Fokus: den formelle læreplanen: Er det samsvar mellom det som står i læreplanen og intensjoner i Kunnskapsløftet? Ellen Bjerknes.KIP-konferanse 27 oktober 20101

Mine spørsmål til læreplanen har vært : ” ”Hvordan ivaretar læreplan for HS fag sentrale føringer i kunnskapsløftet? Har planen en utforming som – kanskje utilsiktet - bidrar til akademisering med øket vekt på teori i stedet for utvikling av god praktisk yrkeskompetanse? Ellen Bjerknes.KIP-konferanse 27 oktober 20102

Hvorfor aktuelle spørsmål? Reform 94: 2+2 modell: felles vk1, yrkesrettet vk2 (8stk), to år som lærling, svenneprøve og fagbrev. Fag: ”Humanbiologi”, ”Helsefag” og ”Sosialfag”. Læreplan: fagorientert, oppsplittet kunnskaps - og kompetansebegrep, Kunnskaps, holdnings - og ferdighetsmål, teori og praksis adskilt Kunnskapsløftet: Felles VG1, yrkesrettet VG2, 2 år som lærling i bedrift. Fag: ”Kommunikasjon og samhandling”, ”Yrkesutøvelse”, ”Helsefremmende arbeid.” Kompetansemål, prosjekt til fordypning, sterkere vekt på fellesfag som norsk, matte, etc. Intensjon i KL: En sterkere yrkesdidaktisk orientering Ellen Bjerknes.KIP-konferanse 27 oktober 20103

Litt omYrkesdidaktisk og fagdidaktisk opplæringstradisjon En yrkesdidaktisk orientert læreplan vil ha yrkeskompetanse i sentrum, målene er funksjonsorienterte, med målformuleringer som integrerer kunnskap, ferdigheter og holdninger. En fagdidaktisk opplæring har skolefag, eller vitenskapsdisipliner som utgangspunkt for læring. I læreplanen er kunnskapen inndelt i fag / vitenskapsfag. Faglig innhold hentes ut fra andre kontekster enn den praktiske yrkesutøvelsen – Tradisjonelt formidles fagets innhold som teori, og teori blir ofte vurdert som overordnet praksis – praksis er betraktet som noe som belyser teorien. Læringsmålene splittet i kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Ellen Bjerknes.KIP-konferanse 27 oktober 20104

Analyse - Metode Empirien: -Analyse: Jeg vil vise eksempler på hvordan ulike verb eller ord brukes i målene – om det er praktiske ”gjøre og handlings” mål, eller teoretisk orientert formuleringer som ”gjøre rede for”, ”å kunne” eller ”forklare”.. Diskusjon: Hva forteller planen om syn på yrkeskompetanse, teori og praksis Undring: Hvorfor er det slik det ser ut til å være? Ellen Bjerknes.KIP-konferanse 27 oktober 20105

Kunnskapsløftet Fagene i HS planen er ”Helsefremmende arbeid”, ”Kommunikasjon og samhandel” og ”Yrkesutøvelse”. Betegnelsene er gjennomgående og felles for alle programfagene på Vg1, Vg2 og Vg3 / opplæring i bedrift. I forhold til Reform 94 planen er antall mål redusert kraftig. Det er meningen at kompetansemål skal erstatte kunnskaps, ferdighets - og holdningsmål. Ellen Bjerknes.KIP-konferanse 27 oktober 20106

Kunnskapsløftet I Kunnskapsløftet finnes mange formuleringer som skal være retningsgivende for opplæringen, bl.a.: ”Heilskapen i dei felles programfaga skal gi elevane ei plattform for vidare yrkesval og leggje til rette for utvikling av fagleg forståing gjennom kunnskap, refleksjon, etisk bevisstgjering, respekt og toleranse. Opplæringa skal vere praksisnær og tverrfagleg og knyte teori og praksis saman.” Gjenfinner vi så disse prinsippene i læreplanens utforming? Ellen Bjerknes.KIP-konferanse 27 oktober 20107

Analyse av mål – ”Helsefremmende arbeid” 3 av 8 mål er praktisk orienterte På Vg1 har for eksempel ”Helsefremmende arbeid” 8 kompetansemål.3 av disse er knyttet til praksis. De øvrige fem har formuleringer som er teoretisk orienterte: ”gjøre rede for” og ”drøfte” og ”forklare” De ”praktiske målene” omfatter formuleringer som ”å utføre” og ”bruke” Ellen Bjerknes.KIP-konferanse 27 oktober 20108

Analyse av mål – Kommunikasjon og samhandling(KOS) 4 av 9 mål er praktisk orienterte Faget har 9 kompetansemål. Noen er sammensatte og dekker flere mål. Av disse er 4 praktiske. Her finnes formuleringer som ”å kommunisere med ulike brukere”, ”drøfte og prøve ut”, ”vise empati”, ”gjøre greie for ….og selv medvirke til…” De øvrige formuleringene er ”å gjøre rede for”, ”forklare”, ”drøfte”, Ellen Bjerknes.KIP-konferanse 27 oktober 20109

Analyse av mål - Yrkesutøvelse Faget ”Yrkesutøvelse” har, noe overraskende for meg,bare teoretisk orienterte mål Eksempler på mål i programområdet ”Yrkesutøving” er: gjere greie for korleis ein har organisert oppvekst-, helse- og sosialtenestene i samfunnet i dag drøfte korleis endringar i samfunnet påverkar yrkesutøvinga i oppvekst-, helse- og sosialsektoren gjere greie for kjenneteikn på profesjonalitet i yrke innanfor oppvekst-, helse- og sosialsektoren diskutere og gi døme på service, etikk og omsorg i oppvekst-, helse- og sosialsektoren. Ellen Bjerknes.KIP-konferanse 27 oktober

Vg2 – vg3 /opplæring i bedrift I Vg2 planen for Helsearbeiderfaget finner jeg de samme tendensene i som for VG1 – mange teoretiske mål og lite praktiske og handlingsorienterte formuleringer, Først i planen for Vg3/opplæring i bedrift domineres planen av handlingsorienterte, praktiske målformuleringer. Ellen Bjerknes.KIP-konferanse 27 oktober

Læreplan for HS er spesiell – På alle nivåer, i alle tre fag, domineres målene av teoretisk orienterte formuleringer som eks ”gjøre rede for”, ”drøfte”, ”forklare” Mens i programområdene for eks. Bygg og Anlegg, ”Elektro” og ”Design og Håndverk” finnes en klar dominans av handlingsorienterte, praktiske mål som ” ”planlegge”, ”utføre”,” montere”..”, ”måle”, ”feilsøke”, ”utføre, dokumentere og kvalitetssikre”, gjennomføre”, ”presentere, begrunne og argumentere for”, ”beregne”, ”beskrive”, ”utvikle”, ”velge og bruk”, ”lage og bruk”, ”vurdere”, ”bruke digitale verktøy” Ellen Bjerknes.KIP-konferanse 27 oktober

Et relevant spørsmål: Finnes det kompetansemål i HS læreplan ? Vi finner - hvis vi er velvillige – kompetansemål – men kanskje i mindre grad yrkesfunksjonsorientering. De mange ”å kunne”, å drøfte”, å gjøre rede for” målene kan kanskje sies å representere ulike kompetanser – men de kan læres utenfor praksisfeltet. Ellen Bjerknes.KIP-konferanse 27 oktober

Kunnskapsløftet – refleksjoner - teori/praksis Slik planen framstår, er praksis ikke sentralt i programfagene. Det er viktig å kunne noe, til dels forstå, å gjøre rede for. Selv i programfagbetegnelser som ”oser” av praksis som eksempelvis ”Kommunikasjon og samhandling” og ”Yrkesutøvelse” er dette tilfelle. Planen formidler at det må bygges en teoretisk ballast før elevene kan møte og mestre praksis feltet. Ellen Bjerknes.KIP-konferanse 27 oktober

Videre refleksjoner En utilsiktet bivirkning av at kompetansemålene er såpass teoretiske kan være at opplæringen blir mindre praktisk, at det vanskelig å yrkesrette både programfag og fellesfagene. Hva gjør dette med fortolkningen av læreplanen? Hva gjør dette med elevenes forventninger til innhold i opplæringen? Hva gjør dette med lærenes handlingsrom? Hva gjør dette med elevenes opplevelse i opplæringen? Jeg er klar over at dette er en begrenset analyse av det som skjer i den konkrete undervisingen. Jeg er også klar over at det skjer mye god læring og utvikling av begynnende yrkeskunnskap på tross av læreplanen – at lærere ser handlingsrom på tross av planens utforming. Ellen Bjerknes.KIP-konferanse 27 oktober

Hva forteller utviklingen R 94-KL oss? Praksis har fått mindre plass i opplæringen Teori og generelle kvalifikasjoner har fått større plass. Opplæringen som helhet har fått et mer generelt preg – mindre ”kontekst” som kan gi praktiske og personlige erfaringer som en vordende yrkesutøver i helse - og sosialsektoren? Hva betyr dette for utviklingen av gode praktisk dyktige yrkesutøvere??? Ellen Bjerknes.KIP-konferanse 27 oktober

Undringer … Hvorfor er det blitt slik? Hvem /hva har vært premissleverandører til utformingen av læreplanen? Er det en faglig diskurs – en felles forståelse og måte å bruke språket på - som gjennomsyrer tenkningen omkring planen? Kan dette spores tilbake til de første planen (1980) for programområdet da det var et uttalt mål om at opplæringen skulle være ”almenndannende yrkesopplæring ”? Var det et overskyggende ønske om at studieretningen skulle gi muligheter for videre studier på høgskole og universitet? Ellen Bjerknes.KIP-konferanse 27 oktober

Undringer fortsetter….. Lærere med sykeleiefaglig bakgrunn har vært og utgjør i dag en stor andel av lærerne ved programmet. Sykepleiefaget gjenfinnes eksplisitt i planen fra Reform 94 og Kunnskapsløftet. I Reform 94 planen for Hjelppleierutdanning var et av de to studieretningsfagene ”Sykepleie med støttefag (betegnelse for en rekke andre viktige emner. Dette henger noe igjen i planen for helsefremmede arbeid på VG2 Helsearbeideropplæring: hvor vi finner et mål formulert som ”..”gjøre rede for og demonstrere grunnleggende sykepleie” Dette er eksempler på at det hentes fagbetegnelse fra andre yrker - Spørsmålet er om disse fagenes kunnskapstradisjon og faglighet kan bli styrende også i nye utdanninger Hva betyr dette for utviklingen av gode praktisk dyktige yrkesutøvere??? Ellen Bjerknes.KIP-konferanse 27 oktober