Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer lokalt 26.09.2016 Sommer-Malvik på Galdhøpiggen juni 2010.

Presentasjon om: "Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer lokalt 26.09.2016 Sommer-Malvik på Galdhøpiggen juni 2010."— Utskrift av presentasjonen:

1 Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer lokalt 26.09.2016 Sommer-Malvik på Galdhøpiggen juni 2010

2 Hva skal jeg snakke om? Hva menes med helsetilstanden Hjemmelsgrunnlag for levekårsundersøkelser og helseundersøkelser Litt om helseundersøkelser Ulike modeller for levekårsundersøkelser Eksempler fra tre store norske byer Salutogenese Bør vi interessere oss mer for livskvalitet? Kilder 26.09.2016

3 Hva menes med helsetilstanden? Helse dreier seg om noe mye mer enn fravær av sykdom Livskvalitet og evne til mestring er to sentrale begreper Evaluering av helsetilstanden i en befolkning kan derfor, i tillegg til måling av ”harde endepunkter”, bestå av en oversikt over selvopplevd helse. 26.09.2016

4 Hjemmelsgrunnslag for levekårskunnskap Kommunen er pålagt å arbeide for utjevning av levekår og helse gjennom bestemmelser i Folkehelseloven ( med Forskrift om oversikt over folkehelsen) og Plan- og bygningsloven 26.09.2016

5 Lov om helsetjenesten i kommunene ( historisk ) § 1-4. (Planlegging, informasjon og samordning) Kommunens helsetjeneste skal til enhver tid ha oversikt over helsetilstanden i kommunen og de faktorer som kan virke inn på denne. Helsetjenesten skal foreslå helsefremmende og forebyggende tiltak i kommunen. 26.09.2016

6 Folkehelseloven ( gjeldende lov ) § 5. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommunen Kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. 26.09.2016

7 Forskrift om oversikt over folkehelsen § 1. Formål Forskriften skal legge til rette for systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Forskriften skal bidra til samordning og standardisering av arbeid med oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne 26.09.2016

8 Fra merknadene til folkehelseloven At folkehelsearbeidet drives systematisk innebærer at kommuner og fylkeskommuner gjennom sin oversikt over folkehelsen definerer sine ressurser og sine folkehelseutfordringer. 26.09.2016

9 § 3. Krav til oversiktens innhold Oversikten skal omfatte opplysninger om og vurderinger av: Befolkningssammensetning Oppvekst- og levekårsforhold Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø Skader og ulykker Helserelatert atferd helsetilstand 26.09.2016

10 Plan- og bygningsloven ( Lov om planlegging og byggesaksbehandling) Ifølge § 3-1f skal en plan ”fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, samt bidra til å forebygge kriminalitet” 26.09.2016

11 Stortingsmelding nr. 20 (2006 – 2007) Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller Meldingen slår fast at geografiske forskjeller i helse i stor grad er sammenfallende med geografiske forskjeller i levekår. 26.09.2016

12 Sosial ulikhet i helse

13 29.08.07 | Folkehelsemøte - Oppland| 13 Forventet levealder etter yrke, menn Kilde: SSB Yrkesinaktive

14 29.08.07 | Folkehelsemøte - Oppland| 14 Forventet levealder etter yrke, kvinner Kilde: SSB Yrkesinaktive

15 Hva vet vi om folkehelsa? Kommunehelseprofiler Kommunehelsa statistikkbank Elevundersøkelsen Ungdata.no KOSTRA SSB Levekårsundersøkelsen MSIS HUNT og kommunale prosjekt 26.09.2016

16 Hva vet vi om folkehelsa? Norgeshelsa NAV-data (arb.ledighet, uføre, på tiltak ) Miljødata ( støv, støy, vann) Kulturdata ( løypenett, kulturtilbud, kulturkonsum) Tjenestedata ( tiltaksmetoder, forbruk ) Plan (grøntarealer, sosiale møteplasser, tilrettelegging for fysisk aktivitet, UU, kriminalitetsforebyggende tiltak) 26.09.2016

17 Malvik FOLKEHELSEPROFIL 2012 Om befolkningen Det har vært befolkningsvekst i kommunen i 2010. Kommunen har en lavere andel eldre over 80 år enn landsgjennomsnittet. Forventet levealder for menn er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet. Levekår Færre personer har grunnskole som høyeste utdanning sammenlignet med landet forøvrig. Andelen personer i husholdninger med lav inntekt er lavere enn i landet forøvrig. Arbeidsledigheten er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet. Andel uføretrygdede under 45 år er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet. Miljø Andel personer tilknyttet vannverk med forskriftsmessig 26.09.2016

18 Hovedtradisjoner i velferdsforskningen Ressurs-standpunktet Behovs-standpunktet Opplevelses-standpunktet ( basert på sitater fra Stabilitet eller endring? – Levekårsutvikling i Trondheims boområder på 1990-tallet. Brattbakk I., Jørgensen S., Dale B. ) 26.09.2016

19 Ressurs-standpunktet 1.Interesserer seg for fordelingen av de materielle ressursene i samfunnet. Også kalt den sosial-statistiske tradisjonen Vekten blir lagt på ytre, målbare ting som inntekt, boligforhold, arbeidsforhold Disse kan påvirkes gjennom politiske vedtak og lar seg kvantifisere, såkalt ”objektive sosiale indikatorer” 26.09.2016

20 Svakheter ved sosial- statistiske tilnærminger Sosiale relasjoner og sosial samhandling blir tillagt liten vekt. Menneskene blir fremstilt som passive Registerstatistikken er mer egnet til å beskrive omfanget av levekårsproblemer enn til å beskrive de gode levekårene. 26.09.2016

21 Svakheter ved sosial- statistiske tilnærminger Analysene har et ”ovenfra”-perspektiv på levekår. Det kan finnes boligområder med høy trivsel, sterk nærmiljøtilknytning og sosialt ressurssterke beboere selv om de materielle levekårene, målt ved indikatorer som inntekt og boligstandard, er relativt dårlige 26.09.2016

22 Svakheter ved sosial- statistiske tilnærminger Det tas ikke hensyn til de lokale geografiske forhold som har stor betydning for det enkelte menneske. Særegne preferanser for levemåte og lokale eller stedsspesifikke forhold blir ikke viet særlig oppmerksomhet 26.09.2016

23 Svakheter ved sosial- statistiske tilnærminger Det er vanskelig å vekte de ulike levekårsindikatorene- og komponentene i et samlet mål for levekår (levekårsindex), slik de fremgår av levekårsbeskrivelsene i større materialer ( for eksempel Bergen og Stavanger ) 26.09.2016

24 Økologiske feilslutninger Kan oppstå dersom en slutter sammenhenger på områdenivå til tilsvarende sammenhenger mellom enkeltindivider i området. F.eks : om en finner høy andel av eldre i et område med lav boligstandard, behøver ikke det å bety at det er de eldre som bor dårlig 26.09.2016

25 Behovs-standpunktet Bygger på den oppfatning at velferd ikke kan bedømmes ut fra de goder eller ressurser en er i besittelse av, men må vurderes ut fra grad av behovstilfredsstillelse hos den enkelte Studier basert på denne metoden vil normalt legge mer vekt på faktorer som selvrealisering, anerkjennelse, sosial kontakt, tilhørighet etc. 26.09.2016

26 Opplevelses-standpunktet Velferd bør fastlegges ut fra folks egne opplevelser av sin situasjon Både materielle og ikke-materielle forhold spiller inn Det handler mer om ”hvordan en tar det” enn ”hvordan en har det” Kan bidra til å opprettholde sosiale ulikheter fordi aspirasjonsnivå og forventninger preges av den sit. en er i. 26.09.2016

27 En annen tilnærming til velferdsstudier Hva man har ( ressurs-standpunktet ) Hva man gjør Hva man synes ( opplevelses-standp. ) (Aase 1978) 26.09.2016

28 Hva man gjør Velferd er ikke noe en har eller får, men vel så mye noe en selv er med på å skape gjennom aktiv deltagelse sammen med andre Velferd sees mer som en prosess enn som et resultat Denne tilnærmingen krever intensive, kvalitative metoder og er svært ressurskrevende å gjennomføre 26.09.2016

29 Valgets kval Ideelt sett bør alle disse dimensjonene være med i en fullstendig velferdsundersøkelse I praksis velger de fleste en sosial- statistisk tilnærming med ”objektive” indikatorer som finnes tilgjengelige på kommunenivå 26.09.2016

30 Valgets kval Eventuelt kan en supplere med en kvalitativ studie med et lite ( 1500 personer ), stratifisert utvalg, jfr. Østfoldundersøkelsen / HEPRO ( som bl.a. Melhus har deltatt i ) og LEV VEL i Malvik 26.09.2016

31 Indikatorer for Trondheim 2000 Lav utdanning aldersgruppen 30-39 år Familieinntekt etter skatt Arbeidsledighet Attføring Uførepensjon SSB´s indeks for Overgangsstønad levekårsproblemer Sosialhjelp Voldskriminalitet levealder 26.09.2016

32 Indikatorer for Stavanger 1. Barneandel (barn 3-12 år/folkemengden) – side 16 2. Ikke-vestlige innvandrere (ikke-vestlige innvandrere/folkemengden) – side 21 3. Barneflyttinger (utflyttinger av 0-5 åringer/folkemengden 0-5 år) – side 23 4. Flyttinger (utflyttinger/folkemengden) – side 24 5. Lav utdanning (grunnskoleutdanning 30-39 år/alle utdanningsnivåer 30-39 år) – side 26 6. Høg utdanning (høgskole- og universitetsutdanning 30-49 år/alle utdanningsnivåer 30-49 år) – side 27 7. Nettoinntekt (medianinntekt etter skatt for personer 17 år og over) – side 28 8. Bruttoinntekt (gjennomsnittlig bruttoinntekt for personer 17 år og over/folkemengden 17 år og over) –side 29 9. Arbeidsløshet (arbeidsløse 16-59 år/folkemengden 16-59 år) – side 32 10. Sosialhjelpstilfeller (antall sosialhjelpstilfeller/folkemengden 16 år og over) – side 33 11. Attføringspenger (antall løpende attføringstilfeller/folkemengden 16-66 år) – side 34 12. Uførepensjonister (mottakere av uførepensjon 18-49 år/folkemengden 18-49 år) –s.35 13. Overgangstønad (stønadsmottakere/kvinner 20-39 år) – side 36 14. Helsetilstand (dødelighet kontrollert for alders- og kjønnsammensetning) – side 37 15. Barnevern (barnevern/folkemengden 0-17 år) – side 38 16. Kriminalitet (siktelser/folkemengden i 26.09.2016

33 33

34 34

35 Indikatorer for Bergen Overgangsstønad Barnevernstiltak Lav utdanning Sosialhjelp Ikke-vestlige innvandrere Inntekt Arbeidsledighet Kriminalitet Sykefravær Uførhet Dødelighet 26.09.2016

36 Sier disse to undersøkelsene noe om levekårene i hhv Stavanger og Bergen? Ja, tradisjonelle levekårsundersøkelser har alltid sett slik ut Men, de sier lite eller ingenting om livskvalitet hos innbyggerne i de to byene Og de sier svært lite om innbyggernes helsetilstand 26.09.2016

37 Følgende ressurser eller levekårskomponenter ser ut til å være de viktigste, også internasjonalt: Helse og tilgang på medisinsk behandling Sysselsetting og arbeidsvilkår Økonomiske ressurser og forbruksvilkår Kompetanse og utdanningsmuligheter Familie og sosiale relasjoner Boligforhold og tilgang på tjenester i nærmiljøet Rekreasjon og kultur Sikkerhet for liv og eiendom Politiske ressurser og demokratiske rettigheter

38 26.09.2016 Bestillingen fra Stortingsmelding nr. 20 og fra WHO´s Marmot.rapport ”closing the gap in a generation” En må følge utviklingen med et sett indikatorer på innsatsområdene: inntekt oppvekst/utdanning arbeid helseatferd helsetjenester sosial inkludering

39 Økologiske modeller for helseadferd Ut fra det sosioøkologiske perspektivet vil samspillet mellom individuelle, sosiale og fysiske miljøfaktorer på en gitt arena ha betydning for hvilken helseadferd som velges 26.09.2016

40 Hva forskriften etterspør helsetilstand levevaner befolkningssammensetning oppvekst og levekår (f.eks. økonomiske vilkår, arbeidsforhold og utdanning) fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø 26.09.2016

41 Forskriftens eksempler på indikatorer Befolkningsdata: forventet levealder, andel over 80 år, nettoinnflytting mv. Økonomiske vilkår: andel lavinntekt mv Arbeid: arbeidsløshet, sykefravær mv Utdanning og skole: frafall i vgs, utd.nivå Miljø: vannkvalitet, luft, trygge skoleveier) Sosial tilhørighet og nettverk: frivillighet mv Levevaner: kosthold, tobakk, fysisk aktivitet Helsetilstand: psykiske lidelser, hjerte- og karsykdommer, kreft, type 2 diabetes mv 26.09.2016

42 Hvor er helsefremmingsperspektivet? Indikatorer vi bør vurdere: tilgang til sosiale møtesteder nære venner/ sosialt nettverk nærhet til parker/rekreasjonsområder kulturtilbud tilbud på organisert aktivitet Deltagelse i politikk, frivillighetsarbeid etc. 26.09.2016

43 Indikatorer vi bør vurdere Opplevd trygghet Herlighetsfaktorer som solforhold, utsikt,vann og grøntstrukturer Tilgang på stillesoner Ren luft Grad av mestring +++ 26.09.2016

44 Hvordan få kunnskap om disse variablene? Fylkeskommunene kan, ifølge forskriftens merknader, initiere / støtte befolkningsundersøkelser i kommunene som helst bygger på en nasjonalt tilrettelagt «bank» av spørsmål for utfyllende kunnskap. Denne «spørsmålsbanken» bør ha vekt på temaområder som ikke kan skaffes gjennom registre eller andre datakilder. 26.09.2016

45 Salutogenese Aron Antonovskys teori om hvordan helse blir til Antonovsky begrunner med bakgrunn i sin forskning at helse ikke er et spørsmål om hva vi utsettes for, men vår evne til å takle det som skjer i livet. Han ser helse i et kontinuum, der ytterpunktene er syk og frisk. 26.09.2016

46 Salutogenese på befolkningsnivå Salutogenesen har som patogenesen et individperspektiv Kan vi bruke salutogenetiske tilnærminger ved samfunnsplanlegging? Kan vi skape samfunn som gir menneskene en økt opplevelse av sammenheng og mestring? 26.09.2016

47 Mestring «Mestring dreier seg i stor grad om opplevelse av å ha krefter til å møte utfordringer og følelse av å ha kontroll over eget liv. Aktiv og god mestring hjelper deg til å tilpasse deg den nye virkeligheten, og setter deg i stand til å se forskjellen på det du må leve med, og det du selv kan være med på å endre» (Vifladt og Hopen, 2004) 26.09.2016

48 Lars Ødegård, generalsekretær i handicapforbundet Sitat: ” Det finnes ingen handicappede, bare samfunn som ikke er tilstrekkelig tilrettelagt” 26.09.2016

49 Har kommunal levekårspolitikk påvirkningsmuligheter? I 1977 lanserte Aron Wildavsky den såkalte 10-90-regelen som er en god pedagogisk regel(postulat) i denne forbindelse: ”Det er bare 10% av folks helseproblemer helsetjenesten kan gjøre noe med. De resterende 90% må løses utenfor helsetjenesten ved at folk får bedre livsstil og ved bedring av de generelle livsvilkårene”.

50 Har kommunal levekårspolitikk påvirkningsmuligheter? Utdanning og arbeidsmarked Styrking av kollektive omgivelseskvaliteter som bygningsmessig og fysisk miljø Fordeling av kommunale tjenester inkl. helsetjenester Styrking av det sosiale miljø Unngå etablering av tiltak som forverrer levekårene i utsatte områder Næringspolitikk og boligpolitikk Kulturpolitikk 26.09.2016

51 Betydningen av sosial støtte Det finnes en rekke undersøkelser som peker i retning av at svak sosial støtte fører til økt dødelighet i spesielt hjerte- karlidelser ( Kuper et al. 2002, Everson- Rose & Lewis 2005 ) 26.09.2016

52 Barndommens betydning for senere helse I en stort anlagt undersøkelse i 2008 ( Galobardes, Lynch & Smith ), fant man at dårlige sosioøkonomiske kår i barndommen medførte økt risiko for en rekke dødsårsaker, særlig magekreft, slag og hjerteinfarkt 26.09.2016

53 Kriminalitet og helse Nordiske studier viser at kriminalitet eller frykt for kriminalitet i nærmiljøet er assosiert med redusert fysisk aktivitet ( Piro, Næss & Claussen 2006 ) og økning i hjertesykdom ( Sundquist et al. 2006 ) 26.09.2016

54 Sammenhengen mellom fysiske og kjemiske miljøfaktorer og sosial ulikhet i helse En studie fra Oslo ( Naess et al. 2006 ) viste tydelig sammenheng mellom sosial deprivasjon på bosted, eksponering for luftforurensning og risiko for å dø. 26.09.2016

55 Dilemma Eksemplene ovenfor er eksempler på forskning som viser enkeltfaktorers påvirkning på sykdom og død. Hvis vi er enige om at helse er noe mer enn fravær av sykdom, hvordan skal vi evaluere endringer i opplevd mestring og livskvalitet? 26.09.2016

56 Så hva er oppgaven din? Hvordan vil kommunen møte kravet om å ha oversikt over helsetilstanden og de faktorer som påvirker den? Hvordan vil de enkelte virksomhetsområder i kommunen løse sin del av oppgaven? Er arbeidet fornuftig organisert? Legges det opp til samhandling?. Er helsefremmingsperspektivet ivaretatt? Skriv et saksnotat / rapport som kommunen kan nyttiggjøre seg. Som avslutning på rapporten skal du komme med forslag til forbedringer på de ulike områdene 26.09.2016

57 Takk for meg og lykke til! 26.09.2016 Sommer-Malvik på Galdhøpiggen juni 2010

58 Kilder Merknader til forskrift om oversikt over folkehelsenMerknader til forskrift om oversikt over folkehelsen Stabilitet eller endring? – Levekårsutvikling i Trondheims boområder på 1990-tallet. Brattbakk I., Jørgensen S., Dale B. ) Folkehelseloven Forskrift om oversikt over folkehelsen 26.09.2016