Rusmestringsenheter: Hvorfor – For hvem – Hva – Hvordan

Presentasjon om: "Rusmestringsenheter: Hvorfor – For hvem – Hva – Hvordan"— Utskrift av presentasjonen:

1 Rusmestringsenheter: Hvorfor – For hvem – Hva – Hvordan
Seniorrådgiver Rune Fjeld, Justisdepartementet og seniorrådgiver Christian Sohlberg, Helse- og omsorgsdepartementet orienterer om: Bakgrunnen for etableringen av tiltaket - målsettinger Målgruppen, innhold, rammer, ressurser, organisering og lovverk – til slutt evaluering

2 Våre ( mine) mål for konferansen
Et hinder for vellykket rusmestringsarbeid i kriminalomsorgen er ofte at byråkrater vet på forhånd å vite hva som er best for de domfelte og rusmestringsenhetene Derfor vi er også vi her for å lære, høre, notere og følge opp i etterkant En etableringsprosess handler ikke bare om å lage en plan for utvikling- men å få et team/enhet til å bevege seg i sin egen ønskede retning

3 Bakgrunn for rusmestringsenhetene
Svært mange innsatte har et rusproblem Behov for mer rusbehandling i fengslene Gode erfaringer Stifinner`n og firer`n G 8 Samarbeidsrundskrivet om ansvaret for rusmisbrukere HOD og JD 2006 St.melding 37( ) Hovedbudskap : bedre rehabilitering og tilbakeføringsgaranti

4 Regjeringens opptrappingsplan for rusfeltet 2007-2010
Innsattes tilgang til rusbehandling er for lav flere innsatte må få vurdert rett til tverrfaglig spesialisert rusbehandling Samarbeid HOD og JD om å etablere 11 rusmestringsenheter i fengslene      øke antall innsatte som overføres til § 12 behov for å styrke samarbeidet mellom tjenestene, særlig i løslatelsesfasen.

5 Kriminalomsorgens helhetlige russtrategi 2008-2011
Mer og bedre rehabilitering Kontroll som fremmer rehabilitering Helhetlig rusopplæring - russamtalen som reaksjon og som rehabiliterende samtale Mer samarbeid om individuell plan og framtidsplan ved løslatelse Styrke rusmiddelkompetansen Bedre rusprogrammer og flere rusteam

6 Rammer og organisering av rusmestringsenhetene
Lokal forankring og utprøving Lokal tilpasning med bruk av eksisterende kriminalomsorgsfaglige metoder og tiltak Rusbehandling av spesialisthelsetjenesten Intensivere rehabiliteringen ved hjelp av 3 ekstra stillinger fra kriminalomsorgen og 1 stilling fra helseforetak lokalt Varig tiltak – ikke prosjekt

7 Russtrategiens definisjon av rusmestringsenhet
Målgruppen er rusmiddelavhengige i fengsel med behov for rehabilitering og behandling. Det kriminalomsorgsfaglige innholdet : motiverende samtaler, rusprogram, miljøarbeid, Rett til rusbehandling og individuell plan Et reaksjonssystem som bygger opp under rehabilitering.

8 Definisjon forts. Et steg i en rehabiliteringsprosess som leder fram til §12 soning, poliklinisk eller institusjonsbehandling etter løslatelse Bemanning: 3 ekstra stillinger fra kriminal-omsorgen og 1 fra spesialisthelsetjenesten Tilsatte få egnet spesialopplæring Enheten knyttes til en poliklinikk eller behandlingsinstitusjon Årlig rapportering til KSF via Russtrategiens handlingsplan per 30.8

9 Utfordringer for rusmestringsenhetene
Rekruttering av innsatte Motivere innsatte med rusproblemer til å søke Egnet domslengde Overføring til § 12 for lengre dommer Tilbakeføring til kommunene

10 Evaluering av rusmestringsenhetene
JD/KSF vil sikre evaluering fra 2011 EUF-planen til KRUS : Bidra i evaluering av rusmestringsenhetene Helsedirektoratet vil bidra faglig til kompetanseutvikling og evaluering KORFOR – Helse Stavanger –kan bidra faglig til evalueringen Regionalt og lokalt samarbeid Samarbeidsrundskrivet om rusavhengige følges opp med regionale og lokale avtaler og planer. NAV-avtalen – regionale og lokale avtaler Boligavtalen – flere lokale avtaler.