Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon – Econa 14.4.15. 2 Riksrevisjonens stilling i statsapparatet Riksrevisjonen er direkte knyttet til Stortinget og er uavhengig av forvaltningen.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Presentasjon – Econa 14.4.15. 2 Riksrevisjonens stilling i statsapparatet Riksrevisjonen er direkte knyttet til Stortinget og er uavhengig av forvaltningen."— Utskrift av presentasjonen:

1 Presentasjon – Econa

2 2 Riksrevisjonens stilling i statsapparatet Riksrevisjonen er direkte knyttet til Stortinget og er uavhengig av forvaltningen StortingetRegjeringen Riksrevisjonen Departement Virksomhet

3 Hvorfor undersøkte vi gevinstrealisering? Stortinget er opptatt av gevinster av digitalisering i offentlig sektor Tidligere undersøkelser avdekket svakheter ved gevinst- realisering 3 «Over halvparten av virksomhetene i offentlig sektor har lite fokus på gevinstrealisering eller benytter ikke en metodikk for gevinstrealisering i det hele tatt» IT i praksis 2011 Del 1

4 …og hvorfor er gevinstrealisering viktig? 4 «Økt og bedre bruk av teknologi er avgjørende for økt produktivitet i offentlig sektor.» «…, og det må bli større oppmerksomhet om å realisere de forventede gevinstene av tiltak.» Del 1

5 Hva er undersøkt - problemstillinger 1. I hvilken grad arbeider statlige virksomheter systematisk og målrettet med gevinstrealisering av ikt-prosjekter? 2. Hvordan ivaretar KMD og FIN sine roller når det gjelder å legge til rette for god ressursutnyttelse og gevinstrealisering i statlige ikt-prosjekter. 5 Del 1

6 Om undersøkelsen Gevinstrealisering i 11 statlige ikt-prosjekter ( ) Premiss i undersøkelsen: systematisk og målrettet arbeid med gevinstrealisering gjennom hele prosessen er en viktig forutsetning for at planlagte gevinster skal kunne realiseres. undersøker arbeidet med gevinstrealisering  undersøker ikke gevinstuttak Analyse av prosjektdokumentasjon for de 11 ikt-prosjektene, intervju med prosjekt- og virksomhetsledelse, data fra IT i praksis og SSBs Bruk av ikt i staten 6 Del 1

7 7 Statlige virksomheter arbeider ikke tilstrekkelig systematisk og målrettet med gevinstrealisering Del 2 Hovedfunn

8 8 Del 2

9 Hva skal til for å lykkes med gevinstrealisering – noen erfaringer Ha fokus på gevinster tidlig og arbeide med det gjennom hele prosessen Virksomhetsintern «beste praksis» for gevinstrealisering Konkretisere gevinster – lønnsomhetsanalyse og basismålinger Avklare sentrale forutsetninger for gevinster før bestilling Tydeliggjøre ansvar for gevinster og forankre i linjen Overlevering til linjen – myk overgang, kontinuitet Endringsarbeid – etablere eierskap i brukermiljøene, felles forståelse for at virksomheten må jobbe på nye måter, innføringsprosjekt med gevinstfokus Måle forventede gevinster fremfor å registrere generelle effekter av ikt-løsningen 9 Del 2

10 Viktig at gevinstrealisering er en tydelig del av virksomhetsstyringen Ikke stilt tilstrekkelig krav til prosjektene og få gevinstforpliktelser ved bevilgning Gevinstrealisering i liten grad tema i styringsdialog mellom prosjekt og linje Kompetanse hos ledere viktig mtp. krav til gevinstrealisering og for å hente ut gevinster etter prosjektperioden (Rambøll) 10 Del 2

11 Behov for felles tilnærming i virksomheten Overlatt til det enkelte ikt-prosjektet å finne en strukturert måte å arbeide med gevinstrealisering 11 «Alle de intervjuede ikt-prosjektene er av den oppfatning at en felles tilnærming til gevinstrealisering i virksomheten ville gjort det enklere å gjennomføre ikt-prosjektene på kortere tid, og med større oppmerksomhet rettet mot gevinstrealisering» Del 2

12 Viktig at kompetansen styrkes og benyttes Lav kompetanse innen samfunnsøkonomisk analyse og gevinstrealisering i virksomhetene Virksomhetene har utfordringer med å utnytte medarbeidernes kompetanse Fagområdene lite prioritert mtp. kompetanseutvikling 12 Del 2 Eksempel «vi har flere ansatte på kurs, men ser lite igjen av dette i omfanget av og kvaliteten på samfunnsøkonomiske analyser fra virksomhetene»

13 13 Nye virkemidler og mer samordnet virkemiddelbruk Nye virkemidler - digitaliseringsrundskrivet og selvdeklarasjonsskjema Legge føringer for gevinstrealisering Gevinstrealisering som en del av styring og prioritering av satsningsforslag Difi og DFØ har samordnet kurs- og kompetansetilbudet Felles kurs, samkjørt begrepsbruk Del 2

14 Observasjoner på tvers av rapportene Utfordringer med å måle og dokumentere gevinster av ikt-investeringer Arbeidet med gevinster må være en integrert del av prosjektarbeidet fra start til slutt Styring og oppfølging av gevinster fra virksomhetsledelsen er viktig Kompetanse blant medarbeidere og ledere er en suksessfaktor 14 Del 2

15 Utfordringer for kompetanse- og tjenestetilbudet og videreutvikling av gevinstrealisering De påviste problemene ligger hos de statlige virksomhetene. Ansvaret ligger også her. Effekten av virkemidlene er avhengig av statlige virksomheter følger opp krav og anbefalinger og etterspør kompetanse innen samfunnsøk. analyser og gevinstrealisering. Fagdepartementene har et mer overordnet ansvar når det gjelder gevinstrealisering. 15 Del 3

16 Veien videre Økt oppmerksomhet og forankring av gevinstrealisering i virksomhetenes ledelse Styrke kompetansen blant ledere i staten Økt ledelsesforankring vil kunne bidra til tydeligere krav og oppfølging av ikt-prosjekter og gevinster 16 Del 4 Økt oppmerksomhet og «press» på produktivitet i offentlig sektor (jf. Produktivitetskommisjon)

17 Takk for oppmerksomheten! Rapporten er tilgjengelig på Riksrevisjons nettsted 17


Laste ned ppt "Presentasjon – Econa 14.4.15. 2 Riksrevisjonens stilling i statsapparatet Riksrevisjonen er direkte knyttet til Stortinget og er uavhengig av forvaltningen."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google