1 Styring og ledelse ved U&H – Direktørens rolle Per Ivar Maudal, Universitetsdirektør

2 Et kort historisk tilbakeblikk De aller første europeiske universitetene Uppsala 1476 Bergseminaret Kongsberg Det kgl Norske Videnskabers Selskab 1760 Kgl. Frederiks 1811 Utviklingen etter 2.verdenskrig

3 Styring, ledelse og administrasjon Professor og lærestol Det akademiske kollegium Delegering oppover Administrative oppgaver fordelt på professorene Rektor, Kvestor Kansler Universitetssekretær

4 Administrativ ledelse NTH – modellen Universitetsdirektørrollen Universitetsdirektøren som administrerende direktør Det administrative apparat Kollegiet blir styre Rektor som styreleder Dekaner og fakultetsdirektører Styringsorganer på fakultets- og instututtnivå

5 Styring og ledelse i næringslivet - utviklingstrender Administrerende direktør Styrets ledelsesrolle etter ny aksjelov Eierrollen

6 Norsk høyere utdanning – nøkkeltall høsten 2005 Fra elite til masse. Ca registrerte studenter i Norge (statlige + private institusjoner). 20 mrd NOK over statsbudsjettet til sektoren. Statlige institusjoner: –Ca registrerte studenter (ca med ekstern finansiering) –6 universiteter –5 vitenskapelige høyskoler –25 høyskoler –2 kunsthøyskoler Private institusjoner: –Ca registrerte studenter (varierende statlig finansiering) –1 vitenskapelig høyskole –31 høyskoler

7 Nye utfordringer Internasjonalt: –Bolognaprosessen –Økt internasjonal konkurranse om studenter, ansatte og forskningsmidler –Økt internasjonalisering –Økt mobilitet av studenter og ansatte –Lisboastrategien (EU) –GATS-forhandlingene/WTO Nasjonalt: –Konkurranse – nye finansieringsmodeller –Studentene stiller krav til kvalitet og relevans –Samfunnet stiller større krav enn tidligere

8 Internasjonal tilnærming. Den danske løsningen. Globaliseringsutvalget Faglig ledelse Enhetlig ledelse Store krav til styret Styresammensetning og -arbeidet Ansatt rektor som administrerende direktør Større og færre universiteter Forskningsinstituttene tilordnes universitetene

9 Faglig ledelse ved norske U&H Flere indikasjoner på svak eller manglende faglig ledelse ved norske universiteter og høyskoler –Lav gjennomstrømning av studenter og stipendiater –Stor strykprosent – varierende arbeidsinnsats –Kritiske fagevalueringer mht forskning Kvalitet Fragmentert Manglende faglig ledelse Behov for –Tettere oppfølging av studentene –Bedre kvalitetssikring av studietilbudene –Bedre kvalitet i forskningen –Styrke den faglige ledelsen

10 Kvalitetsreformen – innhold Mjøsutvalget nedsatt 1998 NOU 2000:14 – ”Frihet med ansvar” St.meld nr. 27 ( ) om ”Kvalitetsreformen” Kvalitetsreformen ble iverksatt høsten 2002 –Ny gradsstruktur –Tettere oppfølging av studentene –Nye vurderingsformer/innføring av ECTS –Større institusjonell autonomi –Økt gjennomstrømning/nytt finansieringssystem –Akkrediteringssystem etablert 1. jan –Ingen endring mht rektor og direktør Fra 2001 har regjeringen lagt frem 5 stortingsmeldinger og 3 lovproposisjoner i oppfølgingen av Kvalitetsreformen

11 Hva er gjort for å styrke faglig ledelse? Alle universitetene og høyskolene pålagt å gjennomgå sine organisasjoner Store endringer er gjennomført: –Mange institusjoner har endret fra todelt til enhetlig ledelsesmodell på fakultets- og instituttnivå –Færre styringsorgan ved de fleste institusjonene (kun krav om et styre og læringsmiljøutvalg) Prosessene er drevet av institusjonene selv, uten spesielle føringer eller krav fra departementet Økt samfunnsdeltakelse gjennom ekstern representasjon i institusjonenes styrer (i dag er 4 av 11 medlemmer eksterne)

12 Behov for større endringer? Regjeringen oppnevnte i 2002 et nytt utvalg (”Ryssdalutvalget”) for å utarbeide forslag til en ny lov om universiteter og høyskoler inklusive de private institusjonene NOU 2003:25 – forslag fra flertallet i utvalget: –Skille ut statlige universiteter og høyskoler som selvstendige institusjoner (selveiende, jf. Danmark) –Ny ledelsesmodell med ansatt rektor som daglig leder, eksternt styreflertall og ekstern styreleder Utvalgets forslag møtte stor motstand i akademia –”Professoropprør” –Sterk debatt i media

13 Regjeringens forslag til ny lov Ot.prp. nr. 79 ( ) De statlige institusjonene skal fortsatt være statlige forvaltningsorgan (under departementet) Ny obligatorisk ledelsesmodell for de statlige institusjonene: –Ansatt eller valgt rektor –Rektor som øverste administrative og faglige leder (men ikke styreleder) –Ekstern styreleder (oppnevnt av departementet) Forslaget utløste en stor debatt om valg av modell for den øverste ledelsen –”Todelt” eller ”enhetlig” ledelse? –Valgt eller ansatt rektor? –Universitetsdemokrati?

14 Resultat: Ny lov om universiteter og høyskoler i 2005 (I) Felles lov for private og statlige institusjoner –Like regler om akkreditering, faglige fullmakter, studentenes rettigheter, akademisk frihet m.m. –Men staten har ikke et direkte finansieringsansvar for private institusjoner –Egne bestemmelser om organisering av statlige institusjoner Loven ble satt i kraft 1. aug. 2005

15 Resultat: Ny lov om universiteter og høyskoler i 2005 (II) Stortinget ga de statlige institusjonene valgfrihet i organisering av den øverste ledelse: –1. Dagens modell: Valgt rektor som styreleder og med en direktør som administrativ leder, eller –2. Ny modell: Ansatt rektor som faglig og administrativ leder og ekstern styreleder oppnevnt av departementet Av universitetene er det bare NTNU som har valgt modell 2. Aktuelt med endringer mot ansatt rektor for flere av høyskolene (2007)

16 Departementets nye rolle etter Kvalitetsreformen Departementets direkte styringsrolle redusert Overordnet styring skjer i hovedsak gjennom statsbudsjett og i årlige styringsmøter Men, institusjonene er fortsatt organisert som forvaltningsorgan, og derfor formelt underlagt departementets myndighet –Kontrollansvar for departementet/statsråden med rett og plikt til å instruere hvis nødvendig –Parlamentarisk ansvar for statsråden for virksomheten ved den enkelte institusjon? –Statlige regler gjelder (økonomireglement, ansettelsesregler, forvaltningsloven m.m.) –Riksrevisjonen fører kontroll med økonomi og styring

17 Styrets oppgaver etter ny lov ”Styret er det øverste organet ved institusjonen” Styret har ansvar for at den faglige virksomheten holder høy kvalitet Strategisk ansvar Skal lage mål og resultatkrav Føre tilsyn med den daglige ledelse av virksomheten Fastsette den interne organiseringen på alle nivå Rapportering, regnskap m.v. Mindre enkeltsaker – mer strategisk styring

18 Rektors rolle etter ny lov Rektor er styrets leder Rektor har på styrets vegne det overordnede ansvar for og ledelse av institusjonens virksomhet og fører tilsyn med denne. Rektor utpekes ved valg Både interne og eksterne kandidater er valgbare

19 Administrerende direktør Direktøren er øverste leder for den samlede administrative virksomhet ved institusjonen innen de rammer styret setter Direktøren er ansvarlig for iverksetting av styrets vedtak og for disponering av ressurser og eiendom i samsvar med styrevedtak Direktøren er ansvarlig for at økonomi- og formuesforvaltningen er i samsvar med gjeldende regler og bevilgningsforutsetninger Direktøren har generell anvisningsmyndighet og har signatur vedr institusjonens eiendommer

20 Ansatt rektor Ansatt rektor er daglig leder for institusjonens faglige og administrative virksomhet innen rammer og pålegg som styret fastsetter Ansatt rektor er ansvarlig for disponering av ressurser og eiendom i samsvar med styrevedtak Ansatt rektor skal på vegne av styret påse at økonomi- og formuesforvaltningen skjer i samsvar med departementets generelle regler og i henhold til bevilgningsforutsetningene

21 Faglig ledelse og akademisk frihet Akademisk frihet vs effektiv ledelse Lovfesting av individuell akademisk frihet? –Valg av forskningsfelt/-tema? –Valg av forskningsmetode? Vanskelige avgrensninger mot faglig ledelse: –Faglige prioriteringer –Strategisk styring –Styringsrett –Veiledning (stipendiater?) –Krav på finansiering? Underdalutvalget

22