Forelesning SOS1005: Terje Andreas Eikemo

Presentasjon om: "Forelesning SOS1005: Terje Andreas Eikemo"— Utskrift av presentasjonen:

1 Forelesning SOS1005: 15.09.04 Terje Andreas Eikemo
Hva betyr klasse for velferd? NB: Hele forelesningen er lagt ut på min hjemmeside:

2 Tema for forelesningen
Hvorfor blir noen av oss syke og andre ikke? Hvorfor dør noen tidligere enn andre? Har velferdsstater bedre helse enn andre land? Har vi ulikheter i helse i Norge? Hva er helse (og klasse)? Er klasse viktig verktøy for å forklare ulikhetene? Hvilke teorier finnes som kan forklare eventuelle ulikheter?

3 Medisinsk sosiologi – ett nytt fagfelt
LEGER Har tradisjonelt studerert ”harde fakta” SOSIOLOGER Har tradisjonelt studerert ”myke fakta” Epidemiologi: leger og sosiologer møtes! …er læren om sykdommers og sykdomsdeterminanters fordeling i befolkninger og deres årsaksforhold.  Både myke og harde fakta spiller inn.

4 Helse i Norge Helse viktig for individet: klarer seg bedre i livet når det gjelder jobb, økonomi og opplevelser Helse viktig for samfunnet: God helse i befolkningen betyr mer arbeidskraft, ressurser og mindre utgifter til trygd og behandling Helse påvirker menneskets livskvalitet og samfunnets politikk Velferdsstatens mål: bedre levekår for alle gjennom handlingsplaner Norge bruker stadig mer kroner per hode på helse Helsetjenesten sentralisert for å samle kompetanse  Konsekvensen er at vi lever lengre, men flere blir syke

5 Generelt om helseulikheter
Har sykdomsbildet et systematisk preg? Eilert Sundt konkluderte slik allerede for 150 år siden Oppmerksomheten rundt dette skjøt fart i 1960-årene Helseulikheter omtales blant leger som sosioøkonomiske helseulikheter Sosiologene kaller slike ulikheter for sosiale helseforskjeller Elstads (2000) definisjon: ”varig og viktig forskjell i aggregert helse mellom sosiale posisjoner i den samme sosiale strukturen”

6 Relevansen til klasser
The Black-Report fra 1980 skapte oppsikt: Ny interesse for klasser Lignende undersøkelser i Norge; blant annet av Dahl og Kjærsgaard (1993) og Borgan (1995) viste samme resultater Forskningsartikler om klasse og helse har kommet hyppig de siste tiårene: hovedsakelig fra Skandinavia og Nederland

7 Måling av klasse og helse
Helse måles etter mortalitet eller morbiditet Morbiditet måles ofte som subjektiv generell helse, langvarig sykdom, mental lidelse eller kronisk lidelse Det fokuseres på dårlig helse – ikke god helse Mortalitet måles som antallet dødsfall innenfor et visst område i en gitt periode Vi kan benytte prevalensrate, incidencerate eller regresjonsanalyser Kvalitative undersøkelser benyttes også Målinger av klasse tar i bruk klasseskjemaer For eksempel Wright eller Goldthorpe

8 Teorier om sammenhenger mellom klasse og helse
Artefakte forklaringer Sosial-konstruktivisme: vi har ingen forskjeller Materialistiske-/strukturelle forklaringer Naturlig utvikling lager ulikhetene Livsstil/behaviouristiske forklaringer Sosial posisjon påvirker helsedeterministiske valg Psykososiale forklaringer Negative erfaringer fra lavere klasser fører til helsedestruktive handlinger Sosial mobilitetsforklaringer De med god helse kommer i bedre klasser

9 Konklusjon (bla.a. ut fra tabeller i forelesningstekst)
Vi har klasseforskjeller i nordiske velferdsland Ulikhetene i Norden er relativt større enn i resten av Europa. Dette gjelder særlig for ulike utdanningsnivå, men også for klasser Likevel bør vi fokusere på å finne både relative og absolutte forskjeller i helse