1 1 En økning av fedrenes andel av foreldrepermisjonene – mindre valgfrihet eller sterkere insentiver ? seniorforsker Kari Skrede Statistisk sentralbyrå,

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Et rettighetssystem ute av balanse Aksel Hatland Innledning på frokostseminar 10.September 2010.
Advertisements

Ferieloven Turid Hatland.
1 1 Pensjonsreformen Modifiserte effekter på grunn av opplegget for offentlig sektor og nytt system for skattlegging Ved Dennis Fredriksen og Nils Martin.
Pensjonsreformen Vil den få oss til å jobbe mer? v/ Axel West Pedersen Institutt for samfunnsforskning.
Velferd i Norge: Arbeid, aktivitet og trygghet
”Det første leveåret” – fagseminar om barn og foreldreskap Avdelingsdirektør Liv Ragnhild Teig 3. februar 2009.
Mer om arbeidstilbud Humankapital
Befolkningsutvikling og arbeidsmarked Innlandet
Likestilling og likelønn i offentlig sektor Arbeidsmiljøkonferansen 11. og 12. mars 2009 Pål Schøne Instiutt for samfunnsforskning, Oslo.
Omsorg for barn og permisjon
Samhandlingsreformen – spesielt om utfordringer i spesialisthelsetjenesten Fagsjef Anne Turid Wikdahl.
Skatter og fordeling Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå.
Utarbeidet av Synovate MMI v/ Kathrine Steen Andersen Februar 2008 Rapport for Postbanken Parforhold og økonomi 2008.
Endringer i arbeidsmiljøloven
Konsekvenser av familiepolitikk 2 Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2009.
Helge Brunborg Statistisk sentralbyrå
Ny fleksibel alderspensjon v/Anja Søberg, seniorrådgiver NAV Hedmark
STATUS Hedmark 2012 Statistikk om likestilling og mangfold.
11Jeg i arbeidslivet.
FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Hele faste stillinger.
Tap og gevinst ved overgang fra én pensjonsordning til en annen
Pensjonsforum 12.november 2007
Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research Knut Røed Offentlige tjenestepensjoner.
Offentlig pensjon: tilpasning til pensjonsreformen?
Hvordan har det seg at kvinner i gjennomsnitt tjener 15 % mindre enn menn pr time? Om arbeidet i Likelønnskommisjonen Anne-Jorunn Berg, professor ved Høgskolen.
Trygdemedisin for dummies
Om regjeringens politikk for Inkludering av mennesker i utkanten av arbeidsmarkedet Spesialrådgiver Bjørn Halvorsen
1 Rapport fra Uførepensjonsutvalget EISS 7. juni 2007 Faksimile av forsiden.
Dagens- og fremtidens pensjonssystem Fevik, 25. okt 2007 Gro Handal, SpareBank1 Livsforsikring.
Det norske velferdssamfunnet
Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research Fra yrke til otium – avgangsmønster,
Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research Pensjonsordninger, yrkesaktivitet.
Hege Lundeby NTNU-samfunnsforskning/ISH, NTNU.
Økonomisk analyse av lønnsforskjeller mellom kvinner og menn
1 Bidrar far mer hjemme når mor er i jobb? Ragni Hege Kitterød og Silje Vatne Pettersen Statistisk sentralbyrå.
Velferd og pensjon Foredrag av sosialminister Ingjerd Schou (H) 12. januar 2004.
Likestillings- og diskrimineringsrett Helga Aune.
Norsk arbeidsliv 2011 Stabilt, men skyer i horisonten Ann Cecilie Bergene Arild H. Steen.
Fagforbundets Gruppeforsikring Hva blir nytt fra
Realkompetansevurdering i høyere utdanning? Landsmøte til Fagforbundet Gardermoen Dosent Runar Bakken.
Det norske velferdssamfunnet. Velferdssamfunnet En velferdsstat eller et velferdssamfunn, er en betegnelse på en stat som yter sine borgere en rekke grunnleggende.
Våler - Kommunesammenslåing. Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført på telefon. Det er intervjuet 2200 personer i Glåmdalsregionen: 300 personer.
Lønn Lønn er den betalingen du mottar fra arbeidsgiver for den jobben du utfører. Lønnen avhenger blant annet av alder, utdannelse, arbeidstid og arbeidsoppgaver.
Forvitring eller fornyelse av offentlig tjenestepensjon? – søkelys på pensjonsrettighetene til den enkelte Foredrag på konferansen ”Offentlig pensjon ved.
Inntektsforskjeller I 2004 tjente de 5000 rikeste personene i Norge gjennomsnittlig nesten 40 ganger så mye som gjennomsnittet for hele befolkningen.
YS` Inntektsplitiske konferanse TBU DE TØRRE, MEN VIKTIGE, TALLENE.
Det fleksible arbeidslivet – barnevennlig? Brita Bungum NTNU.
Informasjon ny alderspensjon. Agenda | Informasjon om ny alderspensjon Konsekvens nytt regelverk? Slik reknar du din framtidige pensjon Introduksjon.
Innvandrere og sykefravær: Hvor viktig er yrke? Pål Schøne Institutt for samfunnsforskning NFR brukerseminar 17. november 2011.
1 Pensjonsreformen – Effekter på offentlige finanser og arbeidsstyrken Ved Dennis Fredriksen og Nils Martin Stølen Statistisk sentralbyrå Artikkel i Økonomiske.
AFP – hva nå? Foredrag for forbundsledelsen i YS, 23. Oktober 2007 Tove Midtsundstad Fafo - Institutt for arbeidsliv- og velferdsforskning.
Bergen Studentsamfunn LIKESTILLING FOR MENN? Trenger vi likestilling for menn, og i så fall, hvorfor det? Guttorm Grundt; MannsForum.
Pensjonsreformen og AFP
Aktuarforeningen 22. mai 2008 Fredrik Haugen
Problemstillinger Hvordan har sykefraværet i privat og kommunal sektor utviklet seg? Hvilken betydning har sammensetning av arbeidsstokken, typer arbeid,
HMS-kort i Byggenæringen
Råd for personer med nedsatt funksjonsevne
Permisjoner 3. april 2017.
P E N S J O R F M HVORDAN KAN FREMTIDENS PENSJONS-ORDNINGER BLI
Kongsvinger - Kommunesammenslåing.
«Bare plunder og heft» Erfaringer med midlertidig ansettelse og deltidsansattes rett til utvidet stilling i kommunal sektor.
Grue - Kommunesammenslåing.
Sør-Odal - Kommunesammenslåing.
Likelønn og kjønns- diskriminering
Fleksibel alderspensjon Informasjon til arbeidsgivere
En undersøkelse blant norske studenter Juni 2018
Undersøkelse blant synshemmede For Norges Blindeforbund
Kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner
Folketrygden - alderspensjon
Utskrift av presentasjonen:

1 1 En økning av fedrenes andel av foreldrepermisjonene – mindre valgfrihet eller sterkere insentiver ? seniorforsker Kari Skrede Statistisk sentralbyrå, Norge ”Priset på att få barn”, Helsinki 21. november 2007

2 Hovedtrekk av norsk regelverk for foreldrepermisjon (rett til fødselspenger) Mor må ha vært i lønnet arbeid i minst 6 av siste 10 måneder før fødsel – det gjelder nå ca 80 prosent av fødslene 44 uker permisjon med full inntektskompensasjon, ev. 54 uker med 80 prosent inntektskompensasjon Deling av permisjon: Reservert for mor: 3 uker før termin og første 6 uker etter fødsel. Reservert for far: 6 uker (fedrekvoten). Øvrige 29/ ev. 39 uker kan foreldrene fritt dele mellom seg Inntektskompensasjon fra Folketrygden begrenset til maks 6G (pr tilsvarende NOK – om lag Euro), men bedre rettigheter kan være avtalt (gjelder bl.a. ansatte i off. sektor) For foreldrepensjon under fedrekvoten avhenger inntektskompensasjon av mors rettigheter. Fedre som tar ut en andel av den delbare permisjonen får imidlertid (f.o.m. 1. juli 2000) inntektskompensasjon etter egne rettigheter Foreldre har også mulighet til å ta ut permisjon på deltid over en to års periode (avløser tidligere tidskontoordning)

3 Supplerende rettigheter og stønadsordninger Alle fedre har rett til to uker ulønnet permisjon ved fødsel (rett til lønn kan være avtalt med arbeidsgiver) Mødre uten rett til foreldrepermisjon får et engangsbeløp i fødselspenger ved fødsel ( nå NOK – om lag 4200 Euro) Særskilte rettigheter for studenter som får barn i studietiden Enslige mødre som ikke deler omsorg med barnets far vil kunne søke om overføring av fedrekvote til egen permisjon Enslige mødre uten rett til foreldrepermisjon vil ha rett til overgangstønad for enslige forsørgere (garantert minsteinntekt tilsvarende NOK (om lag Euro) - begrenset stønadsperiode (tre år, kan utvides til fem år under utdanning). Stønad avkortes ved arbeidsinntekt utover NOK i en periode på 12 måneder

4

5

6 Er det mor som bestemmer? Resultatene fra forskning om deling av permisjon (Lappegård 2003; 2006) viser at sannsynligheten for at far tar ut mer enn fedrekvoten øker: når den korteste permisjonen benyttes (42 uker) når mors utdanning øker når mors inntekt øker jo mer likestilt mor og far er i inntekt når mor ikke jobber deltid når mor ikke jobber innenfor næringen ”helse og sosial service” når fars alder øker foreldrene er gift Samlet bilde: stor grad av stabilitet i hovedtrekkene mht. hvilke forhold som påvirket fedrenes uttak av fødselspermisjon før innføringen av fedrekvoten i1993 (Brandt og Kvande 1992; 1999)

7

8 Likestillingsprosessens ”Catch 22” Inntektsforskjeller mellom mor og far bidrar til å opprettholde status quo når det gjelder foreldredeling av permisjon Dermed opprettholdes bilder av ulike foreldreskap for arbeidsgivere – med fare for sementering av forskjeller – selvoppfyllende profetier for ulikheter i foreldreskap Voksende ulikheter i fødselsmønsteret tyder på et ”likestillingsunderskudd” – at fruktbarhetsutviklingen bare i begrenset grad bekrefter en utvikling mot mer likestilte foreldreskap

9 Likestillingsunderskuddet i fødselsmønsteret Fruktbarhet og kjønnsegregering- fruktbarheten er høyest for kvinner som arbeider i kvinnedominerte yrker og sektorer i arbeidsmarkedet ”Likestilling light” – lavthengende frukter av sjenerøs familiepolitikk - fare for sementering av kjønnsforskjeller Barnløsheten øker for kvinner med lang utdanning – mismatch mellom kvinners og menns preferanser? Familiepolitikken har begrensete muligheter til å påvirke familiedannelsen Utfordringene : motivere menn og arbeidsgivere i privat sektor å støtte likestilte foreldreskap

10 Utfordring: bredere oppslutning om det likestilte foreldreskap Hvorfor? barns rett til begge foreldre mest bærekraftig i et flergenerasjonsperspektiv Hvordan? ny grenseoppgang mellom offentlig og privat ansvar arbeidsgiveres ansvar må tydeliggjøres- ”fedrevennlige” arbeidsplasser må oppmuntres fedrenes rettigheter må forankres sterkere alternativ til til likestilte foreldreskap – mer vekt på på privatrettslig regulering av økonomiske forhold mellom ektefeller og samboere

11 Takk for oppmerksomheten!