Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Etisk refleksjon – metoder og verktøy Gry Caroline Aarnes, KS.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Etisk refleksjon – metoder og verktøy Gry Caroline Aarnes, KS."— Utskrift av presentasjonen:

1 Etisk refleksjon – metoder og verktøy Gry Caroline Aarnes, KS

2

3 I dag skal vi utfordre noe av det vi tar for gitt og reflektere over egen praksis……. Denne dagen lager vi sammen

4 « Eldrebølgen»

5 Moral: Personlige og felles oppfatninger om rett og galt i omgang mellom mennesker. Gir føringer for holdninger og handlinger. Etikk: Moralens teori. Etikk er systematisk tenkning rundt hva som er moralsk godt, rett og rettferdig. Hvordan begrunner vi valg og finner gode løsninger? Når vårt eget ”moralske kompass” ikke gir tilstrekkelig svar

6 Verdier  kvaliteter ved relasjoner  aktiviteter, ting, personer  normer, regler, lover Skjulte verdier Verdiene vi har kommer til uttrykk i handlingene vi gjør.

7 Summegruppe Hvilke verdier står på spill i her? -for kvinnen -for pleieren Foto:Elin Kløvstad.

8 Hvorfor er etisk kompetanse viktig?  Hvilke verdier er vi forpliktet av i vårt daglige virke?  Rettferdige tjenester vs. prioriteringer  Brukernes autonomi vs. tvang eller paternalisme  Ivaretagelse av brukernes verdighet, integritet vs. rutiner og travelhet  Brukermedvirkning vs. faglige vurderinger  Faglig forsvarlighet vs. lojalitet til vedtatte økonomiske rammer  Bruk av frivillige vs. ansatte i kommunehelsetjenesten  Velferdsteknologi – effektivt og økonomisk eller realisering av brukerens verdier

9 Etiske dilemma og etiske utfordringer Etiske utfordringer: Noe som uroer oss, som ikke er slik det bør være; i behandling av pasienter / brukere, samarbeidsrelasjoner, ledelse, etc Hva skal jeg gjøre? Dilemma: En valgsituasjon hvor vi – uansett hva vi velger – ikke greier å verne de verdiene vi har, eller er forpliktet av. En situasjon hvor det finnes gode moralske innvendinger mot ethvert handlingsalternativ Hva skal jeg velge?

10 Etisk kompetanse  Persepsjon: Evnen til å oppdage etiske utfordringer  Refleksjon: Å kunne overveie sakens forskjellige sider, egen tilnærming og mulige handlings- alternativer  Aksjon: Å kunne omsette ønsket praksis i handling

11  Utfordringer kan være f.eks være faglige, juridiske, personlige, knyttet til arbeidsmiljø eller personalhåndtering.  De fleste utfordringer knyttet til arbeidet med mennesker har et etisk aspekt  Når vi bruker det etiske språket for å reflektere rundt en vanskelig situasjon skaper det ny forståelse og deretter ny handlingsevne.  Ikke alle utfordringer hører hjemme i en etisk refleksjon ( f.eks problemstillinger knyttet til enkeltpersoner i personalgruppa)

12 ØVELSE 2 Å skille mellom en etisk utfordring og andre typer utfordringer Hvilke typer utfordringer er følgende? Drøft og begrunn. 1. En person med demens kommer med seksuelle tilnærminger i en stellesituasjon. 2. En kollega møter ruset på jobb. 3. En pasient betror seg til deg og det kommer frem at han har begått en kriminell handling. 4. D u har mistanke om at en av kollegene dine stjeler medisiner fra avdelingen. 5. D u ser at en kollega tar med seg kontormateriell ol. fra arbeidsplassen. 6. En pasient krever å få hjelp og pleie kun av etnisk norske ansatte. 7. Pårørende til en pasient truer med å gå til media dersom deres mor ikke får enerom på sykehjemmet. 8. Det er bestemt at det skal gjennomføres etisk refleksjon til bestemte tider på avdelingen. Noen av kollegaene dine sier at dere ikke har tid og nekter å delta. 9. Noen kollegaer motarbeider til stadighet tiltakene som er igangsatt i forhold til en pasient. 10. En pasient som er klar og orientert, nekter å dusje. Hun lukter og har ikke dusjet på lang tid. 11. Du er ny i jobben og opplever at arbeidsmiljøet er dårlig. Man hilser ikke på hverandre og man samarbeider i liten grad. Eksemplene er hentet fra refleksjonskortene til «Samarbeid om etisk kompetanseheving»

13

14 Problemformulering Hva er det egentlige problemet? Hvem har problemet? Inneholder denne situasjonen flere dilemma?

15 Problemformulering - hva dreier situasjonen seg egentlig om? ØVELS E 1 Bruk trinn 1 i «Sjekkliste for etisk refleksjon» for å formulere en konkret problemstilling ut i fra historien under. Louise er en svært gammel dame som bor på sykehjemsavdeling med 25 beboere. Hun har lenge vært dårlig til bens, og har en gang tidligere brukket lårhalsen. Hun er ikke i stand til å gå alene uten støtte. I det siste har hun begynt å bli mer og mer forvirret og urolig. Når hun sitter i stolen slik hun pleier i den lange korridoren, prøver hun nå stadig å reise seg opp, og sjansen for at hun skal falle og brekke lårhalsen eller slå seg i hodet er stor. På travle ettermiddagsvakter med redusert bemanning hender det at de ansatte trekker en snor foran henne i stolen slik at hun ikke skal klare å reise seg opp. Dette er lovstridig, men de ansatte mener det er bedre enn alternativet som er at hun reiser seg opp og sannsynligvis faller, eller blir liggende på gulvet. En gang da hun ikke var bundet, kom datteren og datterdatteren på besøk akkurat da Louise lå på gulvet og ropte på hjelp. De ble veldig opprørt, og mente de ansatte ikke passet godt på mor og mormor. Eksempel et er hentet fra debattheftet om brukermedvirkning i helse- og omsorgssektoren

16 LUNSJ

17 Tankegang Refleksjon: Hva er det verste som kan skje meg når jeg leder en etiskrefleksjonsgruppe Gå sammen to og to

18 HVORDAN LEDE EN ETISK REFLEKSJONSGRUPPE

19 Hvordan organisere en etisk refleksjonsgruppe  Åpne eller lukkede grupper  En eller flere gruppeledere.  Sette opp « kjøreregler» for refleksjonsgruppa, sammen med de andre i gruppa  Trene på å lede refleksjon sammen med andre gruppeledere  Skal refleksjonene dokumenteres, og i så tilfelle hvordan?

20 Hvordan lede en etisk refleksjonsgruppe  Sørge for at alle får slippe til med sine, tanker erfaringer og vurderinger, og at ingen overkjører andre med sine sterke meninger. Uten åpenhet og undring ingen etisk refleksjon.  Ta ansvar for at refleksjonen ikke « sporer av»  Sørge for fremdrift i refleksjonen og at man overholder tiden.  Tørre å stille spørsmål uten selv å ha svarene  Bruk ord og uttrykk som problemeier/ gruppemedlemmene bruker selv og kjenner seg igjen i ( Aadland og Eide 2012)

21 Hvordan bruke spørsmål Bruk åpne spørsmål som begynner med når, hvem, hvor,hva, hvem, hvilke og hvordan. -Hva tenker du om dette? Hvilke verdier er satt på prøve i denne situasjonen? Lukkede spørsmål gir ja/ nei svar -Er dette riktig synes du? Dreier ikke dette seg om respekt? Hvorfor spørsmål kan virke som en underliggende anklage om at vi gjør noe galt. Men spørsmål om « Hvorfor vi gjør som vi gjør kan fremm e refleksjon.

22 Faser i refleksjonsprosessen Åpningsfasen Preget av en åpen, lyttende og interessert atmosfære og av en spørrende og utforskende tone. De viktigste oppgavene for den som leder refleksjonen er: -Å etablere en åpen situasjon i gruppen, slik at aktuelle problemstillinger kan legges frem. -Å se til at gruppen prioriterer mellom disse og velger hvilken situasjon man skal drøfte. ( Hvem har noe å drøfte i dag?, Hvem vil begynne?)

23 Faser i refleksjonsprosessen Gjennomføringsfasen Denne fasen er fra problemet er presentert til det er ferdig utforsket, drøftet og veien videre er avklart. Gruppelederens viktigste oppgaver -se til at utfordringen blir etisk godt behandlet (ved f.eks å bruke en etisk refleksjonsmodell) -å sørge for fremdrift i refleksjonen, slik at gruppen ikke dveler for lenge ved enkelt spørsmål, men får drøftet det viktigste innen tiden. Viktig å unnlate å vurdere og gi råd, og i stede stimulere til å utforske og reflektere videre, både over etiske aspekter, følelsesmessige sider, handlingsalternativer, argumenter for og imot osv.

24 Refleksjonsprosessen Avslutningsfasen Den fasen hvor refleksjonen er gjennomført og hvor bare avrunding gjenstår. Gruppelederens hovedoppgave: -Å sørge for at refleksjonen avsluttes på en god måte innen den tidsrammen som er satt. -La problemeier oppsummere kort a) hvordan situasjonen ser ut i lys av refleksjonen, b) hva som har vært viktigst. C) hvordan vedkommende vil gå fram. -La gruppen kort oppsummere sine ettertanker. -Sammenfatt selv og avslutt, enten ved å minne om neste møte eller ved å gå videre til neste utfordring.

25 ETISK REFLEKSJON

26 Etisk sjekkliste  Saken Fakta og forståelse (hva er vår tolkning)  Involverte parter -Viktige hensyn, verdier og konsekvenser for hver av dem  Etiske utfordringer/dilemma -Verdier på prøve  Mulige løsninger -Ses i sammenheng med verdier. Se på mulige konsekvenser.  Hva bør gjøres og hvorfor -Mulige anbefalinger, oppfølging

27 Sjekkliste for etisk refleksjon Kan brukes som: En sjekkliste med kontrollspørsmål for en veileder eller gruppe for å sikre at man har vært igjennom det viktigste Enkeltspørsmål eller tema som kan gjøres til gjenstand for refleksjon Modell for systematisk behandling av etiske problemstillinger, i individuell etikkveiledning eller etisk refleksjon i grupper.

28 Gruppearbeid Velg en gruppeleder og en som skal skrive stikkord. Bruk den etisk sjekklisten og reflekter rundt et etisk dilemma som en i gruppen presenterer Ha en god refleksjon med fokus på de 4 første trinna i modellen Bruk de siste 5 minuttene av tiden til å reflektere rundt hvordan refleksjonen var.

29 Reflekterende team Reflekterende team kan brukes til å speile det fokuspersonen har fortalt og så reflektere over dette gjennom en dialog som fokuspersonen lytter til. De som utgjør det reflekterende teamet, er tause, lytter og observerer, når de ikke er koblet inn. De snakker ikke seg imellom før de får ordet. De reflekterer for seg selv i forhold til spørsmål som - Hvordan beskrives situasjonen? - Hva handler dette om? - Hva kan øke forståelsen min?

30 Reflekterende team Spørsmål som veileder kan stille det reflekterende teamet - Hva har dere hørt? - Hva er problemet? - Hvilke kryssende interesser hører dere i situasjonen? -Hvilke skjulte verdier har kommet frem? Det reflekterende teamet skal ikke gi råd eller evaluere, men bidra til økt innsikt.( Sissel Tveiten,2008)

31 Problemløsningsmetoden (Løsningsfokusert problembehandling)  Når man har en etisk utfordring. - noe som uroer oss, som ikke er slik det bør være i behandling av pasienter/ brukere, samarbeidsrelasjoner eller ledelse. Hva skal jeg gjøre? Kan også brukes for å reflektere rundt andre typer utfordringer som f.eks faglige utfordringer

32

33

34

35 Skuespillet « Torbjørn» Torbjørn har begynt å glemme, han trenger hjelp og vi møter Torbjørn og menneskene rundt ham for deg som er bruker, familie, frivillig, politiker eller medarbeider i

36 Refleksjonskort med bilder som har tema fra rus og psykiatri. Utarbeidet i samarbeid med Stabburshella og Sør-Aurdal kommune

37 Refleksjonskort knyttet til Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9 Oppegård kommune har på oppdrag fra prosjekt «Samarbeid om etisk kompetanseheving» utarbeidet refleksjonskort knyttet til bruk av tvang og makt overfor personer med psykisk utviklingshemning.

38 Rak rygg - en etisk øvelse I applikasjonen kan man velge mellom refleksjonskort som er tilpasset KS Bedrifts medlemmer eller kort som er tilpasset deltakerkommuner i prosjektet "Samarbeid om etisk kompetanseheving". Flere av temaene på kortene er også sektorovergripende og kan benyttes uavhengig av tjenesteområde

39

40 Litteratur Eide,Hilde og Tom Eide(2007) Kommunikasjon i relasjoner. Oslo: Gyldendal forlag Eide, Tom og Einar Aadland ( 2008) Etikkhåndbok.Oslo: Kommuneforlaget Svein, Steensåsen og Olav Sletta (1989 ) Gruppeprosesser. Oslo: Universitetsforlaget Aadland,Einar (1994 )Kultur i helse-,sosial- og utdanningsorganisasjonar.Oslo: Samlaget


Laste ned ppt "Etisk refleksjon – metoder og verktøy Gry Caroline Aarnes, KS."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google