Karin Anne Ose Utdanning og kvalifisering Informasjonsmøter februar 2011 Basert på opplysninger i Intro (Dolve/Grønningen 2005/2008)

Karin Anne Ose Noen påstander for diskusjon Kunnskap er makt Demokratiet er avhengig av en opplyst befolkning En opplyst befolkning er diktaturets verste fiende Det er viktigere å vite hvor du kan finne nødvendig informasjon enn å ha all informasjon i hodet Det viktigste barna lærer på skolen, er å samarbeide med andre

Karin Anne Ose Utdanning er viktig i et demokrati Utdanning gir kunnskap Kunnskap hjelper oss til å vurdere den informasjonen vi får, til å forstå det som skjer Da kan vi også vurdere ulike alternativer og ha egne meninger Vi diskuterer egne meninger med andre og utvikler holdninger og verdier Da vet vi også hva som er viktig og riktig for oss og vi kan engasjere oss i samfunnsdebatten Demokratiet er avhengig av at vi har våre egne meninger og engasjerer oss

Karin Anne Ose demokrati kunnskap meninger holdninger samfunns.- engasjement Altså:

Karin Anne Ose Skolen skal: Hjelpe barna til å ha selvstendige meninger Hjelpe barna til å bruke kunnskapene de får til å gjøre valg som er riktige for dem Hjelpe barna til å tenke gjennom alternativer og kunne argumentere for meningene sine Hjelpe barna til å formulere meningene sine og forklare hvorfor de mener dette er riktig Samarbeide selv om de ikke alltid er enige Diskutere seg fram til løsninger

Karin Anne Ose Det norske skolesystemet Alle barn MÅ gå på skole i minst 10 år 97% av barna går på den offentlige skolen Det er samme læreplan for alle barn i hele landet Barna skal lære fakta i mange fag De lærer å se sammenhenger De lærer å finne informasjon og å jobbe sammen De skal lære å regne, å lese, å uttrykke seg skriftlig og muntlig, og å kunne bruke elektroniske hjelpemidler Den norske skolen bygger på kristne og humnistiske verdier, men alle elever kan være med på RLE (Religion, Livssyn og Etikk)

Karin Anne Ose Grunnskolen 10 år grunnskole Obligatorisk (må og skal) Starter i 1.klasse i august det året barnet fyller 6 år Ingen barn går to år på samme klassetrinn Barna bruker ikke uniform Grunnskolen er gratis Skolemateriell er gratis, men barna får ikke mat på skolen Skoleåret går fra midten av august til ca. 20.juni (190 skoledager) Høstferie (1 uke), juleferie (2 uker), vinterferie (1 uke), påskeferie 1 uke + 1 dag)

Karin Anne Ose Grunnskolen 2 Barnetrinn fra 1. til 7.klasse Ikke karakterer, men vurdering fra læreren på kontaktmøter Samme lærer i mange fag Ungdomstrinn fra 8. til 10.klasse Karakterer i alle fag (6 er best, 1 er dårligst) Egen karakter i orden og oppførsel (god, mindre god, dårlig) Flere faglærere Gutter og jenter går i samme klasse Fysisk avstraffelse er forbudt i Norge, både på skolen og hjemme I mange fag er klassen oppdelt i mindre grupper I 7.klasse er ofte elevene på leirskole i 4 – 5 dager Det er vanlig med en lengre klassetur i 10.klasse

Karin Anne Ose Grunnskolen 3 Alle elever har en kontaktlærer, men de kan også ha flere andre lærere som jobber i team Kontaktlærer har kontaktmøte med eleven (over 12 år) og foreldrene to ganger i året Alle foreldrene i en klasse blir innkalt til foreldremøte to ganger i året Foreldrene velger representanter til foreldrerådet Elevene velger representanter til elevrådet Foreldrerådet og elevrådet er med og bestemmer om aktiviteter på skolen (medbestemmelse) Opplæring i demokrati

Karin Anne Ose Fag i grunnskolen Norsk Matematikk Engelsk Samfunnsfag Naturfag m/fysikk og kjemi Historie og geografi Helse og miljø Kroppsøving RLE (religion, livssyn, etikk) Kunst og håndtverk Musikk

Karin Anne Ose Barnetrinn (1. – 7.klasse) 1. – 4. klasse: Småskoletrinn Mange skoler har uteskole en dag i uka – praktisk naturfag SFO – skolefritids-ordning før og etter skoletid Foreldrene må betale for SFO 5. – 7.klasse: Mellomtrinn Flere timer på skolen Flere fag

Karin Anne Ose Ungdomstrinn: 8. – 10. Karakterer Faglærere Valgfag Arbeidspraksis Informasjon om videregående Prosjektarbeid Mer lekser

Karin Anne Ose Samarbeid mellom skolen og hjemmet Foreldrene har hovedansvaret for barna sine Skolesystemet vårt bygger på at foreldrene og skolen deler ansvaret for opplæringen Skolen hjelper foreldrene med oppdragelsen Foreldrene, skolen og barnet har ansvar for opplæring Ansvar for opplæring Eleven Foreldrene Skolen

Karin Anne Ose Rettigheter og plikter 1 Foreldrene Rettigheter: Samarbeide med skolen Få vite hvordan det går med barnet Få informasjon på et språk de kan forstå Medbestemmelse - være med i foreldrerådsmøter Være trygg for barnet på skolen Plikter: Samarbeide med skolen Ta ansvar for at skolen er et godt sted å være for alle Passe på at barnet går på skolen Gi beskjed når barnet er borte fra skolen Følge lover og regler

Karin Anne Ose Rettigheter og plikter 2 Eleven Rettigheter : Gratis offentlig skole Ha det godt på skolen Få den hjelpen han eller hun trenger Få vurdering Medbestemmelse Ekstra norskopplæring ved behov Tospråklig fagopplæring ved behov Fritak for deler av RLE Tilbud om SFO (1. – 4.kl) Plikter: Ta ansvar for at skolen er et godt sted å være for alle Gå på skolen Møte presis til alle timer Være aktiv på skolen Følge skolens ordensregler Følge andre lover og regler Ta ansvar for egen læring

Karin Anne Ose Rettigheter og plikter 3 Skolen Plikter Ta ansvar for at skolen er et godt sted å være for alle Reagere når eleven ikke kommer på skolen Følge lover og regler Følge læreplanen som er bestemt av politikerne Passe på at alle elevene får den hjelpen de trenger Lære elevene å ta ansvar Lære elevene medbestemmelse Lære elevene toleranse Gi elevene vurdering Gi beskjed til barnevernet om de tror noe er galt

Karin Anne Ose Tilpasset opplæring Alle barn i norsk grunnskole har lik rett til opplæring Alle elever har rett til en opplæring som passer for dem Elevene lærer på forskjellig måte og har ulike forutsetninger Elevene får spesiell hjelp på hjemmeskolen

Karin Anne Ose Utdanning og kvalifisering Del 2 Mars 2011

Karin Anne Ose Videre utdanning

Karin Anne Ose Videregående opplæring – fylket har ansvaret (Møre og Romsdal) Offentlige videregående skoler er gratis Elever mellom 16 og 20 år har rett til plass på videregående skole Elevene må søke videregående skole før 1.mars, de søker på internett Elevene må velge tre alternativ, de får som regel plass på et av alternativene Karakterene fra 10.klasse avgjør hvilken skole de kan begynne på Eleven velger mellom teoretiske og praktiske linjer

Karin Anne Ose Utdanningsprogram 12 grunnkurs (vg 1)

Karin Anne Ose Informasjon om vidergående opplæring i Møre og Romsdal Oversikt over alle grunnkurs og påbyggingskurs Skole + praksis som lærling Fagprøve Fagarbeider Alle yrkesfag har mulighet for påbygging til generell studiekompetanse 3.året

Karin Anne Ose Struktur – videregående skole

Karin Anne Ose Eksempel på spesialisering etter et grunnkurs Sevice og samferdsel IKT-sevicefag Påbygging til generell studiekompetanse IKT-servicefaget Lærling Fagbrev ReiselivSalg og sevice Transport og logistikk Påbygging til Generell studiekompetanse Yrkessjåførkurs For voksne Logistikkfaget Lærling Fagbrev Yrkessjåførfaget Lærling Fagbrev

Karin Anne Ose Høyere utdanning Elever med studiekompetanse kan søke opptak til universiteter og høgskoler Både universiteter og høgskoler har studier som gir bachelor-grad Universiteter (og delvis høgskoler) har studier som gir master-grad Universiteter har også PhD-grad Vi har 7 universiteter og mange høgskoler i Norge Studenter kan få lån i Statens Lånekasse

Karin Anne Ose Høgskoler i Møre og Romsdal Høgskolen i Molde (Vitenskaplig høgskole i logistikk) Logistikk Økonomi Helse- og sosialfag (Sykepleie og vernepleie) Jus og samfunnsfag Idrettsstudier IT-studier Høgskolen i Ålesund Teknologi- og ingeniørfag Helsefag Økonomisk-administrative fag Maritime fag Biologiske fag

Karin Anne Ose Høgskoler i Møre og Romsdal Høgskulen i Volda Lærerutdanning Mediefag kulturfag Høgskolesenteret i Kristiansund Petroleumslogistikk Sykepleie Handels- og serviceledelse

Karin Anne Ose Voksenopplæring Voksne har rett til grunnskole hvis de ikke har fullført grunnskole tidligere Voksne innvandrere har rett til grunnskole når de har fått oppholdstillatelse og kan nok norsk Matematikk Engelsk Norsk Historie samfunnskunnskap Voksne kan også ta videregående skole og få studiekompetanse

Karin Anne Ose Generell studiekompetanse for voksne 1 år på en videregående skole Eksamen i 6 basisfag: Norsk Engelsk Matematikk Historie Samfunnskunnskap Naturfag Gir mulighet for å kunne søke på noen studier ved universitet og høyskole Skolen er gratis

Karin Anne Ose Godkjenning av utenlandsk utdanning i Norge Utenlandsk utdanning kan bli godtatt i Norge Dokumentasjon må være oversatt til engelsk eller norsk Du kan søke om realkompetansevurdering ved en videregående skole Dokumentasjon på utdanning fra hjemlandet Dokumentasjon på arbeidserfaring Universitetsutdanning blir vurdert av Nokut – Nasjonalt Organ for Kvalitet i Utdanningen Helsearbeidere har spesiell godkjenning Statens autorisasjonskontor for helsepersonell

Karin Anne Ose Realkompetansevurdering Ta kontakt med en videregående skole som har ansvar for utdanning til ditt yrke Legg fram dine papirer fra hjemlandet (dokumentasjon) Legg fram attester fra arbeidsgiver eller annen dokumentasjon på arbeidserfaring Skolen vil vurdere om din utdanning og arbeidserfaring kvalifiserer til fagarbeid i Norge Du kan bli bedt om å gjennomføre en praktisk og teoretisk prøve Eller du kan bli bedt om å ta ekstra kurs i Norge for å bli fagarbeider i Norge

Karin Anne Ose Hva kan du gjøre nå? Lær så mye norsk som mulig Språk er nøkkelen til arbeid og integrering Ta vare på dokumentasjon fra hjemlandet Vitnemål fra skoler og utdanning Attester fra arbeidserfaring I Norge er det viktig med dokumentasjon av det du kan Få dette oversatt til engelsk eller norsk av en godkjent instans Prøv å få oversikt over arbeidsmarkedet der du bor Når du får arbeidstillatelse, kan du prøve å få jobb NAV kan hjelpe deg å søke på jobb

Karin Anne Ose Kvalifiseringsprogram gjennom NAV Bosatte flyktninger kan få tilbud om kurs Introduksjonsprogram Tar utgangspunkt i erfaringene dine Prøv å få med dokumentasjon Kvalifiseringsprogram Grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving, matematikk i dagliglivet og IT Kurs for spesielle jobber

Karin Anne Ose Introduksjonsprogram Samarbeid mellom NAV (Arbeids- og velferdsetaten) og kommunen Introduksjonsloven sier at bosatte flyktninger skal ha tilbud om et introduksjonsprogram Generelt om arbeidsmarkedstiltak Hvis ordinært arbeid ikke er mulig for flyktningen, kan ulike arbeidsmarkedstiltak bidra til at han eller hun kommer i arbeid Noen kommuner tilbyr kvalifiseringsprogram

Karin Anne Ose Kvalifisering Det er hva du kan og hva du ønsker som bestemmer innholdet i ditt kvalifiseringsprogram. Sammen med veileder vil du derfor kunne planlegge innholdet i programmet, som først og fremst skal inneholde: arbeidsrettede aktiviteter opplæringsaktiviteter tett individuell oppfølging og veiledning

Karin Anne Ose Introduksjonsprogram forts Flyktninger som er aktuelle for kvalifisering relatert til arbeidsmarkedet, omfattes av de ulike virkemidlene som NAV rår over, på lik linje med andre arbeidssøkere. Arbeidspraksis blir spesielt vektlagt fordi dette tiltaket oftest vil være aktuelt for deltakere i et introduksjonsprogram. Men andre tiltak kan også være aktuelle ges/TiltakiNAVsregi.aspx ges/TiltakiNAVsregi.aspx

Karin Anne Ose Språkpraksis Språkpraksis innebærer at deltakeren i Introduksjonsprogrammet trener på praktisk bruk av norsk, ved å være knyttet til en arbeidsplass. Erfaringer viser at språknivået til deltakerne blir mye høyere dersom de får språkpraksis Språkpraksis er en metode og et pedagogisk verktøy i norskundervisningen, og innebærer først og fremst språktrening på en arbeidsplass. Dette bidrar også til å gi deltakeren en innføring i norsk arbeidsliv

Karin Anne Ose Introduksjonsprogrammet Hver bosettingskommune har sin måte å gjøre dette på I noen kommuner kan du få den praksisen du trenger for å få godkjent utdanning fra hjemlandet Det er viktig å komme i en ordinær jobb der du kan få lønn og opparbeide sosiale rettigheter