Hovedpunkter i en klimavennlig bærekraftstrategi for byutvikling (I)  Gjenbruk av byareal i stedet for utadrettet byvekst, med kanalisering av fortettingen.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Små og mellomstore byers rolle i kollektivtransporten
Advertisements

Næringsarealprosjektet
Hvordan gjøre veksten bærekraftig?
Felles vilje for felles mål Mål og krav fra initiativet for Stor-Oslo Nord Presselansering 10. oktober 2012.
Forus næringsområde og boligsoneparkering i Stavanger
Areal- og transportplan for Buskerudbyen
Overordnede føringer – arealplan Innspill fra næringslivet i Sarpsborg • Sunn vekst Nærings- og arbeidsplassutvikling må være fokus og drivkraft også i.
MULIGHETSSTUDIER BYREMO
Bymiljøavtaler Bård Norheim.
HH Oslo-Stockholm = regional utvikling i Nordens triangel
Miljørådgiver, Grønn Hverdag
NÆRINGSAREALER/INFRASTRUKTUR Viktigheten av å se etablering av næringsarealer og planlegging av infrastruktur i sammenheng. Distriktssjef Johan Mjaaland.
Kommunes overordnede arealpolitikk/ utfordringer/ strategier
Introduksjon til samfunnsgeografi SGO 1001
Presentasjon for Drammen formannskap 7. juni 2011
Kollektivtransportens finansieringsbehov: Er løsningen mer av det samme, eller finnes det mer effektive måter å finansiere kollektivtransporten på? Bård.
1: Markedsleie for hybler og leiligheter i Oslo tredje kvartal 2006.
Mjøsnett-ideen Kollektivsatsing i Mjøsregionen
Bærekraftig bruk av skogen som energileverandør og karbonlager
Vestfolds fortrinn Klima og natur, kulturhistorie Urbant Variert arbeidsmarked Kort vei til Oslo.
Kommuneplan for Drammen –”Bærekraft skal være et grunnleggende prinsipp når bysamfunnet utvikles. Fortsatt vekst i Drammen møter utfordringer.
Eksempel 4: Smart transport
Begrensninger og muligheter
NTNU TBA4853 Landsby nr. 21 Jernbanen – et element i samfunnsutviklingen Eksperter i team 2011.
Overordnet byplangrep
HOVEDSTADEN FORNYER OG STYRKER SIN MILJØPOLITIKK Byrådsleder Stian Berger Røsland.
Kontaktutvalget for Velforeninger i Oslo
Foto: Helén Eliassen Hva er de strategisk viktigste forskningstemaene fremover? Helge Garåsen, 10.januar 2012.
Kristin Loe Kjelstad 3.juni 2009
Overordnet mål og sluttprodukt
Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen
Jo Viljam Drivdal Leder - bymiljøavtale
Introduksjon til samfunnsgeografi SGO 1001
Seniorrådgiver Øyvind Aarvig Avdeling for regional planlegging Seksjon for byutvikling, regional-, areal- og transportpolitikk Framtidens.
Statens veivesen: Gå-seminar mars 2003 Berit Nordahl, Byggforsk: Å BYGGE FOR DE GÅENDE?
Mosseregionkonferansen Ellen Grepperud, sekretariatsleder
20 minutter Fremtidens boligutvikling - effektive kollektive knutepunkter – vi må bo tettere og høyre? Petter Eiken 19 mars 2015 Bedre byrom der mennesker.
Boligutfordringer i Oslo og Akershus Innlegg ved politisk rådgiver Roger Iversen Kommunal- og regionaldepartementet.
Ingvild Kjerkol Stortingets transport- og kommunikasjonskomité Kommunikasjon og infrastruktur - ? KLP kommunekonferansen.
1 KLIMA Innen 2020 skal utslippene av klimagasser i Trøndelag reduseres med 30% sammenlignet med Trøndelag skal spille en ledende rolle i forhold.
Pressekonferanse 9. mai 2003 Statsråden St.meld. nr. 31 ( ) Storbymeldingen Om utvikling av storbypolitikk.
SGO 2100 – Byers geografi Tema: Bærekraftige byer Våren 2004 Per Gunnar Røe.
Klimavennlig areal- og transportutvikling i Buskerudbyen Bård Norheim.
Klimaendringer og utfordringer på områdenivå Framtidens bygg Onsdag 5. februar 2014 Gry Backe, Fagkoordinator, klimatilpasning i Framtidens byer
Klimaendringer og utfordringer for bygg og tomt Framtidens bygg Torsdag 6. februar 2014 Gry Backe, Fagkoordinator, klimatilpasning i Framtidens byer
Kommunedelplan for Stavanger sentrum Rådmannens forslag 5.april 2016 Kortversjon.
Jernbanen som planinstrument En liten historie om Jærbanen og Vossebanen………… og litt til! Lars Chr Stendal Regional Strategidirektør sør og vest Jernbaneverket.
Kollektivtransport Hallgeir H. Langeland LO Kommune Rogaland 18. oktober 2009.
Kortere reisetid - hvilke effekter kan vi forvente for Hamarregionen? Atle Hauge, ex ØF nå HiL.
HELHET – ENKELHET – KOMMUNIKASJON ”Jernbanen som regionutvikler”. Vestfold v/Osmund Ueland.
Planstrategier og scenarier for Østfolds utvikling Elin Tangen Skeide fylkesplansjef 1.
1 Fylkesplan for Østfold med fokus på klima og energi Fylkesplan  Tre grunntemaer  10 satsingsområder  6 mål og indikatorer for miljø Levekår.
KLIMAVENNLIG AREALPLANLEGGING. FAKTA OM NORSKE BYER Høy bilandel Høye transportkostnader Vanskelige å betjene med kollektivtransport.
Bymiljøpakke, Trondheim Pressekonferanse 12. februar.
«Hvordan vil kommunen bidra til en helhetlig og samordnet arealforvaltning og samfunnsutvikling i egen region ?
SENTRUMSKONFERANSEN 15. SEPTEMBER 2016 BO i – ARBEIDE i – HANDLE i – og OPPLEVE BYEN.
Noen tanker rundt etablering av grønn grense Øyvind Dalen med bistand fra Gunnar Berglund og Rune Skeie.
Fortetting med kvalitet
SPR for SBATP og jordvern Olav Malmedal
Oppsummering v/Ulf Røysted, COWI
Presentasjon 14. juni 2017 Rådgiver Magnar Simensen
v/ Tore Askim, prosjektsjef, Buskerudbysamarbeidet
Kollektivtrafikk, veiutbygging eller kaos
Kommunemøter RPBA - om RTP
Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA)
Kommunemøter RPBA - om RTP
Trondheim sentrum fram mot 2040
Ambisjoner for utvikling i Alta
Jernbanen – et element i samfunnsutviklingen
Utviklingsprogram for byregioner
Utskrift av presentasjonen:

Hovedpunkter i en klimavennlig bærekraftstrategi for byutvikling (I)  Gjenbruk av byareal i stedet for utadrettet byvekst, med kanalisering av fortettingen til arealer som allerede er preget av tekniske inngrep  Bygg ressurssparende boligtyper. Stans bygging av flere eneboliger i de største byområdene – de eneboligene som allerede finnes, er mer enn tilstrekkelige  Lokaliser mesteparten av ny bolig- og kontorbebyggelse til de indre bydelene og nær andre hovedknutepunkter for kollektivtransporten

Boliglokalisering i kort avstand fra sentrum gir mindre biltrafikk Sammenhengene ovenfor er fortsatt sterke når det tas hensyn til sosioøkonomiske og demografiske forskjeller mellom beboerne. De er også nesten like sterke for transport i helgen (lørdag-søndag) som på hverdagene

 Restriksjoner på bilbruken i byen, kombinert med forbedret kollektivtransport  Ingen økning i vei- eller parkeringskapasitet.  Gjør om bilkjørefelt på flerfelts veier til bussfelt, sykkelbaner og/eller trerekker  Øke robustheten ved varmere, villere og våtere vær: o Erstatt asfalt med trær o bygging av grønne tak og takterrasser o etablering av flere vannspeil o gjenåpning av bekker o anlegg kanaler der forholdene ligger til rette for det Hovedpunkter i en klimavennlig bærekraftstrategi for byutvikling (II)

Utvidelse av veikapasiteten gir mer biltrafikk… … mens fjerning av kjørefelter reduserer biltrafikken Trondheim: Endringer etter omgjøring av ett bil- kjørefelt i hver retning til bussfelt (ettermiddagsrushtiden): Reisehastighet for busser + 25% Bussandelen økt fra 44% til 48% Bilandelen redusert fra 51% to 46%

Grenser for fortetting «Miljøvennlige» måter å øke bygningsmassen i byer på er oftest bare miljøvennlige i relativ forstand (sammenliknet med andre, mer miljøskadelige løsninger), og sjelden i absolutt forstand De mest miljøvennlige fortettingsmulighetene vil etter hvert bli brukt opp Fortsatt vekst i bygningsmassen må da skje på arealer der byggingen medfører tap av natur eller matproduksjonsressurser Mange av områdene for byomdanning og fortetting er blitt ledige på grunn av globale og regionale omlokaliseringsprosesser som innebærer store naturinngrep andre steder Tiltak for tilpasning til klimaendringer (f. eks. oversvømmelsesrisiko og sårbarhet ifm. «byens varme- øy») kan redusere fortettingsmulighetene

Regionforstørring øker miljøbelastningen For at et desentralisert bosettingsmønster i Osloregionen med mange større og mindre byer skal fungere klima- og miljøvennlig, må hver by i større grad fungere som et selvstendig bolig- og arbeidsmarked Ellers vil en slik struktur gi mye transport på kryss og tvers, ikke bare med tog, men i stor grad også med privatbil En flerkjernet regional byutvikling der hver by i større grad fungerer som en selvstendig enhet, er imidlertid det motsatte av regionforstørring Desentralisert utbygging i Osloregionen kan være miljømessig bra, men bare hvis vi øker avstandsfriksjonen og aksepterer at ytterområdene ikke kan ha like høy tilgjengelighet og tilgang som de sentrale delene Hvis dette vurderes som urealistisk/ikke ønskelig, er fortetting sentralt i regionen den miljømessig og sosialt mest bærekraftige strategien