Aller, aller først… Dere er flinke! Dere skal være stolte av jobben dere gjør! Dere kan være med på å utgjøre en forskjell!

Gjennomstrømning – tidslinjer 5-års statistikk (SSB)

Endringer i overordnet regelverk Ny bestemmelse om elevstatus, omvalg og forsering Forskrift til opplæringsloven §3-17 a. Hovedregelen er at en sluttvurdering skal følge en elev fram til kompetansebevis og vitnemål. Unntakene fra hovedregelen er for elever som forserer (tar fag på videregående nivå mens de går på ungdomstrinnet) og elever som har tatt omvalg. Elever som forserer har rett til å ta faget på nytt, eller kan søke om å få faget godkjent (etter Oppl § 1-16). Vil uansett få status som heltidselev. Elev som har tatt omvalg (bytter til et nytt utdanningsprogram eller programområde) har rett til å ta fellesfag på nytt eller kan velge å beholde tidligere sluttvurdering å få faget godkjent (etter Oppl § 1-16). Dette må bestemmes før skoleåret begynner. Velger eleven å ta faget på nytt, får vedkommende den siste karakteren på vitnemålet så lenge den er 2 eller bedre. Forskrift om inntak og formidling til videregående opplæring, Hedmark fylkeskommune (lokal forskrift) må revideres på grunn av endringer i sentral forskrift og andre tilpasninger. Dere får beskjed når revidert versjon foreligger.

Endringer i tilbudsstrukturen Medier og kommunikasjon Endres fra yrkesfag til studieforberedende tilbud Yrkesfagene videreføres innenfor design og håndverk, gjennom Medieproduksjon Kunst, design og arkitektur Blir et eget studieforberedende utdanningsprogram som erstatter Studiespesialisering med formgivingsfag Fleksibilitet i fag- og timefordeling (alternative modeller) Det er åpnet for mer fleksibilitet i fag og timefordelingen i videregående opplæring. Dette er hjemlet i forskrift til oppl. § 1-3. Et tilbud er satt i gang innenfor helse- og oppvekstfag på Storhamar v.g.skole, hvor elevene får studiekompetanse etter tre år. Flere skoler ønsker tilsvarende tilbud. Blir vedtatt av fylkesrådet i løpet av desember. Utfordring: Det skal lages lokale forskrifter for hver slik modell, som skal vedtas for hvert skoleår.

Finn din vei Evaluering og videreføring Sak vedtatt i fylkesrådet Fylkesrådet delegerer til fylkesdirektøren å utarbeide føringer på innhold og organisering. Grunnfinansieringen økes til kr ,- Fortsatt fire tellinger på samme telletidspunkter som før, men hver telling utgjør nå kr ,- fra deltaker nr. 6 Vi planlegger en samling for FDV-skolene og Oppfølgingstjenesten den 6. januar. Målsettingen er å komme fram til føringer på innhold og organisering.

Vigo skole Et nyttig verktøy både for ungdomsskolen og videregående skole. Er under kontinuerlig utvikling. Alle skoler har fått en ansvarlig, som kan opprette flere brukere ved skolen. Mangler en testversjon – jeg kan derfor ikke vise dere skjermbilder, men nytt for året er blant annet oversikt over elever med omvalg (for de videregående skolene). Det kommer en ny veileder som vi sender ut pr. e-post. PS! Det er mulig at vi trenger oppdatert informasjon om hvem som skal ha denne e-posten. For videregående skoler er det opprettet egne postmottak på e-post, finnes det tilsvarende på ungdomsskolene?

Regelverk og føringer Opplæringsloven m/forskrift Forskrift om inntak og formidling til videregående opplæring, Hedmark fylkeskommune Rundskriv Veiledere

Overordnede regler – lovlig opphold i landet 1.For å ha rett til videregående opplæring etter opplæringslovens § 3-1 (ungdomsrett), må søker ha lovlig opphold i landet. Oppholder søker seg lovlig i landet og venter på vedtak om oppholdstillatelse, gjelder følgende: a)Er søker under 18 år og det er sannsynlig at hun/han skal være i Norge i mer enn tre måneder, har vedkommende rett til videregående opplæring. b)Fyller søkeren 18 år i løpet av en skoleår, har vedkommende rett til å fullføre påbegynt skoleår Får søker avslag på søknaden om oppholdstillatelse, gjelder retten til videregående opplæring fram til dato for endelig vedtak. 2.For å ha rett til videregående opplæring etter opplæringslovens § 4A-3 (voksenrett), gjelder samme vilkår om lovlig opphold i landet. Men voksne som oppholder seg lovlig i påvente av vedtak om oppholdstillatelse har ikke rett til videregående opplæring.

Vilkår for til inntak til Vg1 Minoritetsspråklige som ikke har vitnemål fra norsk grunnskole og som søker inntak etter opplæringslovens §3-1 – ordinær opplæring i skole, må fylle et av disse kravene, jf. forskrift til opplæringsloven §6-13: 1.Dokumentert grunnskole fra hjemlandet Minst 9 års varighet Vitnemålet må være oversatt til norsk eller engelsk og inneholde forklaring på karakterskala 2.Norsk grunnskole for voksne Vitnemål med minimum karakteren 1 i norsk, engelsk og matematikk, samt to av fagene matematikk muntlig, naturfag, samfunnsfag eller RLE.

Vilkår for inntak forts. 3.Godkjent realkompetanse i grunnskolefagene for voksne Kompetansebevis hvor det står at fem fag (samme som i punkt 2) er godkjent Når kommunene skal realkompetansevurdere, skal de vurdere om kandidaten har kompetanse som tilsvarer karakteren 2 eller bedre i fagene. Men dette skal ikke stå på kompetansebeviset, der skal det kun stå godkjent på bakgrunn av realkompetanse. PS! Ved inntak i ordinært inntak, gir realkompetansevurdering i alle fag en lav poengsum, og et dårlig utgangspunkt hvis det er konkurranse om plassene. For å være kvalifisert etter denne ordningen må kommunen gjennom et enkeltvedtak stadfeste at søkeren har kompetanse som tilsvarer minst karakteren 2 i de fem fagene. Vedtaket må sendes fylkeskommunen innen 1. april (jf. l okal forskrift, § 13 punkt d )

Vilkår for inntak forts. 4.Kan sannsynliggjøre at de har grunnskole fra hjemlandet Kommer fra land hvor vi vet at det er obligatorisk grunnskole på minimum 9 år. Tips: NOKUT’s landdatabase (nokut.no). Dokumentasjon fra f.eks. lærere som har kandidatene i norskopplæring om at læringsevne og progresjon tilsier at kandidaten må ha god grunnopplæring fra hjemlandet. Det er trolig få som kommer i den sistnevnte kategorien, og vi må gjøre skjønnsmessige vurderinger.

Søkere til Vg1 som har hatt rett til særskilt språkopplæring etter opplæringslovens § 2-8 Forskrift til opplæringsloven § 6-23, første ledd regulerer inntak til Vg1 for søkere som har hatt rett til særskilt språkopplæring og som mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene. Disse søkerne blir ikke poengberegnet ved inntak og må vurderes individuelt. Søknadsfrist 1. februar. Fra lokal forskrift, § 18: Søkerne må dokumentere at de hadde enkeltvedtak om særskilt språkopplæring i ungdomsskolen. I tillegg må ungdomsskolen/hjelpeinstansen gi en skriftlig vurdering av søkerens ønsker, slik at Hedmark fylkeskommune får grunnlag for å vurdere hvilket utdanningsprogram søkeren bør tas inn på.

Innføringstilbud Veileder fra Utdanningsdirektoratet, juni Fylkeskommunen kan tilby et innføringstilbud til nyankomne elever, jf. opplæringsloven 3-12, femte ledd. Bestemmelsene innebærer en begrenset rett for skoleeier til å gjøre unntak fra opplæringsloven § 8-2 om at elevene til vanlig ikke skal organiseres etter faglig nivå, kjønn eller etnisk tilhørighet, fra opplæringsloven § 8-1 om retten til å gå på nærskolen, og fra Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Fylkeskommunen kan selv velge om de ønsker å tilby dette. Hedmark fylkeskommune har ikke et slikt opplæringstilbud. Det er få fylkeskommuner som har slike tilbud.

Våre «Innføringstilbud, år 0» Elever som går i et innføringstilbud som nevnt tidligere, bruker av sin rett til videregående opplæring. Det gjør at elevene har rettigheter etter opplæringsloven også når de er i et innføringstilbud. Fylkeskommunene kan imidlertid velge å tilby elevene et år 0, men det vil da være utenfor tilbudsstrukturen og eleven bruker i så fall ikke av sin rett til videregående opplæring. Hvis eleven i utgangspunktet har rett til videregående opplæring, må søker opplyses om at hun/han kan velge ordinær opplæring fremfor et tilbud utenfor tilbudsstrukturen, og konsekvensene av valget. I Hedmark tilbyr vi «innføringstilbud, år 0» ved Hamar katedralskole og Nord- Østerdal videregående skole. Vi samarbeider med kommunene i regionene. Innholdet er i hovedsak grunnskoleopplæring for voksne.

Våre «Innføringstilbud, år 0» forts. Aldersgruppen er fra år. Det er to hovedgrupper på våre innføringstilbud: 1.Elever med grunnskolevitnemål 2.Elever uten grunnskolevitnemål. Gruppe 1 har pr. definisjon rett til videregående opplæring, og er dermed fylkeskommunens ansvar. Elevene i denne gruppen har ofte fått vurderingen IV (Ikke vurderingsgrunnlag) i alle fag på grunnskolevitnemålet. Det betyr at de har et svært dårlig utgangspunkt for å starte i videregående opplæring. De vil heller ikke bli poengberegnet i inntaket, men må evt. tas inn etter individuell vurdering. Gruppe 2 har ikke grunnskolevitnemål, og hvis de heller ikke kan vise til realkompetansevurdering eller sannsynliggjøre 9 års grunnskole fra hjemlandet, er de kommunens ansvar. Kommunene har i utgangspunktet ikke noe fullgodt tilbud til elever i denne aldersgruppen. Tilbudene kommunene har innenfor grunnskole for voksne, er normalt beregnet på eldre elever.

Hvorfor bruker Hedmark fylkeskommune flere mill. kroner på ikke-lovpålagte tilbud? Vi mener at innføringstilbud «år 0» er det beste tiltaket for minoritetsspråklige ungdommer i aldersgruppa år med kort botid i Norge, fordi: De får en grundigere innføring i basisfag (inkl. kroppsøving og IKT) og grunnleggende ferdigheter, i tillegg til norsk språkopplæring før de begynner på videregående opplæring. De integreres og sosialiseres på en god måte, ved å gå sammen med jevnaldrende på en videregående skole. De bruker ikke av ungdomsretten, men får likevel mulighet til å skaffe seg vurderinger/konkurransepoeng som gjør de i stand til å konkurrere seg inn på et utdanningsprogram som de ønsker seg i det ordinære elevinntaket. De forbedrer sin mulighet til å gjennomføre videregående opplæring på en god måte. De får utnyttet sin lovfestede ungdomsrett på en god måte.

Høring om mulighet til å tilby mer grunnskoleopplæring Høring fra Kunnskapsdepartementet den Høringsfrist Inneholder forslag om å gi kommuner og fylkeskommuner mulighet til å tilby grunnskoleopplæring til ungdommer som har rett til videregående opplæring. Foreslår å utvide handlingsrommet, slik at «de som har behov for det» kan få tilbud om mer grunnskoleopplæring (kort botid eller sykdom nevnes som grunner). Ønsker ikke å fastsette sentrale kriterier, det er skoleeier som skal vurdere. Tilbudene skal gis etter bestemmelsene i oppll. §4a-1, grunnskole for voksne. Ikke plikt for skoleeier å ha tilbud om mer grunnskoleopplæring, og et evt. tilbud skal være frivillig og gratis for deltakerne. KD mener at det bør kunne avgjøres lokalt hvilket forvaltningsnivå som skal ha ansvar for tilbudet, og at samarbeid mellom kommuner og fylkeskommuner kan være hensiktsmessig.

Rett til særskilt språkopplæring Opplæringslovens § Gjelder for søkere tatt inn på ordinære programområder. Skolen skal kartlegge og fatte enkeltvedtak (også når ordningen opphører). Ved slikt enkeltvedtak vil vedkommende også få rett til å bruke inntil to år ekstra på videregående opplæring (må søkes om dette). Har eleven behov for særskilt språkopplæring er det i utgangspunktet følgende muligheter: 1.Følge læreplanen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter. Denne læreplanen er aldersuavhengig og nivådelt, og man får ikke karakter i norsk. Eleven følger denne læreplanen inntil hun/han kan gå over til den ordinære læreplanen i norsk. 2.Følge midlertidig fastsatt læreplan i norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge. Med kort botid menes mindre enn seks år. Denne læreplanen kan foreløpig brukes på Vg1 og Vg2 skoleåret 2014–2015, men følger eleven allerede læreplanen, kan den også brukes på Vg3. Det er frivillig å følge denne læreplanen. 3.Følge den ordinære læreplanen i norsk med tilpasninger.

Rett til særskilt språkopplæring forts. Når eleven får eller har fått særskilt norskopplæring, er vedkommende fritatt fra opplæring i skriftlig sidemål. Dersom det er nødvendig, har eleven også rett til morsmålsopplæring, tospråklig opplæring i andre fag enn norsk eller begge deler. Særskilt norskopplæring og tospråklig opplæring i fag skal gis på den skolen man går på, mens morsmålsopplæring kan gis på en annen skole. Dersom morsmålsopplæring og tospråklig opplæring i fag ikke kan gis av egnet undervisningspersonale, skal det så langt som mulig legges til rette for annen opplæring tilpasset forutsetningene til eleven.

Et ekstra opplæringsår i grunnskolen Opplæringsloven er ikke til hinder for at kommunen kan innvilge eleven et ekstra år i grunnskolen etter samtykke fra foreldrene. Det er også mulig å la en elev begynne på et års trinn lavere enn alderen skulle tilsi. Henv. Opplæringsloven § 2-1, jf. Ot. prp. nr. 46 ( ). Hvorfor blir ikke denne muligheten benyttet oftere…? Et eksempel fra virkeligheten: En minoritetsspråklig asylsøker ble bosatt i en Hedmarkskommune da vedkommende var 16 år. Vedkommende ble plassert direkte i 10. trinn, og skolen skrev et vitnemål med IV (ikke vurderingsgrunnlag) i samtlige fag. Vedkommende fikk da rett til videregående opplæring. I tillegg sendte kommunen et brev til oss, hvor de stadfestet at eleven skrives ut fordi hun/han har fylt 16 år og at det på bakgrunn av søkers alder var fylkeskommunen som skulle ta over opplæringsansvaret…

Andre tiltak Fagforum for minoritetsspråklige elever ble etablert i Driftes av skolene. Ønskelig at alle de videregående skolene er med. Drøfter kartlegging og læremidler osv. Vi planlegger å utarbeide en veileder til bruk for skolene, som har til hensikt å konkretisere prosedyrene for arbeidet med minoritetsspråklige elever innenfor videregående opplæring.