Fagskolenes forhold til arbeidslivet

Presentasjon om: "Fagskolenes forhold til arbeidslivet"— Utskrift av presentasjonen:

1 Fagskolenes forhold til arbeidslivet
Seniorrådgiver NHO, Kari Minge 16. Mars 2017

2 Arbeidslivets forhold til fagskolene
Seniorrådgiver NHO, Kari Minge 16. Mars 2017

3 Kort informasjon om NHO
Hvorfor fokuserer NHO på fagskoleutdanning NHOs Kompetansebarometer NHOs tanker om stortingsmelding 9 – fagfolk for fremtiden

4 Over 25 000 medlemsbedrifter Mer enn 600 000 årsverk
Om NHO NHO er Norges største interesseorganisasjon for bedrifter og jobber for stabile og konkurranse-dyktige vilkår Over medlemsbedrifter Mer enn årsverk NHO er talerør for et stort interessefellesskap. Når et bredt utvalg av bedrifter står sammen er det lettere å bli hørt og få forståelse hos politikere og i befolkningen. I alle ledd av organisasjonen er det tillitsvalgte fra medlemsbedriftene som bestemmer retningen for arbeidet i NHO. Bedriftsledere sitter i styrer, råd og utvalg og sikrer at organisasjonen arbeider med saker som opptar bedriftene. NHO jobber for stabile og konkurransedyktige vilkår for bedriftene, og engasjerer oss for bedriftenes interesser på en rekke samfunnsområder. NHO er en paraplyorganisasjon med 18 landsforeninger, 15 regionforeninger og et kontor i Brussel. Landsforeningene organiserer igjen en rekke bransjeforeninger. NHO, NHOs regionforeninger og landsforeninger jobber sammen lokalt, nasjonalt og internasjonalt for å sikre medlemsbedriftene gode rammevilkår og gunstige medlemsfordeler. NHO-fellesskapet gjør det mulig for næringslivet å fremstå med én samlet og sterk stemme på tvers av bransjer, både lokalt, regionalt og nasjonalt. Alle medlemmer i NHO er også medlem i en landsforening, som spesielt ivaretar deres bransjeinteresser og en regionforening som fremmer viktige næringspolitiske saker. NHO sentralt har nær dialog med politiske myndigheter, og jobber for stabile og konkurransedyktige rammebetingelser. Bransje- og landsforeningene er det leddet som i størst grad yter direkte service overfor medlemsbedriftene. NHOs regionale nettverk står i direkte kontakt med lokale myndigheter og yter service til bedriftene lokalt.

5 Landsforeninger i NHO-fellesskapet

6 Arbeidslivs-politikk
Tariff Nærings-politikk og ramme-betingelser Møteplasser og nettverk Rabatt-avtaler og fordeler Kurs og konferanser Arbeidsgiver- service Lands- og Bransjeforeningene og NHO jobber felles med å tilby tjenester Lands- og bransjeforeninger sørger for respektive bransjehensyn innen disse syv områdene, og NHO sørger for overordnede og generelle hensyn innen de samme områdene.

7 Bærekraftig samfunn Verdiskaping skaper velferd Lønnsomme bedrifter skaper arbeidsplasser. Arbeidsplasser gir inntekter som finansierer velferd. Gode bedrifter gir grunnlag for høy levestandard i et økonomisk sunt og bærekraftig samfunn. Lønnsomme bedrifter skaper arbeidsplasser og gir inntekter for samfunnet ved at bedrifter, eiere og ansatte betaler skatter og avgifter som finansierer velferden vår. En helt vesentlig oppgave for NHO er å synliggjøre verdiskapingen som skjer i bedriftene. Dette gjøres gjennom kontakt med politikere, partnerskapsavtaler mellom NHO-bedrifter og skoler, samarbeid med arbeidstakerorganisasjonene og en rekke andre aktiviteter, ikke minst i NHOs regionforeninger.

8 HVORFOR FOKUSERER NHO PÅ FAGUTDANNING

9 NHO-bedriftenes politiske prioriteringer ”Hvilke rammebetingelser mener du er viktigst at NHO prioriterer?” - Satsing på utdanning - Stabile og lave energipriser Effektiv kommunesektor Effektiv offentlig sektor Fleksibelt arbeidsregelverk Lavt rentenivå og konkurransedyktig kronekurs Redusere skjemaveldet Lavere skatt på bedriftsoverskudd Fjerne formuesskatten Økte bevilgninger til vei Over 65% 60-65 % 50-60% - Lavere skatt på lønnsinntekt - Fornybar energi 40-50% Kilde: Næringslivets økonomibarometer

10 FAGSKOLEN = «ARBEIDSLIVETS UTDANNING»
Arbeidslivets forhold til fagskolene: FAGSKOLEN = «ARBEIDSLIVETS UTDANNING» Viktig kompetanse for verdiskapning og velferd Selvstendige kunnskapsrike fagarbeidere trekkes fram av produktivitetskommisjonen som en driver for produktivitetsvekst. Redusere det udekkede behovet for yrkesfaglig kompetanse Redusere behovet for helsearbeidere Øke interessen for fag- og yrkesopplæring, og minske frafallet i disse utdanningene Redusere kompetanseforringelser i arbeidslivet

11 STYKER VERDISKAPING OG LEGGER TIL RETTE FOR GODE VELFERDSORDNINGER
Fagskole NHO ønsker at flere skal velge høyere yrkesfaglig utdanning ved fagskolene STYKER VERDISKAPING OG LEGGER TIL RETTE FOR GODE VELFERDSORDNINGER

12 NHOs kompetansebarometer Årlig kartlegging av kompetansebehov i NHOs medlemsbedrifter
Årlig kartlegging av kompetansebehov i NHOs medlemsbedrifter – gjennomført for tredje gang Survey gjennomført av NIFU rundt årsskiftet 2015/2016 bedrifter ble spurt og har svart (svarprosent 26%) Relativt jevn fordeling på region, landsforening og bedriftsstørrelse Representativ for NHOs medlemsmasse, men ikke for hele norsk nærings- og arbeidsliv Bedriftsstørrelse og landsforening har stor betydning

13

14 Fallende, men fortsatt høy grad av udekket kompetansebehov
Nasjonalt ser vi en litt fallende grad av udekket kompetansebehov, men fortsatt ser vi at over halvparten av våre medlemsbedrifter melder om ett udekket kompetansebehov.

15 4 av 10 bedrifter med udekket kompetansenebehov har tapt kunder eller markedsandeler pga. manglende kompetanse Ett udekket kompetansebehov har konsekvenser for bedriftene. Fire av ti med udekket behov forteller at dette fører til tap av kunder eller markedsandeler. Blant de bedriftene som har ett udekket kompetansebehov så er det flest som oppgir at de vil dekke behovet ved å heve kompetansen til dagens ansatte. Fortsatt to tredjedeler av bedriftene med ett udekket kompetansebehov som oppgir at det er aktuelt å dekke behovet gjennom nyansettelser. Nesten like høyt som i 2015.

16 Mest aktuelt å heve kompetansen til dagens ansatte – få endringer fra tidligere år

17 Flest NHO-bedrifter med behov for håndverksfag og ingeniør og tekniske fag

18 Flest NHO-bedrifter har behov for yrkesfag og fagskoleutdanning

19 Størst behov for fagskoleutdannete fra tekniske/håndverksfag og økonomi/adm
Vi har også spurt de bedriftene som har svart at har behov for folk med fagskole om hvilken type fagskoleutdanning de antar bedriften vil ha behov for de neste fem årene. Tallene viser at naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag er mest etterspurt. Over halvparten av NHO-bedriftene med behov for fagskolekandidater har behov for denne kompetansen. Økonomiske og administrative fag kommer som en klar nr. 2. Etterspørselen etter disse to retningene er også jevnt fordelt på landsforeninger, hvilket betyr at fagskoleutdannede fra disse retningene er høyt etterspurt på tvers av næringer. Vi ser at behovet varierer med bedriftsstørrelse. Det gjelder særlig de to mest etterspurte retningene (Naturvitenskap, håndverk/ tekniske fag og økonomiske/ administrative fag). Her er behovet klart mest fremtredende blant de største bedriftene. Det er til en viss grad tilfelle også for samferdselsfag. For de øvrige fagskoleretningene er behovet ganske upåvirket av bedriftsstørrelse.

20 Veldig få kvinner velger teknisk fagskole
Jenter og teknologi kampanje. 11 steder 2700 elever 9. og 10. trinn. - Ny kampanje 2017 Midler fra BLD med egen post på statsbudsjettet

21 Jenter og teknologi

22 Oppsummering NHOs kompetansebarometer
Fagskoleutdanning er en høyt etterspurt kompetanse for en stor andel av NHOs medlemsbedrifter I NHOs Kompetansebarometer melder halvparten av bedriftene at de har et behov for personer med fagskoleutdanning. Mange av bedriftene som har stort behov for personer med fagskoleutdanning, sliter med rekrutteringsproblemer.

23 Fagfolk for fremtiden - Et godt grunnlag for en fagskolereform
NHO mener: Fagfolk for fremtiden - Et godt grunnlag for en fagskolereform

24 NHO Mener: Positivt : Reell annerkjennelse av fagskoleutdanning som høyere yrkesutdanning Studiepoeng Bedre overgangsordninger Bedre finansieringsmodell Reell annerkjennelse av fagskoleutdanning som høyere yrkesutdanning: Dette gir fagskolene tydelig plass i utdanningssystemet og er viktig for å få flere til å velge fagskoleutdanning. Studiepoeng: Betegnelsen for normert studietid og læringsutbytte må være den samme i all høyere utdanning. Dette vil gi anerkjennelse, bedre studietilgang og attraktivitet. Kan også bedre overgang mellom utdanninger. Bedre overgangsordninger: Bedre finansieringsmodell: NHO støtter Regjeringens forslag om å sette sammen tilskuddsordningen av et grunntilskudd og et resultatbasert tilskudd, med åpen budsjettramme for det resultatbaserte tilskuddet og å opprette søkbare utviklingsmidler for kvalitetsheving av fagskoleutdanning. NHO ønsker forøvrig en tettere integrasjon av utviklingsmidlene i finansieringsmodellen enn hva det legges opp til i meldingen. På den annen side støtter vi ikke Regjeringens forslag om en felles tilskuddsordning til fylkeskommunene, på sikt regionene, da vi mener dette kan gi regionene en uheldig dobbeltrolle som både eier av egne fagskoler og forvalter av alle fagskoler. Vi mener dette kan føre til mindre grad av utvikling og dårligere utnyttelse av tilskuddene enn ønsket og viser igjen til NIFUs rapport fra 2014 om fylkeskommunenes forvaltningsrolle. NHO ønsker at staten skal samordne all finansiering av fagskoler under én finansieringsordning under Kunnskapsdepartementet. Dersom dette ikke får gjennomslag mener vi som et minimum at KD må få fullmakt til å sette spesifiserte kriterier for bruken av midlene, og deretter ha mulighet til å følge opp og etterse at dette fungerer i praksis.

25 Strukturendringer i fagskolen
NHO Mener: Fokus på kvalitet Strukturendringer i fagskolen Arbeidslivets medvirkning og innflytelse på fagskoleutdanning NHO er svært positive til meldingens fokus på kvalitet gjennom robuste, solide fagskoler og økt kjennskap til kunnskapsgrunnlaget i form av kandidatundersøkelse, studentbarometer og arbeidsgiverundersøkelse. Forslaget om å evaluere de kvalitetshevende tiltakene er viktig, men NHO ønsker ikke å vente 5 år med å gjøre dette. Vi foreslår å starte allerede nå med evalueringsforberedelser og f.eks. følgeforskning gjennom perioden. Vi vil samtidig peke på viktigheten av at NOKUT i denne sammenheng får et utvidet mandat fra kvalitetssikring til også å omfatte kvalitetsutvikling for fagskolene. NHO Ønsker en utvikling mot større enheter. Støtter at det ikke legges opp til en sammenslåingsprosess som er tvungen, men at det stimuleres til større enheter på andre måter. Dette er ressurskrevende og det må følge midler med – på lik linje som i uoh sektoren Som tidligere nevnt er NHO svært fornøyd med meldingens anerkjennelse av at fagskolene som likeverdig part med høgskoler og universitet. I den sammenheng mener vi at det nå er på tide å vurdere mulighetene for at de fagskoler som kvalifiserer til det kan plasseres på nivå 6 i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket. NHO ser ingen grunn til å vente 5 år, som meldingen antyder, med å starte dette arbeidet Regjeringen legger vekt på at arbeidslivet skal ha en mer fremtredende rolle i utviklingen av fagskolene, NHO er glade for denne vektleggingen og er villige til å legge resursser i dette arbeidet. Mangler forslag om Nasjonalt fagskoleråd

26 NHO Mener: NHO stiller seg undrende til forslaget om å fjerne hindringer for å gi akkrediterte høyskoler og universitet adgang til å etablere fagskoleutdanning Eierskap: NHO er helt uenig i Regjeringens forslag om at fylkeskommunene / Regionene fortsatt skal ha eierskap over fagskolene NHO mener det er feil tidspunkt- Nå når fagskolene selv står i startgropen til å finne sin plass, bygge større og sterkere enheter og fokusere på utvikling, kvalitet og samarbeid. NHO er bekymret for at en sterk UoH-sektor vil kunne bidra til akademinsering og utvanning av fagskolens egenart. Det er godt dokumentert (NIFU) at fylkene i liten grad har hatt en aktiv rolle som forvalter av fagskoletilbudene. Det vil være langt mer samfunnsnyttig at hele den tertiære delen av utdanningssektoren sees under ett, slik at vurderinger om kapasitet, relevans og kvalitet i utdanningene ved fagskoler, høyskoler og universiteter sees i sammenheng. Det vil samle sektoren og legge til rette for forutsigbar og enhetlig styring. Det vil også bidra til mer dynamisk og helhetlig utvikling av hele sektoren for høyere utdanning. Når det nå legges opp til større fagskoler som dekker større geografiske omårder – og flere fagskoler har allerede gått sammen om samarbeid eller sammenslåing, vil det være naturlig at staten overtar ansvaret. Statlig eierskap av fagskoler, høyskoler og universitet er avgjørende for å se hele den tertiære sektoren i sammenheng. Høyskoler klarer godt regionale tilknytninger i dag, til tross for statlig eierskap

27 - Fokus på fag - Nærhet til arbeidslivet - Fleksibelt - yrkesrelevant
Klargjøring og fremheving av egenarten Fokus på faget Nærhet til arbeidslivet Kort utdanning Praktisk utdanning Fokus på arbeidslivet - fleksibelt for arbeidstakere - veldig yrkesrelevant - får raskt jobb og høy livslønn - er omstillingsdyktig Fagskolens egenart må ivaretas!

28 Lykke til med det viktige arbeidet
Kari Minge