VRI Møre og Romsdal Offentlig sektor Forskningsbasert innovasjon som forbedrer effektivitet og kvalitet i helse og sosialsektoren Prosjektet er støttet.

Presentasjon om: "VRI Møre og Romsdal Offentlig sektor Forskningsbasert innovasjon som forbedrer effektivitet og kvalitet i helse og sosialsektoren Prosjektet er støttet."— Utskrift av presentasjonen:

1 VRI Møre og Romsdal Offentlig sektor Forskningsbasert innovasjon som forbedrer effektivitet og kvalitet i helse og sosialsektoren Prosjektet er støttet av Norges forskningsråd og Møre og Romsdal fylkeskommune

2 Noen FoU-utfordringer i offentlig sektor
Mobilisere flere offentlige tjenesteytere til forskningsbasert innovasjon Formidle praksisbehov til forskbare problemstillinger Økt nytteverdi av FoU-resultatene og forskermedvirkning i endringsprosesser Etablere arenaer for dialog og samhandling mellom offentlige virksomheter og FoU-miljøene Sikre nødvendig rekruttering og viktig kompetanse Levere utdanning og forskning med forankring i brukernes behov Utfordringer knyttet til Samhandlingsreformen – samhandling om tjenester vertikalt og horisontalt, pasientforløp, folkehelse, levekår.

3 Aktiviteter Formidle virkemidlene i VRI: Forprosjekt, læringsarena, personmobilitet Oppsøkende virksomhet – avdekke FoU-behov, prosjektutvikling og utforming av søknad Henvendelser fra offentlig sektor og FoU-institusjoner

4 Satsningsområder 2014 Samhandling mellom høgskoler, helseforetak og kommuner om kompetansebehov og praksismodeller Samhandling om utvikling av forebyggende helsetiltak Samhandling om organisering og utvikling av helsetjenester

5 Molde frisklivssentral
Prosjektets hovedmål: utvikle system for kontinuerlig effektvurdering og justering av tilbud i frisklivssentralen i Molde gjennom utprøving av skjema for selvrapportert livsstilsendring og livskvalitet, test av fysisk kapasitet samt intervju av deltagerne om deres målsettinger og forventninger. Prosjektperiode: august 2012 – oktober 2013 Finansiering: VRI Møre og Romsdal og Molde kommune Videreføring av prosjektet: Prosjektet er videreført i 2013/2014 i samarbeid med Helsedirektoratet og NTNU i en utprøving av reviderte frisklivsskjema i 20 frisklivssentraler i landet gjennom et pilot/masterstudentprosjekt. Sammen med NTNU har MFM søknad inne på et 4årig forskningsprosjekt om frisklivssentraler i Norge hos NFR.

6 Inkludert i prosjektet
Molde frisklivssentral Kort beskrivelse av prosjektet: Frisklivssentralen er et lavterskel tilbud som bistår deltagerne i å endre levevaner, primært innen fysisk aktivitet, kosthold og røykeslutt. MFM bisto Molde kommunes frisklivssentral i utprøving av skjema for selvrapportert livsstilsendring og livskvalitet, gjennomførte test av fysisk kapasitet og intervju. Hovedfunn: Resultatene viste at mange deltagere falt fra tilbudet underveis. Deltagerne mente at dette skyldtes mangel på tilbudet på kveldstid og behov for tettere oppfølging under perioden. Deltagerne som fullførte frisklivsperioden fikk bedre egenopplevd helse, men bedret ikke fysisk kapasitet eller selvrapporterte levevaner signifikant. De fleste deltagerne opplevde at frisklivsperioden bidro til at de var på vei til å nå målsettingen sin. Postmålinger Helseprofilskjema – fullført (n=5) Fysisk test (n=7) Intervju (n=7) Frisklivsperiode på 12 uker med individuell deltagelse og oppfølging Premålinger Helseprofilskjema - oppstart (n=10) Fysisk test (n=9) Intervju (n=10) Antall forespurte deltagere ved frisklivssentralen i Molde n=15 Inkludert i prosjektet N=11 Frafall i prosjektet Helseprofilskjema (n=5) Fysisk test (n=2) Intervju (n=3) Flytskjema for deltagere i prosjektet.

7 Livsnær livshjelp Prosjektets hovedmål: gi oversikt over nå-situasjonen for samhandling mellom Aure kommune og Aure rehabiliteringssenter, samt innad hos begge parter på rehabiliteringsfeltet. Prosjektperiode: oktober 2013 – februar 2014 Finansiering: VRI Møre og Romsdal, Aure kommune og Helse Møre og Romsdal HF ved Aure rehabiliteringssenter Videreføring av prosjektet: Det er lagt til rette for at prosjektet kan følges om med forskning, men foreløpig er dette ikke finansiert videre.

8 Livnær livshjelp Kort beskrivelse av prosjektet:
Samhandlingsreformen har medført en overføring av ansvar innen rehabilitering fra spesialisthelsetjenesten til kommunene. Mange kommuner har som følge av dette behov for å øke kompetansen på rehabiliteringsfeltet. Aure kommune har en unik nærhet til rehabiliteringskompetanse med Aure rehabilitering i kommunen. Livsnær livshjelp er et samarbeidsprosjekt mellom Aure kommune og Aure rehabiliteringssenter som skal finne frem til en god samarbeidsstruktur og arbeidsform, samt kompetanseoverføring om rehabilitering i Aure. MFM har kartlagt nå-situasjonen gjennom spørreskjemaundersøkelse blant ansatte hos begge parter og intervju av prosjektgruppen i Livsnær livshjelp. Hovedfunn: Resultatene viste at noe samarbeid pågikk, men at det ikke var noen formell samhandling mellom partene på undersøkelsestidspunktet. Videre viste prosjektet at det er behov og ønske om å utvikle rutiner og retningslinjer for samhandling mellom partene, tilrettelegge for felles møtearenaer og sørge for bedre informasjons- og kompetanseutvikling enn det som eksisterte på undersøkelsestidspunktet.

9 Livnær livshjelp Hovedfunn:
Noe samarbeid pågikk, men at det ikke var noen formell samhandling mellom partene på undersøkelsestidspunktet. Figuren viser at de ansatte mener at bedre samhandling mellom partene og innad på egen arbeidsplass ville ført til et bedre rehabiliteringstilbud i Aure. Prosjektet viste at det er behov og ønske om å utvikle rutiner og retningslinjer for samhandling mellom partene, tilrettelegge for felles møtearenaer og sørge for bedre informasjons- og kompetanseutvikling enn det som eksisterte på undersøkelsestidspunktet. Betydningen av bedre samhandling for rehabiliteringstilbudet til brukeren.

10 Kvalitet i alle ledd Prosjektets hovedmål: identifisere samhandlingsmønstre og samhandlingserfaringer som utgangspunkt for endringsbehov og mulige endringsløsninger i utviklingen av nye koordinerte utrednings- og behandlingslinjer for barn og unge Prosjektperiode: mai 2013 – desember 2013 Finansiering: VRI Møre og Romsdal og Helse Møre og Romsdal HF ved Kvalitet i alle ledd Videreføring av prosjektet: VRI prosjektet var første av en tredelt følgeforskning av prosjektet Kvalitet i alle ledd. Andre og tredje fase finansieres av Kvalitet i alle ledd, og planlegges avsluttet i 2015. Prosjektet har godkjent abstrakt ved Annual Conference on Integrated Care i Brüssel 2-4 april 2014, og ved Fjordkonferansen i Loen juni 2014.

11 Kvalitet i alle ledd Kort beskrivelse av prosjektet: Kvalitet i alle ledd er et treårig prosjekt samarbeidsprosjekt mellom helseforetaket og Averøy, Fræna, Molde og Gjemnes med hovedmålsetting om å utvikle en felles overbygning for ulike pasientforløp, dvs. utvikle samarbeidsprosedyrer og modeller for samhandling mellom kommunale tjenester, spesialisthelsetjeneste og brukerorganisasjoner. Kvalitet i alle ledd skal også utvikle et sett med standardiserte pasientforløp for definerte grupper og implementere disse i andre kommuner. MFM skal evaluere prosjektet i tre faser: fase 1 analyse av endringsbehovet, fase 2 analyse av endrings- og utviklingsprosesser og fase 3 analyse av implementeringsprosessen og endringen i tjenestetilbudet. Fase 1 er avsluttet: analyser av gruppe- og individuelle intervju av 63 informanter fra kommunale hjelpetjenester, skole/barnehage og spesialisthelsetjenesten, samt erfaringsnotat fra brukerrepresentant. Intervjuene ble gjennomført av prosjektleder i Kvalitet i alle ledd i 2011.

12 Kvalitet i alle ledd Noen utsagn som representerer sentrale tema i analysen av endringsbehovet:

13 Kvalitet i alle ledd Hovedfunn:
Undersøkelsen bekrefter behovet for utvikling av modeller for samhandling og prosedyrer for samarbeid, tilsvarende arbeidet med koordinerte utrednings- og behandlingslinjer for utsatte barn og unge. Spesielle momenter å ta hensyn til og utrede var: direkte henvisning fra PPT, sørge for at tverrfaglige møtearenaer blir brukt hensiktsmessig med en god møteplan og møteleder, bedre kommunikasjonen mellom instansene i alle deler av forløpet, fastsette rutiner for tilbakemeldinger under utrednings- og behandlingsfasen, tydeliggjøre rolleavklaring – særlig i avslutningsfasen av utredning/behandling og overføring til oppfølging i kommunene, øke kunnskap om hverandres tjenester og kompetanseheving i kommunene primært.

14 Levekårsprosjektet Prosjektets hovedmål: var å utvikle kunnskapsgrunnlaget om deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter blant barn og unge med innvandrerforeldre, samt å styrke og utvikle samhandling om rekruttering, inkludering og deltakelse av denne gruppen barn og unge i frivillige lag og organisasjoner. Prosjektperiode: november 2012 – februar 2014 Finansiering: VRI Møre og Romsdal og Kristiansund kommune ved Levekårsprosjektet Videreføring av prosjektet: Prosjektet var delt i 3 delmål. To av delmålene ble gjennomført i VRI prosjektet, mens det siste delmålet gjennomføres fra april til november 2014 med midler innvilget gjennom forprosjekt i RFF Midt Norge.

15 Levekårsprosjektet Kort beskrivelse av prosjektet:
Kristiansund kommune har i en årrekke hatt vesentlige levekårsproblemer. For å møte disse utfordringene har kommunen iverksatt Levekårsprosjektet. Levekårsprosjektet skal blant annet være ansvarlig for et større utredningsarbeid, ha spesielt fokus på barn og unge, drøfte tiltak og strategier som kan bedre forholdene og styrke det forebyggende arbeidet i kommunen. Møreforsking Molde har utviklet et kunnskapsgrunnlag om deltakelse i organiserte fritidstilbud blant barn og unge med innvandrerforeldre, som utgangspunkt for å styrke og utvikle samhandling mellom offentlig, frivillig og privat sektor om rekruttering, inkludering og deltagelse i målgruppen i frivillige lag og organisasjoner. Foreløpige resultater i prosjektet viser at barn og unge av innvandrere deltar i mindre grad enn de med norske foreldre i organiserte fritidstilbud, og da særlig jenter.

16 Levekårsprosjektet Færrest barn og unge av innvandrere deltok på
undersøkelsestidspunktet. Færrest barn og unge av innvandrere hadde deltatt tidligere. Flest barn og unge av innvandrere hadde aldri deltatt på organiserte fritidsaktiviteter. Deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter gruppert etter foreldres nasjonalitet *. * Spørsmålet lød: "Er du, eller har du tidligere vært med i noen fritidsaktiviteter, som for eksempel idrettslag, kor, korps eller liknende?".

17 Levekårsprosjektet Færrest jenter med innvandrerforeldre
deltok i organiserte fritidsaktiviteter. Langt flere jenter med innvandrerforeldre har aldri deltatt i organiserte fritidsaktiviteter. Deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter fordelt på kjønn *. * Spørsmålet lød: "Er du, eller har du tidligere vært med i noen fritidsaktiviteter, som for eksempel idrettslag, kor, korps eller liknende?".

18 Levekårsprosjektet Intervju av innvandrerforeldre:
Av 24 avtalte intervju møtte en eller to foreldre fra 19 familier. Foreldrene ble rekruttert via skole og NAV. Fem av intervjuene ble gjennomført med tolk. Utsagn som representerer viktige funn:

19 Levekårsprosjektet Hovedfunn: Denne undersøkelsen viser at barn og unge av innvandrere begynner senere og deltar i noe mindre grad enn barn og unge med en eller to norske foreldre i organiserte fritidsaktiviteter. Videre viser undersøkelsen at det er tre faktorer som er av stor betydning for barn og unge av innvandreres deltakelse; økonomi, informasjon og transport/ avstand til fritidsaktivitetene. For å bedre integreringen av barn og unge av innvandrere i organiserte fritidsaktiviteter, bør man se etter løsninger som kan lette den økonomiske utfordringen knyttet til deltakelse, løsninger for bedre spredning av informasjon om fritidsaktivitetene til foreldre, samt løsninger for transport til og fra aktivitetene. Vi mener at tiltak om tilrettelegging og rekruttering bør rette seg mot utfordringsbildet som her kommer frem, men at tiltakene ikke bør rettes direkte mot gruppen. Det er fordi utfordringsbildet sannsynligvis også gjelder andre utsatte barn og unge man ønsker å rekruttere og tilrettelegge for.

20 Stikk ut! Prosjektets hovedmål: få kunnskap om turkassetrimmen Stikk ut! har bidratt til at flere har kommet seg ut på tur. Spesielt om personer som ellers ikke har vært særlig aktive med turgåing har økt aktiviteten etter at de har blitt med i Stikk ut! Prosjektperiode: april 2014 til januar 2015 Kort beskrivelse av prosjektet: Stikk ut! er en åpen turkassetrim i 13 kommuner på Nordmøre og Romsdal, med totalt 150 beskrevne og oppmerkede turer i Stikk ut! administreres av Friluftsrådet Nordmøre og Romsdal mens turene tilrettelegges og vedlikeholdes av frivillige. Problemstillinger som skal belyses i prosjektet: Opplever deltagerne bedring i helse og velvære etter at de ble med i Stikk ut? Påvirker tilgjengelighet, lengde, merking og turbeskrivelse, konkurranseelement, premiering, kostnad og transport, turfølge, logg og registreringsmuligheter eller andre ting deltagernes bruk av Stikk ut? Har deltagerne forslag til hvordan Stikk ut tilbudet kan forbedres slik at de og andre ville brukt tilbudet mer?

21 Stikk ut! Det skal gjennomføres en surveyundersøkelse av de registrerte brukerne via et nettbasert skjema. For å nå ut til brukere som ikke benytter seg av nettsidene til Stikk ut vil surveyen være tilgjengelig på servicetorget i alle Stikk ut kommunene. Det vil også legges ut skjema i tilknytning til populære Stikk ut mål i kommunene. Barn som er registrerte på nettsiden kan enten svare selv, eller få hjelp av sine foreldre til å svare. På bakgrunn av resultatene fra surveyundersøkelsen vil det gjennomføres semi-strukturert telefonintervju av et utvalg registrerte brukere. Utvalget vil bli trukket med en representativ fordeling av bostedskommune, alder, Stikk ut bruk og hvor lenge de har vært registrerte Stikk ut brukere. Det er planlagt et utvalg fra 5 av de 13 kommunene, med 5 innbyggere fra hver kommune, til sammen 25 intervju. Spørsmålene vil gå i dybden av funnene fra surveyen og tydeliggjøre disse.