Velkommen til metodekurs 2015. Et samarbeidsprosjekt mellom: -Helse- og omsorgsdepartementet -Den Norske Legeforening -Helsedirektoratet -Fagforbundet.

Presentasjon om: "Velkommen til metodekurs 2015. Et samarbeidsprosjekt mellom: -Helse- og omsorgsdepartementet -Den Norske Legeforening -Helsedirektoratet -Fagforbundet."— Utskrift av presentasjonen:

1 Velkommen til metodekurs 2015

2 Et samarbeidsprosjekt mellom: -Helse- og omsorgsdepartementet -Den Norske Legeforening -Helsedirektoratet -Fagforbundet -Senter for medisinsk etikk v/UiO -NSF -YS v/Delta -FO -KS Forankret i St. melding nr. 25« Mestring muligheter og mening» og Omsorgsplan 2015

3 243 kommuner/ bydeler med i prosjektet  Viktige samarbeidspartnere i etikkarbeidet:  Senter for medisinsk etikk (SME)  Utviklingssentre for sykehjem og hjemmetjenester  Fylkesmennene  Høgskoler

4 Utviklingssenter for sykehjem og hjemmesykepleie som mottar stimuleringsmidler fra etikkprosjektet. Region Nord (Nordland, Troms og Finnmark) v/ Utviklingssenter for sykehjem i Nordland Region sør (Aust‐ og Vest‐Agder, Telemark, Buskerud og Vestfold) v/ Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Vestfold Region Øst (Oppland, Hedmark, Akershus, Oslo og Østfold) v/ Utviklingssenter for sykehjem i Oppland og Utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester i Akershus Møre og Romsdal v/ Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Kristiansund og Ålesund Rogaland og Hordaland (Helse Fonna) v/ Bjørgene omsorgs‐ og utviklingssenter i Rogaland, Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Helse

5 Mål for Samarbeid om etisk kompetanseheving Styrke etisk kompetanse og systematisk etikkarbeid i kommunenes helse- og omsorgtjenester Fokus på: –grunnleggende etiske prinsipper i yrkesutøvelsen –holdninger og verdier i møte med brukerne –hvordan håndtere etisk vanskelige valg Deltagerkommunene skal etablere et kontinuerlig etikkarbeid med egnede møteplasser for etisk refleksjon.

6 Disse dagene lager vi sammen! Det vi må lære før vi kan gjøre det, det lærer vi ved at vi gjør det. Aristoteles

7 Prosjektets nettside: www.ks.no/fagomrader/helse-og-velferd/etisk- kompetanseheving Følg oss på facebook: www.facebook.com/etiskkompetanseheving www.facebook.com/etiskkompetanseheving Twittre Merk tweeten med: #ksetikk

8 Etikk, moral og etisk refleksjon Gry Caroline Aarnes

9 Hva er etikk og moral? Ordet etikk kommer fra det greske ordet ethos, og ordet moral kommer fra det latinske ordet mores. For 2000 år siden betydde begge ordene «leveregler, skikk og bruk». Etikk er morallære, eller et system av tanker om hva som er riktig og galt. Etikk er tenkning om hva som er galt og rett, mens moral er hvordan man oppfører seg i praksis. En persons etikk (tanker) og moral (handlinger) behøver ikke alltid stemme overens.

10 Etiske modeller Pliktetikk: –Gjøre det rette. Sinnelagsetikk: –Den gode vilje. Konsekvensetikk: –Oppnå det gode. Etisk valg Handling og regler Mål og nytte Holdning og vilje

11 Hva legger du i begrepene Etikk og moral? Opplever du at din forståelse av begrepene harmonerer med din arbeidsplass?»

12 Det etiske felt: ”Mellomrommet” Kilde: Marie Aakre, foredrag på etikkonferanse, KS oktober 2008

13 Summegruppe Vi vet ofte hva som er riktig og godt å gjøre i en situasjon, men greier ikke alltid gjøre dette i praksis. Hva kan være årsakene til dette? -Ytre påvirkninger -Indre faktorer

14 Hvorfor skal vi jobbe systematisk med etikk? Virksomheten har en grunnleggende etisk dimensjon: –Møte mellom mennesker. –Avhengighet, avmakt og sårbarhet. –Utfordringer knyttet til kommunikasjon og samhandling. –Konsekvenser når praksis ikke har en god etisk standard. Vi vil skape den gode praksis. –Etisk bevissthet, dømmekraft i praksis, holdninger osv. uttrykker vesentlige sider ved kvaliteten i tjenesten. –Etikken kommer til uttrykk i møtet med Den andre. –Hvilke verdier former vår praksis (forfektede og praktiserte verdier) Vi vil utvikle et godt arbeidsmiljø. –God praksis har positive ringvirkninger i arbeidsmiljøet. –Etisk bevissthet legger et grunnlag for trivsel og helse. –Etisk refleksjon bidrar til personlig vekst og en god kultur. 14

15 Hvorfor er etisk kompetanse viktig? Hvilke hensyn bør vi legge vekt på? Brukermedvirkning vs. faglige vurderinger. Brukernes autonomi vs. tvang eller paternalisme. Brukernes integritet vs. rutiner og travelhet. Rettferdige tjenester vs. ansvar for den enkelte. Faglig forsvarlighet vs. lojalitet til tildelte rammer. Velferds- og omsorgsteknologi – økonomisk rasjonelt eller for å fremme brukerens livskvalitet.

16 Etiske dilemma Et dilemma er en verdikonflikt. –Verdier som kan stå på spill: omsorg, kvalitet, lojalitet, rettferdighet, respekt for andres integritet og autonomi. –Verdiene kan stå mot hverandre, være vanskelig å forene. Lojalitetskonflikt. –Begrensede ressurser, faglig uenighet, konflikter på arbeidsplassen.

17 Verdier – hva snakker vi om? Det betydningsfulle, det viktige, ideal, prioritet, mål. –Verdiene våre er avgjørende for våre valg. –Verdier kan være ”åpne” (bevisst uttalte) og ”skjulte”. Åpne verdier. –Normer. Idealer. Prinsipper. Mål. Ideologi. Kjerneverdier. Instrukser. Regler. Det vi vil stå for og kjennes ved. Skjulte verdier. –Ubevisste verdier, mentale antakelser, det selvsagte. –Det som styrer oss uten at vi er klar over det selv.

18

19 Verdikonflikt En miljøterapeut forteller: –En bruker brøt forbudet mot rusing i botiltaket. I følge reglene skal det føre til bortvisning. Hun angret veldig og gråt og tryglet om å få bli. Jeg visste at bortvisning ville føre henne ut i et uverdig kaos. Jeg lot henne bli og har ikke fortalt lederen min om episoden. Jeg håper det ikke blir kjent at jeg gjorde dette.» Hva er verdikonflikten her?

20 Etiske dilemma og etiske utfordringer Etiske utfordringer: Noe som uroer oss, som ikke er slik det bør være; i behandling av pasienter / brukere, samarbeidsrelasjoner, ledelse, etc. Hva skal jeg gjøre? Dilemma: En valgsituasjon hvor vi – uansett hva vi velger – ikke greier å verne de verdiene vi har, eller er forpliktet av. En situasjon hvor det finnes gode moralske innvendinger mot ethvert handlingsalternativ Hva skal jeg velge?

21 Etiske utfordringer i sykehjem Mangelfull psykososial pleie pga. ressursmangel. Bruk av tvang. Mangelfull pleie og omsorg pga. ressursmangel. Kunstig ernæring. Konflikter mellom ansatte i forhold til behandling. Konflikter med pårørende vedr. behandling og pleie. Avslutning av livsforlengende behandling. Konflikter ml. sykepleiere og lege vedr. behandling. Bollig, Gjerberg, Førde og Pedersen: ” Ethical challenges in the provision of end-of-life care in Norwegian nursing homes.”

22 Hva er våre etiske utfordringer og dilemma? Hva er de viktigste etiske utfordringer og dilemma på min arbeidsplass? I hvilke situasjoner er det vanskelig å vite hva som er rett å gjøre?

23 Etisk refleksjon, hva og hvordan?

24 Vi har valgt yrker der vi tilbyr oss selv inn i andre menneskers liv og krise. Skal det være tilfeldig eller opp til den enkeltes lyst eller initiativ om vi reflekterer over denne situasjonen? 24

25 Etisk kompetanse  Persepsjon: Evnen til å oppdage etiske utfordringer  Refleksjon: Å kunne overveie sakens forskjellige sider, egen tilnærming og mulige handlings- alternativer  Aksjon: Å kunne omsette ønsket praksis i handling

26 Etisk refleksjon Systematisk utforsking av en sak  Se en sak fra flere sider, få nye perspektiver  Identifisere en verdikonflikt. Hvilke hensyn veier tyngst?  Ta en begrunnet og informert avgjørelse: Hva er det beste, gitt de rådende omstendigheter? Bidrar til faglig og etisk skjønn fremfor synsing!

27 27 MODELL FOR ETISK REFLEKSJON Basert på Etikkhåndboka: Eide og Aadland 2008 Trinn 1 TEMA / SITUASJON Trinn 2 BERØRTE PARTER Trinn 3 AKTUELLE VERDIER/PRINSIPPER Trinn 4 HVA ER DET ETISKE DILEMMA? Velg en situasjon som er aktuell for en eller flere av deltagerne. Beskriv situasjonen/problemet. Prøv å snevre det inn til et etisk problem/utfordring Hvem er de berørte parter? Hva er deres syn? Hvilke juridiske føringer og etiske prinsipper / verdier er aktuelle i situasjonen? Foreligger det en verdikonflikt? Hva består det etiske dilemma i? Hvilke verdier kommer i konflikt og hvordan? Trinn 5 HANDLINGSALTERNATIVER Trinn 6 KONSEKVENSER Trinn 7 HVA BØR GJØRES OG HVORFOR? Trinn 8 OPPFØLGING Hvilke handlingsalternativer kan tenkes? Hvilke konsekvenser kan forventes for hvert alternativ? Hvilke primære hensyn må tas? Hva slags organisasjon blir vi, og hva slags person blir jeg hvis vi velger dette? Alt tatt i betraktning: Hva bør gjøres? Begrunn valget. Hvordan bør saken gjennomføres og følges opp? Bør noe gjøres for å redusere evt. skadevirkninger?

28 Navigasjonshjulet er utviklet av Einar Øverenget og Øyvind Kvalnes i Humanistisk Akademi. EtikkIdentitet Moral Omdømme Økonomi Jus Er det lovlig? Er det i samsvar med verdiene våre? Beholder vi vår troverdighet? Er det rett? Lar det seg begrunne? Lønner det seg? Hva gjør du? Etisk refleksjon i praksis: Navigasjonshjulet

29 Etisk refleksjon – et viktig ledd i arbeid med kvalitetsforbedring Brukermedvirkning Antikorrupsjon Arbeidsmiljø Jobbnærvær Rekruttering Omdømmebygging Innovasjon Ledelse Oppfølging av avvik Omsorgsteknologi Tvang Samhandling Palliasjon Kliniske beslutninger Den gode praksis

30 Suksesskriterier Forankring i ledelse (på alle nivå). Bruk etablerte møteplasser. Etisk refleksjon krever struktur og styring. Begynn i det små. Litt er bedre enn ingen ting. Begynn med enkle metoder, men ta også i bruk refleksjonsmodellen (som er enklere enn mange tror). Praksisnærhet. Bruk dilemma og utfordringer fra egen praksis. Støtt opp om ildsjelene.