AFP – hva nå? Foredrag for forbundsledelsen i YS, 23. Oktober 2007 Tove Midtsundstad Fafo - Institutt for arbeidsliv- og velferdsforskning.

Presentasjon om: "AFP – hva nå? Foredrag for forbundsledelsen i YS, 23. Oktober 2007 Tove Midtsundstad Fafo - Institutt for arbeidsliv- og velferdsforskning."— Utskrift av presentasjonen:

1 AFP – hva nå? Foredrag for forbundsledelsen i YS, 23. Oktober 2007 Tove Midtsundstad Fafo - Institutt for arbeidsliv- og velferdsforskning

2 ’Sliternes ordning’ Formålet med AFP var å gi arbeidstakere med lange yrkeskarrierer og fysisk slitsomme yrker en mulighet til en såkalt ’verdig’ avgang fra arbeidslivet.

3 Omstridt Helt siden AFP så dagens lys i 1988 har den vært omstridt – og påstandene om ordningene har vært mange: Har ført til sterk reduksjon i yrkesdeltakelsen blant eldre arbeidstakere! Har ikke bidratt til redusert uførepensjonering! Har ført til at pensjonsalderen nå er 62 år! Primært de ’friske og raske’ og ikke ’sliterne’ som benytter ordningen! Arbeidsgiverne misbruker ordningene til å kvitte seg med eldre arbeidstakere! Ordningen er så kostbar at arbeidsgivere unnlater å ansette eldre!

4 Hva er så sannheten?

5 Har det vært en drastisk reduksjon i yrkesdeltakelsen blant eldre etter innføringen av AFP?

6

7 Har den bidratt til redusert uførepensjonering?

8 Ja, til en viss grad Økonomene anslår at subsidieringseffekten mellom AFP og uførepensjon er et sted mellom 20 og 50 prosent. NAV: ”Til tross for at antall uførepensjonister øker, blir det stadig færre nye uførepensjonister i aldersgruppen 60 år og oppover. Den relativt kraftige nedgangen i antallet nye uføre i de eldre aldersgruppene skyldes trolig ordningen med avtalefestet pensjon. Ser man bort fra den ekstra høye tilgangen mellom 1997 og 2001, er det heller ingen vekst i tilgangsratene for menn mellom 55 og 60 år.” En Fafo-undersøkelse fra 2000 viser også at det er svært få arbeidstakere som har rett til AFP i privat sektor (LO-NHO- området) som uførepensjoners som 60- og 61-åringer (Fafo- rapport 385).

9 Går alle av med AFP når de er 62 år?

10

11

12 Er alle AFP-pensjonistene ’friske og raske’?

13 Nei, det synes å være minst fire typer av AFP- pensjonister - med litt ulike begrunnelser for å gå av tidlig: ’Sliterne’ med lange yrkeskarrierer, helseproblemer/ slitenhet og belastende arbeid De ’desillusjonerte’ som har mistet interessen for jobben, eller ikke blir tilstrekkelig verdsatt De ’overflødige’ som ’må gå’ i forbindelse med nedbemanninger, omstillinger eller innføring av ny teknologi De ’friske og raske’ som ønsker mer fritid, mer tid til familien, å tilpasse pensjoneringen til ektefellens eller har omsorgsforpliktelser Blant tradisjonelle arbeidergrupper er det flest slitere og overflødige, mens det blant akademikere og ledere er flere friske og raske og ’desillusjonerte’.

14 AFP har også blitt et hendig verktøy for å kvitte seg med folk AFP hindrer mobiliteten blant eldre arbeidstakere og rekruttering av ’seniorer’ AFP får en god del ’friske og raske’ til å pensjonere seg tidlig. AFP-pensjonistene har ikke mulighet til å jobbe noe ved siden av, uten av pensjonen blir avkortet. De, som tross alt, jobber ett, to, tre eller fem år lenger enn 62 år får akkurat samme pensjon som dem som jobber til de er 62 år. Er det rettferdig? Arbeidslivet trenger de eldre, da etterspørsel ikke vil dekkes av de under 62 år Antallet over 62 år vi øke og dermed også AFP-kostnadene om avgangsratene forblir de samme som i dag eller øker (kan det også innebærer mindre lønnstillegg ???) Men

15 Hva nå ?

16 Stortinget har vedtatt å videreføre statsstøtten til AFP, inkludert skattesubsidieringen - og sågar bestemt seg for å lovfeste denne. Men de ønsker seg en ny modell tilpasset folketrygden, hvor du selv i større grad betaler for egen tidligpensjonering (aktuariell avkorting). De har derfor foreslått at AFP-potten fordeles likt mellom alle med rett til AFP, uansett om de går av tidlig eller ikke. Begrunnelsen er at: det da blir mer lønnsomt å jobbe enn å gå av, og du kan jobbe så mye du vil ved siden av uten at man trenger å avkorte pensjonen Utgangspunkt

17 Selv om svært mange vil tjene på en slik ordning, da de står lenger enn 62 år – er det et faktum at ikke alle har like stor mulighet eller frihet til å forlenge yrkeskarrieren. De er rett og slett for slitne (jf. Fafo-rapport 385 og 482). Og det er bare ’slitere’ med de aller lengste yrkes- karrierene som vil kunne få tilnærmet like mye igjen i kroner og øre i samlet pensjon (folketrygd + regjeringens AFP-påslag) som 62-åringer, som de får fra dagens AFP- ordning. Men en del barn kastes da ut med badevannet

18 Finnes det alternativer?

19 ’Uførepensjon light’ En mulighet er å fortsette og bare gi AFP-pengene til de som faktisk går av før fylte 67 år – og sikre at disse får like god pensjon i kroner og øre som i dag. En subsidierer da de som selv mener at de har behov for å gå av, samtidig som folketrygdbiten fortsatt gir insentiver til arbeid. Prisen den enkelte må betale er avkorting av AFP-påslaget ved eventuelt arbeid. Er de slitne, er det jo også lite sannsynlig at de orker eller ønsker å jobbe ved siden av.

20 ’Arbeidslivets fortjenestemedalje’ En kan også si at alle skal få en del av ’AFP-potten’, men ikke like mye. Et kriterium kan for eksempel være at de som har stått lengst i arbeid, for eksempel 40 år eller mer, skal få et ekstra AFP-påslag – og dermed en større andel av AFP- potten. Dette vil også være i tråd med prinsippet om at ’arbeid skal lønne seg’.

21 Andre forhold som også må løses er bl.a.: Krav til inntekt og arbeidsdeltakelse Utbetalingstid (et visst antall år eller livsvarig) Reguleringsprinsippet Finansieringen – hvor stor skal egenandel være? Overgangsordninger (fra 2010) Forholdet til andre ordninger (uførepensjon, tjenestepensjon med særaldersgrense og 85-årsregelen)