Vest-Agder fylkeskommune en drivkraft for utvikling Folkestyre – kompetanse - samarbeid
Formidling til læreplass 2015/
Innhold Fagopplæringen i Vest-Agder Formidlingen 2015 Samfunnskontrakten Praksisbrev og annen organisering Fagopplæring i skole Formidling 2016
Fagopplæringen i Vest-Agder Ca løpende lærekontrakter Ca m/u-rett / 80 lærekandidater Formidling 2015: 1182 søkere, 879 m/rett 521 m/rett er formidlet frem til nå Fagopplæring i skole: 30 tatt inn i 2013 / 72 i 2014 / 101 aktive pr nå fra 2015-kullet Ca. 350 praksiskandidater pr år – teori og fagprøve 30 opplæringskontor og ringer
Kontraktstype Kontrakter totaltKontrakter med u-rett Lærekontrakt Opplærings- kontrakt 3331 Fagopplæring i skole Totalt843645
Fordeling på sektor Vest-Agder Antall kontrakter totalt Andel Vest-Agder Andel nasjonalt Statlig324,5 pst6,7 pst Kommunal/fylke14720,7 pst20,3 pst Privat52373,7 pst71,0 pst Ukjent81,1 pst2,0 pst Totalt (alle godkjente) 710
Kommuneavtalene – lærlingordningen Kommunene har en målsetting om antall lærlinger ut fra normen 2 promille av innbyggertallet Oversikt Oversikt Lærekandidater Lærekandidater
Søkere og godkjente lærekontrakter Andel godkjente kontrakterVest-AgderNasjonalt Totalt i ,5 pst64,1 pst U-rett i ,9 pst62,6 pst Totalt i ,2 pst64,2 pst U-rett i ,6 pst63,2 pst Totalt i ,7 pst64,6 pst U-rett i ,3 pst Totalt i ,1 pst63,6 pst U-rett i ,3 pst63,0 pst
Samfunnskontrakten Resultatmål 20 % flere lærekontrakter i 2015 enn i 2011 Øke andelen lærlinger som fullfører med bestått Øke antall voksne som tar fag- eller svennebrev
Målsetting i samfunnskontrakten 2015 : godkjente lærekontrakter
Nøkkeltall fra UDIR 2015 søkere godkjente lærekontrakter 400 flere lærekontrakter enn på samme tidspunkt i fjor 64 prosent har fått godkjent lærekontrakt Lavere andel med godkjent lærekontrakt enn samme tidspunkt i fjor
Tiltak for bedre gjennomføring – fagopplæring 2009, Stimuleringsmidler 2010, KIG 2011, KIG og sommerskole 2013, Ny forskrift, fagopplæring i skole/KIG og gjennomføringsklasse 2014, Fagopplæring i skole til alle og læreplasskurs for OT-ungdom 2015, Oppmøte på avgiverskolene, desentraliserte jobbskoler i samarbeid med kommunene Ungdom uten læreplass kan nå fortsette sin utdanning så snart de er motiverte for det!
Yrkesfagene 2 år i skole + 2 år i lære (hovedmodell) Læretiden i bedrift: 50 % opplæring og 50 % verdiskapning Lærling/lærekandidat og arbeidstaker Lære-/opplæringskontrakt og arbeidsavtale Sluttvurdering: Fag-/svenneprøve (lærlinger) Kompetanseprøve (lærekandidater) 2 år på skole 1 år på skole 4 år i lære 3 år i lære 2 år i lære Fag/-svennebrev eller kompetansebrev Læretiden gir viktige sosialiserende muligheter som er vanskelig å erstatte med alternativer i skolen!
6A-7 Avtale om anna organisering a) Lærebedrifta tek ansvar for ein større del av opplæringa i faget b) Skolen i samarbeid med lærebedrifta tek ansvar for ein større del av opplæringa c) Opplæringa i skole og bedrift skjer i ei anna rekkjefølgje d) Opplæringa skal leie fram til både yrkeskompetanse og studiekompetanse. skal gå fram av lærekontrakten og opplæringskontrakten
Praksisbrevet På høring nå: tilbud i alle fylker Ikke søkbart 2-årig lærekontrakt, skole 1 dag i uken Praksisbrevordningen skiller seg fra lærekandidatordningen på flere måter: Faste lokale læreplaner Lærekontrakt istedenfor opplæringskontrakt Ikke rett til spesialundervisning i bedriftsdelen Praksisbrevet kan ikke gis i skole… I Vest-Agder får vi nå 3 brev: fagbrev, kompetansebrev og praksisbrev
6A-9. Rett til Vg3 i skole Søkjarar som har lovfesta rett til opplæring etter opplæringslova § 3-1, men ikkje får tilbod om læreplass, har rett til inntak i eit programområde på Vg3 som byggjer på det programområdet på Vg2, som søkjaren har gjennomført. Fylkeskommunen skal tilby søkjaren opplæring i skole dersom søkjaren ønskjer det, og dersom dei ikkje kan skaffe læreplass innan 1. september.
Hvem får tilbudet? Ikke søkbart – et alternativ til læreplass i bedrift Søkere med ungdomsrett Læreplass som førstevalg Kvalifisert: Bestått, men kan ha karakteren 1 i inntil 2 fellesfag Bestått sitt individuelle opplæringsløp mot planlagt grunnkompetanse Uten andre tilbud medio august Fleksibelt inntak nesten hele året for ungdom som kvalifiserer seg underveis etter som det er praktisk mulig å få til ut fra kapasitet
VG3 fagopplæring i skole – rettigheter? Et vg3 som bygger videre på gjennomført vg2 Skolene vil ta hensyn til den enkeltes ønsker, men elevene må ta imot det som skolene kan tilby Varighet: Loven sier et skoleår VAF gir muligheter for opp mot 24 mnd Elevstatus; mottar ikke lønn, men kan søke lån/stipend gjennom lånekassen
Status for inntak til Vg Begynte med 214 søkere uten tilbud 14. august (57 ukvalifiserte overført til OT) 136 JA-takkere 124 har startet opp til nå 15 er formidlet til lærekontrakt i bedrift 6 har valgt å slutte
JA-takkere fordelt på programområde UtdanningsprogramAntall Bygg- og anleggsteknikk24 Design og håndverk / medieproduksjon2 Elektrofag22 Helse- og oppvekstfag14 Restaurant- og matfag3 Service og samferdsel20 Teknikk og industriell produksjon51 Alle136
VG3 fagopplæring i skole 2015 Mandal videregående skole (Karriere Lindesnes) Alle yrkesfaglige utdanningsprogram Vennesla videregående skole Teknikk og industriell produksjon - industriteknologi Tangen videregående skole Bygg- og anleggsteknikk Kvadraturen skolesenter Teknikk og industriell produksjon – industriteknologi, kjøretøy og bilskade, lakk og karosseri Lister har tilbud innen HO
Fagopplæring i skole – økt gjennomføring tilbud til søkere som er vanskelige å formidle tilbud til alle uavhengig av konjunkturer fleksibelt inntak for OT-ungdom som ombestemmer seg eller kvalifiserer seg underveis i skoleåret mulighet til å fullføre lærlinger som av ulike grunner mister sin læreplass underveis Tilbudet bidrar til å kvalifisere enda flere ungdommer for livet etter skolen!
Fagprøver i elevstatus ProvestaBBMIBTotal LærefagKandtypeAntall AutomatiseringsfagetElev2 24 Barne- og ungdomsarbeiderfagetElev51 6 HelsearbeiderfagetElev62 8 IndustrimontørfagetElev8 917 SalgsfagetElev 2 2 SveisefagetElev2 2 Total
Tilleggsopplysninger, lærlinger/lærekandidater
Tilleggsopplysninger gir muligheter
Formidling til læreplass (lærekandidater/særskilte behov) Viktige elementer i formidlingen: PTF Pedagogisk rapport fra PTF Dokumentasjon som kan bidra i formidlingen Formidlingsavklaringsmøter Støtteordninger Arbeidslivskunnskap Ivareta søkerens behov og rettigheter Frist 1. februar
Økonomi: Basistilskudd 1, «ungdomsrett» Basistilskudd I for 2016 er på kroner per lærling/lærekandidat for ett år med fulltidsopplæring. SatsFor hvem kroner i 24 måneder (tilsvarer 1 år opplæring og 1 år verdiskaping) For lærlinger og lærekandidater som følger hovedmodellen, dvs. tegner kontrakt etter opplæringsloven § kroner i 36 måneder (tilsvarer 2 års opplæring og 1 år verdiskaping) For lærlinger og lærekandidater som følger særløp, dvs. tegner kontrakt etter opplæringsloven § 4-5 jf. § 3-3 fjerde ledd kroner i 48 måneder (tilsvarer 3 års opplæring og 1 år verdiskaping) For lærlinger og lærekandidater som får hele opplæringen i bedrift, jf. opplæringsloven § 4- 5 jf. § 3-3 fjerde ledd og § 5-5
Tilskudd ved særskilte behov – «udir-midler» Lærlingar/lærekandidatar som ikkje har eller ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet Lærlingar og lærekandidatar med kort butid i landet (6 år) og svake norskdugleikar Her kan det søkes om opp mot ,- kroner i ekstra tilskudd pr. år (6 timer per uke i 47 uker til å kunne sette inn ekstra personellressurs)
Tiltak for å øke formidlingen i 2015 Stimuleringsmidler Alle opplæringskontrakter – Alle faglige svake (under 2,6 i snitt) – kr Lærebedrifter som blir godkjente i nye fag kr Markedsføringstiltak Fri formidlingspott Tilskudd til nye lærebedrifter UDIR-midler Forskuttering
Tilskudd for lærling/lærekandidat Basis 1 tilskudd: ,- Udir-midler ved behov – opp til: ,- pr. år Maks tilskudd for lærling fordelt på 2 år: ,- Stimuleringstilskudd for lærekandidat: ,- Maks tilskudd for lærekandidat fordelt på 2 år: ,- I tillegg: stimulering av nye bedrifter, nye fag og søkere med lavt karaktersnitt
Den vanskelige overgangen VG2-VG3, YF Egenskaper ved arbeidsmarkedet Konjunktur lav/høy? Konkurransen fra utlandet Kostnader: lønnsnivå, arbeidsgiveravgift, forsikringer m.m. Høye krav til effektivitet og kvalitet Egenskaper ved søkeren Kontaktnett/relasjoner Evner Pålitelighet Prestasjoner fra skolen Sjarm
Stort potensiale for å inkludere flere! Nær 100 % starter på sin VGO etter grunnskolen Yrkesfagene Sosioøkonomiske og psykososiale utfordringer Fylkeskommunen innfrir sine forpliktelser – hva nå? En helhetlig og realistisk strategi for å inkludere flere unge i arbeidslivet etter skolegangen? Overgangen mellom VG2 og VG3 på YF er nøkkelen! Fylkeskommune, kommuner, NAV og næringsliv
Økonomiske betraktninger – samfunn/kommune