges miljø- og biovitenskapelige universitetSAKS-prosesser og utviklingsområder17

Regjeringens målsetting: Norges miljø- og biovitenskapelige universitetSAKS-prosesser og utviklingsområder18

Regjeringen om videre dialog og prosess: Norges miljø- og biovitenskapelige universitetSAKS-prosesser og utviklingsområder19

Regjeringens politikk – momenter fra meldingen: Institusjonene skal styrke sin egenart og satse på områder der de har særlige forutsetninger for å gjøre det bra Viktig med faglig brede institusjoner og samarbeid på tvers av institusjonene Publikasjoner, doktorgrader og kommersialisering er blant de viktigste resultatene av forskningssamarbeid Digital læringsteknologi og bruk av åpne læringsressurser gir nye muligheter for samarbeid nasjonalt og internasjonalt Andelen norske artikler med internasjonale medforfattere øker og det er en utvikling i riktig retning, gitt at publikasjoner med internasjonale medforfattere generelt blir mer sitert enn øvrige artikler Norges miljø- og biovitenskapelige universitetSAKS-prosesser og utviklingsområder20

Regjeringens politikk – momenter fra meldingen: Ambisjon om at to prosent av de konkurranseutsatte midlene i Horisont 2020 skal tilfalle norske aktører og store forventinger til deltakelse av norske universiteter og høgskoler i Erasmus+ Håp om at internasjonalt samarbeid gjør det mulig å dele byrdene ved store investeringer i for eksempel laboratorier, datasamlinger og annet utstyr Ledelsen skal sørge for at undervisning og forskningsaktivitet verdsettes på lik linje Institusjonene skal gjennomsyres av en kvalitetskultur Studentene skal involveres aktivt i arbeidet med å utvikle sektoren Betydningen av moderne og hensiktsmessige bygg og infrastruktur vektlegges Norges miljø- og biovitenskapelige universitetSAKS-prosesser og utviklingsområder21

Regjeringens politikk – momenter fra meldingen : Norge bør være internasjonalt ledende i utviklingen av digital forvaltning Moderne og effektive administrasjoner og administrative tjenester og hjelpemidler er forutsetninger for kvalitet i kunnskapsutvikling og god tilgjengelighet til formidling av kunnskap Universitets- og høgskolesektoren må i større grad utnytte de mulighetene som ligger i IKT for å skape høyere kvalitet i utdanning og forskning, bedre tilgang til kunnskap og økt verdiskapning Det er nødvendig med en helhetlig strategi for utvikling og bruk av IKT og nye løsninger i den faglige og administrative delen av virksomheten Skal bruke felles tjenester og systemer som kan kommunisere med hverandre og løsninger og kompetanse bør deles mer enn i dag Norges miljø- og biovitenskapelige universitetSAKS-prosesser og utviklingsområder22

Regjeringens politikk – momenter fra meldingen : Samlet sett har sektoren kommet langt i å ta i bruk felles databaser og systemer på enkelte områder med eksempler FS, DBH, CRIStin, BIBSYS og Uninett Det bør vurderes om CRIStin skal få en nærmere tilknytning til FS eller andre fellestjenester Det skal vurderes om Norgesuniversitetet kan organiseres sammen med andre aktører i sektoren Det er momenter som tilsier at BIBSYS bør slås sammen med andre aktører i sektoren, f.eks. UNINETT eller CRIStin Det skal vurderes flytting av ansvar for forvaltningsoppgaver KD nå gir tilskudd til UHR for å utføre Instituttsektoren? Norges miljø- og biovitenskapelige universitetSAKS-prosesser og utviklingsområder23

Noen tanker om SAKS-prosesser – hva bruker vi tid/ressurser på? Norges miljø- og biovitenskapelige universitetSAKS-prosesser og utviklingsområder24

Noen tanker om SAKS-prosesser – ja, dette er «real life»: Norges miljø- og biovitenskapelige universitetSAKS-prosesser og utviklingsområder25

Noen tanker om SAKS-prosesser – ja, dette er formell omstilling/omorganisering: Norges miljø- og biovitenskapelige universitetSAKS-prosesser og utviklingsområder26 Tidsskrift for Norsk Psykologforening, Vol 45, nummer 3, 2008, side Vol 45, nummer 3 Sunn endring i organisasjoner Per Øystein Saksvik, Psykologisk institutt, NTNU Kjell Nytrø, Psykologisk institutt, NTNU Sturle Danielsen Tvedt, Psykologisk institutt, NTNU  Lovverk og avtaler  Rettigheter, åpne og formelle prosesser  Støtte og kompetanse - to små referanser jeg har funnet svært nyttige tema i morgen

Utviklingområder - hva tror IFLA om framtiden: Norges miljø- og biovitenskapelige universitetSAKS-prosesser og utviklingsområder27

Utviklingsområder – hvor går vi: Norges miljø- og biovitenskapelige universitetSAKS-prosesser og utviklingsområder28

Utviklingsområder - hva skjer med organisasjonen: Norges miljø- og biovitenskapelige universitetSAKS-prosesser og utviklingsområder29 Bibliotek integrert med andre enheter Bibliotek i samarbeid med andre enheter Bibliotek i allianser og partnerskap med andre enheter

Utviklingsområder - en mulig integrert organisasjonsstruktur : Norges miljø- og biovitenskapelige universitetSAKS-prosesser og utviklingsområder30 Akademisk forvaltning  Skape merkompetanse og et helhetlig miljø for å bidra fremragende utdanning og forskning  Etablere felles prosesser og utvikle godt eierskap til eget ansvarsområde  Studenten, talentet, forskeren, PhDen, pedagogen i fokus

Utviklingsområder - fokus på lærings- og utviklingsløp : Akademisk livslinje Studentreisenmed kartlagte Forskerreisenfaste milepæler, Talentreisensamkjørt støtte Pedagogreisen og med kapasitet PhD-reisen for å ta nye behov  sikre god tilgjengelighet, forenkling og kvalitet  ubyråkratisk, sømløs og helhetlig samhandling/integrering mellom enhetene som jobber med lærings- og forskningstjenester  faste felles milepæler (f.eks. fra kvalifikasjonsrammeverket) og med kapasitet til å takle behov som oppstår underveis Norges miljø- og biovitenskapelige universitetSAKS-prosesser og utviklingsområder31

Utviklingsområder - kompetanse og tjenester:  Bibliotekets kompetanser og tjenester er en forutsetning for lykkes med strukturendringene og målsettingene for UH-sektoren  Det kreves fra bibliotekene «merkompetanse» og stor evne og vilje til nyorientering, alliansebygging og mulig integrering  Biblioteket som egen organisatorisk enhet og lokasjon er nok ikke fullt så spennende – jeg tror på merfaglig fellesskap, felles prosesser og førstelinje(r) - og åpne landskap i alle betydninger!  Et digitalt og fysisk for fremragenhet! Norges miljø- og biovitenskapelige universitetSAKS-prosesser og utviklingsområder32

Utviklingsområder - kompetanse og tjenester:  Et lite obs rundt våre fellesløsninger (og noen nære slektninger):  Det vil måtte komme omorganiseringer her (så tydelig meldingen til St. var!)  Hva betyr det for vårt forhold til fellesløsningene og ikke minst hva betyr dette for vår egen kompetanse og tjenester på sikt? Norges miljø- og biovitenskapelige universitetSAKS-prosesser og utviklingsområder33

Utviklingsområder – en aktuell kompetanse- og tjenesteprofil: Norges miljø- og biovitenskapelige universitetSAKS-prosesser og utviklingsområder34 Samlingsforvaltning alle medier Akademisk skriving og referansehåndteringsverktøy Open Access, institusjonsarkiv og publisering Opphavsrett og lisensiering Plagiering og etikk Digitale ressurser for forskning og utdanning Cristin og forskningsdokumentasjon Bibliometri og publiseringsanalyser Digital forvalting, utvikling og brukerstøtte Tverrfaglig og prosessorientert studie- /forskningsstøtte Opplæring, pedagogikk og fagformidling Pensum og kompendier Internasjonalt samarbeid og prosjekter Flerspråklighet og tjenesteutvikling Kommunikasjon, alliansebygging og prosessutvikling Team-/prosjektarbeid med brukere Biblioteksystemer og faglige løsninger Allmenn formidling av (institusjonens) forskning og utdanning Bibliotekfag og –utvikling

Utviklingsområder – identitet, hvem er vi: Norges miljø- og biovitenskapelige universitetSAKS-prosesser og utviklingsområder35 Våre verdier Deres verdier Vår visjon Deres visjon Våre mål Deres mål Våre opp- gaver Vår rolle Vår institu- sjon Deres institu- sjon Deres rolle Deres opp- gaver  Det «beste» fra den enkelte?  Eller etablere ny felles kultur?  Tid og prioritet  Alle må med!

Norges miljø- og biovitenskapelige universitetSAKS-prosesser og utviklingsområder36 En fantastisk inspirasjon! «Skolen för teknikvitenskapelig kommunikation och lärande» ved KTHSkolen för teknikvitenskapelig kommunikation och lärande «Skolan har en ledande roll i den pedagogiska utvecklingen, forskningen og lärandet vid KTH». «Skolan skal bedriva egen utbildning och forskning och ge stöd för såväl utbildning och forskning inom de andra skolorna vid KTH». «Det moderna biblioteket och morgondagens lärande är själva utgångspunkten for bildandet av skolan». Har skapt et fysisk/virtuelt ARC – Akademiskt resurscentrum med tilbud om: Akademiskt skrivande Handledning i informationshantering Karriärutveckling Språkcafé Tandem språklärning Bibliotekets analoge och elektroniska resurser Mattejouren Allmänhandledning i programmeringsfrågor Studieteknik Talboksservice Seminarier «Kanskje litt som å legge universitetsbiblioteket ved NMBU til Fakultet for miljøvitenskap og teknologi og skape synergier for NMBU sammen med IMT, UNIPED, SEVU, Læringssenteret, Skrive-senteret mv, hmmm?»