Preoperativ vurdering av hjertesyke pasienter – hvilke forhold er det viktig å ta hensyn til? Anestesiologiske aspekter Asbjørn S. Berg-Hornnes Anestesiavdelingen SSA

Preoperativ vurdering og hjertesykdom

Risikovurdering  Identifisere pasienter med risiko for ikke-erkjent hjerte-/karsykdom  2 eller flere av kriteriene oppfylt (coronarsykdom):  Alder ≥65 år  Hypertensjon  Røyker  Hyperkolesterolemi (S-kolesterol ≥ 6,2 mmol/l)  Diabetes  Medikamenter  EKG  Rtg thorax  Lab

Risikovurdering  Gjør vurdering av funksjonsnivå (hjerte/lunge)  Anamnese på pasientens yteevne i det daglige – OBS endringer i ytelsesevne!  Observasjon («trappetest»)  Mistanke om underliggende ikke-erkjent sykdom?  Type sykdom (coronarsykdom, karsykdom, klaffepatologi, rytmeforstyrrelse, svikt, ubehandlet HT)  Alvorlighetsgrad  Supplerende undersøkelser (ny BT-måling, EKG, lab)  Henvise til kardiolog eller konsultere?  Komorbiditet  Type inngrep – risikovurdering  Utsette/avlyse/begrense operasjon? Konsultere kirurg  Valg av anestesimetode

Risikovurdering – kjent hjertesykdom  Sykehistorie  Type sykdom og alvorlighetsgrad  Behandling – tidligere og pågående  Siste kontroll fastlege/kardiolog  Komorbiditet  Endringer siste tid  Symptomer  Funksjonsnivå  Medikamenter

Risikovurdering – kjent hjertesykdom  Identifisere høyrisikopasienter  Revised cardiac risk index  Høyrisikokirurgi (aortakirurgi og kirurgi på perifere kar)  Iskemisk hjertesykdom  Hjertesvikt  Cerebrovaskulær sykdom  Nyresvikt  Tilstedeværelse av 0, 1, 2 eller ≥3 risikofaktorer gir estimert risiko for kardiovaskulære hendelser perioperativt på hhv. 0,4%, 0,9%, 7% og 11%

Risikovurdering – kjent hjertesykdom  Kartlegge kardiopulmonalt funksjonsnivå  NYHA-klassifisering  Funksjonell klassifisering av pasienter med hjertesykdom  Relateres til symptomer i daglig aktivitet og pasientens livskvalitet  Klasse 1: Ingen symptomer ved fysisk aktivitet. Pasienter med hjertesykdom, men uten begrensning i fysisk aktivitet. Vanlig fysisk aktivitet medfører ikke slitenhet, hjertebank, rask puls, dyspnoe og/eller angina.  Klasse 2: Lett begrensning i fysisk aktivitet. Pas med hjertesykdom som medfører lette innskrenkninger i fysisk aktivitet. Pasientene er asymptomatiske i hvile. Litt mer enn vanlig fysisk aktivitet medfører slitenhet, hjertebank, rask puls, dyspnoe og/eller angina.  Klasse 3: Markert begrensning av fysisk aktivitet. Vanligvis asymptomatiske i hvile. Mindre enn vanlig fysisk aktivitet medfører slitenhet, hjertebank, rask puls, dyspnoe og/eller angina.  Klasse 4: Symptomer i hvile. Pasienten kan ikke utføre noen fysisk aktivitet uten å føle ubehag.

Risikovurdering – kjent hjertesykdom

Risikoreduksjon  Elektiv vs ØH-kirurgi  Betydelig høyere risiko for uønskede kardiale hendelser ved ØH-kirurgi  Nødvendigheten av inngrepet – nytte vs risiko. Samarbeid med kirurg!  Utsette  Avlyse  Begrense/endre  Valg av anestesimetode  Gassanestesi vs TIVA  Regionalanestesi  Kombinert/balansert anestesi  Medikamentelle forberedelser  Faste medikamenter kontinueres?  Medikamenter i beredskap (vasoaktive medikamenter)

Risikoreduksjon  Monitorering  5-avl. EKG  Arteriekran  CVK  Temperatur  Diurese  Hemodynamisk overvåkning (PA-kateter, PiCCO, LiDCO, TØE etc.)  Tilgjengelig utstyr  Defibrillator på stua?  Ekstra sprøytepumper til vasoaktive medikamenter?  Personell  Anestesipersonellets erfaring og mulighet til kontinuerlig tilstedeværelse  Behov for ekstra anestesipersonell  Kirurgen(e)s erfaring

Risikoreduksjon  Inngrepets art  Type kirurgi (høyrisiko- vs intermediær- og lavrisikoprosedyrer)  Inngrepets varighet  Anestesibehov  Forventede postoperative behov  Smertelindring – valg av medikamenter  Kvalmestillende  Gjenopptakelse av avbrutt medisinering  Overvåkningsbehov (personell, POA vs Intensiv, monitorering etc)  MOBILISERING