IKT: Utfordringer for demokratisk styring og kontroll

Presentasjon om: "IKT: Utfordringer for demokratisk styring og kontroll"— Utskrift av presentasjonen:

1 IKT: Utfordringer for demokratisk styring og kontroll
KIM-konferanse, Oslo mai 2007

2 Prosjektets oppbygning:
Del 1: analyse av målsetningene i den nasjonale IKT-politikken. Del 2: E-forvaltningstiltak internt i staten (DUF-systemet i utlendingsforvaltningen, dvs. UDI). Del 3: E-forvaltningstiltak i kommunal sektor (styrings- og rapporteringssystemet KOSTRA). Del 4: E-demokrati – bruk av IKT-verktøy i sivilsamfunnsorganisasjoner.

3 De overordnede problemstillingene:
I hvilken grad og på hvilke måter bidrar IKT til organisatoriske endringer i offentlig og frivillig sektor? Organisatorisk endring operasjonalisert gjennom begrepene samordning, autonomi og sentralisering. I hvilken grad realiseres IKT-politikkens samordningsmålsetninger i konkrete e-forvaltningsprosjekter? Bidrar bruken av IKT-verktøy til å styrke underliggende enheters/styringsnivåers autonomi eller sentraliseres makt og kontrollfunksjoner? Disse problemstillingene dominerer den internasjonale e-forvaltnings- og e-demokratiforskningen.

4 Resultater del 1 – den nasjonale IKT-politikken
IKT-politikken legger vekt på samordning av ressursbruk og oppgaveløsning. Andre nøkkelmålsetninger: effektivitet, brukermedvirkning og tjenestekvalitet. IKT-politikken mangler virkemidler. Avhengig av symbolsk eller ideologisk legitimitet. Internasjonalt forankret og teknologioptimistisk.

5 Resultater del 2 – etatsstyringen i staten
Relasjonen direktorat (UID) og departement (AID) som følge av DUF. Styrket vertikal samordning. Muligheter for økt horisontal samordning (mellom AID og JD). Økt autonomi – DUF styrker UDIs evnen til å produsere statistikk og dokumentere resultater. Mer kontroll i etterkant enn styring i forkant.

6 Resultater del 3 - kommunesektoren
KOSTRA – kommunene rapporterer nøkkeltall (ressursbruk, tjenesteproduksjon). Ikke ført til mer lik ressursbruk på tvers av kommuner (ikke svekket autonomi). Ikke ført til større samordning på tvers av velferdssektorene lokalt. Har trolig gitt politikerne noe større innsikt i egen kommunes ressursprioriteringer (ikke mer sentralisering av makt til kommuneadministrasjonen).

7 Resultater del 4 - sivilsamfunnet
IKT-verktøy fører til større intern samordning (mellom hovedkontoret og regionskontorene og mellom hovedadministrasjonen og den profesjonaliserte virksomheten). Lokallagenes autonomi er ikke svekket. IKT-satsningene fører til større sentralisering: premissene for aktiviteten (og kontrollen med den) utøves i større grad på sentralt nivå. Autonomien i forhold til staten er svekket (IKT-satsninger er i stor grad resultat av statlige lovkrav).

8 Foreløpig publisering:
To bøker – kommer neste halvår. Fire bokkapitler. Tre internasjonale artikler (kommer).