Kinei AS – Munstersvei 6, 3610 Kongsberg – H-3/14 Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester Reviderte retningslinjer.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
KomRev Trøndelag IKS Div. regnskapsspørsmål Del 1 Terje Wist Temadager desember
Advertisements

Krav til dokumentasjon i kap
NRFs syn på beregning av selvkost Norsk renholdsverks-forening NRF
Veiledning i gevinstrealisering ved innføring av elektronisk handel
Produktkalkulasjon Læringsmål i kapitlet:
Tilpassa opplæring Utdanningsavdelingen v/Anne Marie Strømhaug
§ 8-1. Hva som kan deles ut som utbytte
2. mars Hva er problemet?  Kommunale-/interkommunale avfallsselskaper får ikke løpende hentet/kvittet seg med EE-avfall –Skaper store problemer.
SFTs veileder - avfallsgebyr Pål Spillum Avfallsseksjonen, SFT.
Økonomi. Økonomi Økonomi Salgsbudsjett - Viser en oversikt over det totale salget, og hvordan dette varierer fra mnd til mnd. Budsjettet varer gjerne.
Regnskapsanalyse Utgiftsbehov, ressursbruk og produksjon
Eksternfinansiert virksomhet F Avd. dir. Arne Lunde, Kunnskapsdepartementet.
1 Selvkost Orientering til kommunestyret Økonomisjef Stein Kr Andersen 29. april 2009.
Hva kjennetegner ROBEK kommuner ?
Inntektssystemet Kommunenes inntekter Ansvar, målsetting og verktøy Arbeid med inntektssystemet Forbedringer for å oppnå målsettingen Vår anbefaling Samhandlingsreformen.
Budsjettsituasjonen i landets kommuner. 2 Konsekvenser av statsbudsjettet – rådmennenes forslag til budsjetter i kommunene  Et utvalg(68) av kommunenes.
TILskudd ikke-kommunale barnehager i Fauske kommune
KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL
RÅBALANSE RÅBALANSEN VISER SUMMEN AV ALLE DEBET- OG KREDITPOSTERINGER SOM ER REGISTRERT PÅ HVER ENKELT KONTO I LØPET AV EN PERIODE, INKLUSIVE DE BEHOLDNINGENE.
Økonomikonferanse For Sentraladministrasjonen 22. Juni 2005.
Div. regnskapsspørsmål
Innspill vedrørende Helse Vest IKTs prismodell Per Nordenson fredag Sak 060/06 Vedlegg 1.
Fylkesmannens time.
© Telemarksforsking telemarksforsking.no Likeverdig behandling av barnehager i forhold til offentlig tilskudd Trond Erik Lunder Seminar for Fylkesmennene.
Kapittel 2: Investeringsanalyse
# Rapporten skal kun benyttes av Universitetet i Oslo til de formål den er ment og skal ikke distribueres til andre parter uten vårt skriftlige samtykke.
Barne- og familiedepartementet Presselunsj Statlige skjønnsmidler til kommunene og likebehandling av kommunale og private barnehager Roland Fürst.
Bildebredden må være 23,4cm Dialogmøte for økonomiansvarlige i kommunene onsdag
Regnskap.
Espen Starheim Momentum Selvkost AS
Likeverdig behandling ved tildeling av tilskudd til ikke-kommunale barnehager Lovendring og tolkinger av regelverket Nettadresse:
§ 8-1. Hva kan utdeles som utbytte
Faste møter mellom regjeringen og KS 2010 Hva har skjedd?
2004 HUMSAM Etableringskurs Regnskap Tor Borgar Hansen & Erling Maartmann-Moe.
Kapittel11. Etablering av bedrift Del 4 Arbeids – og næringsliv Denne delen skal hjelpe elevene til å nå følgende kompetansemål i læreplanen: 3a finne.
kompetent - kreativ - komplett MULTICONSULT Totalleverandør av rådgivningstjenester GEBYRGRUNNLAG INVESTERINGER OG DRIFT Siv Kristin Mellgren.
Lørenskog kommune PUBLISERT: OMRÅDE: TEMA: Økonomiske rammebetingelser LØRENSKOG KOMMUNE 11.JUNI 2014 STRATEGISEMINAR.
Årsregnskap 2015 Ole Kristian Arntsen, regnskapssjef Ålesund kommune.
Agenda Gjennomgang av prosessbeskrivelsen for innkjøp Gjennomgang av prosessbeskrivelsen for innkjøp Litt om fokusering rundt: Litt om fokusering rundt:
Offentlige anskaffelser 4 Leverandørkrav, dokumentasjon og utvelgelseskriterier (av leverandør) Administrasjon og ledelse og organisasjon og forvaltning.
Vi lever lenger…… Hva betyr det for pensjonsordningene?
Merverdiavgift. Hva er merverdiavgift? Merverdiavgift er en avgift (penger) man betaler til staten ved salg av varer og tjenester Beregnes som % av salgspris.
Holdninger til konkurranseutsetting av velferdstjenester Befolkningsundersøkelse gjennomført i juni 2017 på oppdrag for NHO.
Erfaringer med bruk av BedreVANN i kommunen Vi ønsker å få inn eksempler på bruk fra deltakerkommunene - Frist: Vi vil formidle tips og erfaringer.
Strategi & bemanningsplaner
Private aktører - veilednings- og kompetansebehov
First Level Controller
Rådmannens budsjettfremlegg
Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger
Nye retningslinjer internfakturering
Kapittel 2: Investeringsanalyse
Kapittel 14: Styring av arbeidskapital
Administrasjon og ledelse og organisasjon og forvaltning høst 20167
Administrasjon og ledelse og organisasjon og forvaltning høst 2016
Sunnfjord kommune ØKONOMiPLANLEGGiNG Økonomisk situasjon for kommunane
Ny finansieringsmodell til private barnehager
KONSERN i KOSTRA ASSS Gardermoen 5. juni 2013.
De kommunale inntektene og økonomiforvaltningen 10. februar 2016
Lav rente – en gjeldsfelle
Revidert reglement for elektronisk kommunikasjon
Oppsummering Terrasaken
§ 8-1. Hva kan utdeles som utbytte
Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger
Kapittel 2: Investeringsanalyse
KOSTRA og intern kontoplan
Regnskapsavslutningen: Anordningsprinsippet og sentrale frister
Finansregnskap Regnskapsføring av skatt (22 %) (student)
Finansregnskap Kontantstrømoppstilling (2) Direkte og indirekte metode TK-Handel AS (22 % skatt) (student) Trond Kristoffersen.
Finansregnskap Regnskapsanalyse (del 1) Introduksjon til regnskapsanalyse Eriksen Handel AS (22 % skatt) (student) Trond Kristoffersen.
BUDSJETT 2020 OG ØKONOMIPLAN 2020 – 2023
Utskrift av presentasjonen:

Kinei AS – Munstersvei 6, 3610 Kongsberg – H-3/14 Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester Reviderte retningslinjer som gjelder fom Kortfattet om endringer i retningslinjer for selvkostberegninger og praktisering av selvkostregelverket for kommuner og VA-selskap ved May Rostad, Kinei AS

Kinei AS – Munstersvei 6, 3610 Kongsberg – Disposisjon 1.Retningslinjenes status som regelverk 2.Definisjon av selvkost 3.Regnskapsmessig grunnlag for selvkostberegningene 4.Endringer i retningslinjene for beregning av selvkost 5.Selvkostkalkylen og ansvar for utarbeidelsen av denne 6.Økt handlingsrom for praktisering av selvkostprinsippet 7.Praktisering av selvkostprinsippet i interkommunale selskap med ulikt oppgaveansvar 8.I hvilken grad har Vannbransjen fått gjennomslag for endringsforslagene i høringsuttalelsen i de endelige retningslinjene

Kinei AS – Munstersvei 6, 3610 Kongsberg – 1. Retningslinjenes status Innenfor de områder der selvkost er satt som den rettslige rammen for brukerbetaling, må kommunen utarbeide en selvkostkalkyle (for- og etterkalkyle) av kostnadene innenfor de aktuelle tjenesteområdene. Dette må gjøres for å føre kontroll med at gebyrinntektene ikke overstiger kommunens selvkost Formålet med retningslinjene for beregning av selvkost for kommunale tjenester er å gi veiledning til utmålingen av gebyrer for den enkelte betalingstjenesten. Retningslinjene utfyller dermed reglene om brukerbetaling i særlovgivningen Å avvike fra retningslinjene er ikke ensbetydende med å bryte lov eller forskrift på det aktuelle området. Samtidig har retningslinjene til hensikt å angi en økonomifaglig standard for beregning av selvkost og praktisering av selvkostprinsippet som er i tråd med reglene i særlovgivningen. Eventuelle avvik fra retningslinjene bør derfor begrunnes

Kinei AS – Munstersvei 6, 3610 Kongsberg – 2. Definisjon av selvkost Selvkost er den totale kostnadsøkningen en kommune eller et selskap påføres ved å produsere en bestemt vare eller tjeneste

Kinei AS – Munstersvei 6, 3610 Kongsberg – 3. Regnskapsmessig grunnlag for selvkostberegningene Selvkostberegningen er en kalkyle som skal ta utgangspunkt i virksomhetens regnskap For kommuner (og noen selskap): Selvkost er inntekter og regnskapsførte utgifter ført etter kommunelovens regnskapsprinsipper For kommunale og interkommunale selskap: Selvkost er inntekter og regnskapsførte kostnader etter regnskapslovens prinsipper

Kinei AS – Munstersvei 6, 3610 Kongsberg – 4. Endringer i retningslinjene for selvkostkalkylen + A. Direkte kostnader + B. Indirekte kostnader + C. Avskrivninger + D. Kalkulatoriske renter = Selvkost Se endringer/definisjoner på de neste foilene merket med bokstav

Kinei AS – Munstersvei 6, 3610 Kongsberg – A. Direkte kostnader Arbeid, varer og tjenester som anvendes for å produsere selvkosttjenesten Alle direkte kostnader er alltid henførbare For kommuner: Alle utgifter som skal regnskapsføres på KOSTRA funksjonene for tjenesten iht. KOSTRA veiledning

Kinei AS – Munstersvei 6, 3610 Kongsberg – B. Indirekte kostnader Indirekte kostnader er henførbare når interntjenesten bidrar til å skape en helhetlig tjeneste for brukerne Indirekte kostnader er deler av kostnader som i KOSTRA er henført til administrasjonsfunksjonen eller funksjonen for kontroll og revisjon Fordelingsmetode for indirekte kostnader i selvkostkalkylen bør primært være en som best gir uttrykk for bruken av interntjenesten Alternativt brukes selvkosttjenestens andel av kommunens brutto driftsutgifter som fordelingsnøkkel

Kinei AS – Munstersvei 6, 3610 Kongsberg – C. Avskrivninger Avskrivningsgrunnlaget: + Historisk anskaffelseskostnader - Ev. investeringstilskudd eller anleggsbidrag - Ev. byggelånsrenter = Avskrivningsgrunnlag Lineære avskrivninger Avskrivningstid: Iht. driftsmidlets levetid definert i kommunens eller selskapets regnskapsregler Dersom tomteprisen inngår i anskaffelseskostnadene benyttes samme avskrivningstid For tomter som anskaffes og der dette ikke avskrives i regnskapet, kan tomteprisen avskrives over 50 år i selvkostkalkylen

Kinei AS – Munstersvei 6, 3610 Kongsberg – D. Kalkulatoriske renter Kalkylerente: 5-årig swaprente med et tillegg på ½ prosentpoeng Det benyttes gjennomsnittlig nivå for kalkyleåret i etterkalkylen Renten kan finnes på Kommunalbankens nettsider Beregningsgrunnlag: Beregningsgrunnlaget er årets gjennomsnittlige verdi av netto anskaffelseskostnad Beregning: Årets beregningsgrunnlag multiplisert med årets kalkylerente.

Kinei AS – Munstersvei 6, 3610 Kongsberg – C og D vedr. nye investeringer Byggelånsrenter på nye investeringer trekkes ut av anskaffelseskost, og kalkulatorisk rentekostnad beregnes for hvert års investeringer Ved nye investeringer starter avskrivningene i selvkostkalkylen samtidig med at avskrivningene starter i regnskapet

Kinei AS – Munstersvei 6, 3610 Kongsberg – 5. Selvkostkalkyle Kommentar: Det er den virksomheten som har abonnentansvaret og som krever inn gebyrene som er ansvarlig for å sette opp en fullstendig selvkostkalkyle. Det er normalt kommunen hvis ikke VA-selskapet har totalansvar for tjenesteproduksjonen fram til ab.

Kinei AS – Munstersvei 6, 3610 Kongsberg – 6. Økt handlingsrom for praktisering av selvkostprinsippet Femårsregelen er hovedregel: Det anbefales at selvkostprinsippet praktiseres slik at et overskudd (eller underskudd) i ett år tilbakeføres til (eller dekkes inn fra) brukerne innen fem år etter at overskuddet (eller underskuddet) i selvkostkalkylen oppstod. Avregningsperioden kan økes i visse tilfeller økes: Ved større investeringer, som skal sikre VA-tjenester primært til framtidige abonnenter, kan avregningsperioden for selvkost gjøres lengre enn fem år Selvkost beregnes iht. retningslinjene, men kommunen kan gå med underskudd en lengre periode. Kommunen trenger ikke øke gebyrene for dagens abonnenter så mye som selvkostdekning i løpet av en femårsperiode vil innebære Kommunen må sikre finansiering ved lavere finanskostnader enn selvkost/benytte frie midler for å underskuddet på selvkostfondet

Kinei AS – Munstersvei 6, 3610 Kongsberg – 7. Praktisering av selvkostprinsippet i interkommunale selskap Selskap med totalansvar for tjenesten: Selskapet fører den fullstendige selvkostkalkylen, har selvkostfond og kan praktisere selvkostprinsipp iht. retningslinjene iht. femårsregelen, ev. mer. Selskap som produserer deler av tjenesten for eierkommunene: Det er kommunene som fører selvkostkalkylen og selskapet skal ikke ha selvkostfond Selskapene som er delprodusenter skal avregne sine kostnader iht. selvkost i forhold til kommunene Ev. svingningene i selskapets selvkost må utjevnes med kommunens selvkostfond, slik at gebyrene blir forutsigbare for abonnentene Det kan oppstå likviditetsmessige utfordringer for selskap som ikke har annen egenkapital, dersom kalkulatoriske rentekostnader over tid skulle være lavere enn selskapets faktiske rentekostnader på lån På den annen siden kan selskapet bygge opp en liten likviditetsbuffer på differansen mellom kalkulatoriske renter i selvkostregnskapet og regnskapsførte renter

Kinei AS – Munstersvei 6, 3610 Kongsberg – 8. Norsk Vanns påvirkning på revideringen av retningslinjene 2011: KRD utredningsfase 1.Praktisering av sjølvkostprinsippet i kommunane Telemarksforsking har gått gjennom forvaltningsrevisjonsrapportar for å kartleggja feil og manglar på utvalde sjølvkostområde i kommunane 2.BDO/Telemarksforskning: Innspill til endringer i retningslinjene : Norsk Vanns påvirkningsarbeid 1.Sept. 2011: Norsk Vann møte og skriftlig innspill til BDOs utredning 2.Juni 2012: Brev fra Norsk Vann til KRD etter Økonomi-effektiv.konferanse 2013: Forslag til reviderte retningslinjer 1.Febr. 2013: KRD forslag til reviderte retningslinjer sendes på høring 2.Mai 2013: Norsk Vanns høringsuttalelse : Nye retningslinjer 1. Mars 2014: Reviderte retningslinjer publiseres fra KRD : Retningslinjene gjelder fra om med 2015

Kinei AS – Munstersvei 6, 3610 Kongsberg – Dette har vi oppnådd AInnspill til KRD/BDO i forkant av BDOs forslag til nye retningslinjer september 2011 Resultat 1Avklaring av retningslinjenes rettslige status. Hvor forpliktet er kommuner og selskap til å følge retnings-linjene? 2Retningslinjene må klargjøre hvilke typer virksomheter som regelverket omfatter og hvordan de ulike virksomhetene skal praktisere regelverket 3Både kommunale etater, foretak/AS og interkommunale selskap driver i større grad enn før virksomhetene for inntekter fra gebyrene. Regelverket må være tilstrekkelig fleksibelt ift. å takle likviditetsmessige utfordringer og at kostnadene vil ha store naturlige svingninger 4Selvkostkalkylen må i størst mulig grad har regnskapsmessige referanse 5Avklaring av hva som kan regnes som selvkost for VA-selskap som utelukkende utfører selvkosttjenester. Kan regnskapet også defineres som selvkost?

Kinei AS – Munstersvei 6, 3610 Kongsberg – 6Teoridelen må forklares og ha regnskapsmessige referanser; i forhold til KOSTRA og ift. regnskapsloven 7Definere entydig hvordan selvkost skal beregnes i både kommuner og selskap 8Angi retningslinjer for fordeling av kostnader mellom eierkommunene i interkommunale selskap 9Angi gode prinsipper for vurderingen av hva som er indirekte henførbare kostnader til selvkosttjenestene, som gjør det uavhengig av organiseringen av disse funksjonen 10Utarbeiding av selvkostkalkyler og bruk av selvkostfond i VA-selskapene må avklares. Dagens praksis er ulik 11Når tomtekostnader inngår som en del av investeringene må også kostnadene med anskaffelsen av tomta også kunne inngå i avskrivningsgrunnlaget. Hvis ikke, blir kostnaden vanskelig å finansiere 12Behov for revurdering av rentesats for kalkulatoriske renter. Redusere risiko for underskudd på selvkostkalkylen ift. reelle rentekostnader 13Behov for fleksibilitet i praktisering av 3-5 års regelen, f.eks. forsinket framdrift på planlagte investeringer, sikkerhetsmargin for å unngå underskudd osv. Dette har vi oppnådd forts.

Kinei AS – Munstersvei 6, 3610 Kongsberg – 14Behov for utvidet utjevningsperiode ved større investeringer som skal gi framtidige abonnenter VA-tjenester, for å forhindre stor gebyrøkning for dagens abonnenter. 15Retningslinjene bør beskrive hvordan differansen mellom selvkostkalkylen og regnskapet skal dokumenteres/framkomme 16Retningslinjene bør angi krav til dokumentasjon og etterprøvbarhet av selvkostkalkyle og gebyrberegninger 17Retningslinjene bør beskrive hvordan differansen mellom selvkostkalkylen og regnskapet skal dokumenteres/framkomme 18Retningslinjene bør angi krav til dokumentasjon og etterprøvbarhet av selvkostkalkyle og gebyrberegninger Dette har vi oppnådd forts.

Kinei AS – Munstersvei 6, 3610 Kongsberg – Dette har vi oppnådd forts. BBrev til KRD juni 2012Resultat 1 VA-selskap som produserer hele eller deler av den kommunale VA-tjenesten som erstatning for kommunal egenproduksjon, bør i retningslinjene ha samme mulighet for praktisering av selvkostregelverket som kommunene, inkl. utjevning av kostnader i et selvkostfond. 2 VA-ledninger planlegges for 100 års levetid og utgjør 80 % av investeringene i mange kommuner. Økningen av avskrivningstiden på VA-ledningsnettet fra 20 til 40 år, som følge av praktisering av dagens retningslinjer for selvkost fom. 2003, bidrar ikke til oppfyllelse av generasjonsprinsippet, men påfører abonnentene unødvendige høye gebyrer pga. stor kommunal gjeld. 3 Endring av grunnlaget for kalkylerenten fra norske statsobligasjoner med tre års gjenstående levetid til tre mnd. NIBOR, kan være mer formålstjenlig for å sikre best mulig samsvar med faktiske renteutgifter på lån. 4 Tomtekostnader bør kunne avskrives, i likhet med resten av investeringen de er en del av. Dette er en særlig uheldig begrensning for VA-selskapene, som må få ekstra kapitaltilførsel fra eierkommunene for å dekke sine kostnader og som ikke kan dekkes inn av de kommunale VA-gebyrene.

Kinei AS – Munstersvei 6, 3610 Kongsberg – Dette har vi oppnådd forts. CHøringsuttalelse fra Norsk Vann mai 2013Resultat 1Investeringer i tomter for VA-anlegg må også kunne avskrives slik at faktiske kostnader inngår i gebyrgrunnlaget 2Selvkostfond i alle interkommunale VA-selskap for å sikre nødvendig fleksibilitet og handlingsrom 3Mulighet til å velge kortere avskrivningstid på ledningsnett enn 40 år. Jf. kommunal regnskapsforskrift. Unngå å bygge opp så stor VA-gjeld når det ikke er behov for å utjevne kostnadene utover f.eks. 20 år 4Retningslinjene bør ikke beskrive at det er generasjonsprinsippet som legges til grunn for praktisering av selvkostprinsippet (når det i praksis ikke er dette prinsippet som blir effekten av regelverket)