Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

TEMA I HELSEFREMMENDE LIVSSTIL Karin C Ringsberg, professor, Nordic School of Public Health NHV, har hatt hovedansvar for utformningen av temaet, i samarbeid.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "TEMA I HELSEFREMMENDE LIVSSTIL Karin C Ringsberg, professor, Nordic School of Public Health NHV, har hatt hovedansvar for utformningen av temaet, i samarbeid."— Utskrift av presentasjonen:

1 TEMA I HELSEFREMMENDE LIVSSTIL Karin C Ringsberg, professor, Nordic School of Public Health NHV, har hatt hovedansvar for utformningen av temaet, i samarbeid med Hrafnhildur Gunnarsdottir, doktorand, Nordic School of Public Health NHV.

2 Formål Formålet med Tema I er at deltakerne skal øke sin kunnskap om, og forstå sammenhengen mellom, helse og livsstil, samt relatere dette til sin egen, barnets og familiens livsstil. K C Ringsberg

3 Tema I er delt opp i fem diskusjonsområder 1.Helsens bestemmelsesfaktorer: Faktorer som styrer vår helse og livsstil blir diskutert. 2.Å arbeide helseforebyggende: Forskjellen mellom helsefremmende og forebyggende arbeid diskuteres. 3.Hvordan er helsesituasjonen? Det blir diskusjon om helsesituasjonen og de vanligste livsstilssykdommene blant voksne og barn i Norden. 4.Helse – mer enn bare fravær av sykdom. Det blir diskusjon om et holistisk, helsefremmende og salutogenetisk helsesyn. 5.Nya temaer å arbeide med i Livsstilsverkstan - Gruppen legger opp en strategi for å fortsette det felles arbeidet. K C Ringsberg

4 Figur 1. Helsens bestemmelsesfaktorer WHO (2012). K C Ringsberg WHO deler inn helsens bestemmelsesfaktorer i henhold til følgende: •Sosiale og økonomiske faktorer •Faktorer som er knyttet til det fysiske miljøet •Faktorer som er knyttet til individuelle karakteristikker og oppførsel (livsstilsfaktorer)

5 Figur 2. Helsens bestemmelsesfaktorer Dahlgren & Whitehead (1991). K C Ringsberg

6 Diskusjonsspørsmål • Hva synes dere om denne inndelingen av helsens bestemmelsesfaktorer? • Hvilke ”lover" synes dere at dere kan påvirke? • Hvordan kan dere påvirke? K C Ringsberg

7 Figur 3. Livsstil og samvirkende faktorer. K C Ringsberg

8 Diskusjonsspørsmål • Hvilke faktorer synes du påvirker deg og familien din mest i dine livsstilsvalg? • Reflekter over hvilken livsstil dere fører i familien. Kan noe endres? Del erfaringer med hverandre. • Synes du at du har nok kunnskap til å treffe beslutninger om hvordan du kan leve et sunt liv? • Dersom ikke, fra hvor og hvordan skal du få denne kunnskapen? K C Ringsberg

9 Figur 4. WHOs definisjon av helsefremmende (health promotion). K C Ringsberg ”Den prosessen som gjør det mulig for mennesker å øke kontrollen over, og forbedre, helsen sin” (Ottawa Charter 1986).

10 Diskusjonsspørsmål • Hvilke faktorer påvirker helsen og livsstilen for deg, barnet ditt og resten av familien? • Hvilke faktorer kan du påvirke for å fremme helsen? • Diskuter hvordan du/en kan gå frem, rent praktisk. • Diskuterer dere i familien, sammen med barnet, spørsmål vedrørende helse, som f.eks. å forbli frisk ved å spise sunt og å være fysisk aktiv? K C Ringsberg

11 Tabell 1. Andelen nordiske foreldre som diskuterer helse og helsefremmende aktiviteter sammen med barna sine, fordelt på aldersgruppene 2–6 år og 2–17 år (2011). K C Ringsberg Kilde: NordChild 2011

12 Figur 5. Helseutviklingen i samfunnet det seneste tiåret. K C Ringsberg

13 Diskusjonsspørsmål • Hva tror dere denne utviklingen skyldes? • Hvordan kan vi sammen snu trenden? K C Ringsberg

14 Figur 6. Sunne livsstilsvalg. K C Ringsberg Barn gjør egne sunne livsstilsvalg som voksne Sunne livsstilsvalg under barns oppvekst Helsen blir bedre og problemene som følger av livsstils- sykdommer reduseres

15 Spørsmål til diskusjon • Hva tenker dere rundt sammenhengen som er beskrevet i Figur 6? K C Ringsberg

16 Tabell 2. Andelen friske nordiske barn, fordelt på aldersgruppene 2–6 år og 2–17 år. K C Ringsberg Kilde: NordChild 2011

17 Tabell 3. Andelen nordiske barn med psykosomatiske problemer, fordelt på aldersgruppene 2–6 år og 2–17 år. K C Ringsberg Kilde: NordChild 2011

18 Tabell 4. Andelen nordiske barn med overvekt, fordelt på aldersgruppene 2–6 år og 2–17 år. K C Ringsberg Kilde: NordChild 2011

19 Diskusjonsspørsmål • Har barnet deres klaget over magesmerter, hodepine, søvnløshet eller lignende problemer? • Dersom det er tilfelle, når pleier barnet å gjøre det? • Hvordan tror dere overvekt påvirker et barn? • Er det forskjeller på jenter og gutter når det gjelder god/dårlig helse? K C Ringsberg

20 Figur 7. WHOs definisjon av helse K C Ringsberg Helse er en tilstand med fullstendig fysisk, psykisk og sosial velvære, og ikke bare fravær av sykdom eller svakhet. WHO 1948

21 Diskusjonsspørsmål • Diskuter WHOs definisjon av helse. • Diskuter hva det innebærer for hver enkelt å ha helse. • Nevn flere risikofaktorer og diskuter hvordan disse kan føre til dårlig helse. • Nevn flere sunnhetsfaktorer og diskuter hvordan de kan fremme helsen. • Diskuter om det er forskjeller mellom kjønnene når det gjelder god/dårlig helse. K C Ringsberg

22 Figur 8. Salutogenesis. K C Ringsberg

23 KASAM Figur 9. Følelse av sammenheng (Antonovsky 1991) K C Ringsberg Begripelighet At en opplever tilværelsen som begripelig og forutsigbar, at en forstår hva som skjer i ens eget liv og hvorfor. Håndterbarhet At en opplever at tilværelsen er håndterlig, at en kan ta seg gjennom hverdagslige vanskeligheter på en konstruktiv måte, at en har ressurser til rådighet. Meningsfullhet At livet føles meningsfullt

24 Diskusjonsspørsmål • Diskuter Antonovskys ideer angående helse. • Hvordan kan en ha ulik grad av helse? • Er det mulig å være syk, men likevel ha helse? • Forsøk å diskutere KASAM ved hjelp av konkrete eksempler. K C Ringsberg

25 Figur 10. Aktører rundt barnet. K C Ringsberg

26 Nye temaer å arbeide med i Livsstilsverkstan K C Ringsberg


Laste ned ppt "TEMA I HELSEFREMMENDE LIVSSTIL Karin C Ringsberg, professor, Nordic School of Public Health NHV, har hatt hovedansvar for utformningen av temaet, i samarbeid."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google