Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Seniorrådgiver Jan E. Fuglesang Pandemiberedskap nasjonalt.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Seniorrådgiver Jan E. Fuglesang Pandemiberedskap nasjonalt."— Utskrift av presentasjonen:

1 Seniorrådgiver Jan E. Fuglesang Pandemiberedskap nasjonalt

2 | Pandemiberedskap nasjonalt | 2 Perspektivet – mange helsetrusler kommer fra dyreverdenen Pest – Svartedauden Sars E.coli O 103 Influensa.

3 | Pandemiberedskap nasjonalt | 3 Influensapandemier Influensaepidemier beskrevet i år 412 før vår tidsregning, av Hippokrates. Ti pandemier er registrert i løpet av de siste 300 år. Avstanden mellom pandemiene har vært 10 til 49 år, gjennomsnittlig 24 år.

4 | Pandemiberedskap nasjonalt | 4 Toll of SARS Ontario: 375 probable and suspect cases, 44 deaths Worldwide: ≈8,100 probable cases, 774 deaths C$1 billion in economic losses for Toronto US$60 billion in overall loss in demand and in business revenue in East and SE Asia This slide is borrowed from a presentation by medical writer Helen Branswell, held on Sept 19, 2005, at the Woodrow Wilson International Center for Scholars, Washington DC.

5 | Pandemiberedskap nasjonalt | 5 Aktører Sosial- og helsedirektoratet Folkehelseinstituttet Kommunene Spesialisthelsetjenesten Helsetilsynet Legemiddelverket Mattilsynet Veterinærinstituttet Fylkesmennene RHF’ene Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Forsvaret Politiet Frivillige organisasjoner Helse- og omsorgsdepartementet har det over ordnede koordinerende ansvaret

6 | Pandemiberedskap nasjonalt | 6 Viktige prinsipper i helseberedskapsloven Nærhet Kriser skal håndteres på lavest mulig nivå Likhet Den organisasjon man har i kriser, skal være mest mulig lik den organisasjon man opererer med til daglig Ansvar Den som har ansvar i en normalsituasjon, har også ansvaret ved ekstraordinære hendelser

7 | Pandemiberedskap nasjonalt | 7 Regjeringen Lederdepartement Departement Justisdepartementet SMK Direktorat Tilsyn Etater Statlig virksomhet Særorgan o.a. Regjeringens kriseråd Sentral krisestøtteenhet

8 | Pandemiberedskap nasjonalt | 8 trygd ASD Rikstrygdeverket Sosial- og helsedirektoratet Regionale helseforetak Foretak Helsetilsynet Folkehelseinstituttet Strålevernet Legemiddelverket HOD eierskap Kommunene Kommunehelsetjenesten Pleie - omsorg og rehabilitering Sosialtjenesten Fylkeskommunene Befolkningen Sosial- og helseforvaltningen

9 | Pandemiberedskap nasjonalt | 9 Smittevernloven Kap. 7. Administrative organer og deres myndighet § 7-1. Kommunens oppgaver Kommunen skal sørge for.... Tiltak og tjenester for å forebygge smittsomme sykdommer eller motvirke at de blir overført skal utgjøre et eget område i planen for kommunens helsetjeneste.....

10 | Pandemiberedskap nasjonalt | 10 Smittevernloven Kap. 7. Administrative organer og deres myndighet (forts.) § 7-2. Kommunelegens oppgaver Kommunelegen skal utføre de oppgaver innen smittevernet som pålegges i loven her..... utarbeide forslag til plan for helsetjenestens arbeid med vern mot smittsomme sykdommer, herunder beredskapsplaner og - tiltak, og organisere og lede dette arbeidet....

11 | Pandemiberedskap nasjonalt | 11 Smittevernloven Kap. 7. Administrative organer og deres myndighet (forts.) § 7-3. Det regionale helseforetakets ansvar.... skal utarbeide en plan om det regionale helseforetakets tiltak og tjenester for å forebygge smittsomme sykdommer eller motvirke at de blir overført. Det regionale helseforetaket skal utpeke en sykehuslege som kan gjøre vedtak etter §§ 4-2 (Forbud mot utførelse av arbeid m.m.) og 5-8 (Hastevedtak) sammen med kommunelegen.

12 | Pandemiberedskap nasjonalt | 12 Smittevernloven Kap. 7. Administrative organer og deres myndighet (forts.) § 7-4. Helsetilsynet i fylket og fylkesmannens oppgaver Helsetilsynet i fylket og fylkesmannen skal ha særlig oppmerksomhet rettet mot allmennfarlige smittsomme sykdommer, og skal holde Statens helsetilsyn og Sosial- og helsedirektoratet orientert om forholdene i fylket. Jf. lov av 30. mars 1984 nr. 15 om statlig tilsyn med helsetjenesten.

13 | Pandemiberedskap nasjonalt | 13 Smittevernloven Kap. 7. Administrative organer og deres myndighet (forts.) § 7-5. Smittevernnemndas myndighetsområde Gjennomføring av tiltak med tvang etter denne lovs §§ 5-2 (Tvungen legeundersøkelse - innleggelse til undersøkelse og kortvarig isolering) og 5-3 (Tvungen isolering i sykehus) avgjøres av smittevernnemnda. Smittevernnemnda er den av fylkesnemndene for sosiale saker jfr. sosialtjenesteloven § 9-1 som departementet utpeker til denne oppgaven.....

14 | Pandemiberedskap nasjonalt | 14 Smittevernloven Kap. 7. Administrative organer og deres myndighet (forts.) § 7-9. Nasjonalt folkehelseinstitutt Nasjonalt folkehelseinstitutt er statens smitteverninstitutt. Nasjonalt folkehelseinstitutt skal overvåke den nasjonale og delta i overvåkingen av den internasjonale epidemiologiske situasjonen, drive forskning på smittevernområdet og sikre nødvendig vaksineforsyning og vaksineberedskap, herunder egen vaksineproduksjon. Nasjonalt folkehelseinstitutt skal gi bistand, råd, veiledning og informasjon til kommunale, fylkeskommunale og statlige institusjoner, helsepersonell og befolkningen...

15 | Pandemiberedskap nasjonalt | 15 Smittevernloven Kap. 7. Administrative organer og deres myndighet (forts.) § Sosial- og helsedirektoratets oppgaver Gjennom råd, veiledning, opplysning og vedtak etter loven skal Sosial- og helsedirektoratet medvirke til... Når det er nødvendig for å sikre et effektivt og forsvarlig smittevern, kan Sosial- og helsedirektoratet bestemme at kommuner, fylkeskommuner eller statlige institusjoner skal... På tilsvarende måte som etter foregående ledd kan Sosial- og helsedirektoratet pålegge helsepersonell å følge nærmere bestemte faglige retningslinjer.

16 | Pandemiberedskap nasjonalt | 16 Smittevernloven Kap. 7. Administrative organer og deres myndighet (forts.) § 7-10a. Statens helsetilsyns oppgaver Statens helsetilsyn skal ha det overordnede tilsynet med at den kommunale, fylkeskommunale og statlige virksomheten er i samsvar med loven og med forskrift eller enkeltvedtak med hjemmel i loven. Dersom virksomheten drives på en måte som er i strid med loven, forskriftene eller enkeltvedtak med hjemmel i loven, og dette kan ha skadelige følger for pasienter eller andre, eller på andre måter er uheldige eller uforsvarlige, kan Statens helsetilsyn gi pålegg om å rette forholdene.

17 | Pandemiberedskap nasjonalt | 17 Smittevernloven Kap. 7. Administrative organer og deres myndighet (forts.) § Forskrifter om organisering, samarbeid, oppgaver, utgiftsfordeling og smittevernberedskap Departementet kan i forskrift... § Særlig fullmakt for Kongen Når et utbrudd av en allmennfarlig smittsom sykdom truer folkehelsen, eller når det er fare for et slikt utbrudd og det på grunn av disse forhold er fare ved opphold, kan Kongen gi bestemmelser...

18 | Pandemiberedskap nasjonalt | 18 Forsvarlighetskravet (Helsepersonell-loven) § 4. Forsvarlighet Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig Dette kan brukes ved utgivelse av retningslinjer og gjennomføring av tilsyn, blant annet

19 | Pandemiberedskap nasjonalt | 19 Tre typer influensa Sesonginfluensa den vanlige influensaen som kommer hver vinter Fugleinfluensa Dette er en fuglesykdom som spres mellom fugler I noen tilfeller smitter den til mennesker som er i nær kontakt med fugler Pandemisk influensa influensatype som er mer utbredt og kanskje mer alvorlig, og som kommer med noen tiårs mellomrom, siste gang var Hongkongsyken i Mest kjent er spanskesyken i Vi vet ikke når den neste pandemien kommer

20 | Pandemiberedskap nasjonalt | 20 J. Taubenberger 2004

21 | Pandemiberedskap nasjonalt | 21 Pandemier på 1900-tallet Spanskesyken : 45 prosent av befolkningen rammet: 1,2 millioner syke i Norge, døde, letalitet ca 1 % Asiasyken : prosent rammet: 1,0-2,8 millioner syke i Norge, døde, letalitet ca 1 promille Hong Kong-syken : prosent rammet: 1,5 millioner syke i Norge, døde, letalitet ca 2 promille

22 | Pandemiberedskap nasjonalt | 22 Dagens pandemitrussel Influensavirus H5N1 har spredd seg blant høns og andre fugler i Sørøst-Asia siden 1997 Noen personer med nærkontakt til fjærkre har blitt smittet: Av 218 laboratoriebekreftede tilfeller har 124 fått dødelig utgang (WHO ) Menneske til menneske-smitte ikke påvist med sikkerhet

23 | Pandemiberedskap nasjonalt | 23 Scenarier for en ny pandemi Mest sannsynlige scenariet: 30% av befolkningen blir smittet i løpet av ½ år 15% blir syke og sengeliggende ½-parten av de som smittes antas å bli syke Overdødelighet anslås til 0,1 – 0,4% av de syke syke i løpet av perioden 700 – ekstra dødsfall i forhold til en normal vintersesong

24 | Pandemiberedskap nasjonalt | 24 Scenarier for en ny pandemi forts. ”Verstefall”-scenariet (mindre sannsynlig): 50% av befolkningen blir smittet i løpet av ½ år 25% syke og sengeliggende Overdødelighet anslås til 0,4 – 1,1% av de syke 1,2 mill. syke i løpet av perioden – ekstra dødsfall i forhold til en normal vintersesong

25 | Pandemiberedskap nasjonalt | 25

26 | Pandemiberedskap nasjonalt | 26 Planer Verdens helseorganisasjon Norsk pandemiplan Kommunale planer Helseforetakenes planer Andre samfunnssektorers planer Private bedrifters (o.l.) planer

27 | Pandemiberedskap nasjonalt | 27 WHO’s 6 hovedfaser under en pandemi Nye faserBeskrivelse Interpandemisk periode 1. Ingen nye virusIngen nye influensavirussubtyper er oppdaget hos mennesker. En influensavirussubtype som kan forårsake infeksjon hos menneske kan være tilstede hos dyr. I så fall anses risikoen for smitte til mennesker som lav 2. Nytt virus hos dyrIngen nye influensavirussubtyper er oppaget hos mennesker. Imidlertid sirkulerer det dyreinfluensavirus som utgjør en reell risiko for sykdom hos mennesker Pandemisk årvåkenhetsperiode 3. Smitte til menneske(r)Sykdom hos menneske med ny subtype, men ingen spredning mellom mennesker, eller sjeldne tilfeller av smitte til nærkontakter 4. Begrenset smitte mellom mennesker Små klynger med begrenset spredning mellom mennesker, men geografisk begrenset, noe som antyder at viruset ikke er godt tilpasset mennesker 5. Økende, men ikke svært smittsomt Større klynger av personer med infeksjon, men fortsatt geografisk begrenset, noe som antyder at viruset er i ferd med å tilpasse seg mennesker, men fortsatt ikke smitter lett mellom mennesker (betydelig pandemirisiko) Pandemisk periode 6. PandemiØkende og vedvarende smitte i den generelle befolkningen PostpandemiTilbake til interpandemisk periode

28 | Pandemiberedskap nasjonalt | 28 Oppgavefordeling under pandemiens forskjellige faser 1.Planlegging og koordinering 2.Overvåking og vurdering 3.Forebygging og begrensning 4.Helsesektorens respons 5.Kommunikasjon

29 | Pandemiberedskap nasjonalt | 29 Nasjonal beredskapsplan ved pandemisk influensa tredje utgave 16. februar 2006 Basert på ny faseinndeling fra WHO, ny kunnskap (fugleinfluensa, sars m.v) En dynamisk plan Oppfølgingspunkter på alle nivåer og i mange sektorer Bør generere beredskapsplaner på alle nivåer av helsetjenesten og i en rekke andre sektorer

30 | Pandemiberedskap nasjonalt | 30 Pandemiplanen versjon Innledning 2. Hovedpunktene i planen 3. Målsetting og målgrupper 4. Aktører, roller og ansvar 5. Varsling, samarbeid og rapportering 6. Kommunikasjon 7. Oppgavefordeling under pandemiens forskjellige faser Vedlegg A-Q

31 | Pandemiberedskap nasjonalt | 31 Antiviralia, vaksine, andre beredskapslagre Prioriteringer ved bruk av antiviralia og vaksine Beskyttelse av helsepersonell Overvåking av sykdom og innsatsfaktorer Sykdomsscenarier Generelle smitteverntiltak Veterinærmedisinske problemstillinger Øvelser Nærmere om kommunikasjon Viktige institusjoner Maler, huskelister Generelt om influensa Lovgrunnlag Pandemiplanen, forts Vedlegg A-Q

32 | Pandemiberedskap nasjonalt | 32 Det viktigste budskapet Pandemiplanen er i hovedsak formulert som en plan for helse- og sosialsektoren. Andre sektorer må – basert på pandemiplanen – sørge for å ha eget planverk for håndtering av en pandemisituasjon.

33 | Pandemiberedskap nasjonalt | 33 Målsetting Forebygge smittespredning og redusere sykelighet og død Behandle og pleie syke og døende hjemme og i helseinstitusjon Opprettholde nødvendige samfunnstjenester innenfor alle sektorer Gi fortløpende kunnskapsbasert og samordnet informasjon til helsetjenesten, andre samfunnssektorer, det offentlige, publikum, norske borgere i utlandet og massemediene Nasjonal beredskapsplan ved pandemisk influensa

34 | Pandemiberedskap nasjonalt | 34 Hovedtiltak Vaksine 4 mill. doser Levering: 4-6 mnd. etter produksjonsstart Antiviralia Tamiflu: 1,4 mill. pakninger på lager Hygieniske tiltak Informasjon

35 | Pandemiberedskap nasjonalt | 35 Prioritering av målgrupper for antiviralia 1 Primærprofylakse Vedvarende smitteeksponert personell i helsetjenesten 2 Sekundærprofylakse Personer som har hatt tett kontakt med influensasyke i en periode hvor de var smittsomme 3 Behandling Influensasyke med økt risiko for komplikasjoner 4 Behandling Influensasyke gravide 5 Behandling Influensasyke uten økt risiko for komplikasjoner 6 Primærprofylakse Nøkkelpersonell i ledelse og i utvalgte samfunnskritiske tjenester etter en nærmere vurdering av situasjonen

36 | Pandemiberedskap nasjonalt | 36 Prioritering av målgrupper for vaksine 1. Smitteeksponert personell i helsetjenesten 2. Personer med økt risiko for komplikasjoner 3. Barn i alder 6-24 måneder 4. Gravide 5. Utvalgt nøkkelpersonell 6. Annet helse- og omsorgspersonell med pasientkontakt 7. Frivillige pleiere innen pleie- og omsorgstjenesten og andre med pasientkontakt 8. Barn i barnehage og barnehagepersonale 9. Barn i grunnskolen og skolens personale, inklusive SFO 10. Sjåfører og andre med kundekontakt i kollektivtransport 11. Personell i servicenæring med stor publikumskontakt 12. Alle andre

37 | Pandemiberedskap nasjonalt | 37 Smitteverntiltak ifølge smittevernloven Kommunen kommunestyret Sosial- og helsedirektoratet Smittevernloven § 4-1 Møteforbud, stenging av virksomhet, begrensning i kommunikasjon, isolering og smittesanering Når det er nødvendig for å forebygge en allmennfarlig smittsom sykdom eller for å motvirke at den blir overført, kan kommunestyret vedta:

38 | Pandemiberedskap nasjonalt | 38 Sosial- og helsedirektoratets ansvar Gi faglige råd til helse- og sosialtjenesten Koordinere iverksetting av tiltak på vegne av helsemyndighetene Sikre at befolkningen tilbys nødvendig helsehjelp Forvalte lov om helsemessig og sosial beredskap og etter smittevernloven ansvar for og vide fullmakter til å treffe tiltak

39 | Pandemiberedskap nasjonalt | 39 Sosial- og helsedirektoratets ansvar under kriser St.meld.37 ( ): ”Sosial- og helsedirektoratet har et helhetlig ansvar for nasjonal koordinering av helsesektorens beredskap, både forberedende planlegging og operativ håndtering i en krise”.

40 | Pandemiberedskap nasjonalt | 40 Regjeringen Lederdepartement Departement Justisdepartementet SMK Direktorat Tilsyn Etater Statlig virksomhet Særorgan o.a. Regjeringens kriseråd Sentral krisestøtteenhet

41 | Pandemiberedskap nasjonalt | 41 Takk for oppmerksomheten!


Laste ned ppt "Seniorrådgiver Jan E. Fuglesang Pandemiberedskap nasjonalt."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google