Velkommen til Informasjonsmøte for foreldre OM VIDEREGÅENDE OPPLÆRING.

Presentasjon om: "Velkommen til Informasjonsmøte for foreldre OM VIDEREGÅENDE OPPLÆRING."— Utskrift av presentasjonen:

1 Velkommen til Informasjonsmøte for foreldre OM VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

2 Hvorfor foreldre informasjonsmøte? Opplæringsloven legger vekt på foreldremedvirkning Forskning viser at foreldre, særlig mor, er den viktigste påvirkningsagent når det gjelder valg av utdanning og framtidig yrke Frafall/bortvalg fra videregående skole Mange angrer på valget av videregående opplæring

3 UTDANNINGSVALG Presentasjon av de ulike utdanningsprogrammene Samtale med rådgiver angående fremtidig utdanning/jobb Tre dagers yrkespraksis, 21. oktober til 23. oktober En dag hospitering på videregående skole i uke 44 eller 45

4 Utdanningsmesser, Stavanger Forum 25. november og 26. januar Byggcamp 1. oktober, foreldre også invitert Helse og oppvekst, 20. oktober Åpent hus videregående skole, med foreldre Søknadsprosessen, Minid, www.vigo.nowww.vigo.no

5 Søkere med fortrinnsrett og søkere med individuell behandling, minoritetsspråklige søkere 1. februar Basisklasser for språklige minoriteter 1. februar Ordinær søknad, 1. mars Mai, informasjon svarprosessen, Pc bruk og stipendordninger i videregående skole

6 Hva er videregående opplæring? Inngangsporten til videre studier og til yrkeslivet: –Studieforberedende opplæring legger vekt på teoretisk kunnskap (studiekompetanse) –Yrkesfaglig opplæring fører fram til yrkeskompetanse med eller uten fagbrev eller svennebrev

7 Retten til videregående opplæring De som går ut av ungdomstrinnet, har rett til: Tre års videregående opplæring i det fylket de bor Å komme inn på Vg1 i ett av tre utdanningsprogram som de søker i prioritert rekkefølge: 1 - 2 –3. Retten er ikke knyttet til en bestemt skole Å komme inn på et Vg2 som bygger på det utdanningsprogrammet de har startet på Å gjøre ett omvalg på samme nivå

8 Å ta ut retten i løpet av en periode på fem år hvis opplæringen foregår i skole, eller seks år hvis deler av opplæringen foregår i bedrift Å ta to pauseår i løpet av opplæringstiden Å få ett års utvidet rett dersom de har gjort et omvalg Men: Opplæringen må fullføres innen utgangen av det året de fyller 24 år

9 Ulike typer sluttkompetanse Generell studiekompetanse Spesiell studiekompetanse Yrkeskompetanse Grunnkompetanse

10 Gjeldende per 09.10.2010 Generell studiekompetanse Generell studiekompetanse er det faglige grunnlaget for å søke opptak til universiteter og høgskoler Spesiell studiekompetanse betyr at det i tillegg stilles krav om spesielle fag eller fagkombinasjoner, feks. realfag Noen studier har opptaksprøve Du får vitnemål som dokumentasjon på studiekompetanse

11 Oppbygging av videregående opplæring Generell studiekompetanse

12 Yrkeskompetanse

13 Påbygging til generell studiekompetanse

14 Det er 13 utdanningsprogrammer 5 studieforberedende utdanningsprogrammer 8 yrkesforberedende utdanningsprogrammer hvorav 1 ( NA) gir mulighet for gen.stud. Du kan finne mer om innholdet i disse utdanningsprogrammene i www.vilbli.nowww.vilbli.no

15 Studieforberedende utdanningsprogrammer Kunst, design og arkitektur Medie og kommunikasjon Studiespesialisering Idrettsfag Musikk, dans og drama For mer info om høyere utdanning og yrker som krever studiekompetanse se www.utdanning.nowww.utdanning.no

16 Yrkesfaglige utdanningsprogrammer Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverksfag/medieproduksjon Elektrofag Helse- og oppvekstfag Naturbruk Restaurant- og matfag Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon

17 STUDIESPESIALISERING Studiespesialisering har programområdene: -Realfag -Språk, samfunnsfag og økonomi -International Baccalaureate

18 Fag og timefordeling på vg1 studiespesialisering 4t norsk 5t matematikk 5t engelsk 5t naturfag 4t fremmedspråk 2t kroppsøving 3t samfunnsfag 2t geografi

19 Realfag, språk og samfunnsfag med økonomi Vg1Vg2Vg3 Fellesfag:30tFellesfag: 15t Programfag/ valgfrie programfag:15t Fellesfag: 15t Programfag/ valgfrie programfag:15t

20 Kunst, design og arkitektur Vg1Vg2Vg3 Fellesfag: 25t Programfag: 10t Fellesfag: 20t Programfag/ valgfrie programfag: 15t Fellesfag: 15t Programfag/ valgfrie programfag: 20t

21 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM Timefordeling på vg1: 35 timer pr uke 12 t fellesfag: 2t norsk 3t engelsk 3t matematikk 2t naturfag 2t kroppsøving 23t felles programfag/prosjekt til fordypning

22 Eksempel på oppbygning av et utdanningsprogram: Helse- og oppvekst Vg1Vg2Vg3 Ambulansefaget 2 år læretid Barne- og ungdoms- arbeider Barne- og ungdoms- arbeider 2 år læretid Helse- og oppvekstfag HelsearbeiderfagHelsearbeiderfaget 2 år læretid HudpleieHudpleier 1 år skole

23 Andre veier til studiekompetanse Du kan få studiekompetanse ved å ta et påbyggingsår etter vg1 og vg2 på alle yrkesfaglige utdanningsprogram: Vg3 Påbygging til generell studiekompetanse: 10t Norsk 5t Matematikk, praktisk eller teoretisk 3t Naturfag 5t Historie 2t Kroppsøving 5t Valgfritt programfag fra utdanningsprogram for studiespesialisering

24 Du kan også få studiekompetanse ved å velge: Naturbruk -Vg3 Naturbruk

25 Eller ta påbygging etter fag-/svennebrev Du kan gå på skole på dag- eller kveldstid. (Noen studier krever spesiell studiekompetanse.) 10t Norsk 5t Matematikk 3t Naturfag 5t Historie

26 VIDEREUTDANNING ETTER FAG-/SVENNEPRØVE FAGSKOLE Du kan ta fagskoleutdanning i mange fag, bl.a. tekniske fag og helsefag. Kursene kan vare fra et halvt til to år. Etter to års studier og bestått eksamen får du generell studiekompetanse og yrkestittelen fagtekniker.

27 Studier ved høgskole eller universitet Norsk høyere utdanning har følgende gradsstruktur: –Høgskolekandidat (2 års studier) –Bachelor (3 års studier) –Mastergrad (2 års studier som bygger på bachelorgraden) –Ph.D: Doktorgradsstudier. Forskerutdanning som bygger på en mastergrad. –Dr. philos:Tittelen gis etter godkjente forskningsarbeider.

28 Forskernes råd til foreldre Vær våkne for ungdommens interesser og ønsker, legge et grunnlag for dialog og kommunikasjon med din ungdom Følg med på hvordan det går på skolen, om arbeid blir gjort, om ungdommen får tilpasset undervisning, sosiale forhold Følg med på fravær, venner og fritidsinteresser. Går venner framfor skole eller plikter?

29 Forts: Vær positiv til samarbeid med skolen Finn det positive hos ungdommen Hjelp til slik at ungdommen har realistiske og gjennomførbare ambisjoner Hjelp til slik at ungdommen lærer å arbeide jevnt og trutt, men også kan satse og ta et skippertak når det er nødvendig Bruk god tid på å drøfte valg av utdanningsprogram, muligheter og begrensninger