Seniorrådgiver Jan E. Fuglesang

Presentasjon om: "Seniorrådgiver Jan E. Fuglesang"— Utskrift av presentasjonen:

1 Seniorrådgiver Jan E. Fuglesang
Smitteverndagene, Folkehelseinstituttet 31. mai 2006 Pandemiberedskap nasjonalt Seniorrådgiver Jan E. Fuglesang

2 Perspektivet – mange helsetrusler kommer fra dyreverdenen
Pest – Svartedauden Sars E.coli O 103 Influensa . | Pandemiberedskap nasjonalt

3 Influensapandemier Influensaepidemier beskrevet i år 412 før vår tidsregning, av Hippokrates. Ti pandemier er registrert i løpet av de siste 300 år. Avstanden mellom pandemiene har vært 10 til 49 år, gjennomsnittlig 24 år. Kilde: | Pandemiberedskap nasjonalt

4 Toll of SARS Ontario: 375 probable and suspect cases, 44 deaths
Worldwide: ≈8,100 probable cases, 774 deaths C$1 billion in economic losses for Toronto US$60 billion in overall loss in demand and in business revenue in East and SE Asia Legg merke til tallene: 375 smittede og 44 døde i Canada medførte et økonomisk tap anslått til ca 5 mrd norske kroner. Helen Branswell er en medisinsk journalist som ser ut til å oppnådd stor anerkjennelse for sine artikler om influensa This slide is borrowed from a presentation by medical writer Helen Branswell, held on Sept 19, 2005, at the Woodrow Wilson International Center for Scholars, Washington DC. | Pandemiberedskap nasjonalt

5 Aktører Helse- og omsorgsdepartementet har det
overordnede koordinerende ansvaret Sosial- og helsedirektoratet Folkehelseinstituttet Kommunene Spesialisthelsetjenesten Helsetilsynet Legemiddelverket Mattilsynet Veterinærinstituttet Fylkesmennene RHF’ene Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Forsvaret Politiet Frivillige organisasjoner | Pandemiberedskap nasjonalt

6 Viktige prinsipper i helseberedskapsloven
Nærhet Kriser skal håndteres på lavest mulig nivå Likhet Den organisasjon man har i kriser, skal være mest mulig lik den organisasjon man opererer med til daglig Ansvar Den som har ansvar i en normalsituasjon, har også ansvaret ved ekstraordinære hendelser | Pandemiberedskap nasjonalt

7 Regjeringens kriseråd
SMK Lederdepartement Departement Departement Justisdepartementet Sentral krisestøtteenhet Direktorat Tilsyn Etater Statlig virksomhet Særorgan o.a. | Pandemiberedskap nasjonalt

8 Sosial- og helseforvaltningen
trygd ASD HOD eierskap Sosial- og helsedirektoratet Regionale helseforetak Helsetilsynet Rikstrygdeverket Folkehelseinstituttet Foretak Fylkeskommunene Legemiddelverket Strålevernet Kommunene Kommunehelsetjenesten Pleie - omsorg og rehabilitering Sosialtjenesten Befolkningen | Pandemiberedskap nasjonalt

9 Smittevernloven Kap. 7. Administrative organer og deres myndighet
§ 7-1. Kommunens oppgaver        Kommunen skal sørge for ....        Tiltak og tjenester for å forebygge smittsomme sykdommer eller motvirke at de blir overført skal utgjøre et eget område i planen for kommunens helsetjeneste. | Pandemiberedskap nasjonalt

10 § 7-2. Kommunelegens oppgaver
Smittevernloven Kap. 7. Administrative organer og deres myndighet (forts.) § 7-2. Kommunelegens oppgaver        Kommunelegen skal utføre de oppgaver innen smittevernet som pålegges i loven her. ....        utarbeide forslag til plan for helsetjenestens arbeid med vern mot smittsomme sykdommer, herunder beredskapsplaner og -tiltak, og organisere og lede dette arbeidet | Pandemiberedskap nasjonalt

11 Smittevernloven Kap. 7. Administrative organer og deres myndighet (forts.)
§ 7-3. Det regionale helseforetakets ansvar .... skal utarbeide en plan om det regionale helseforetakets tiltak og tjenester for å forebygge smittsomme sykdommer eller motvirke at de blir overført.        Det regionale helseforetaket skal utpeke en sykehuslege som kan gjøre vedtak etter §§ 4-2 (Forbud mot utførelse av arbeid m.m.) og 5-8 (Hastevedtak) sammen med kommunelegen. | Pandemiberedskap nasjonalt

12 § 7-4. Helsetilsynet i fylket og fylkesmannens oppgaver
Smittevernloven Kap. 7. Administrative organer og deres myndighet (forts.) § 7-4. Helsetilsynet i fylket og fylkesmannens oppgaver        Helsetilsynet i fylket og fylkesmannen skal ha særlig oppmerksomhet rettet mot allmennfarlige smittsomme sykdommer, og skal holde Statens helsetilsyn og Sosial- og helsedirektoratet orientert om forholdene i fylket. Jf. lov av 30. mars 1984 nr. 15 om statlig tilsyn med helsetjenesten. | Pandemiberedskap nasjonalt

13 Smittevernloven Kap. 7. Administrative organer og deres myndighet (forts.)
§ 7-5. Smittevernnemndas myndighetsområde        Gjennomføring av tiltak med tvang etter denne lovs §§ 5-2 (Tvungen legeundersøkelse - innleggelse til undersøkelse og kortvarig isolering) og 5-3 (Tvungen isolering i sykehus) avgjøres av smittevernnemnda. Smittevernnemnda er den av fylkesnemndene for sosiale saker jfr. sosialtjenesteloven § 9-1 som departementet utpeker til denne oppgaven. .... | Pandemiberedskap nasjonalt

14 Smittevernloven Kap. 7. Administrative organer og deres myndighet (forts.)
§ 7-9. Nasjonalt folkehelseinstitutt        Nasjonalt folkehelseinstitutt er statens smitteverninstitutt. Nasjonalt folkehelseinstitutt skal overvåke den nasjonale og delta i overvåkingen av den internasjonale epidemiologiske situasjonen, drive forskning på smittevernområdet og sikre nødvendig vaksineforsyning og vaksineberedskap, herunder egen vaksineproduksjon.        Nasjonalt folkehelseinstitutt skal gi bistand, råd, veiledning og informasjon til kommunale, fylkeskommunale og statlige institusjoner, helsepersonell og befolkningen ... | Pandemiberedskap nasjonalt

15 Smittevernloven Kap. 7. Administrative organer og deres myndighet (forts.)
§ Sosial- og helsedirektoratets oppgaver        Gjennom råd, veiledning, opplysning og vedtak etter loven skal Sosial- og helsedirektoratet medvirke til ...        Når det er nødvendig for å sikre et effektivt og forsvarlig smittevern, kan Sosial- og helsedirektoratet bestemme at kommuner, fylkeskommuner eller statlige institusjoner skal ...        På tilsvarende måte som etter foregående ledd kan Sosial- og helsedirektoratet pålegge helsepersonell å følge nærmere bestemte faglige retningslinjer. | Pandemiberedskap nasjonalt

16 Smittevernloven Kap. 7. Administrative organer og deres myndighet (forts.)
§ 7-10a. Statens helsetilsyns oppgaver        Statens helsetilsyn skal ha det overordnede tilsynet med at den kommunale, fylkeskommunale og statlige virksomheten er i samsvar med loven og med forskrift eller enkeltvedtak med hjemmel i loven.        Dersom virksomheten drives på en måte som er i strid med loven, forskriftene eller enkeltvedtak med hjemmel i loven, og dette kan ha skadelige følger for pasienter eller andre, eller på andre måter er uheldige eller uforsvarlige, kan Statens helsetilsyn gi pålegg om å rette forholdene. | Pandemiberedskap nasjonalt

17 Departementet kan i forskrift ... § 7-12. Særlig fullmakt for Kongen
Smittevernloven Kap. 7. Administrative organer og deres myndighet (forts.) § Forskrifter om organisering, samarbeid, oppgaver, utgiftsfordeling og smittevernberedskap        Departementet kan i forskrift ... § Særlig fullmakt for Kongen        Når et utbrudd av en allmennfarlig smittsom sykdom truer folkehelsen, eller når det er fare for et slikt utbrudd og det på grunn av disse forhold er fare ved opphold, kan Kongen gi bestemmelser ... | Pandemiberedskap nasjonalt

18 Forsvarlighetskravet (Helsepersonell-loven)
       Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig. ...... Dette kan brukes ved utgivelse av retningslinjer og gjennomføring av tilsyn, blant annet | Pandemiberedskap nasjonalt

19 Tre typer influensa Sesonginfluensa Fugleinfluensa Pandemisk influensa
den vanlige influensaen som kommer hver vinter Fugleinfluensa Dette er en fuglesykdom som spres mellom fugler I noen tilfeller smitter den til mennesker som er i nær kontakt med fugler Pandemisk influensa influensatype som er mer utbredt og kanskje mer alvorlig, og som kommer med noen tiårs mellomrom, siste gang var Hongkongsyken i Mest kjent er spanskesyken i Vi vet ikke når den neste pandemien kommer | Pandemiberedskap nasjonalt

20 J. Taubenberger 2004 | Pandemiberedskap nasjonalt

21 Pandemier på 1900-tallet Spanskesyken : 45 prosent av befolkningen rammet: 1,2 millioner syke i Norge, døde, letalitet ca 1 % Asiasyken : prosent rammet: 1,0-2,8 millioner syke i Norge, døde, letalitet ca 1 promille Hong Kong-syken : prosent rammet: 1,5 millioner syke i Norge, døde, letalitet ca 2 promille | Pandemiberedskap nasjonalt

22 Dagens pandemitrussel
Influensavirus H5N1 har spredd seg blant høns og andre fugler i Sørøst-Asia siden 1997 Noen personer med nærkontakt til fjærkre har blitt smittet: Av 218 laboratoriebekreftede tilfeller har 124 fått dødelig utgang (WHO ) Menneske til menneske-smitte ikke påvist med sikkerhet | Pandemiberedskap nasjonalt

23 Scenarier for en ny pandemi
Mest sannsynlige scenariet: 30% av befolkningen blir smittet i løpet av ½ år 15% blir syke og sengeliggende ½-parten av de som smittes antas å bli syke Overdødelighet anslås til 0,1 – 0,4% av de syke syke i løpet av perioden 700 – ekstra dødsfall i forhold til en normal vintersesong | Pandemiberedskap nasjonalt

24 Scenarier for en ny pandemi forts.
”Verstefall”-scenariet (mindre sannsynlig): 50% av befolkningen blir smittet i løpet av ½ år 25% syke og sengeliggende Overdødelighet anslås til 0,4 – 1,1% av de syke 1,2 mill. syke i løpet av perioden 5.000 – ekstra dødsfall i forhold til en normal vintersesong | Pandemiberedskap nasjonalt

25 | Pandemiberedskap nasjonalt

26 Planer Verdens helseorganisasjon Norsk pandemiplan Kommunale planer
Helseforetakenes planer Andre samfunnssektorers planer Private bedrifters (o.l.) planer | Pandemiberedskap nasjonalt

27 WHO’s 6 hovedfaser under en pandemi
Nye faser Beskrivelse Interpandemisk periode 1. Ingen nye virus Ingen nye influensavirussubtyper er oppdaget hos mennesker. En influensavirussubtype som kan forårsake infeksjon hos menneske kan være tilstede hos dyr. I så fall anses risikoen for smitte til mennesker som lav 2. Nytt virus hos dyr Ingen nye influensavirussubtyper er oppaget hos mennesker. Imidlertid sirkulerer det dyreinfluensavirus som utgjør en reell risiko for sykdom hos mennesker Pandemisk årvåkenhetsperiode 3. Smitte til menneske(r) Sykdom hos menneske med ny subtype, men ingen spredning mellom mennesker, eller sjeldne tilfeller av smitte til nærkontakter 4. Begrenset smitte mellom mennesker Små klynger med begrenset spredning mellom mennesker, men geografisk begrenset, noe som antyder at viruset ikke er godt tilpasset mennesker 5. Økende, men ikke svært smittsomt Større klynger av personer med infeksjon, men fortsatt geografisk begrenset, noe som antyder at viruset er i ferd med å tilpasse seg mennesker, men fortsatt ikke smitter lett mellom mennesker (betydelig pandemirisiko) Pandemisk periode 6. Pandemi Økende og vedvarende smitte i den generelle befolkningen Postpandemi Tilbake til interpandemisk periode Denne plansjen viser WHOs nye inndeling av en pandemi. Som vi ser, starter det med influensa-sykdom hos dyr, dette blir smittbar til menneske, deretter blir det smittbart mellom mennesker. Dersom viruset blir effektivt smittbart mellom mennesker og vi ikke har immunologiske forutsetninger for å motstå sykdommen, er grunnen lagt for en alvorlig influensapandemi. Nå er vi – i etter WHOS klassifisering – i fase 3, med smitte fra dyr (fugl) til menneske. | Pandemiberedskap nasjonalt

28 Oppgavefordeling under pandemiens forskjellige faser
Planlegging og koordinering Overvåking og vurdering Forebygging og begrensning Helsesektorens respons Kommunikasjon | Pandemiberedskap nasjonalt

29 Nasjonal beredskapsplan ved pandemisk influensa
tredje utgave 16. februar 2006 Basert på ny faseinndeling fra WHO, ny kunnskap (fugleinfluensa, sars m.v) En dynamisk plan Oppfølgingspunkter på alle nivåer og i mange sektorer Bør generere beredskapsplaner på alle nivåer av helsetjenesten og i en rekke andre sektorer Foreliggende utgave er tredje utgave av Pandemiplanen. En viktig endring siden sist er omnummerering av fasene av en pandemi, i samsvar med WHOs nye terminologi. Selve tiltaksplanen – huskelisten – er utformet etter WHOs mal, men tilpasset norske forhold. | Pandemiberedskap nasjonalt

30 Pandemiplanen versjon 3.0
1. Innledning 2. Hovedpunktene i planen 3. Målsetting og målgrupper 4. Aktører, roller og ansvar 5. Varsling, samarbeid og rapportering 6. Kommunikasjon 7. Oppgavefordeling under pandemiens forskjellige faser Vedlegg A-Q | Pandemiberedskap nasjonalt

31 Pandemiplanen, forts Vedlegg A-Q
Antiviralia, vaksine, andre beredskapslagre Prioriteringer ved bruk av antiviralia og vaksine Beskyttelse av helsepersonell Overvåking av sykdom og innsatsfaktorer Sykdomsscenarier Generelle smitteverntiltak Veterinærmedisinske problemstillinger Øvelser Nærmere om kommunikasjon Viktige institusjoner Maler, huskelister Generelt om influensa Lovgrunnlag | Pandemiberedskap nasjonalt

32 Det viktigste budskapet
Pandemiplanen er i hovedsak formulert som en plan for helse- og sosialsektoren. Andre sektorer må – basert på pandemiplanen – sørge for å ha eget planverk for håndtering av en pandemisituasjon. | Pandemiberedskap nasjonalt

33 Nasjonal beredskapsplan ved pandemisk influensa
Målsetting Forebygge smittespredning og redusere sykelighet og død Behandle og pleie syke og døende hjemme og i helseinstitusjon Opprettholde nødvendige samfunnstjenester innenfor alle sektorer Gi fortløpende kunnskapsbasert og samordnet informasjon til helsetjenesten, andre samfunnssektorer, det offentlige, publikum, norske borgere i utlandet og massemediene Pandemiplanen er HODs plan og den har følgelig primærfokus på helsemessige spørsmål. Det er viktig at andre sektorer tenker gjennom hvilke konsekvenser en influensapandemi kan få for deres område og planlegger deretter. | Pandemiberedskap nasjonalt

34 Hovedtiltak Vaksine 4 mill. doser Levering: 4-6 mnd. etter produksjonsstart Antiviralia Tamiflu: 1,4 mill. pakninger på lager Hygieniske tiltak Informasjon | Pandemiberedskap nasjonalt

35 Prioritering av målgrupper for antiviralia
1 Primærprofylakse Vedvarende smitteeksponert personell i helsetjenesten 2 Sekundærprofylakse Personer som har hatt tett kontakt med influensasyke i en periode hvor de var smittsomme 3 Behandling Influensasyke med økt risiko for komplikasjoner 4 Behandling Influensasyke gravide 5 Behandling Influensasyke uten økt risiko for komplikasjoner 6 Primærprofylakse Nøkkelpersonell i ledelse og i utvalgte samfunnskritiske tjenester etter en nærmere vurdering av situasjonen Noen grupper i samfunnet vi under enhver omstendighet måtte gis forebyggende behandling – noe annet ville være både uetisk og svekke folks villighet til å gjøre en god jobb i en vanskelig situasjon. Ringbehandling: Videre er det viktig å kjøpe seg mest mulig tid i påvente av at pandemivaksinen blir tilgjengelig. Det vil derfor kunne være hensiktsmessig å bruke en del av de legemidlene vi har til rådighet til å søke å forhindre smitte i en periode. Skulle det vise seg at en pandemi blir verre enn planforutsetningene tilsier, må vi prioritere. Det kan også tenkes at vi vil trenge annen dosering av legemidler enn det som er vanlig under en ordinær sesonginfluensa. Da vil det kunne vise seg at vi har for lite å rutte med, og vil måtte prioritere hvem som skal få behandling. Men i dagens situasjon kan vi bare bruke vårt beste skjønn – først når sykdommen er over oss vet vi hvordan den arter seg og hvilke prioriteringer som må gjøres. | Pandemiberedskap nasjonalt

36 Prioritering av målgrupper for vaksine
Smitteeksponert personell i helsetjenesten Personer med økt risiko for komplikasjoner Barn i alder 6-24 måneder Gravide Utvalgt nøkkelpersonell Annet helse- og omsorgspersonell med pasientkontakt Frivillige pleiere innen pleie- og omsorgstjenesten og andre med pasientkontakt Barn i barnehage og barnehagepersonale Barn i grunnskolen og skolens personale, inklusive SFO Sjåfører og andre med kundekontakt i kollektivtransport Personell i servicenæring med stor publikumskontakt Alle andre Når det gjelder vaksinering, må vi ta høyde både for at den vaksinemengden vi får tak i, kan vise seg å være utilstrekkelig til å dekke alles behov. Tilsvarende må vi tenke på at det tar tid å gjennomføre vaksineringen, noen befolkningsgrupper må prioriteres for at samfunnsmaskineriet skal holdes i gang, andre må vurderes i forhold til medisinske spørsmål osv. Alt dette forsøker planen å gi svar på. Men om de svarene vi har gitt i dag, vil være de svarene som er egnet i den reelle situasjonen – det kan vi ikke si med sikkerhet. | Pandemiberedskap nasjonalt

37 Smitteverntiltak ifølge smittevernloven
Kommunen kommunestyret Sosial- og helsedirektoratet Smittevernloven § 4-1 Møteforbud, stenging av virksomhet, begrensning i kommunikasjon, isolering og smittesanering Når det er nødvendig for å forebygge en allmennfarlig smittsom sykdom eller for å motvirke at den blir overført, kan kommunestyret vedta: | Pandemiberedskap nasjonalt

38 Sosial- og helsedirektoratets ansvar
Gi faglige råd til helse- og sosialtjenesten Koordinere iverksetting av tiltak på vegne av helsemyndighetene Sikre at befolkningen tilbys nødvendig helsehjelp Forvalte lov om helsemessig og sosial beredskap og etter smittevernloven ansvar for og vide fullmakter til å treffe tiltak I nært samarbeid med berørte etater og aktører. | Pandemiberedskap nasjonalt

39 Sosial- og helsedirektoratets ansvar under kriser
St.meld.37 ( ): ”Sosial- og helsedirektoratet har et helhetlig ansvar for nasjonal koordinering av helsesektorens beredskap, både forberedende planlegging og operativ håndtering i en krise”. | Pandemiberedskap nasjonalt

40 Regjeringens kriseråd
SMK Lederdepartement Departement Departement Justisdepartementet Sentral krisestøtteenhet Direktorat Tilsyn Etater Statlig virksomhet Særorgan o.a. | Pandemiberedskap nasjonalt

41 Takk for oppmerksomheten!
| Pandemiberedskap nasjonalt