Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Kunnskapsløftet er utdanningsreformen som ble implementert i 2006. Reformen innebar en rekke endringer i skolens innhold, struktur og organisering fra.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Kunnskapsløftet er utdanningsreformen som ble implementert i 2006. Reformen innebar en rekke endringer i skolens innhold, struktur og organisering fra."— Utskrift av presentasjonen:

1 Kunnskapsløftet er utdanningsreformen som ble implementert i Reformen innebar en rekke endringer i skolens innhold, struktur og organisering fra første trinn i grunnskolen til siste trinn i videregående opplæring. Følgende vesentlige endringer kom som følge av reformen: Grunnleggende ferdigheter i alle fag Lese- og skriveopplæring vektlegges fra første trinn Nye læreplaner med tydelige kompetansemål Ny fag- og timefordeling Ny struktur i videregående opplæring Ansvar for valg av arbeidsmåter, læremateriell og organisering ligger på den enkelte skole/skoleeier Om Kunnskapsløftet

2 Kunnskapsløftet som styringsreform hadde som intensjon å øke desentraliseringen av beslutningsmyndighet og forvaltningsoppgaver innenfor utdanningssektoren. Skoleeier, skolen og læreren skulle få større handlingsrom og større frihet. Systemskiftet skulle berede grunnen for en “kultur for læring” og for utvikling av skolen som en lærende organisasjon. Følgende satsninger skulle øke det lokale handlingsrommet: Økt resultatstyring og forventningsstyring Innføring av kompetansemål Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem (NKVS) Vektlegging av resultatkvalitet og dokumentasjon av oppnådde resultater Lokal kompetanseutvikling og kapasitetsbygging Utvikling av skoler som kunnskapsbaserte, lærende organisasjoner og vekt på tydelig skoleledelse Kunnskapsløftet som styringsreform

3 Økt resultatstyring og forventningsstyring En økt resultatstyring har medført et tydeligere fokus på læringsresultater i skolen og de prosesser som støtter opp om dette som f.eks godt læringsmiljø, gode relasjoner mellom elev og lærer og klasseledelse. Hedmark fylkeskommune følger opp skolene tettere i forhold til læringsresultater Innføring av kompetansemål Det har vært krevende med lokalt læreplanarbeid. Stor frihet i forhold til prosjekt til fordypning som har tatt tid å få implementert på en god måte. Friheten til å omdisponere 25% av timetallet i det enkelte fag blir benyttet i svært liten grad. Lite sentral støtte til dette arbeidet. Betraktinger fra Hedmark fylkeskommune om lokalt handlingsrom og Kunnskapsløftet

4 Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem (NKVS) Det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet var veldig uferdig ved innføringen av Kunnskapsløftet, men har etter hvert blitt bra. Stor nytte av Skoleporten, kartleggingsprøver og brukerundersøkelser. Den årlige tilstandsrapporten er et viktig i kvalitetsarbeidet i Hedmark. Vektlegging av resultatkvalitet og dokumentasjon av oppnådde resultater Et fokus som stadig har blitt tydeligere gjennom utviklingen av reformen. Lite motstand mot en sterkere vektlegging av resultatkvalitet i skolene som har blitt enda tydeligere gjennom prosjektet Ny GIV Lokal kompetanseutvikling og kapasitetsbygging Veldig stor frihet i bruk av midler til kompetanseutvikling i oppstarten av reformen. Utvikling til veldig sterk statlig styring gjennom «kompetanse for kvalitet» som gir for liten lokal handlefrihet Utvikling av skoler som kunnskapsbaserte, lærende organisasjoner og vekt på tydelig skoleledelse Et avgjørende punkt hvor det var behov for større statlig støtte og bidrag til erfaringsdeling mellom skoler og mellom skoleeiere. Betraktinger fra Hedmark fylkeskommune om lokalt handlingsrom og Kunnskapsløftet forts.

5 Skoleeier opplevde ingen klar implementeringsstrategi fra sentrale myndigheter ved innføringen av Kunnskapsløftet Stor lokal frihet, men liten hjelp og støtte til implementering. Behov for mer oppfølging gjennom nettverksjobbing og klargjøring av sentrale elementer i reformen. Implementeringen av ny vurderingsforskrift er et eksempel til etterfølgelse hvor det var en klar strategi for implementering og støtte gjennom kompetanse utvikling. Prosjektet «Vurdering for læring» har vært positivt i forhold til nettverksjobbing og kompetanseutvikling av skoleeier og skoler. Hedmark fylkeskommune hadde en stor fremgang på 4 prosent i andel fullført og bestått for første kull i Kunnskapsløftet! Vi tror at det tydeligere resultatfokus og systematisk jobbing over tid har bidratt til dette. Avsluttende betraktninger om Kunnskapsløftet som styringsreform

6

7 Videre plan for dagen


Laste ned ppt "Kunnskapsløftet er utdanningsreformen som ble implementert i 2006. Reformen innebar en rekke endringer i skolens innhold, struktur og organisering fra."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google