Hva har effekt på læring? Thomas Nordahl

Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Overordnet perspektiv på utdanning og læring Det er i dag godt dokumentert at en rekke elever går ut av grunnskolen uten å få realisert sitt potensial for læring og utvikling. Kun 70 % av elevene i videregående opplæring oppnår kompetanse i løpet av fem år. Bakgrunnsvariabler som kjønn, foreldres utdanningsnivå, kulturell bakgrunn og lignende forklarer en for stor del av variasjonen i resultatene. Utviklingen er bekymringsfull fordi utdanning har nå en langt større betydning for voksenlivet enn noen gang tidligere. Thomas Nordahl

Andel på trygde- og stønadsordninger (årskull ferdig med grunnskole i 1999, 24 år i 2007) Fullført vgoIkke fullført vgo Uføretrygd0,1 %3,0 % Sosialhjelp0,4 %6,2 % Attføring1,0 %4,6 % Rehabilitering0,5 %2,5 % Dagpenger0,7 %2,4 % Individuell støtte0,1 %0,8 % Sum2,8 %19,5 % Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU)

Singapore et utdannelsesmirakel Utvikling av et kunnskapssamfunn ( ) Ingen naturressurser, helt avhengig av handel og kunnskapsbasert virksomhet BNP pr innbygger: US$ 515 (1965) - US$ 36,537 (2009) BNP vekst i 2010: 14.7% Uddannelse blir sett på som investering, ikke en utgift Multikulturelt: Chinese (74.1%), Malay (13.4%), Indian (9.2%), other races (3.3%) Uddannelsesresultater i toppklasse 5

Maths & Science Performance on TIMMS & PISA TIMMS Math 2007 (Eight graders) PISA Math 2009 TIMMS Science 2007 (Eighth graders ) PISA Science 2009 Chinese Taipei Shanghai- China Singapore Shanghai- China Korea Singapore Chinese Taipei Finland- (Finnish) Singapore Hong Kong- China Japan Finland Hong Kong SAR Korea Hong Kong- China Japan Chinese Taipei England Singapore Hungary Finland- (Finnish) Hungary Japan

7 AVGJØRENDE BETINGELSER Landets og utdannelsessystemets historie. Vektlegging av lærerutdanning (mastergrad) og etterutdannelse av lærere. Gode arbeidsforhold for lærere med fokus på den pedagogiske praksis. Kvalitetsutvikling på alle nivåer i skolen. Sterk vektlegging av skoleledelse. Vurdering av læringsresultater og oppfølging på alle plan i skolen. Skolens og lærernes autoritet står sterkt i samfunnet. Samspill mellom forskning, undervisning og politikk. Samspill mellom grunnskole og videregående opplæring.

Metaanalyser av elevenes læringsutbytte (Hattie, J. (2009): Visible learning) Hattie (2009) bygger på og oppsummerer 800 metaanalyser basert på studier med 83 mill. elever Alle resultater er uttrykt i effektstørrelser knyttet til elevens læring  0.00 – 0,19 ingen effekt  0.20 – 0.39 liten effekt  0,40 – 0,59 middels effekt  > 0,60 stor effekt Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Lærerkompetanser med stor effekt på læring (Hattie 2009) OmrådeEffekt- størrelse Effekt- vurdering Rangering av 138 variabler Formativ evaluering med vekt på læringsstrategier og læringsprosesser 0.90Stor effekt3 Klare standarder for god undervisning - microteaching 0,88Stor effekt4 Håndtering av bråk og uro i undervisningen 0,80Stor effekt6 Lærerens ledelse, tydelighet og struktur i undervisningen 0,75Stor effekt8 En positiv og støttende relasjon mellom elev og lærer 0.72Stor effekt11 Thomas Nordahl

Noen tiltak med lav eller ingen effekt på læring (Hattie 2009) OmrådeEffekt- størrelse Effekt- vurdering Rangering av 138 variabler Individualisert undervisning0,19Ingen effekt110 Nivådifferensiering0,12Ingen effekt121 Selvregulert læring0.04Ingen effekt132 Baseskoler/Åpne skoler0.01Ingen effekt133 Thomas Nordahl

Konklusjoner hos Hattie Det er læreren og lærerens interaksjon med elevene som har sterkest effekt på elevenes læring. Læreren må kunne se læring gjennom øynene til elevene og på den måten gjøre både undervisningen og læring synlig for eleven selv. Vi trenger lærere som overveier og drøfter egne praksis ut fra forskningsbasert kunnskap og som er direkte og engasjerte i undervisningen. Hattie gir ingen anbefalinger om økt ressursinnsats alene, fritt skolevalg eller bestemte organiseringsprinsipper i skolen. Læring handler om det som foregår i undervisningen, ikke om det som er utenfor læringsarenaen. Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Tre grunnleggende forutsetninger for skoler og lærere (Dufour & Marzano 2011) Den mest fundamentale hensikten med vår skole er å sikre at alle elever lærer på et høyest mulig nivå. Det kreves samarbeid og felles innsats om vi skal kunne møte behovene til enhver eleven og slik kunne hjelpe og støtte elevene i læringsarbeidet. Skoleleder og lærere må ha en grunnleggende resultat- orientering for å kunne vite om elevene lærer, og ut fra det kunne respondere umiddelbart og hensiktsmessig på læringsresultatene. Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Lærere og elever er tildelt hverandre ”Elever og lærer er tildelt hinanden. De vælger ikke hinanden på basis af en formodet affinitet. Interaktionssystemet ’undervisning’ må derfor vinde sin egen orden, sin ’selvorganisation’, på basis af en ufrivillighed i samværet og ud fra nogle institutionelle forskrifter.” (Luhmann 2002: 133) Interaksjonssystem Ufrivillighet Selvorganisering Kompleksitetsreduksjon Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Fire dimensjoner eller oppgaver for læreren i sin ledelse av undervisningen Utvikling av en positiv og støttende relasjon til hver enkelt elev. Etablering og opprettholdelse av struktur, regler og rutiner. Tydelige forventninger til og motivering av elevene. Etablering av en kultur for læring der det er lov å gjøre feil. Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Enhver skoleleder og lærer er i en lederposisjon. Ikke spør om du leder. Det gjør du. Ikke spør om du vil gjøre en forskjell. Det vil du. Spørsmålet er: Hvilken type leder vil du være og hvilke forskjell vil du gjøre? (Dufour & Marzano 2011, s. 208) Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Referanser Dufour, R. & Marzano, R. J. (2011): Leaders of learning. Bloomington: Solution Tree Press Hattie, J. (2009). Visible learning. A synthesis of over 800 meta-analyses relating to achievement. New York: Routledge. Kjærnslie, M, M. Lie, S. Olsen, R. V., Røe, A. og Trumo, A (2007): Tid for tunge løft : Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA. Oslo: Universitetsforlaget Nordahl, T. (2012): Dette vet vi om klasseledelse. Oslo: Gyldendal forlag Nordahl, T. (2010 ): Eleven som aktør. Fokus på elevens læring og handlinger i skolen. Oslo: Universitetsforlaget. Qvortrup, L. (2009): Læreren må bli best i det han skal være best i. I: Bedre skole 3/2009 s Senter for praksisrettet utdanningsforskning