NYTT ikke-diskriminerende regelverk

Presentasjon om: "NYTT ikke-diskriminerende regelverk"— Utskrift av presentasjonen:

1 NYTT ikke-diskriminerende regelverk

2 Bakgrunn : To elever klager krav om språklig fordypning i VGS til LDO Uttalelser fra KD og Dysleksi Norge : LDO gir medhold : KD klager : LDO opprettholder sin konklusjon, saken oversendes nemnda Nye uttalelser fra KD og Dysleksi Norge : Nemda gir LDO medhold: Opplæringsloven ER i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Midlertidig ordning: KDs saksbehandlingsinstruks (april 2017)

3 Om KDs saksbehandlingsinstruks
: Sakbehandlingsinstruks I følge forskrift til opplæringslova, § 23-1 skal det foreligge en særlig grunn, dersom departementet skal kunne dispensere fra bestemmelser i vurderingsforskriften. Instruksen gir en midlertidig adgang til et slikt vurderingsfritak for fremmedspråk. Dispensasjonen gjelder ikke engelsk. Formål: Sikre at dagens praksis ikke er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 5. Departementet legger til grunn at saker der vilkårene som følger, utgjør et «særskilt tilfelle» (jf. forskrift til opplæringsloven § 23-1), og at det kan innvilges dispensasjon fra krav i forskriftens kapittel 3 og 4.

4 Vilkår Departementet legger til grunn at dispensasjon vil kunne være aktuell for personer som oppfyller følgende vilkår: Personen er elev i videregående opplæring – studieforberedende utdanningsprogram Personen er så sterkt rammet av dysleksi eller spesifikke språkvansker at individuell tilrettelegging ikke er tilstrekkelig for å sikre likeverdige opplæringsmuligheter

5 Dersom de to vilkårene i pkt
Dersom de to vilkårene i pkt. 2 over er oppfylt, skal det etter søknad gis dispensasjon fra vurdering med karakter slik at vitnemål kan skrives ut selv om eleven ikke har sluttvurdering i faget fremmedspråk som fellesfag (nivå I, nivå II eller nivå I+II), jf. forskrift til opplæringsloven § 3-42 og forskrift til friskoleloven § 3-41. På vitnemålet skal det i tilfelle føres FAM02 (Fritatt for vurdering med karakter).

6 Dispensasjonen innebærer at personen får fritak fra vurdering med karakter i faget fremmedspråk som fellesfag (nivå I, nivå II eller nivå I+II). Fritaket gjelder både halvårsvurdering med karakter og standpunktvurdering, og vedkommende skal ikke være med i eksamenstrekket for fremmedspråk. De som får fritak, skal ha halvårsvurdering og annen underveisvurdering uten karakter. Etter gjeldende rett kan det ikke gis dispensasjon fra opplæring i fremmedspråk i videregående skole.

7 Privatpersoner søker selv fylkesmannen om dispensasjon.
Dispensasjon forutsetter at søker framlegger dokumentasjon som viser at de to vilkårene for dispensasjon anses å være oppfylt, jf. punkt 2. At søker «er så sterkt rammet av dysleksi eller spesifikke språkvansker at individuell tilrettelegging ikke er tilstrekkelig for å sikre likeverdige opplæringsmuligheter» må framgå av dokumentasjon fra henholdsvis pedagogisk- psykologisk tjeneste eller andre sakkyndige, samt elevens skole.

8 Forvaltningslovens regler om enkeltvedtak gjelder for beslutninger om dispensasjon etter denne bestemmelsen. Utdanningsdirektoratet er klageinstans.

9 Udirs presisering Tre alternativer som oppfyller kravene:
Vedtak om spesialundervisning i 2. fremmedspråk fra grunnskolen fordi eleven er så sterkt rammet av dysleksi eller spesifikke språkvansker. Vedtak om spesialundervisning i 2. fremmedspråk fra videregående fordi eleven er så sterkt rammet av dysleksi eller spesifikke språkvansker. En uttalelse fra sakkyndig om at det er åpenbart at tiltak gjennom spesialundervisning i 2. fremmedspråk ikke vil føre til at eleven får et tilfredsstillende utbytte av opplæringen fordi eleven er så sterkt rammet av dysleksi eller spesifikke språkvansker

10 Det er ikke nok med dokumentasjon på dysleksi/SSV
Sakkyndig instans må også vurdere: ”Grad av” vanske Om det er åpenbart at eleven er «så sterkt rammet av dysleksi eller spesifikke språkvansker at individuell tilrettelegging ikke er tilstrekkelig for å sikre likeverdige opplæringsmuligheter» i faget 2. fremmedspråk. I tillegg må skolen fremlegge dokumentasjon på: Hvilke individuelle tilrettelegginger som er gjort Hvorvidt denne tilretteleggingen likevel ikke gir «likeverdige opplæringsmuligheter». (Dette kan enten være tilrettelegging i videregående skole eller i grunnskolen.)

11 Revidert saksbehandlingsinstruks
kom en revidert instruks Endringer: Personer som skoleåret 2016/2017 ikke lenger var elev i faget fremmedspråk fellesfag, men heltids- eller deltidselev i videregående opplæring (se vilkår 1 ovenfor), kan også innvilges fritak for vurdering i faget. Dette gjelder både elever som tidligere har fullført fremmedspråk nivå II og elever som har valgt å avslutte faget. Sistnevnte gruppe må, i tillegg til å dokumentere vilkår 1 og 2 ovenfor, sannsynliggjøre at han eller hun på grunn av dysleksi eller spesifikke språkvansker ikke var i stand til å følge faget.

12 Og videre... For elever som er innvilget dispensasjon fra vurdering skal det føres fravær på ordinær måte. Fraværsgrensen, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-3 siste ledd og forskrift til friskoleloven § 3-3 siste ledd, er ikke aktuell ettersom eleven ikke skal ha vurdering med karakter i faget. Dersom eleven som innvilges dispensasjon ikke følger opplæringen i faget vil dette derimot gi seg utslag i det fraværet som føres på elevens vitnemål eller kompetansebevis, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-47 og forskrift til friskoleloven § 3-46. For elever som er innvilget dispensasjon, men som avsluttet faget før dispensasjonen ble innvilget, skal ikke det ikke føres fravær i faget på vitnemålet.

13 Hva skjer nå? Udir skal utrede ulike muligheter for forskriftsendringer. Innspillsrunde 1.februar 2018: Forskriftsendring på høring. Departementet tar sikte på at ev. forskriftsendringer kan tre i kraft 1. august 2018, men imøteser Udirs vurdering av ikrafttredelsestidspunkt som en del av utredningen.

14 Dysleksi Norges høringssvar
Utdanningsdirektoratet ber om innspill til hvilke fag (og evt. på hvilket nivå) i videregående opplæring som kan virke diskriminerende. Vi uttalte oss om: dysleksi/SSV oppimot fremmedspråk og dyskalkuli oppimot matematikk.. Dysleksi Norge mener: Det må åpnes for ulike typer fritak fra fremmedspråk. Ingen elever er like. For noen er opplæringsfritak nødvendig, for andre er vurderingsfritak eller kun skriftlig vurderingsfritak slik at eleven vurderes i muntlige ferdigheter, riktigere. Når det gjelder matematikk er det for tidlig å foreslå vurderingsfritak for elever med dyskalkuli. Kartleggingspraksis og –kompetanse er ofte veldig dårlig og tilretteleggingen likeså. Det vil åpne for uheldige virkninger å gi fritak.

15 Dysleksi Norges høringssvar
Ikke-diskriminerende regelverk, direktoratet etterspør forskning: Krevende å vise til forskning. Finnes ikke forskning som eksplisitt har vurdert en hel elevgruppes opplæringsmuligheter i ett bestemt fag. Generell forståelse i fagfeltet at dette må vurderes individuelt. Dysleksi Norge støtter nemnda: Læringsutbyttet må vurderes. Elever som til tross for stor innsats og tilrettelegging, likevel ikke vil klare å mestre fremmedspråk i særlig grad, fremstår dette som unødvendig bruk av ressurser / feilprioritering. Stor totalbelastning..Familiens tid, fokus og energi er allerede sterkt presset. Nemnda skisserer tre løsninger som de mener vil være som vil være mindre belastende for elevene, og samtidig ivareta formålet: Opplæring, men fritak fra vurdering Fordypning i engelsk Senke kravene til opplæring i et andre fremmedspråk (nivå II).

16 Dysleksi Norges høringssvar
Den individuelle vurderingen (klare objektive vilkår) For en del elever blir vanskene først synlige i de krevende språkfagene. DETTE MÅ UNNGÅS: En situasjon der eleven blir ”pålagt” å prøve og feile Ideal: identifisere elevene uten å ”kreve” et nederlag dokumentert. Indikatorer: Elevens erfaringer fra engelskopplæringen (ikke et absolutt vilkår) Store vanskeligheter med både muntlige og skriftlige ferdigheter: opplæringsfritak bør vurderes. Ekstra støtte i engelsk. Gode muntlige, men svake skriftlige ferdigheter: Muntlig vurdering i faget må vurderes. Hvis vurdering i fremmedspråk gir et uriktig bilde av elevens totale kvalifikasjoner: Vurderingsfritak bør vurderes. Elevens interesse må tillegges vekt. I alle tilfeller må det sikres at eleven får god tilrettelegging i fagene. Hvilke språkfag den enkelte videregående skole kan tilby må også inngå i vurderingen. For en del elever med spesifikke lærevansker som klarer seg godt i skolen, blir vanskene først synlige i de krevende språkfagene. Elevene har kanskje gode karakterer i alle fag, noe svakere karakter i engelsk, og meget svak karakter i fremmedspråk. Dersom regelverket skal fungere optimalt bør en tilstrebe å unngå en situasjon der eleven blir ”pålagt” å prøve og feile – altså der en må kunne dokumentere at eleven har lagt ned en stor innsats, at skolen har forsøkt å tilrettelegge, og at en likevel har mislykkes. Idealet må være å identifisere de elevene som har vansker av en slik karakter, uten å pålegge eleven å gjennomgå et slikt nederlag. Elevens erfaringer fra engelskopplæringen kan være en indikator på hvordan eleven vil mestre fremmedspråk. Har eleven hatt store vanskeligheter med å opparbeide seg både muntlige og skriftlige ferdigheter i engelsk, bør det inngå i vurderingen for fritaksmuligheter i fremmedspråk. I en slik situasjon bør opplæringsfritak vurderes, og eleven bør heller få ekstra støtte i engelsk gjennom engelsk fordypning. Dersom eleven har gode muntlige ferdigheter, men svake skriftlige, bør det vurderes å åpne for muntlig vurdering i faget. Dersom elevens vanskebilde fører til at vurdering i fremmedspråk gir et uriktig bilde av elevens totale kvalifikasjoner for høyere utdanning, bør vurderingsfritak vurderes for elever med spesifikke lærevansker. Elevens interesse må tillegges vekt. I alle tilfeller må det sikres at eleven får god tilrettelegging i fagene. Det må presiseres at engelsk KAN være en indikator, men ikke nødvendigvis er det. Andre forhold må også inngå i vurderingen, og opplæringsmuligheter i engelsk kan ikke være et absolutt vilkår. Hvilke språkfag den enkelte videregående skole kan tilby må også inngå i vurderingen.

17 Spørsmål: Hva er gode objektive kriterier?
Hva er gode løsninger for elever med store vansker? Hvordan hindre uheldige virkninger? F.eks. at skolene unnlater å tilrettelegge Andre ting dere mener er viktig?

18 Spørsmål, kommentarer, innspill: TA KONTAKT!
Caroline Solem: