Forskningsfokus og fagutvikling av sosialt arbeid i sykehussettingen

Presentasjon om: "Forskningsfokus og fagutvikling av sosialt arbeid i sykehussettingen"— Utskrift av presentasjonen:

1 Forskningsfokus og fagutvikling av sosialt arbeid i sykehussettingen
Hans Einar Hem og Karin Gustavsen Høyskolen i Vestfold Henær-senteret

2 Helsefremmende arbeid
Helsefremmende arbeid betyr at man målrettet søker å styrke kontroll over forhold som direkte eller indirekte påvirker helse

3

4 Sosialt arbeid som helsefremmende virksomhet
Forskningsfokus og fagutvikling av sosialt arbeid i sykehussetting - mulig tilnærming: Sosialt arbeid som helsefremmende virksomhet

5 Sosionomprofesjonen, sosialt arbeid og velferdsstatens faglige landskap
Om sosialt arbeid; hva er det, hva kan det være Om sosionomprofesjonen og faget; Profesjon og posisjon: fra hegemoni til restkategori? Om sykehuset som setting Settingsbegrepet Sosialt arbeid i sykehussetting

6 Om sosialt arbeid: Hva er det
Om sosialt arbeid: Hva er det? Fra NTNUs hjemmeside om Master i sosialt arbeid ( Sosialt arbeid handler om menneskelige, mellommenneskelige og sosiale problemer, sosial fungering og problemløsning. Oppmerksomheten er i stor grad rettet mot utsatte grupper og sosialpolitikk. Sosialt arbeid kan være profesjonell virksomhet for å hjelpe individer og grupper til å forbedre eller gjenopprette sin evne til å fungere i samfunnet, og det kan være arbeid for å forandre problemskapende samfunnsforhold. Forståelsen av samspillet mellom individet og omgivelsene står sentralt. Likeså bruk av denne forståelsen for å intervenere i forhold til sosiale problemer.

7 Som universitetsfag og forskningsfelt har sosialt arbeid forankring i:
Det handlingsorienterte og anvendte aspektet. Samtidig inngår det som en del av den generelle samfunnsvitenskapelige debatten. Forskningen og faget har tverrfaglig karakter, og i tillegg til egen kunnskapsbase trekker en veksler på fag som sosiologi, pedagogikk, psykologi og statsvitenskap. Forskning i sosialt arbeid handler i stor grad om å forstå og forklare individuelle og sosiale problemer for å bidra til løsninger av disse - herunder bidrag til utformingen av så vel sosialpolitikken som det praktiske sosiale arbeidet. (( )

8 Profesjon Semi – profesjon Posisjon
Om sosionomprofesjonen og faget; Profesjon og posisjon: Fra hegemoni til rest-kategori? Fra restkategori til med-kategori? Profesjon Semi – profesjon Posisjon

9 Om sosionomprofesjonen og faget
Om profesjonalisering er svaret, hva er da spørsmålet?

10 De mekanismene som fremmer profesjonalisering kan illustreres slik:
Fig. 1. Profesjonaliseringsprosessen.

11

12 Sosionomens status i sykehus - Styrking av forskningsfokus;
Fra profesjon til posisjon: Kunnskapsbasert praksis som ledd i å styrke posisjon? Og/eller profesjon? Fra rest-kategori til med-kategori: Kunnskapsbasert praksis som ledd i å bedre sykehusenes helhetlig tjenestetilbud? Hegemoni: Er det avgjørende? Og er det ønskelig?

13 Om sykehuset som setting
Sosialt arbeid i sykehussetting

14 Om sosialt arbeid i sykehus

15 Sosialt arbeid i sykehussetting
Bakgrunn Spesialisthelsetjenesten er gjennom helselovene forpliktet til å tilby pasientene et helhetlig behandlings- og servicetilbud. Dette innbefatter diagnostiserende, kurative, lindrende, rehabiliterende og forebyggende tiltak. Helse og sykdom vil både kunne påvirke og være påvirket av sosiale forhold. Det innebærer at sykehusets tilbud til pasientene og pårørende må ha en helhetlig tilnærming

16 Sosialt arbeid i sykehussetting- Verdigrunnlag
Sosialt arbeid i sykehus er forankret i "Yrkesetisk grunnlagsdokument for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere", vedtatt på FO`s Kongress i Menneskeverdet er en absolutt og overordnet verdi og blir til i relasjonen mellom mennesker. Sosionomene skal bekrefte menneskeverdet hos de han eller hun møter. Sosialt arbeid legger vekt på at mennesker hører til i et sosialt fellesskap og at vi utvikler oss i samspill med våre omgivelser. Ingen kan ses på som isolerte enkeltindivid, men som en del av en familie og sosialt nettverk og en kulturell og samfunnsmessig sammenheng. Sosionomer har et særlig ansvar for å hevde slike sammenhenger og yte hjelp for å opprettholde og utvikle sosiale relasjoner også når sykdom rammer.

17 Sosialt arbeid i sykehussetting- Verdigrunnlag
Sosionomer tar utgangspunkt i pasientens oppfatning og opplevelse av sin situasjon. I tilnærmingen skal det legges vekt på et maksimalt åpent samspill mellom oss ( sosionomene) , pasientene og andre samarbeidspartnere. Vi skal informere om siktemålet med vårt arbeid og motvirke manipulasjon og tilsløring av hensikt.

18 Sosialt arbeid i sykehussetting - Den samlede behandling skal hensynsta:
Sosiale faktorer som opptrer i årsaksbildet til helse og sykdom Hvordan sosiale faktorer påvirker sykdommers uttrykk og forløp Hvilke sosiale konsekvenser som følger av sykdom

19 Sosialt arbeid i sykehussetting: Mål
Sosionomene bidrar med sin virksomhet til å oppfylle sykehusenes målsetting om et helhetlig behandlings- og servicetilbud til pasientene. Sosionomene skal tilby sine tjenester i saker hvor sykdom, skade og funksjonshemming svekker pasientene muligheter til å ivareta sine sosiale og økonomiske interesser. Sosionomene skal bistå pasienter og pårørende i prosesser der sosial endring og problemløsning er nødvendig. Sosionomene skal bidra til at behov for tverrfaglig og tverretatlig samarbeid blir ivaretatt.

20 Sosialt arbeid i sykehussetting - tre hovedområder;
* Praktiske oppgaver * Psykososialt arbeid * Undervisningsvirksomhet rettet mot pasienter, pårørende og andre faggrupper

21 Sosialt arbeid i sykehussetting
Praktiske oppgaver: a) Informasjon, råd og veiledning til å håndtere praktiske og personlige problemer som endring av helsetilstand kan føre med seg b) Gi informasjon om trygderettigheter og sosiale stønader, offentlige og private hjelpeinstanser. c) Formidle kontakt med hjelpeapparatet, bistå ved søknader, vurdere behov for tiltak

22 Sosialt arbeid i sykehussetting
Psykososialt arbeid som består i å kartlegge og følge opp: a) Ytre årsaker til pasientens problemer i forhold til arbeidssituasjon, økonomi, bolig mv. b) Mellommenneskelige problemer ved samlivskriser, svekkede sosiale nettverk mv. c) Psykiske og følelsesmessige reaksjoner, for eksempel ved alvorlig sykdom og død og andre viktige endringer i livssituasjonen

23 Sosialt arbeid i sykehussetting
Undervisningsvirksomhet rettet mot pasienter, pårørende og andre faggrupper: a) Undervisning/ veiledning i ulike tema, som for eksempel arbeids- og trygderettigheter, generelle støtteordninger, kommunikasjon og samliv b) Kurs og gruppetilbud som tar opp utfordringer knyttet til mestring for pasienter med kronisk sykdom, smerteproblematikk og konsekvenser ved sykdom og behandling

24 Sosialt arbeid i sykehussetting - metoder
* Individuelt sosialt arbeid, familiearbeid og nettverksmøter * Sosialt gruppearbeid * Administrasjon og planlegging * Samfunnsarbeid

25 Sosialt arbeid i sykehussetting
Fra erfaringsbasert praksis til forskningsbasert praksis bygget på erfaringer. Hva kan settingsbegrepet tilføye Er det behov for å utvikle og/eller klargjøre oppgaveporteføljen ? Forskningsbasert praksis: Hva og hvordan? Eksempler som innledning til gruppearbeid

26 Forskningsfokus og fagutvikling av sosialt arbeid i sykehus
Forskningsmetoder Fagutvikling: Sosialt arbeid som helsefremmende virksomhet

27 Sosialt arbeid som helsefremmende virksomhet
Helsefremmende arbeid er et nytt fagfelt, det er elastisk, og derfor lett å like for mange ulike retninger som ønsker å fremme helse. Det er derfor av stor betydning at helsefremmende arbeid reflekteres over, ikke bare i forhold til visjonære teorier og effektive metoder, men også i forhold til hvilke verdier som ligger til grunn for et helsefremmende tiltak (Crib&Duncan 2002)

28 Praktisk helsefremmende arbeid
Praktisk helsefremmende arbeid omfatter arbeid både med mennesker og med politikk, henholdsvis bidra til at helsehensyn ivaretas innen alle sektorer, og tilrettelegge for prosesser som setter mennesker i stand til å ta kontroll over forhold som direkte og indirekte påvirker helse.

29 Følgeevaluering – gjensidig kunnskapsutvikling, fleksibilitet og nye og dynamiske
* I liten grad en tilbakeskuende analyse * Er forskning som skjer i nuet, parallelt med den faktiske handling som utspilles. * Evalueringen er basert på vitenskapelige metoder og teoretisk basert refleksjon, den har analytiske kvaliteter, men skal være praktisk rettet. * Følgeevaluering gir oppdragsgiver oppdatert kunnskap om faktiske prosesser og effekter. * Metoden gir fleksibilitet og bidrar til å oppdatere oppdragsgivers beslutningsgrunnlag. *Evaluator har en aktiv rolle i forhold til prosjektet og følgeforskning innebærer gjensidige kunnskapsutvikling – forskeren følger utviklingsprosesser i feltet og aktørene i feltet følger og tar del i forskningsprosessen. Det skjer læring gjennom at kunnskap om prosjektet tilbakeføres underveis.

30 Om følgeevaluering Metoden reiser en del dilemmaer og medfører en kontinuerlig balansegang mellom involvering og kritisk distanse. Gjennom følgeforskningsmodellen kan forskeren spille en rolle for prosjektets utvikling. En aktiv forskerrolle representerer en utfordring da forskeren i en forstand også blir en evaluator av egne innspill i prosessen. Dilemmaet må håndteres gjennom åpenhet og refleksjon både fra forskeren og oppdragsgiver, og erfaringene fra denne prosessen vil drøftes i de to neste rapportene.

31 Det handlingsorienterte og anvendte aspektet. Samtidig
Minner om: Som universitetsfag og forskningsfelt har sosialt arbeid forankring i: Det handlingsorienterte og anvendte aspektet. Samtidig inngår det som en del av den generelle samfunnsvitenskapelige debatten. Forskningen og faget har tverrfaglig karakter, og i tillegg til egen kunnskapsbase trekker en veksler på fag som sosiologi, pedagogikk, psykologi og statsvitenskap. Forskning i sosialt arbeid handler i stor grad om å forstå og forklare individuelle og sosiale problemer for å bidra til Løsninger av disse - herunder bidrag til utformingen av så vel sosialpolitikken som det praktiske sosiale arbeidet. (( )