Tove Bergh Avdeling Nyre Egne erfaringer ? Profesjonelle ? Personlige ?

Tove Bergh Barn som pårørende er alle barn i et hjem hvor omsorgs personen er syk Familie er et vidt begrep Mine, dine, våre, foster, ste- barn osv Mange forhold, mange aldre på foreldre Er en 55 år når en blir far, er en 73år når barnet fyller 18, eller er du mor og 42 år så er du 60 når barnet er 18år Hvem er deres pasienter ?

Tove Bergh3 Hva sier helsepersonell loven §10a? Helsepersonell har plikt til å kartlegge om pasienten har barn under 18 år og bidra til å ivareta det behovet for informasjon, og nødvendig oppfølging som mindreårige barn av pasient med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom eller skade kan ha som følge av forelderens tilstand. Hva er en nyre? Barn er pårørende når omsorgsperson er pasient på avdeling Nyre – Endo

Tove Bergh Gi et eksempel eller en anekdote fra det virkelige liv Gi om nødvendig eksempler som publikum kan kjenne seg igjen i Hpl.§10a lovpålagte oppgaver: 1.Avklare om pasienten har barn 2.Kartlegging av barnas behov for informasjon og oppfølging. 3.Tiltak – sørge for tilstrekkelig informasjon og oppfølging. Alt dokumenteres i pasientens journal

Tove Bergh Barns bekymring kan bli til helseplager om de ikke tas på alvor Jeg lurer på hva har egentlig skjedd, hvorfor har mor/far blitt syk? Er noe av dette min skyld? Kan jeg gjøre mor/far frisk? Hva skal jeg si til vennene? Blir mor/far sykere når jeg er lei meg? Er det greit at jeg kan leke og være glad, når mor/far er lei seg? Kartlegging og informasjon Bente: ”mamma tar ikke telefonen lengre”

Tove Bergh Informasjon, for å gi økt forståelse, redusere usikkerhet, uforutsigbarhet, skyld og angst Barn kan lure på mye: Vil mor/far bli frisk, eller blir de sykere å sykere ? Kan mor/far dø av det? Gjør sykdommen vondt ? Når nyrene svikter, hva da ? Hvordan kan noen få en nyre fra en annen ? Må mor/ far inn på sykehuset på nytt igjen ? Hva skal de gjøre da? Hvilke plager kan de få? Gjør undersøkelsene vondt?

Tove Bergh Jo mere en forstår, jo mindre skummelt kan det bli Barn/ungdom kan være opptatt av: Smitter det? Er det arvelig ? Hvorfor får jeg vondt i hodet eller magen når jeg tenker på sykdommen? Hvorfor får jeg ikke sove? Hvorfor klarer jeg ikke konsentrere meg på skolen? Hvorfor er jeg alltid sliten? Hvorfor har jeg mer mareritt? Minste barna kan være mer opptatt av det praktiske: Hvordan er det på sykehuset? Hvor på sykehuset er mor/ far? Hvordan ser sengen ut? Får de god mat? Hvem passer på mor/ far? Hvem skal passe på meg nå? Hvem skal lage mat? Hvem skal legge meg ? Hvem skal lese bok for meg ? Hvem skal kjøre meg til trening?

Tove Bergh I samtale med en familie jeg snakket med sa gutten: ”Pappa lå bare å skalv på gulvet, nyrene hans virker ikke, og det var blitt noe feil i hodet hans, også” Det så fælt ut, jeg kunne ikke gjøre noen ting. Storebror hentet naboen de ringte etter ambulansen” ”Jeg tør ikke gå fra pappa, han kan aldri være alene mer, for hva om det skjer på nytt?” Nå er jeg redd hele tiden!

Tove Bergh Min pappa har diabetes, hva er insulinsjokk ? Føling? Kan en dø av det? Barn googler, forstår de det de leser ? ”Føling er varsel om at blodsukkernivået er i ferd med å bli faretruende lavt. Først merker man det kanskje på at personen blir veldig irritabel og litt vrang. Deretter kommer ofte symptomer som svetting, skjelving, hjertebank og synsforstyrelser. Uten tilførsel på mat/drikke med litt substans i løpet av meget kort tid, vil personen ganske kjapt gå over i insulinsjokk, en mye alvorligere tilstand, som i verste fall kan være livstruende. Symptomer på insulinsjokk For lavt blodsukkernivå. Kaldsvette, blek hudfarge. Skjelving i fingre/rundt munnen, Snøvlet tale, irritabilitet, aggressivitet. Fjollet opptreden, personen virker ruset, har kramer, bevisstløshet, eller koma.” (Norges Diabetes forbund) Hvordan fortelle sykdomsforløpet til en familie slik at det blir begripelig, gir mening, og håndterbart for alle ?

Tove Bergh Gi et eksempel eller en anekdote fra det virkelige liv Gi om nødvendig eksempler som publikum kan kjenne seg igjen i Hva skal gjøres i praksis jf. lovverk og kunnskapsbaserte fagprosedyrer Kartleggingssamtale med pasient Hva vet barna om sykdommen? Hvordan har barna det når du er syk? (Erfaringer og reaksjoner) Hvordan påvirkes barnas hverdag av sykdommen? (Rutiner, omsorgsoppgaver, skole, barnehage, fritid) Hvordan snakker du/dere med barna om sykdommen? Hvem er støttepersoner for barna? (Eks. venner, trenere, ansatte i skole og barnehage, familie)

Tove Bergh Gi et eksempel eller en anekdote fra det virkelige liv Gi om nødvendig eksempler som publikum kan kjenne seg igjen i forts. kartlegging: Tidligere/planlagte tiltak? (Familiesamtaler, barnesamtaler, besøk på sykehuset) Har barna kontakt med hjelpeinstanser? (Eks. helsesøster, PPT, barnevern, andre) Hvilken oppfølging ønsker du/dere at barna skal få – hva mener barna? Ønsker pasienten videre tiltak? Innhent samtykke for å få/gi informasjon og foreta nødvendig oppfølging (§ 22) Ta raskt kontakt med hjelpeinstanser ved behov for oppfølging Vurder: Trenger barna mer informasjon eller oppfølging? Hvis nei: Dokumenter og avslutt.

Tove Bergh Det kan være vanskelig å snakke om hva en tenker, føler og opplever Enkelt hjelpemiddel en skrive bok Oppmuntre barn og unge til å skrive eller tegne sine tanker, drømmer, håp eller mareritt. Det kan gjøre det lettere å formulere sin historie, ha den for fremtiden og fortelle den videre, både i nå og fremtid. ”Skulle ønsker jeg visste når mamma skulle dø, for hvis jeg visste at det bare er to uker til, da vil jeg jo være sammen med henne absolutt hele tiden, men hvis det er to år, eller enda lenger til, trenger jeg ikke være der så ofte.” Oline 13år

Tove Bergh Skriveboka ”Jeg samler på fine øyeblikk vi har sammen og skriver dem ned i en bok. Heldigvis er det mange sånne” Maritza 12 år

Tove Bergh Tove Bergh14 Dokumenter i pasientens journal Skjema for kartlegging av barn når foreldre mottar helsehjelp. Journaldok. i Dips og i F5 bildet Kartleggingsskjema hentes opp fra journalarkiv i DIPS Utfylling av skjema kan påbegynnes ved 1.konsultasjon, og ny informasjon kan tillegges til ”utskriving”, relevant informasjon kan tas med i epikrise, individuellplan, kriseplan, og eller ved andre henvisninger. Kartleggingsskjema/samtaler om og med barnet, journalføres og lagres i Dips i pasientens journal. Bekymringsmelding lagres i Gb., Gb nummer i Dips

Tove Bergh ” Jo mindre barn og unge vet, dess lettere har de for å fylle tomrommet med fantasier hvor de gir seg selv skylden” (Oddbjørn Sandvik, i Sorg hos barn og unge) Barn/unges reaksjon: Hvem passer på pappa? Er det min skyld at han fikk føling? Han ble veldig irritert for at jeg ikke ryddet rommet, ble han syk av det?

Tove Bergh Helsepersonell - et sikkerhetsnett for å kunne lose barna videre Ved utskrivelse - samhandling: Epikrise/PLO med informasjon om barn som pårørende. Informasjon til skolehelsetjeneste/helsestasjon/ skole/barnehage og/eller andre aktører. Helsepersonelloven §25, tredje ledd gir helsepersonell lov til å gi taushetsbelagte opplysninger til samarbeidende personell for å ivareta pasientens barn.

Tove Bergh Bekymret for om omsorgen er god nok ? Se e-læring bekymringsmelding Helsepersonelloven §21, §33, §4-24 § 33.Opplysninger til barneverntjenesten Den som yter helsehjelp, skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra barneverntjenestens side. Uten hinder av taushetsplikt etter § 21 skal helsepersonell av eget tiltak gi opplysninger til barneverntjenesten når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, jf. lov om barneverntjenester § 4-10, § 4-11 og § Hvem skal melde ? Alle som yter helsehjelp

Tove Bergh Bekymret for om omsorgen er god nok ? Kontakt barnevernet, en kan drøfte anonymt før en sender bekymringsmelding Vurder alternativer – hvem kan støtte/hjelpe denne familien ? Samarbeid med familien, snakke med dem om hva som gjør deg bekymret, hvis ikke det er vold som er grunnlaget for bekymringen

Tove Bergh Når omsorgen ikke er god nok Bekymringsmelding til barnevernet, hva skal meldes ? Du skal melde på din bekymring, barnevernet har ansvar for undersøkelse og eventuelle vedtak Melders bekymringspunkter : Beskriv observasjoner knyttet til hendelser, utsagn og situasjoner som vekker bekymring, enten ved foreldrefungeringen eller hos barnet. Eget skjema fylles ut selv om det vedlegges referater fra samtaler eller lignende. Melders oppfatning av situasjonens alvorlighetsgrad.

Tove Bergh NB! Meldeplikt Som hovedregel skal en samtale med foreldrene om bekymringen og om at det sendes en bekymringsmelding Unntak for å informere foresatte om bekymringen eller kontakt med barnevernstjenesten :Gjelder ved mistanke om overgrep eller alvorlig mishandling.

Tove Bergh Læringsportalen: Barn som pårørende Bekymringsmelding til barnevernet

Tove Bergh Hva nå? Hvem er barneansvarlig i din enhet? Hvilke rutiner gjelder i enheten? Hva er omfanget av barn som pårørende? Hvem er aktuelle samarbeidspartnere internt og eksternt?

Tove Bergh Tove Bergh23 Barneansvarlig skal sørge for at barneperspektivet ivaretas i egen enhet (sphlsl §3-7a.) Barneansvarlig skal: Fremme barnas/familiens interesser inn i egen enhet, bistå helsepersonell Innarbeide rutiner/prosedyrer som sikrer systematisk oppfølging av barn som pårørende. Pådriver for at enheten kartlegger barn som pårørende og at det gjennomføres samtaler med pasientene, barna og dem som har omsorg for barna Legge til rette for intern kompetanseheving, innen tema ”Når barn er pårørende” Tilrettelegge besøk/samtalerom, informasjonsmateriell m.m.

Tove Bergh Forskning Parents as patients: Supporting the needs of patients who are parents and their children, January 2011 Pasienter som er foreldre ønsker av helsepersonell: noen stikkord Cowling, 2004 ; Å være foreldre skulle være viktigere enn sykdommen. Foreldre kjenner seg ivaretatt når barna er det Fagfolk bør være flinkere til å lytte til pas. og pårørende synspunkter og følelser, de kjenner sine barn Fagfolk bør gi info om hele pas. forløpet, behandling, rehab. restitusjon og hvem gjør hva, hvor, når, antatt varighet på behandling, informasjon om medisiners virkning, bivirkning, varighet, dose, osv. både pasient og pårørende voksen og barn ungdom har behov av denne informasjonen. (fritt oversatt)

Tove Bergh Vi skal bidra til at barna: Kjenner seg trygge og inkludert i det som skjer Få hjelp til å forstå det som skjer Mestrer livet i hverdagen