Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Pensjonsreformen, AFP og den offentlige tjenestepensjonen? Hva skjedde? Hva nå? Samling av det meste jeg har laget 22.3.2013 - Gunnar Rutle

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Pensjonsreformen, AFP og den offentlige tjenestepensjonen? Hva skjedde? Hva nå? Samling av det meste jeg har laget 22.3.2013 - Gunnar Rutle"— Utskrift av presentasjonen:

1 Pensjonsreformen, AFP og den offentlige tjenestepensjonen? Hva skjedde? Hva nå? Samling av det meste jeg har laget Gunnar Rutle

2 Oversikt over det som fins her 1.Folketrygden lysark 3 ff 2.AFP-privat – litt om OTP mm lysark 63 fff 3.Eksempler privat inkl kokken-arkitekten ark 75 fff 4.Offentlig tjenestepensjon lysark 118 fff 5.Eksempler – 4 typiske personer sml med privat lysark 136 fff 6.Diverse omkamper/angrep på OfTP lysark 154 fff 7.Hva du får i OfTP avhengig av hva du gjør. Fallgruver. lysark 201 fff 8.Tanker og utfordringer jan-nov 2015 lysark 250 fff 9.Hvorfor var pensjonsreformen unødvendig lysark 270 fff

3 Hvem er ”samfunnet” ? ”Det må bli slutt på mulighetene for tidlig pensjon. Hvis ikke, får morgendagens Norge store problemer. Mens Ola og Kari tidligere i prinsippet jobbet til de døde, har vi de senere årene fått en stadig lengre periode som pensjonister. Det skjer samtidig som vi blir sprekere i høyere alder. I praksis betyr det at flere får mulighet til å nyte pensjonist- tilværelsen over lang tid (…) For samfunnet er utviklingen mildest talt ikke gunstig. Snarere tvert imot.” (GRs utheving) Helsedirektør Bjørn-Inge Larsen i Aftenposten

4 Jeg påstår at pensjonsreformen IKKE var (og er) økonomisk nødvendig. Pensjonsreformen er det hittil verste eksemplet på nedbygging av den norske velferdsstaten. Den var ikke et norsk påfunn: Samme nedbygging og omlegging av velferds- ordninger finner vi overalt i den vestlige verden. Nedbygging av velferd er også det dårligste svaret når en økonomisk krise rammer et land

5 Folketrygden

6 Hva var det nye med pensjonsreformen? Før 2011 var folketrygden og offentlig tjenestepensjon å se på som en erstatning for tapt arbeidsinntekt, noe du fikk når du ikke lenger klarte å jobbe. Med den nye folketrygden skjer det et ”para- digmeskifte”. Alderspensjonen ses nå på som en personlig formue som du har spart opp i den tiden du jobbet, og som du kan ta ut når du vil. Argumentet for reformen er eldrebølgen: «Vi må redusere pensjonene og motivere for flere år i jobb# Men samtidig gjøres det en ”vri” slik at de som er friske og har lette jobber får en mye bedre pensjon enn før, mens de fattige og slitne får en mye dårligere pensjon – altså et omvendt Robin Hood-prinsipp Jeg skal se litt nærmere på dette.

7 Velg en av disse

8 AFP = Folketrygd + skattefritt tillegg som omregnet svarer til ca Ikke tap i seinere pensjon ved tidlig avgang Folketrygdens alderspensjon (FT) Alderspensjonen og AFP fram t.o.m Gjelder privat sektor. Tar ikke med tjenestepensjon. Gjennomsnittslønn 20 beste år: , alle år: Start yrkesliv 24 årFødt 1943 – 67 i 2010 Alder Et grunnbeløp (G) pluss et tillegg i forhold til pensjonspoengene du har tjent opp. Besteårsregel: Pensjon ble beregnet ut fra gjennomsnittslønna i de 20 beste årene Pensjonspoeng: Årsinntekt opp til 6 G talte fullt ut, 6 – 12 G talte 1/3 Sosial profil både på opptjening og utbetaling

9 Får pga AFP- ordningen = SPK/KLP 66% av topplønn , folketrygd + tillegg = SPK/KLP-AFP fra 65 år 66 % av topplønn Folketrygdens alderspensjon (FT) De tre delene av alderspensjonen fram t.o.m (tjenestepensjon gjelder off. sektor): Gjennomsnittslønn 20 beste år: , alle år: Start yrkesliv 24 årFødt 1943 – 67 i 2010 Alder

10 Folketrygdens aldersp De tre delene av alderspensjonen i offentlig tjenestepensjon slik den var før: Adjunkt m/till. – topplønn (2011) Start yrkesliv 24 årfødt 1950 – 67 i 2017 Alder Inkl. AFP-tillegg % av topplønn pluss (¼ G) Folketrygd: Avgang ved % topplønn Gammel AFP privat: Avgang ved 62-67Gml. AFP off. sektor: Avgang ved Denne pensjonen fikk du uansett hvilket år du valgte å gå av

11 De følgende 3 kan kuttes

12 Milepæler – omlegging av folketrygdens alderspensjon Pensjonskommisjonen oppnevnes Pensjonskommisjonens rapport Pensjonsforlik på stortinget Stortingsmelding Vedtak i Stortinget, retningslinjer ny alderspensjon Høring om pensjonsreformen Tilleggshøring/tariffoppgjøret Lovproposisjon ny alderspensjon Stortingsvedtak ny alderspensjon

13 Fra Stortingsmelding 5, På side 6 står følgende: ”Dagens pensjonssystem står overfor store og økende økonomiske utfordringer gjennom svakere vekst i den yrkesaktive befolkningen, høyere gjennomsnittlige pensjonsytelser og stigende levealder. I tillegg stimulerer dagens pensjonssystem for lite til arbeid og har noen urettferdige sider, blant annet ved en gradvis svekkelse av sammenhengen mellom inntekt og pensjon og at like livsinntekter kan gi til dels meget ulik pensjon. Det er derfor behov for en pensjonsreform.” På side 5: ”Den beste garantien for framtidas pensjoner er at det samlede pensjonssystemet er økonomisk og sosialt bærekraftig”

14 Nytt i den nye folketrygden  ”økonomiske utfordringer”: Utbetalingene skal reduseres – i 2050 med 28 % i gjennomsnitt  ”dagens pensjonssystem stimulerer for lite til arbeid”: Pensjonen skal ”motivere” til å stå lengre i jobb gjennom at tidlig pensjonsavgang gir lavere pensjon (kan også kalles økonomisk tvang)  ”urettferdige sider, blant annet ved en gradvis svekkelse av sammenhengen mellom inntekt og pensjon”: Nytt: du får pensjon i forhold til det du har betalt inn (Aktuar/forsikrings-prinsippet)  Professor i trygdemedisin, Bjørgulf Claussen: ”Slutt på dagens solidariske folketrygd”. Ikke lenger samme omfordelingseffekt

15 Alleårs- regelen Det nye pensjonssystemet er et troll med 4 hoder Avkorting/ Nøytralitet (Arbeidslinja) Indeksering/ Under- regulering Levealders- justering Disse 2 omfor- deler fra fattig til rik, sjuk til frisk Disse 2 redu- serer pensjonen for alle

16 De sa de skulle spare 20 % av pensjonsutgiftene. Men det de ikke sa var at de også gjennomførte en stor omfordeling fra fattig til rik Levealdersjustering og underregulering med 0,75 % er innsparingselementene. Men alleårsregelen og nøytraliteten sparer de ingenting på. Fører til at pensjon flyttes: Fra de som tjener lite og er tidlig utslitt. Til de som tjener mye og kan stå lenge i jobb.

17 De følgende 10 kan kuttes

18 Første hodet: Alleårsregelen Innføres gradvis for kullene I det gamle pensjonssystemet bestemte de 20 beste årene nivået på pensjonen. Nå gjelder alleårsregelen: all inntekt teller med. Hvem rammes: de som ikke makter å stå i full jobb hele livet, oftest kvinner. de som må gi seg tidlig og mister sine siste og ofte beste opptjeningsår. Før tålte du noen år med deltid, attføring, utdanning, omskolering eller omsorg: Pensjonen blir beregnet ut i fra de 20 beste åra. I det nye systemet får du svi dobbelt, hver krone du taper i lønn reduserer også din pensjon.

19 NOU 2004:1, Figur 7.3: Livsløpsbasert pensjon i pst. av pensjon med besteårsregel m.m. Alleårsregelen vs besteårsregelen

20 Alleårsregelen – omfordeling fra fattig til rik Jan Mønnesland, samfunnsøkonom i Utdannings- forbundet, sier om samlet effekt av endret opptjening (forrige figur) og endret pensjonsprofil: ”Men de som vinner, vinner mye mer enn de som taper. Den samlede effekten blir derfor at pensjonsutbetalingene totalt sett vil øke med 3,5 % på grunn av disse endringsforslagene, isolert sett. Endringene i profil og i opptjeningsregler er dermed intet innsparingstiltak. Det er utelukkende et omfordelingstiltak, fra de med lave til de med høye inntekter. Begrunnelsen for disse forslagene er ikke å spare staten for penger, men å skape sterkere koplinger mellom innbetalt pensjonsavgift og utbetalt pensjon.” (Fra Utdanningsforbundets Temahefte 1/2004 om pensjonskommisjonen)

21 Andre hodet: Avkorting / Nøytralitet (gjelder alle som går av med pensjon etter 2010) Din pensjonsformue utgjør 18,1 % av det du tjener fra Den deles på antall gjenværende leveår når du går av med pensjon. Går du av tidlig blir formuen mindre men deles på flere år. Dette hodet reduserer altså pensjonen for de svakeste, de som går av før 67, de som har skrantende helse eller ikke klarer å oppfylle de krav et stadig hardere arbeidsliv setter og må gi seg før de når pensjonsalderen. Det gjelder de fleste av oss. 1 av 3 er i arbeid når de når av 10 kvinner og 2 av 10 menn er i fulltidsjobb. Før kunne 80 % av oss gå av med AFP - Avtalefestet Pensjon. Når du nådde pensjonsalderen, fikk du samme folketrygd som om du hadde stått i arbeid til du ble 67. Nå betaler du din egen førtidspensjon av den pensjon du har tjent opp. Går du av tidlig taper du mye.

22 Slik slår avkorting/nøytralitet ut (født 58) Delings/forholdstall og lønnstab. pr Grunnbeløp G (snitt 2015):89502 Privat pensjon: Her ser vi den enda mer dramatiske forskjellene i pensjon avhengig av avgangsalder, når alle starter å jobbe ved samme alder, 62: Avg. 62: Tap Avg. 65: Tap Avg. 67: Gev Avg. 70: Gev Avg. 75: Gev (= 93 % av sluttlønn)

23 Den ”nøytrale” pensjonsmodellen Sparer gjennom livet opp en pensjonsformue som ved pensjonering deles på gjenværende levealder Påstås å være en forutsetning for såkalt fleksibelt pensjonsuttak, men de blander sammen to saker: a) at du kan velge å pensjonere deg helt eller delvis når som helst etter 62 (som i dagens AFP, uten nøytral p.) b) at du kan fortsette å jobbe så mye du vil uavhengig av hvor mye pensjon du tar ut. Denne fleksibiliteten krever nøytral ordning. Får du mer pensjon samlet ved å ta den ut tidlig vil alle velge tidlig uttak. a) er bra, men er b) så viktig at vi er villige til å akseptere en tidligpensjon som knapt er til å leve med for de som er slitne og trenger å gå av tidlig? Har i det hele tatt noen krevd et slikt system?

24 Men ikke alle var fornøyde……. (Hvem er forresten ”samfunnet”?) ”Det må bli slutt på mulighetene for tidlig pensjon. Hvis ikke, får morgendagens Norge store problemer. Mens Ola og Kari tidligere i prinsippet jobbet til de døde, har vi de senere årene fått en stadig lengre periode som pensjonister. Det skjer samtidig som vi blir sprekere i høyere alder. I praksis betyr det at flere får mulighet til å nyte pensjonist- tilværelsen over lang tid (…) For samfunnet er utviklingen mildest talt ikke gunstig. Snarere tvert imot.” (GRs utheving) Helsedirektør Bjørn-Inge Larsen i Aftenposten

25 Tredje hodet: Levealder- justering (alle som går av med pensjon etter 2010). Din pensjonsformue deles på antall gjenværende leveår for ditt årskull. Dette hodet venter altså på hvert nytt årskull av pensjonister og tar en stadig større bit av pensjonen. Øker levealderen med et år (i 2020), så reduseres alle pensjoner med ca 5 %. De forventer at levealderen øker med ca 1 år pr 10 år. Ideen er at jo lenger du lever, jo mindre trenger du for å leve. Men levealder er et klassespørsmål: verken levealder eller økning i levealder er lik for alle. En prest lever 10 år lengre enn en kokk, levealderen for kvinner med lav inntekt er faktisk på vei ned. Det er vanskelig å forstå hvorfor noen skal få mindre pensjon fordi andre lever lenger.

26 Hvordan levealdersjustering/indeksering slår ut Endring i gjennomsnittspensjon pr år ved avgang 67: Født 1943: Gev Født 1953: Gev Født 1970: Tap Født 1990: Tap Delings/forholdstall og lønnstab. pr Grunnbeløp G (snitt 2015):89502

27 Fjerde hodet: Indeksering / underregulering ( Vil gjelde alle) Den absolutt viktigste kampsaken for Pensjonistforbundet, med medlemmer, har vært å sørge for at pensjonistene ikke skal sakke akterut. Etter tiårs strev vant de gjennom i Stortinget vedtok at fra 2003 skulle pensjonen følge lønnsutviklinga ellers i samfunnet. Pensjonsreformen gjør slutt på dette, pensjonistene må nøye seg med 0,75% lavere reallønnsutvikling enn det lønnstakerne får. Slik lønnsutviklingen har vært de seinere årene vil pensjonistene i løpet av 5-6 år sakke akterut med omtrent en tusenlapp i måneden

28 Velg mellom de 2 følgende eller de 3 deretter

29 Ny Folketrygd: Alleårsregel: pensjonsformuen blir 18,1 % av lønna (til 7,1 G) fra du er 13 til du er 75 (Ny opptjening innføres gradvis fra 53- til 63-kullet) «Nøytralt uttak»: Når du tar ut pensjon blir pensjonen lik pensjonsformuen delt på antall gjenværende leveår for ditt årskull. Konsekvens: Ingen sosial profil på opptjening og utbetaling lenger Etter at du har tatt ut pensjonen reguleres den hvert år med lønnsutvikling fratrukket 0,75 %. Pensjonene følger ikke lenger lønnsutviklinga i samfunnet

30 Andre konsekvenser Alleårsregelen gir mye lavere pensjon til de som har noen år med lav inntekt – særlig rammer dette kvinner. Hvis du velger å gå av tidlig taper du veldig mye: Lavere pensjonsformue og flere år å dele den på. Avgang ved 62 gir ofte 30 % lavere pensjon enn avgang 67. Sliterne rammes hardt. Levealdersjustering: Når levealderen øker blir pensjonen lavere. En venter 1 år økt levealder hvert 10. år: 5 % lavere pensjon

31 Opptjening av alderspensjon Fra besteårsregel og sosial profil til alleårsregel uten sosial profil Gammel opptjeningsmodell: Full opptjening etter 40 år Beste/20-årsregelen: Pensjon beregnes ut fra gjennomsnitts-poengene i de 20 beste årene Pensjonspoeng: Årsinntekt opp til 6 G teller fullt, 6 – 12 G teller 1/3 Ny opptjeningsmodell: Ingen grense Alleårsregelen erstatter beste/20- årsregelen, all inntekt teller med Pensjonsformuen blir 18,1% av total livslønn Innføres gradvis fra 53- til 63-kullet Svart tekst: Endringene trådte i kraft for alle fra og med 2011 Rød tekst: Endringene innfases fra 54-kullet, fullt ut i kraft fra 63-kullet

32 Utbetaling av alderpensjon I gammel folketrygd: Et grunnbeløp (G) pluss et tillegg i forhold til pensjonspoengene du har tjent opp. I ny folketrygd: Pensjonsformuen deles på årskullets gjenværende levealder. Fleksibelt uttak: har du tjent nok velger du når du tar ut alderspensjon Fra sosial profil på utbetalingen til ingen sosial profil: Dobbel lønn – dobbel pensjon. Dessuten reduseres utbetalingen sterkt for de som ikke klarer å jobbe lenge Svart tekst: Endringene trådte i kraft for alle fra og med 2011 Rød tekst: Endringene innfases fra 54-kullet, fullt ut i kraft fra 63-kullet

33 Andre endringer og konsekvenser I gammel folketrygd: Pensjonen reguleres årlig likt med gjennomsnittlig lønnsutvikling Noen dårlige år: ikke tap Ved AFP: rett til avgang ved 62 uansett tidligere lønn Ved AFP: Pensjon fra 67 som om du jobbet til 67 (AFP gjaldt 80 %) I ny folketrygd: Underregulering av pensjon: reguleres årlig med lønnsutvikling fratrukket 0,75 %. Taper på alle dårlige år Avg. før 67 (fra 62): pensjon må være over minstepensjon Nøytralt uttak: Lavere pensjon livet ut ved tidlig avgang. Nytt: Levealdersjustering (lavere pensjon ved økt levealder for ditt årskull, uavhengig av jobb, helse) Svart tekst: Endringene trådte i kraft for alle fra og med 2011 Rød tekst: Endringene innfases fra 54-kullet, fullt ut i kraft fra 63-kullet

34 Gjengitt med tillatelse fra Vidar Eriksen, Fagbladet

35 De følgende kan kuttes

36 Tak for opp- tjening økt til 7,1 G I dag ca I dag ca

37 Hvordan fikk de folk til å godta dette? Bl.a. laget de en idealpensjonist som ikke ble rammet av noen av nedskjæringene i det nye systemet. Hen hadde samme lønn hele livet, og ble dermed ikke rammet av alleårsregelen. klarte å jobbe mange år og ble heller ikke på denne måten rammet av alleårsregelen (gjerne 43 eller flere år før pensjonsavgang) gikk av ved 67 år, og ble ikke rammet av avkortingen/nøytraliteten. gikk av i 2010 og ble dermed heller ikke rammet av levealderjusteringa. De sammenliknet bare med første året med pensjon i nytt og gammelt system. Dermed syntes ikke det en tapte på indeksering/ underregulering.

38 Regjeringas idealpensjonist har samme lønn hele livet, og rammes dermed ikke av alleårsregelen. klarer å jobbe mange år og rammes heller ikke på denne måten av alleårsregelen (I eksemplet 43 år før pensjonsavgang) går av ved 67 år, og rammes ikke av avkortingen/nøytraliteten. går av i 2010 og rammes dermed heller ikke av levealderjusteringa. De sammenlikner bare med første året med pensjon i nytt og gammelt system. Dermed syns ikke det en taper på indeksering/ underregulering.

39 Serien som følger nå er laget våren 2015 med G = fra , og delingstall/forholdstall fra sommeren 2014

40 Levealdersjustering Født 1943

41 Levealdersjustering Født 1968

42 Levealdersjustering Født 1993

43 Alleårsregelen Gjennomsnittslønn hele livet: 100 % av 20 beste

44 Alleårsregelen Gjennomsnittslønn hele livet: 90 % av 20 beste

45 Avkorting / Nøytralitet: Avgangsalder 67

46 Avkorting / Nøytralitet: Avgangsalder 66

47 Avkorting / Nøytralitet: Avgangsalder 65

48 Avkorting / Nøytralitet: Avgangsalder 64

49 Avkorting / Nøytralitet: Avgangsalder 63

50 Avkorting / Nøytralitet: Avgangsalder 62

51 Avkorting/Nøytralitet Avgangsalder 62 Uten levealdersjustering

52 Alleårsregelen 38 år i arbeid

53 Alleårsregelen 35 år i arbeid

54 Vi tenker oss nå en IDEALPENSJONIST som har samme inntekt kroner hele livet er født 1943 går av ved 67 har stått 43 år i jobb I dagens system er pensjonen: kr I den nye folketrygda vil idealpensjonisten få mer det første året: kr

55 IDEALPENSJONISTEN. Pensjon i dagens system (innt ): kr IDEALPENSJONISTEN. Ny alderstrygd – større – flotte greier! kr 1. Tjener ikke det samme hele livet – pensjonen ned 10 %: kr 2a. Avgang ved 62 år. Lavere opptjening – ned 11,6 %: kr 2b. Avgang ved 62 år. Avkortinga slår inn. Flere år å dele pensjonsformuen på. Pensjonen reduseres med 23,0 % til: kr 3. Født i Gjennomsnittlig levealder øker. Igjen: flere år å dele pensjonsformuen på. Levealdersjusteringa reduserer pensjonen med 20,9 prosent til: kr 4. Vi har bare sett på pensjon første året. Underregulering – at pensjonen ikke følger lønnsutviklinga – gjør at pensjonen går ned ytterligere 8,4 prosent i gjennomsnitt over hele pensjonistlivet: kr Så lavt at du nyter godt av garantipensjonen, så pensjonen blir likevel litt større: resultat 49,3 % av idealpensjonistens pensjon og 52,7 % av det du ville hatt med den gamle alderstrygden: kr Hvis en som er født i 1983 nå likevel klarte å stå i jobb til 67, ville pensjonen bli 62,5 % av idealpensjonistens kr Slik spises denne idealpensjonistens pensjon opp:

56 Alleårs- regelen De fire hodene til trollet spiser altså av pensjonen til alle utenom Idealpensjonisten Avkorting/ Nøytralitet (Arbeidslinja) Indeksering/ Under- regulering Levealders- justering

57 Ikke alle får gå av ved 62! Hvis du kommer under minstepensjonen får du ikke lov til å gå av før du er kullet: Krav til inntekt 20 beste år for å få gå av ved 62 (i 2015): De som bare har folketrygd: , De som har rett til ny AFP: Med bare folketrygd får du da pensjon i gjennomsnitt hele livet på Altså: de med lavest lønn og vanligvis hardeste arbeidsforhold – de som vil trenge tidligpensjonen mest – de får ikke lov å gå av tidlig! Og om de fikk lov, vil de svært ofte ikke ha råd. Hvilket kjønn rammes?

58 Start jobb ved 22, gjennomsnittslønn 100 % av 20 beste år. Inntektspensjon og livsvarig AFP-påslag regnes med i vurderinga. ( Minstekrav til lønn for å kunne gå av tidlig (snitt 20 beste år) Fødselsårved 62 årved 63 årved 64 årved 65 årved 66 år

59 Start jobb ved 22, gjennomsnittslønn 100 % av 20 beste år. Inntektspensjon og kompensasjonstillegg regnes med i vurderinga. ( Minstekrav til lønn for å kunne gå av tidlig (snitt 20 beste år) Fødselsårved 62 årved 63 årved 64 årved 65 årved 66 år

60 Kvinnefiendtlig reform Kvinner taper mest på pensjonsreformen: SSB mente før reformen at kvinners andel av menns pensjon vil synke fra 90,3 % til 86,6 %. Kvinner får ikke gå av tidlig pga for lav lønn: Ca. 37,5 % av kvinnene i bedrifter med AFP kunne IKKE gå av ved 62 I 2011 fordi de har tjent for lite. Ut over 2011 kom det sjokkerte artikler i fagbladene om kvinner i kjemisk, H&K og Hotell-restaurant som ikke fikk gå av. De følte seg rimeligvis lurt. Tilsvarende tall for menn: ca. 3,1 % av mennene kunne IKKE gå av med tidligpensjon

61 Oppsummering så langt: Stortingsflertallet og regjeringa har langt på vei avviklet den solidariske folketrygda. I stedet har vi fått ei ny folketrygd, som er skreddersydd for de gruppene som klarer å stå lenge i jobb og som samtidig nesten uten unntak hører til de høytlønte. Den nye alderspensjonen gir svært mye lavere pensjonsutbetalinger til sliterne og dem med lave og middels inntekter enn dagens system. Særlig blant kvinner er det en svært stor andel som har tjent så dårlig at de mister retten til å gå av ved 62 år Regjeringa har i hele utredningsperioden systematisk villedet opinionen ved å lage eksempler med ”idealpensjonister” som knapt rammes av nedskjæringene.

62 Rådgivernes, konsulentenes og journalistenes pensjonsreform? ” Pensjonsreformen vil ha store konsekvenser for dem over 62 år når den begynner å virke. Den vil gjøre det langt vanligere å jobbe litt, slik at flere for eksempel vil oppholde seg i Spania om vinteren og jobbe som rådgivere, konsulenter, journalister eller noe annet i Norge i sommerhalvåret”. ”Statsminister Jens Stoltenberg beskriver sin «visjon», etter at Aftenposten utfordrer ham til å utdype sin nyttårstale Aftenposten

63 Ny AFP i privat: Den neste kortversjonen kan brukes i stedet for de påfølgende 7

64 Ny AFP i privat sektor ble bygd opp etter samme prinsipper som folketrygden Mens AFP-ordningen før ble forbeholdt de som gikk av før 67, får nå alle AFP, uansett om de går av ved 62 eller 75. Alle sparer nå opp en AFP-formue som fordeles deles på gjenværende levealder (igjen: såkalt ”nøytral” modell). Konsekvens: De som går av tidlig får minst: Lavest AFP til sliterne og høyest til de som klarer å stå lenge i jobb

65 LO-kongressen vedtar pensjonspolitisk program AFP-utvalget nedsettes Rapport fra AFP-utvalget Mai – 08Tariffvedtak om AFP-privat Juni – 09 Tariffvedtak AFP i offentlig sektor Milepæler – omlegging av AFP

66 LO-kongressen 2005 om AFP Pensjonsreformen må ”sikre dagens AFP-ordning videreført” Videre: ”LO deler myndighetenes ønske om å fremme lenger yrkesdeltakelse særlig i en tid der arbeids- styrken vokser lite og antallet pensjonister vokser sterkt. Dette må imidlertid skje ved et arbeidsliv som gir bedre muligheter for seniorene og ikke gjennom kutt i AFP-ordningen livet ut for dem som har behov for å gå av før ordinær pensjonsalder" (min utheving, GR). MEN HVORDAN GIKK DET?

67 : AFP-utvalgets rapport og forslag Forslaget var omtrent det stikk motsatte av dagens AFP-modell, og noe helt annet enn det LO-kongressen krevde Et av poengene var: Det er ”naturlig” (som det står i rapporten) at alle skal få et AFP-påslag oppå folketrygdens alderspensjon, uansett når de går av. Fagbevegelsens ledere var avventende

68 Men hva skjer hvis alle skal få AFP? Et viktig poeng med AFP slik den var: Rett til å gå av ved 62 år, uten at du taper pensjon. Men du avgjør sjøl om du vil bruke denne retten. Slik fungerte det: Ved 62 år var det bare 25 % av de som hadde rett på AFP som benytter ordningen. Siste året benytter 70 % seg av ordningen. I gjennomsnitt tok en ut AFP i 2,5 år av 5 mulige. Så hvis alle skulle få AFP uansett om en går av ved 62 eller 75 ville enten utgiftene dobles, eller utbetalingene halveres. NBNB!!!! Men regjeringa hadde allerede slått fast at utgiftene til AFP ikke skulle bli større

69 Regjeringas foretrukne AFP-modell, som ble lagt fram i tariffoppgjøret 2008: 1.Det er ”naturlig” at alle får AFP, uansett om de går av ved 62 eller har helse til å jobbe til 75. Før: bare halvdelen av de med rett til AFP benyttet den. Konsekvens: Dobbelt så mange får AFP 2.Utgiftene skal bli de samme som før. Konsekvens: halvering av utbetalingene til hver enkelt av de som (før) trengte AFP 3.Samme system som for folketrygden: Alle sparer opp en AFP-formue som deles på gjenværende levealder (igjen: såkalt ”nøytral” modell). Konsekvens: Lavest AFP til sliterne

70 ”noen har snakket sammen” … for når forslaget til ny tariffavtale i privat sektor våren 2008 legges fram, så har LO-ledelsen snudd totalt om og godtatt regjeringas modell, en modell som ikke er i nærheten av det som LO-kongressen krevde. Og forslaget ble som kjent vedtatt. Det så som nevnt ut til at fagbeveg- elsens ledere ikke ville godta en slik løsning, men så blir det åpenbart at ….

71 Uravstemningen dreide seg både om et ualminnelig godt lønnstillegg og om pensjonsordningen. En skulle stemme JA eller NEI til begge deler. Ikke unaturlig at de yngste la størst vekt på lønnstilegget Dessuten: To overgangsordninger sukret pillen for de eldste: kroner i tillegg til AFP-påslaget for de eldste fullt ut bare for kullene 1953 og før. trappes så ned fram til 1962 kullet. Fra 1963 ikke tillegg 2.En reduksjon av levealdersjusteringa i folketrygdens alderspensjon for de første kullene, alle årskullene før 1963 ”Gi litt til de aldersgruppene som er mest opptatt av pensjon, så får vi forslaget vedtatt!” Hvordan kunne det gå til at et så dårlig pensjonsforslag fikk flertall?

72 Hvordan levealdersjustering/indeksering slår ut Endring i gjennomsnittspensjon pr år ved avgang 67: Født 1943: Gev Født 1953: Gev Født 1970: Tap Født 1990: Tap Delings/forholdstall og lønnstab. pr Grunnbeløp G (snitt 2015):89502

73 Slik slår avkorting/nøytralitet ut (født 58) Delings/forholdstall og lønnstab. pr Grunnbeløp G (snitt 2015):89502 Privat pensjon: Her ser vi den enda mer dramatiske forskjellene i pensjon avhengig av avgangsalder, når alle starter å jobbe ved samme alder, 62: Avg. 62: Tap Avg. 65: Tap Avg. 67: Gev Avg. 70: Gev Avg. 75: Gev (= 93 % av sluttlønn)

74 Kort om tjenestepensjon i privat sektor Ytelsespensjon: En del gamle statsbedrifter har ytelsesordninger omtrent som i offentlig. PBL har det også. Færre og færre beholder ytelse Innskuddspensjon: Innskudd 2-7 % av lønna. De fleste har 2 %. 2 % innskudd gir en antatt livsvarig ytelse på omtrent 2,5 % av sluttlønn ved uttak 62 år og 3,25 % ved uttak ved 67 år. Høyere innskudd gir tilsvarende høyere ytelse. Ingen garanti: aksjekursenes utvikling avgjør. Hybridpensjon: en slags mellomting mellom de to over, men veldig få har det.

75 Eksempler for privat sektor, noen typiske Laget for Terje Skog 3 eksempler født eksempler født 1963 pluss oppsummering i alt 19 lysark

76 Tre med AFP, 1950-kullet Viser her tre tilfeller, alle som graf og som tabell, Alle har i inntekt 20 beste år, 90 % av det (= ) i gjennomsnitt alle år 1.I jobb ved 20, avgang 62 2.I jobb ved 20, avgang 67 3.I jobb ved 25, avgang 67

77

78

79

80

81

82

83 Tre med AFP, 1963-kullet Viser her tre tilfeller, alle som graf og som tabell, Alle har i inntekt 20 beste år, 90 % av det (= ) i gjennomsnitt alle år 1.I jobb ved 20, avgang 62 2.I jobb ved 20, avgang 67 3.I jobb ved 25, avgang 67

84

85

86

87

88

89

90 Her har jeg trengt sammen to av plansjene slik at vi ser hvor stor forskjell det er med samme fødselsår (63) og antall arbeidsår (42), men seinere avgang. Start jobb ved 20, avgang ved 62Start jobb ved 25, avgang ved 67

91 Start ved 20, avgang ved 62, født 50Start ved 20, avgang ved 62, født 63 Her har jeg trengt sammen to av plansjene slik at vi ser hvor stor forskjell det er med samme antall arbeidsår (42) og avgang (62), men ulikt fødselsår.

92 Oppsummering: gjennomsnittspensjon for alle eksemplene Viser under ett de 6 tilfellene som graf og som tabell. Alle har i inntekt 20 beste år, 90 % av det (= ) i gjennomsnitt alle år 1.I jobb ved 20, avgang 62, født I jobb ved 20, avgang 67, født I jobb ved 25, avgang 67, født I jobb ved 20, avgang 62, født I jobb ved 20, avgang 67, født I jobb ved 25, avgang 67, født 1963 De to siste er lik nr 6

93

94

95 Gjengitt med tillatelse fra Vidar Eriksen, Fagbladet

96 Husk nå LO-kongressens formulering om at endringene ikke skulle skje ”gjennom kutt i AFP-ordningen livet ut for dem som har behov for å gå av før ordinær pensjonsalder" Men tariffoppgjøret våren 2008 har snudd AFP-ordningen totalt på hodet: Fra å være ei ordning for å sikre sliterne en verdig avgang er det blitt en lukrativ tilleggspensjon for dem (særlig menn) som tjener godt og står lenge i jobb

97 Lav alderspensjon +Lav AFP +Mange mister rett til avgang ved 62 Lite pensjonsgrunnlag: Lav lønn Uførhet Mye deltid Lang utdanning Tidlig avgang De som er unge må vente mye lavere pensjon enn dagens pensjonister Vi har fått et pensjonssystem der: Høy alderspensjon +Høy AFP +Kanskje høyere pensjon enn lønn Høyt pensjons- Grunnlag

98 Jan-Erik Støstad, daværende statssekretær i AID om pensjonsreformen: ” Flere år i arbeid vil heretter gi mye høyere årlig pensjon. Det gavner de som har startet tidlig og derfor får lang yrkeskarriere, men også de som kan og vil jobbe lenge. De med lav inntekt, jobb de trives i og god helse kan få mye bedre årlig pensjon enn i dag hvis de velger å stå lenger i arbeid, for eksempel ved å trappe gradvis ned fra de er 67 til de er 72 år. Det er godt nytt for mange ” Klassekampen Det han ikke sier er: De med jobb de ikke trives i og dårlig helse vil få mye dårligere årlig pensjon enn i dag hvis de må gå av tidlig

99 Den neste kan kuttes

100 Godt nytt?? Vi har nå fått et pensjonssystem som livsvarig straffer de som må gå av tidlig og belønner de som klarer å stå lenge i jobb. Etter hvert må du stå til godt over 67 for å få samme pensjon som i dag. Men de fleste av oss er ikke i stand til å oppfylle de krav et stadig hardere arbeidsliv setter og må gi seg før de når pensjonsalderen. AlderKvinnerMenn 66 7 av 10 ikke i arbeid 1 av 10 i full jobb 6 av 10 ikke i arbeid 2 av 10 i full jobb 69 9 av 10 ikke i arbeid 1, 5 % i full jobb 8 av 10 ikke i arbeid 5 % i full jobb

101 De neste 4 kan kuttes

102 Rettferdig pensjonssystem? Eller systematisk urettferdighet? Systemet fremstilles som veldig rettferdig siden 1.du har spart opp pensjonsformuen etter hvor mye du har tjent og 2.du kan sjøl velge når du går av og dermed hvor mange år pensjonsformuen skal deles på Men punkt 1 er mindre solidarisk enn det gamle systemet, der de som tjente minst fikk relativt mer Og rettferdigheten etter punkt 2 forutsetter at alle fritt kan velge når de går av. Er det slik? Og videre: Pensjonsformuen deles på gjennom- snittlig antall gjenværende leveår. Men lever folk like lenge, og spesielt: lever de som går av tidlig like lenge som de som står lenge i jobb?

103 Dødens klasseskille Kilde: Statistisk Sentralbyrå. Tall fra

104 Arkitekten og kokken En arkitekt og en kokk, forventet levealder hhv. 81 og 71 år Begge har tjent i gjennomsnitt , har AFP, 1988-kullet Kokken kom i jobb som 20 åring, er utslitt og må gå av ved 62. Arkitekten kom i jobb som 28-åring, er frisk og jobber til 70. Vi ser nå på pensjon i privat sektor ArkitektenKokken Alder ut i jobb28 år20 år Går av med pensjon ved70 år62 år Antall år i jobb42 år Forventet antall år pensjon11 år9 år Begge har altså tjent opp samme pensjonsformue. Men hvordan blir det med pensjonen deres???

105 Slik blir pensjonen i privat sektor 1988-kullet pensj + AFP Gj.sn. pr. år Ant år pensj + AFP Sum livet Derav AFP Sum livet Arkitekt Kokk Differanse A % over K 33 %70 %33 % Levealder, lønn og posisjon i samfunnet henger sammen. Jo høyere på strå du er, jo lenger lever du, jo høyere lønn har du, og jo mer pensjon får du relativt til lønna. Den såkalte nøytraliteten er altså ikke særlig nøytral! Pensjonsreformen er en klassereform og omvendt Robin-Hood-politikk – ta fra de fattige og gi til de rike! 2015-tall: kroneverdi 2015 og G = 89502

106 Dagbladet grep fatt i eksemplet : Kokken og arkitekten For begge har de brukt fødselsår 1988, inntekt i 40 år, kokken starter jobb ved 20 og pensjoneres ved 62, arkitekten jobber fra 28-70

107 For å summere opp AFP-ordningen ble snudd til det stikk motsatte av hva den hadde vært: Fra en tidligpensjon til sliterne Til en tilleggspensjon som var særlig gunstig for de som kan stå lenge i jobb

108 Gjengitt med tillatelse fra Vidar Eriksen, Fagbladet

109 «Yrkesaktivitet blant eldre før og etter pensjonsreformen» (SSB 4.april 2013) Hovedkonklusjon - økt yrkesaktivitet: Særlig i for 62- og 63-åringer Særlig i privat sektor Særlig for utdanning vgs og lavere Dagens Næringsliv intervjuer en av forfatterne. Både forsker og journalist er enige om at dette er gladnytt. Pensjonsreformen er vellykket! Fri Fagbevegelse: «Pensjonsreformen virker» Men hvem er det som jobber lenger? Jo, særlig de gruppene som enten mistet muligheten til å gå av tidlig, eller som taper ekstra mye på det.

110 I en rapport som ble offentliggjort i april 2011 slår OECD alarm om kuttene i vestlige lands pensjons- systemer. De hevder at leve- aldersjusteringa vil føre til svært lave ytelser og eldrefattigdom for de svakeste gruppene Kritikk fra uventet hold …… fra OECD

111 Brennaktuelt privat nå! De 5 neste brukes hvis foredrag for privat Evt. kortversjonen, nr 6

112 Allerede 40 opptjeningsår ved fylte 62 år. Da taper du 5 % av pensjonen for hvert år du går av før 67 år. Det skyldes at samme pensjonsformue da skal vare et år lenger. Ved pensjon på tjener du altså årlig resten av ditt liv på å holde ut et år til. Færre enn 40 opptjeningsår ved fylte 62 år. Da taper du i tillegg 2,5 %, altså 7,5 % årlig. Ved pensjon tjener du altså årlig resten av ditt liv på å holde ut et år til. Født 1963 eller senere. Da er du hundre prosent omfattet av alleårsregelen og taper alltid 7,5 % hvert år du går av før 67. Et år tidligere avgang betyr da både et tapt opptjeningsår og et år lenger å fordele pensjonsformuen din på. Å utsette AFP/folketrygd-avgang med et år betyr mer årlig resten av ditt liv. AFP-privat etter : ny ordning

113 Sjukmeld deg, evt få delvis sjukmelding. Hvis helsa skranter er det urimelig at du sjøl skal betale ved å ta ut pensjon på forskudd. Du har du lov til å ha inntil 52 uker sammenlagt med arbeidsledighetstrygd, sykmelding, arbeidsavklaringspenger de siste tre år før den dagen du går over på AFP. Men NB: Bare 26 uker av disse kan være arbeidsledighet. Delvis jobb er nok. Det holder å være 20 % i jobb den dagen du går av. Det betyr at du kan gå inntil 80 % sykmeldt eller arbeidsledig. Det teller ikke med i de 52 ukene. Gå delvis av. Går ikke dette, så er det nok å tjene mer enn grunnbeløpet i folketrygda for å få med deg opptjenings- år og iallfall nå 40 år. Halv jobb gir et tap på 2,5 % årlig og det kan være til å leve med istedenfor å ødelegge helsa helt. Mulig tilpassing hvis helsa skranter Det gjelder å utsette AFP-avgangen lengst mulig

114 Når du fyller 62 år må du være ansatt i ei bedrift med AFP- ordning i minst 20 % stilling med ei inntekt på minst 1 G. Er du oppsagt på grunn av arbeidsmangel eller konkurs må den oppsigelsesfristen din gå ut etter fylte 62 år. (Dette er ei innstramming. Praksisen til nå har vært at ved slik oppsigelse etter 61 år har du fått godkjent AFP.) I minst 3 av de siste 5 årene før du fyller 62 år må du ha hovedinntekten i ei bedrift med privat AFP-ordning. Husk at ingen rettigheter kan overføres fra offentlig til privat. Dette gjelder for alle født 1951 eller før. Født 1952 trenger du 4 av 6, født 1953 trenger 5 av 7 år. Født 1954 trenger 6 av 8 år, født 1955 og senere trenger 7 år av 9. Retten til AFP i ny ordning. Det du må passe på før du fyller 62 år

115 Det er fullstendig uakseptabelt at AFP-ordningen strammes inn nå når det å miste ordningen betyr så mye mer enn før. Vedtektene må minimum endres slik at de som uforskyldt mister jobb eller helse etter fylte 60 beholder sine oppsparte rettigheter. Nå når AFP er forandret fra en førtidspensjon til en tilleggspensjon er det blodig urettferdig at de som ikke holder i arbeidslivet til 62 år fordi de er utslitt, eller mister sitt arbeid like før 62, taper hele AFP- formuen de har spart opp. Mens de som har trygge jobber de kan bli gamle i får AFP som en saftig tilleggspensjon. Blodig urettferdig

116 Vi har fått et sykt pensjonssystem der de som skulle sluppet å ta valg tvinges til å velge mellom helse eller økonomi. Et pensjonssystem så komplisert med så mange fallgruver at du skal være frisk og oppegående for å kunne balansere. Etter min mening strir ny pensjon mot de grunnleggende prinsipper i velferdsstaten. Ny AFP kan og bør ikke overleve. Det må bli en omkamp for en ny førtidspensjon for sliterne. Omkamp om pensjon/AFP???

117 Etter min mening strir ny pensjon mot de grunnleggende prinsipper i velferdsstaten. Den dårlige tidligpensjonsordningen tvinger folk til å velge mellom helse eller økonomi. Særlig når det gjelder AFP-ordningen er der fallgruver som gjør at mange uforskyldt kan risikere å miste AFP-tillegget. Ny AFP kan og bør ikke overleve. Det må bli en omkamp for en ny førtidspensjon for sliterne. Omkamp om pensjon/AFP!

118 Ny OfTP

119 Utdanningsforbundets nettside :

120 De neste 6 kan kuttes

121 Stortingsforlik som også sier noe om tjenestepensjonene Mai – 08Tariffvedtak: retningslinjer for AFP og tjenestepensjon OfTP-utvalget nedsatt Innstilling fra OfTP-utvalget Tariffvedtak offentlig pensjon Off. høring lov om off. pensj Prop 107L lov om off. pensjon Stortingsvedtak off. pensjon Milepæler – omlegging av offentlig AFP og tjenestepensjon

122 Viktigste elementene i de offentlige tjenestepensjonsordningene 30 års opptjening for å få full pensjon. Pensjonen regnes i forhold til sluttlønna. Det er langt bedre enn en alleårsregel, og det er også bedre enn besteårsregelen i dagens folketrygd. Det er en ytelsesbasert bruttoordning – minst 66 prosent av sluttlønna. Ei ekstra gunstig AFP-ordning: retten til å gå over på tjenestepensjon fra 65 år. For de aller, aller fleste AFP- pensjonister betyr det et stort hopp i pensjon opp til 66 prosent av sluttlønna. Særaldersgrenser. 30 prosent av de offentlig ansatte Dersom summen av alder og antall opptjeningsår overstiger 85 år, kan du gå av tre år før særaldersgrensa. Uførepensjon og etterlattepensjon er inkludert i de offentlige tjenestepensjonene. Særlig viktig er uførepensjonen, som også skal garantere 66 prosent av sluttlønna.

123 123 Hvem kan ta ut offentlig tjenestepensjon/AFP? De som omfattes av ordningen er: – medlemmer av SPK og KLP – medlemmer av andre kommunale pensjonskasser – tilsette i kommunal sektor som har pensjonsordning i forsikringsselskap. Minst 35/20?? % stilling i SPK, i KLP ingen nedre grense Må ha vært medlem i minst 3 år (SPK). Rett til offentlig AFP fra 62 under visse forutsetninger Pensjonsalderen for offentlig tjenestepensjon er 67 år, lavere ved særaldersgrense. Pensjonsopptjening ved enkelte typer permisjoner. De som ikke er i jobb i offentlig sektor ved avgangstidspunktet får oppsatt pensjon. Inntil videre har PBL en tjenestepensjon omtrent lik offentlig

124 Sammenlikning bruttomodell - påslagsmodell

125 Jens Stoltenberg om pensjonsreformen: ”Jeg tror faktisk ikke det helt har gått opp for alle hvor flott pensjonsreformen er: Vi får en pensjonsalder på 62 år, de aller fleste har en god AFP på toppen av det, alle har fått innført obligatorisk tjenestepensjon. I tillegg kan man jobbe for fullt ved siden av. Det ville være synd hvis offentlig ansatte ikke kan nye godt av dette” Dagens næringsliv

126 Forhandlingene/meklinga Regjeringa gikk for en påslagsmodell etter samme mønster som AFP hele tida På slutten ble de presset til å love å se på en bruttomodell og fikk en ukes utsettelse Men også denne siste uka arbeidet de bare med sin påslagsmodell – prøvde å presse LO- forbund på kammerset Siste dagene – bestillingsutspill fra Knut Røed, Frischsenteret med masse avisoppslag veldig godt alliansearbeid i fagbevegelsen Regjeringa satset alt på ett kort, og tapte

127 Den nye offentlige pensjonen (Det siste innebar et brudd med nøytraliteten, det er særlig dette elementet ofte angripes i media) Kravene i tariffoppgjøret 2009 (som vi i hovedsak vant fram med): 30 – 65 – 66 BRUTTOPENSJONSORDNING GOD TIDLIGPENSJONSORDNING - AFP

128 Hva dreide forhandlingene om OfTP seg om? Hva var IKKE forhandlingstema: Underregulering og levealders- justering Hva sto på spill: Stabbesteinene 30 – 65 – 66 Arbeidslinja og nøytralitet Alleårsregelen En mye dårligere AFP enn nå – med tap for resten av livet

129 Alleårs- regelen Trollet med 4 hoder: Fire element som kunne redusere pensjonen. For off. tjenestepensjon, forhandling om to: Indeksering/ underregulering Levealder- justering Avkorting/ Nøytralitet (Arbeidslinja) GODTATT

130 AFP fra 62 år til og med 66 år, for medlemmer i SPK, KLP m.fl + PBL. Ble slik den var før år: AFP er lik folketrygden år: AFP er 66 % av sluttlønn Du må søke til pensjonskassen minst 3 måneder før du vil gå av. Skjema fylles ut sammen med arbeidsgiver Du kan kombinere arbeid og AFP-pensjon, men pensjonen reduseres forholdsmessig Tjener du mer eller mindre enn forventet blir pensjonen omregnet i etterkant

131 131 AFP fra 62 år. Regler. Fallgruver. Krav: i lønnet arbeid på uttakstidspunktet med inntekt over 1 G og tilsvarende for året før. gjennomsnittlig pensjonsgivende inntekt på minst 2 G de 10 beste inntektsårene etter Minst 10 år med inntekt over 1 G fra fylte 50 år til og med året før uttak, eller minst 10 års medlemskap i SPK etter fylte 50 år. Regler etter lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av SPK (Reglene i KLP er langt på vei de samme). Mulige fallgruver: Ikke reduser jobben for mye de siste årene. Men sjukmelding inntil 52 uker siste 3 år regnes som arbeid Under 2G, ca i året svarer til delstilling langt under 50 %, nesten hele livet. Ikke så vanlig i våre yrker. Du kan ikke ta permisjon mer enn 1 eller 2 kalenderår etter at du er fylt 50. Merk at det ikke er krav om offentlig ansettelse alle disse årene

132 Brutto alderspensjon før samordning beregnes slik: Brutto alderspensjon Tjenestepensjon fra 67 år (lavere ved særaldersgrense) Gjelder medlemmer i SPK, KLP m.fl + PBL. Må ha vært medlem i minst 3 år, og i SPK gjelder også en minstegrense for stillings% Gj.sn av 30 år med høyest %, evt av alle ved færre Tjenestetid, men maksimum 30 år

133 Folketrygd og offentlig tjenestepensjon samordnes fra 67 år. Reglene gjør at samlet pensjon blir høyere enn 66 %, gjerne % (før levealdersjusteringa) To regler fører til at pensjonen blir høyere enn 66 %: 1.Gunstig regel for samordning med grunnpensjonen: Grunnpensjonen er 0,85 G (??) for gifte og 1 G for enslige, men fradraget i grunnpensjonen = 0,75 G. Det betyr at enslige tjener 0,25 G = og gifte 9000 (?). Uten full opptjening er reglene slik at en tjener mer. 2.Gunstig regel for samordning med tilleggspensjon og særtillegg: En trekker bare fra en folketrygd som svarer til den folketrygden en ville fått hvis en legger opptjeningen i tjenestepensjonen til grunn.

134 134 Fallgruver knyttet til tjenestepensjonen Arbeidsgiver må sende inn pensjonsmelding med kor- rekte opplysninger om deg til pensjonskassen din minst tre måneder før pensjonering, så meld fra i god tid For å ha rett til pensjon fra offentlig pensjonskasse må du ha minst samme pensjonsgrad fra folketrygden. Men - du får ikke folketrygd før du ber om det, så for å få tjenestepensjon fra fylte 67 år, må du samtidig søke om alderspensjon fra folketrygden, sjøl om du hadde AFP fram til 67. Gjør du ikke det, risikerer du å gå flere måneder uten pensjon. Du kan ikkje ha jobb i det offentlige som gir rett til medlemsskap i pensjonskassen. Da reduseres tjenestepensjonen tilsvarende Du kan jobbe i det offentlige på pensjonistlønn, eller så mye du vil i privat sektor

135 En liten oppsummering til nå: I offentlig sektor: år: AFP som er lik folketrygd år: AFP på 66 % av sluttlønn 67 → år: Tjenestepensjon levealdersjustert, men garanti på 66 % fram til 58-kullet I privat sektor: Folketrygd og AFP tidligst fra 62 (hvis en har tjent nok). For å få AFP må en oppfylle en del krav. Folketrygd og AFP levealdersjusteres. Mye lavere pensjon ved tidlig uttak – nøytralitet I tillegg en – vanligvis liten – tjenestepensjon

136 Eksempler – 4 typiske personer sml med privat

137 Hvilken virkning får pensjonsreformen for Reidar? Hva får Anne i AFP-pensjon dersom hun tar ut 100% folketrygd/pensjon ved 62 år? Kva får Per i AFP-pensjon i prosent av sluttlønn, dersom han tek ut full pensjon ved 65 år? Hvordan slår levealderjusteringa ut for Berit ? Reidar Anne Per – DISSE PERSONENE HAR MANGE SPØRSMÅL OM PENSJON Berit –

138 I det følgende skal jeg se på pensjonene til disse 4 personene ved ulike pensjonsvalg. Jeg sammenligner med hva de ville hatt med privat AFP. Alle grafene som følger her er gjennomsnittspensjon over hele livet, basert på at en tar ut full pensjon Jeg antar at alle sammen er adjunkter med tillegg. Andre stillingsvalg ville gi samme «tendenser» Privat tjenestepensjon er ikke med: 2 % innskudd ville gitt ca mer ved avgang 62 og ca ved 67 Jeg ser på ulike avgangsaldre, men antar at alle jobber 40 år før avgang. Det blir litt feil siden en adjunkt ved avgang 62 må begynne i jobb ved 22, men det får omtrent ingen betydning for tjeneste-pensjonen siden det er 30 års opptjeningstid

139 Hva gjør levealders- justeringa med pensjonen Her er det viktige poenget at levealdersjusteringa slår omtrent likt ut i privat og offentlig sektor (bortsett fra at en i offenlig tjenestepensjon har en garanti for mint 66 % fram til 58-kullet) Dette er det viktig å ha klart for seg. Media kommer til stadighet med oppslag om hvor lav den offentlige pensjonen blir for de som er unge i dag – og derfor må den forandres. Men journalistene vet tydeligvis ikke at pensjonen reduseres like mye i privat sektor

140 Tap i gjennnomsnittspensjon pr år ved avgang 62: Født 1943: Tap Født 1953: Tap Født 1970: Tap Født 1990: Tap Hvordan levealdersjustering/indeksering slår ut Delings/forholdstall og lønnstab. pr Grunnbeløp G (snitt 2015):89502

141 Tap i gjennomsnittspensjon pr år ved avgang 62: Født 1943: Tap Født 1953: Tap Født 1970: Tap Født 1990: Tap Hvordan levealdersjustering/indeksering slår ut Delings/forholdstall og lønnstab. pr Grunnbeløp G (snitt 2015):89502

142 Tap gj.sn.pensjon pr år, OfTP kontra AFP ved avgang 62: Født 1943: Tap Født 1953: Tap Født 1958: Tap Født 1970: Tap Hvordan levealdersjustering/indeksering slår ut Delings/forholdstall og lønnstab. pr Grunnbeløp G (snitt 2015):89502

143 Hvordan levealdersjustering/indeksering slår ut Tap i gjennomsnittspensjon pr år ved avgang 67: Født 1943: Tap Født 1953: Tap Født 1970: Tap Født 1990: Tap Delings/forholdstall og lønnstab. pr Grunnbeløp G (snitt 2015):89502

144 Hvordan levealdersjustering/indeksering slår ut Endring i gjennomsnittspensjon pr år ved avgang 67: Født 1943: Gev Født 1953: Gev Født 1970: Tap Født 1990: Tap Delings/forholdstall og lønnstab. pr Grunnbeløp G (snitt 2015):89502

145 Endring gj.sn.pensjon pr år, OfTP kontra AFP ved avgang 67: Født 1943: T: G:34.500Født 1953: T: G: Født 1958: T: G:9.300Født 1970: T: T: Hvordan levealdersjustering/indeksering slår ut Delings/forholdstall og lønnstab. pr Grunnbeløp G (snitt 2015):89502

146 Hva gjør avkorting / nøytralitet med pensjonen Her er det viktige poenget at vi i offentlig tjeneste- pensjon i all hovedsak unngikk nøytraliteten, mens den er innført fullt ut i privat sektor. I offentlig sektor får en derfor en livsvarig pensjon som er omtrent den samme uansett når en tar ut pensjon. I privat sektor får en veldig lav livsvarig pensjon hvis en slutter tidlig, og en veldig høy livsvarig pensjon hvis en slutter seint

147 Slik slår avkorting/nøytralitet ut (født 58) Delings/forholdstall og lønnstab. pr Grunnbeløp G (snitt 2015):89502 Privat pensjon: Her ser vi de dramatiske forskjellene i pensjon avhengig av avgangsalder, altså den såkalte nøytraliteten i systemet: Avg. 62: Tap Avg. 65: Tap Avg. 67: Gev Avg. 70: Gev Avg. 74: Gev (= 79 % av sluttlønn)

148 Slik slår avkorting/nøytralitet ut (født 58) Delings/forholdstall og lønnstab. pr Grunnbeløp G (snitt 2015):89502 Privat pensjon: Her ser vi den enda mer dramatiske forskjellene i pensjon avhengig av avgangsalder, når alle starter å jobbe ved samme alder, 62: Avg. 62: Tap Avg. 65: Tap Avg. 67: Gev Avg. 70: Gev Avg. 75: Gev (= 93 % av sluttlønn)

149 Slik slår avkorting/nøytralitet ut (født 58) Delings/forholdstall og lønnstab. pr Grunnbeløp G (snitt 2015):89502 OfTP er ikke et nøytralt pensjonssystem. Omtrent samme pensjon uansett avgangsalder. Tap skyldes levealdersjustering. Ved 68 og 69 kompen- seres for levealdersjustering: mindre tap. Ved 75: folketrygd så høy at der ikke utbetales tjenestepensjon, men likevel en årlig gevinst på over

150 Slik slår avkorting/nøytralitet ut (født 43): Delings/forholdstall og lønnstab. pr Grunnbeløp G (snitt 2015):89502 Endring gj.sn.pensjon pr år, OfTP kontra AFP, født 1943: Avgang 62: T: T: Avgang 65: T: T: Avgang 67: T: G: Avgang 70: T: G:97.300

151 Slik slår avkorting/nøytralitet ut (født 53) Delings/forholdstall og lønnstab. pr Grunnbeløp G (snitt 2015):89502 Endring gj.sn.pensjon pr år, OfTP kontra AFP, født 1953: Avgang 62: T: T: Avgang 65: T: G:4.500 Avgang 67: T: G: Avgang 70: T: G:92.700

152 Slik slår avkorting/nøytralitet ut (født 58) Delings/forholdstall og lønnstab. pr Grunnbeløp G (snitt 2015):89502 Endring gj.sn.pensjon pr år, OfTP kontra AFP, født 1958: Avgang 62: T: T: Avgang 65: T: T: Avgang 67: T: G:9.300Avgang 70: T: G:59.200

153 Slik slår avkorting/nøytralitet ut (født 70): Delings/forholdstall og lønnstab. pr Grunnbeløp G (snitt 2015):89502 Endring gj.sn.pensjon pr år, OfTP kontra AFP, født 1970: Avgang 62: T: T:73.500Avgang 65: T: T: Avgang 67: T:74000-T:26.000Avgang 70: T: G:13.300

154 omkamp 1 – lovvedtaket OfTP alle disse 7 kan kuttes

155 Men så i november 2009: Første omkamp fra regjeringa Høringsnotat om lovendringene kom Fagbevegelsen protesterte. Men bortsett fra på ett punkt kjørte Regjering og Storting gjennom sitt våren 2010.

156 Avtaleteksten: Levealdersjustering i dagens offentlige tjenestepensjon gjennomføres slik at grunnlovsvernet ivaretas. Det gis en individuell garanti for opptjente rettigheter i tjenestepensjonsordningene pr. 1. januar 2011 som sikrer at medlemmer av offentlige tjenestepensjonsordninger med 15 år eller mindre igjen til 67 år er sikret 66 prosent av pensjonsgrunnlaget ved 67 år etter 30 års opptjening. Fagbevegelsen mener at første setning står for seg og sikrer all pensjon som er opptjent før 2011, nøyaktig slik det ble gjort med stortingsrepresentantenes pensjonsordning. Resten av punktet er en tilleggsgaranti for de med kort tid igjen til pensjonsalder, Storting og regjering mener at resten av punktet er en konkretisering av første setning De svekker grunnlovsvernet (1)

157 Grunnlovsgarantien er etter fagbevegelsens syn ikke ivaretatt av stortingets vedtak: 1.Garantien gis ikke for levealdersjustering, en må arbeide ut over 67 år for å kompensere for denne. 2.Og selv om en jobber ut over 67 år er det bare mulig å kompensere for levealdersjustering opp til 66 %, ikke for samordningsgevinsten 3.M.a. o er samordningsgevinsten holdt utenom grunnlovsgarantien De svekker grunnlovsvernet (2)

158 Fordelen ved å stå lenge i jobb samordnes vekk Avtaleteksten: Det gis anledning til å kompensere for levealdersjusteringen av tjenestepensjonen ved å stå i stilling ut over 67 år. Stortingsvedtaket: Hvis du står til etter 66 øker tjenestepensjonen opp til maksimalt 66 % (stopper der), men samordningsfradraget vokser ubegrenset. Statspensjonistene fratas muligheten for økt pensjon ved å stå lenge i jobb, stikk imot det som ellers er regjeringas linje: motivere til å stå lenge i jobb (og straffe for å gå av tidlig)

159 Stortingets vedtak Stortinget kjørte gjennom regjeringas forslag fra høringa bortsett fra på et par punkt Takk for sist for tapet våren 2009? Stortinget gjorde det endelige vedtaket, de kunne gjøre nesten hva de ville fordi prosessen ikke skjedde under normale forhandlingsbetingelser med streikerett Tariffoppgjøret 2009 var like før et stortingsvalg, da stortinget gjorde det endelige vedtaket var det 3 år til neste Stortingsvalg, mye er glemt da

160 ”Status nå er at departementet, med et par unntak, har ignorert organisasjonenes innvendinger om tolkning av den framforhandlede pensjonsavtalen, og ignorert organisasjonenes innvendinger knyttet til grunnlovsvernet. Stortinget har deretter lagt departementets opplegg til grunn i den vedtatte loven, som skal implementeres fra 1. januar Vi innser at en ikke kan ta omkamp nå på alle de punktene hvor en mener avtalen av 2009 ikke er respektert. Etter vårt syn bør man derfor konsentrere seg om det som er mest alvorlig, nemlig ignoreringen av grunnlovsvernet. Vårt poeng er at om en ikke lykkes med dette, vil en ha skapt presedens for en fortsatt ignorering av avtalemessige rettigheter i senere runder. ” (fra Aksjon forsvar offentlig tjenestepensjon sin oppsummering) Hva gjør fagbevegelsen nå?

161 Organisasjonene uenighet med departementet gjelder i stor grad punkter hvor departementet aktivt søker å redusere vilkårene for den offentlige tjenestepensjonen. Et eksempel her er at en nekter offentlige pensjonister retten til å øke sin pensjon ved å stå i jobb ut over en ren kompensering av levealdersjusteringen (samt at også slik kompensering i praksis nektes de som har særaldersgrense). Det er vanskelig å forstå departementets aktivitet her uten å mistenke dem for bevisst å gjøre pensjonsordningen så kronglete og uegnet at dette skal skape grunnlag for en omkamp (min utheving. GR). (fra Aksjon forsvar offentlig tjenestepensjon sin oppsummering) Undergraving av tjenestepensjonen

162 Resultatet etter lovvedtaket

163 Alderstrygden i de offentlige tjenestepensjonsordningene (1) Slik var den: 30 års opptjening for å få full pensjon. Pensjonen regnes i forhold til sluttlønna. Det er langt bedre enn en alleårsregel, og det er også bedre enn besteårsregelen i dagens folketrygd. Ei ekstra gunstig AFP- ordning: retten til å gå over på tjenestepensjon fra 65 år. For de aller, aller fleste AFP- pensjonister betyr det et stort hopp i pensjon opp til 66 prosent av sluttlønna. Slik ble den: Det fikk vi beholde Det fikk vi også beholde Den fikk vi også beholde, med en liten endring: den underreguleres for hvert år (0,75 % under lønnsutviklinga)

164 Alderstrygden i de offentlige tjenestepensjonsordningene (2) Slik var den: Det er en ytelsesbasert bruttoordning – minst 66 prosent av sluttlønna. Samordningsfordel som for de fleste gir over 70 % av sluttlønna Stortingsgarantien Slik ble den: Dette fikk vi delvis beholde, men….. Pensjonen levealdersjusteres. Det er mulig å kompensere noe ved å jobbe lenger. Pensjonen underreguleres Vi får den, men …… fordelen svekkes av levealdersjusteringa, og kan ikke kompenseres ved å jobbe lenger Sikrer 66 % fram til 1958-kullet Sikrer ikke samordningsfordelen Kullene etter 1958: ingen garanti!

165 Andre deler av de offentlige tjenestepensjonsordningene (3) Slik var den: Særaldersgrenser. 30 prosent av de offentlig ansatte Dersom summen av alder og antall opptjeningsår overstiger 85 år, kan du gå av tre år før særaldersgrensa. Etterlattepensjon er inkludert i de offentlige tjenestepensjonene. Uførepensjon, skal garantere 66 prosent av sluttlønna. Slik ble den: De fikk vi forsåvidt beholde, men….. Pensjonen levealdersjusteres. Kan bare kompenseres inntil 66 % ved å starte igjen på jobb etter 67 (!) og jobbe de månedene/årene som trengs ! Vi får beholde, men med levealdersjustering og underregulering Vi vet ikke noe om hvordan det går med den, må avklares etter / i forbindelse med uførepensjonsreformen

166 Mange spørsmål reises om offentlig tjenestepensjon julen 2010

167 Mediekampanje mot offentlig tjenestepensjon? I media, spesielt i Dagsrevyen, har det de siste årene, seinest i januar 2013, florert med påstander om hvor dårlig den offentlige tjenestepensjonen er, bl.a. at du taper penger på å jobbe lenger. I tariffoppgjøret 2009 vant fagbevegelsen fram med kravet om å bevare den offentlige tjenestepensjonen. Vår pensjon bryter med flere av hovedelementene i pensjonsreformen. Det var tungt å svelge for Regjeringa Medieoppslagene er en del av en kampanje for å bringe oss inn i folden igjen. Men tjenestepensjonen er fortsatt verd å forsvare.

168 At omkamp er planen bekreftet arbeidsministeren på møtet i Stortinget hvor lovforslaget ble behandlet. Hun fikk følgende spørsmål fra Torbjørn Røe Isaksen: ”Hvordan vil statsråden bidra til at flertallets ønske om at man skal gå mot en nettoløsning i offentlig sektor, blir oppfylt?” Statsråd Bjurstrøm svarte at hun merket seg at flertallet, inklusive hennes eget parti, ønsket at man gikk over til en nettoløsning. Hun sa videre: ”Jeg, som medlem av regjeringen, må forholde meg til den avtalen man har forhandlet fram i 2009, men jeg kan forsikre om at også denne regjeringen vil arbeide og gjøre det vi kan i diskusjon med partene for å komme dit vi ønsker at vi skal være”. Merk at ”Stortingsflertallet” er her på kollisjonskurs med stortingsforliket av 2005, som vedtok bruttoordning Arbeidsministeren vil ha omkamp

169 SÅ - julen 2010: Fra flere hold rettes kritikk mot offentlig tjenestepensjon – nærmest en samordnet kampanje: Er påslagsmodellen som regjeringa foreslo bedre? Flere dagsrevy-oppslag like før og like etter jul om ulike pensjonister som visstnok ville fått mye mer pensjon om regjeringa hadde fått det som de ville Leder LO-kommune: Klemet Rønning-Aaby var ute med flere påstander i samme retning: om offentlig ansatte som ikke ville kunne gå av med pensjon ved 62, om deltidsarbeidende som ikke ville få noe ut av tjenestepensjonen sin(NTB 30.12).

170 Først: Levealdersjustering svekker på sikt pensjonen uansett system:

171 Noen pensjonseksempler Adjunkt med opprykk Jobber først 7 år i privat, delvis ved siden av studiet, med gjennomsnittsinntekt 2G = kr Får jobb i skolen i en alder av 32 og jobber hele resten av yrkeslivet der. Følger minstelønnstabellen Vil nå full opptjening – 30 år – i den offentlige tjenestepensjonen ved 62. Så har jeg variert avgangsalder og når vedkommende er født I grafene jeg viser her har jeg brukt samme person som eksempel:

172 Konsekvenser av levealdersjusteringa Sammenlikning vedtatt brutto - regjeringasadjunkt med tillegg, ved avgang 62

173 Konsekvenser av levealdersjusteringa Sammenlikning vedtatt – kombinasjonsalternativet adjunkt med tillegg, ved avgang 67

174 Disse 4 bør skrives om kan evt tas ut

175 Kombinasjonsalternativet, som vi vet Fagforbundet ”snuste” på En ordning som – bortsett fra noen overgangs- ordninger for kull fram til 1953 – er en påslagsmodell med samme struktur som AFP. Et nytt påslag i tillegg til AFP og Folketrygd,. OfTP-uttelling for opptjening ut over 30 år bedre nøytralitetsgevinst ved arbeide ut over 67 år (gjelder også TP-delen) uttelling for privat inntekt i forkant av offentlig tjeneste opphever medlemsgrensen i ordningen på min 35 % deltid opptjening for omsorgs- og etter/videreutdanning i kommunal sektor (staten har dette i dag)

176 Sammenlikning mellom de to Jo sterkere lønnsutvikling gjennom livet, jo mer vinner en på vedtatt modell Jo lengre inntektsopptjening ut over 30 år i offentlig, jo mer vinner en på kombinasjons- alternativet Tidlig avgang gir bedre uttelling i vedtatt modell, avgang etter 67 vinner på komb.alt. Deltid gir bedre uttelling i kombinasjons- alternativet Lav inntekt gjør at en ikke kan gå av tidlig i kombinasjonsalternativet, i vedtatt modell: rett for alle til avgang ved 62

177 3 ulikheter mellom bruttomodellen (BM) og påslagsmodellen (PM) 1.Helt ulik konsekvens av avgangsalder Bruttomodellen har beholdt den gamle AFP-ordningen fra Du taper ikke på å gå av ved 62, men du får heller ikke høyere pensjon om du står lenger i jobb (hvis du har 30 års tjenestetid). Det er slik det var før. I påslagsmodellen er antall år i arbeid, og alder ved avgang avgjørende viktig få år i arbeid / tidlig avg.alder gir svært lav pensjon mange år / sein avgang gir svært høy pensjon. 2.Rett til avgang ved 62: BM: Alltid, PM: høyt lønnskrav 3.Hvordan lønnsnivået bestemmer pensjonen: BM gir pensjon ut fra sluttlønn (eller høyeste lønn i livet). PM ut fra samlet livsinntekt (gjennomsnittsinntekt)

178 …og 3 likheter Full pensjon opp til en inntekt på 12 G. Begge modellene kompenserer for at en ikke får folketrygd for inntekter over 7,1 G. Det er slik det også var i den gamle tjenestepensjonen. Begge modellene gir et pensjonsnivå som står i forhold til inntekten. Forskjellen er bare at i PM er det gjennomsnittsinntekten som bestemmer størrelsen på pensjonen, mens i BM er det topplønnen. Begge modellene har full levealdersjustering og pensjonen underreguleres med 0,75 % hvert år fra uttak av pensjon. BM er noe gunstigere for de som tar ut pensjon før 67, fordi de ikke får underregulering før ved 67.

179 Dårlig for de som jobber lenge? I Dagsrevyen fikk vi høre om en prest som ikke ville tape pensjon ved å stå i jobb etter 67, ja ved avgang litt over 70 ville han ikke få noe fra tjenestepensjonen. Det som ikke ble sagt av NRK, var at om presten hadde hatt behov for det kunne han gå av ved 62 uten å straffes med lavere pensjon resten av livet. I tillegg overdrev Dagsrevyen – presten ville ikke tape på å stå lenger i jobb. Han ville få akkurat det samme om han gikk av ved 67 og 70 Står presten lenge nok i jobb, vil folketrygden til slutt bli mer enn 66 %. Da er tjenestepensjonen ”tapt”, sies det Men – tjenestepensjonen er vår forsikring for en god pensjon sjøl om vi er utslitt ved 62 Brannforsikring når huset ditt ikke brenner: Er det et tap??

180 Solidarisk tjenestepensjon Fagbevegelsen ville ha et solidarisk pensjonssystem som ikke gir så stor forskjell mellom de som trengte å gå av tidlig og de som klarte å stå lenge i jobb. Regjeringa ville ha et system der det skulle lønne seg å stå lenge i jobb, og tilsvarende – koste dyrt å gå av tidlig. Fagbevegelsen vant fram med sitt syn. Her ser vi hva det betyr:

181 Vis bare en, men flere kan sendes ut

182 Konsekvenser av avkorting/nøytralitet Sammenlikning vedtatt – kombinasjonsalternativet adjunkt med tillegg, fødselsår 1953

183 Sammenlikning vedtatt – kombinasjonsalternativet adjunkt med tillegg, fødselsår 1963 Konsekvenser av avkorting/nøytralitet

184 Sammenlikning vedtatt – kombinasjonsalternativet adjunkt med tillegg, fødselsår 1983 Konsekvenser av avkorting/nøytralitet

185 Dagsrevyen – hvem var han som ville tjent på regjeringas kombinasjonsalternativ. Jobber fra 17 år til avgang ved 67. Har inntekt på kroner de første 8 årene, deretter Født 1989 Vedkommende vil få ca mer i årlig pensjon med regjeringas kombinasjonsalternativ enn med vedtatt tj.p. MEN! Yrkeskarrieren er ekstremt lang, nesten ingen har så lang yrkeskarriere, hva hvis den er mer normal? Ved avgang ved 62, som er langt rimeligere, ville han komme litt bedre ut med den vedtatte tjenestepensjonen. Ved start jobb ved 24 (i følge NAV gjennomsnittet) ville han ved avgang 67 komme litt bedre ut med kombinasjonsalternativet enn vedtatt tjenestepensjon ved avgang 62 komme mye bedre ut med vedtatt tj.p.

186 Denne første kan godt kuttes, bruk enten de første 3 eller de siste 2 av de neste 5

187 Så til det leder i LO-kommune Klemet Rønning-Aaby, tar opp (1) ”Vi kan heller ikke motvirke levealdersjuster- inger og dårligere reguleringer av løpende alderspensjoner ved å stå lengre i jobb” Det som er riktig er det at vi – som sagt før – ikke kan øke pensjonen veldig mye ved å stå lenger i jobb. Til gjengjeld – bra pensjon ved avgang før 67 Men vi kan motvirke levealdersjusteringa opp til 66% ved å stå lenger i jobb – der tar han feil Det bør også sies at fagbevegelsen var uenig med regjeringa i at avtalen skulle forstås slik at det ikke skulle være mulig å få med seg økningen i folketrygden ved å jobbe lenger. Men Regjering og Storting dikterte tolkningen i etterkant.

188 ”Mange av våre kvinnedominerte grupper og lavlønnsgrupper får ikke tatt ut pensjon fra 62 år fordi de ikke fyller vilkårene til opptjening og lønnsnivå” Her tar han helt feil. AFP-ordningen for offentlig ansatte videreføres som en egen tidligpensjonsordning for de som går av før 67 år. De nye strenge inntektskravene i privat AFP for å kunne gå av ved 62 år gjelder ikke offentlig sektor. Kravene er ikke høye, svært få faller utenom: Minst 20 pst stilling med minst 1G i årslønn siste 3 år Minst 10 år med poengopptjening i FT etter fylte 50 år Minst 2G i pensjonsgivende inntekt de 10 beste årene etter 1967 Så å si alle i offentlig sektor får gå av ved 62! Klemet Rønning-Aaby (2)

189 ”Mange deltidsarbeidende kvinner i offentlig sektor [vil] kun sitte igjen med minstepensjon etter endt yrkesliv, dersom vi ikke gjør endringer.” Igjen – han tar helt feil. Ferske tall for KLPs medlemsmasse viser at kun 886 alderspen- sjonister over 67 år ikke får noe igjen fra tjenestepensjonen, dvs. at de er "nullpensjonister” Antakelig tror han (som mange) at en ikke får noe fra tjenestepensjonen hvis en får over 66 % av lønna i alderspensjon fra folketrygden – det er feil Spesielt gunstige samordningsregler gjør at de som jobber deltid får ekstra mye ut av tjenestepen- sjonen, også når alderspensjonen er over 66% Her er noen eksempler: Klemet Rønning-Aaby (3)

190 ”Mange av våre kvinnedominerte grupper og lavlønnsgrupper får ikke tatt ut pensjon fra 62 år fordi de ikke fyller vilkårene til opptjening og lønnsnivå” Her tar han helt feil. AFP-ordningen for offentlig ansatte videreføres som en egen tidligpensjonsordning for de som går av før 67 år. De nye strenge inntektskravene i privat AFP for å kunne gå av ved 62 år gjelder ikke offentlig sektor. Kravene er ikke høye, svært få faller utenom: Minst 20 pst stilling med minst 1G i årslønn siste 3 år Minst 10 år med poengopptjening i FT etter fylte 50 år Minst 2G i pensjonsgivende inntekt de 10 beste årene etter 1967 Så å si alle i offentlig sektor får gå av ved 62! Så til det leder i LO-kommune Klemet Rønning-Aaby tok opp (1):

191 ”Mange deltidsarbeidende kvinner i offentlig sektor [vil] kun sitte igjen med minstepensjon etter endt yrkesliv, dersom vi ikke gjør endringer.” Igjen – han tar helt feil. Ferske tall for KLPs medlemsmasse viser at kun 886 alderspen- sjonister over 67 år ikke får noe igjen fra tjenestepensjonen, dvs. at de er "nullpensjonister” Antakelig tror han (som mange) at en ikke får noe fra tjenestepensjonen hvis en får over 66 % av lønna i alderspensjon fra folketrygden – det er feil Spesielt gunstige samordningsregler gjør at de som jobber deltid får ekstra mye ut av tjenestepen- sjonen, også når alderspensjonen er over 66% Her er noen eksempler: Klemet Rønning-Aaby (2):

192 Vis bare en, men flere kan sendes ut

193 Tjenestepensjon ved deltid fra % Sammenlikner vedtatt bruttopensjon med regjeringens påslagsmodell (kombialt.) Pensjonisten er født i 1953, jobber fra 25-62, men de første 7 årene i privat Lønn i full stilling: gjennomsnitt 5G= , sluttlønn 7 % høyere: Figuren viser kompensasjonsgrad: gj.sn.pensjon alle år i % av sluttlønn

194 Tjenestepensjon ved deltid fra % Sammenlikner vedtatt bruttopensjon med regjeringens påslagsmodell (kombialt.) Pensjonisten er født i 1953, jobber fra 25-67, men de første 7 årene i privat Lønn i full stilling: gjennomsnitt 5G= , sluttlønn 7 % høyere: Figuren viser kompensasjonsgrad: gj.sn.pensjon alle år i % av sluttlønn

195 Tjenestepensjon ved deltid fra % Sammenlikner vedtatt bruttopensjon med regjeringens påslagsmodell (kombialt.) Pensjonisten er født i 1963, jobber fra 25-62, men de første 7 årene i privat Lønn i full stilling: gjennomsnitt 5G= , sluttlønn 7 % høyere: Figuren viser kompensasjonsgrad: gj.sn.pensjon alle år i % av sluttlønn

196 Tjenestepensjon ved deltid fra % Sammenlikner vedtatt bruttopensjon med regjeringens påslagsmodell (kombialt.) Pensjonisten er født i 1963, jobber fra 25-67, men de første 7 årene i privat Lønn i full stilling: gjennomsnitt 5G= , sluttlønn 7 % høyere: Figuren viser kompensasjonsgrad: gj.sn.pensjon alle år i % av sluttlønn

197 Foreløpig har alle beholdt de gamle særaldersgrensene Når du går av ved særaldersgrense får du pensjon på 66 % av sluttlønn, ved 67 får du tjenestepensjon som andre (66 % + samordningstilegg) Men i praksis er de som går av ved særaldersgrense fratatt retten til å kompensere for levealdersjusteringen: De har nemlig vedtatt at for å kompensere for levealdersjustering må du begynne på jobb igjen ved 67 (!) og jobbe de månedene (etter hvert de årene) som skal til for å arbeide inn det du tapte på levealdesjustering Men særaldersgrensene er jo nettopp laget for at du ikke skal jobbe til – eller etter – 67! Og hvilken arbeidsgiver vil ta deg inn igjen ved 67 for at du skal jobbe en kort stund? Kort om særaldersgrensene

198 ”Opptjeningsordningen i den offentlige tjeneste- pensjonen er så god …. at den …. gjør det økonomisk ødeleggende å bytte jobb fra offentlig sektor til privat” NHO til Klassekampen

199 Interessant at dette kommer etter en vinter der media har fortalt oss hvor mye vi taper på offentlig tjenestepensjon fordi fagforeningene tviholder på gamle rettigheter og nekter å innføre samme ordning som i privat sektor: "Opptjeningsordningen i den offentlige tjenestepensjonen er så god... at den... gjør det økonomisk ødeleggende å bytte jobb fra offentlig sektor til privat” NHO til Klassekampen , i forbindelse med at de i mellomoppgjøret i privat har fått inn en klausul om å utrede hva som kan hindre at folk skifter jobb mellom offentlig og privat sektor

200 Mediekampanje mot offentlig tjenestepensjon? Slik resultatet ble, bryter vår pensjon med flere av hovedelementene i pensjonsreformen. Særlig gjelder det nøytraliteten. Vi kan gå av tidlig uten å tape livsvarig pensjon. Til gjengjeld øker pensjonen lite om en står lenge i jobb. Det bryter totalt med arbeidslinja («det skal lønne seg å jobbe») og var tungt å svelge for Regjeringa. I media, spesielt i Dagsrevyen, har det etter 2009 florert med påstander om hvor dårlig den offentlige tjenestepensjonen er, bl.a. at du taper penger på å jobbe lenger. Medieoppslagene er en del av en kampanje for å bringe oss inn i folden igjen. Men tjenestepensjonen er fortsatt verd å forsvare.

201 Noen helt aktuelle saker, for de som tenker å gå av med offentlig tjenestepensjon om ikke så veldig lenge

202 Taper du pensjon på å jobbe lenger? Noen av påstandene om dette skyldes at journalistene totalt har misforstått hvordan vår tjenestepensjon virker Det som stemmer er at du mister pensjonen for de årene du jobber, sånn sett ”taper” du pensjon, men du får til gjengjeld (høyere) lønn og dermed livsinntekt Det som ikke stemmer er at den årlige pensjonen din blir lavere de gjenværende årene hvis du utsetter å pensjonere deg. Men i offentlig pensjon blir den som nevnt heller ikke særlig mye høyere om du utsetter pensjonsavgangen.

203 Først skal vi se på ulike pensjonsalternativ 1.Slutte å jobbe og ta ut full pensjon 2.Redusere stillingen (til x %), og ta ut pensjon forholdsmessig (altså 100 – x % pensjon) 3.Ulike alternativ der en tar ut prosentvis mer pensjon enn den prosenten en har redusert stillingen med – jeg kaller alle disse alternativene for å ta ut forskuddspensjon. Det er bare i folketrygden en kan ta ut forskuddspensjon. Tjenestepensjonen kan bare tas ut forholdsmessig. Etterpå: litt om rettigheter og fallgruber

204 Først: Hvordan går det med pensjonen hvis du slutter å jobbe og tar ut full pensjon? Hva betyr avgangsalderen?

205 Fram til du er 67 har du formelt sett to valg: - ta ut AFP eller - ta ut ny fleksibel folketrygd Men for alle som går av helt eller delvis før 67 er AFP svært mye gunstigere enn fleksibel folketrygd. AFP er rein nettogevinst. Tar du ut fleksibel alderspensjon før 67 blir det sett på som forskuddsuttak av en del av pensjonsformuen. Tar du ut AFP bruker du ingenting av pensjonsformuen.

206 Merk at beregningene i det følgende er basert på at du har nådd full opp- tjening på 30 år i tjenestepensjonen ved 62. En som ikke har nådd 30 års opp- tjening ved avgang vil få lavere pensjon enn eksemplene viser, og vil altså tjene mer på å fortsette å jobbe inntil vedkommende har nådd 30 år.

207 Avgang ved 62: Tap , ved 67: Tap , avgang ved 70: Gevinst , ved 75: Gevinst , dvs. pensjon på (91 %) Levealdersprognoser fra sommeren Grunnbeløp G ( ) Husk! Slik slår avkorting/nøytralitet ut i privat:

208 Det første lysarket her kan erstatte den neste 11. forklar da et økningen ved 68 og 69 skyldes at en kompenserer for levealders-justering, og at den høye pensjonen ved 74 skyldes at da blir folketrygden høyere enn det en skulle ha brutto med tjenestepensjon. Tjenestepensjonspåslaget blir da null, (men kan ikke bli negativt).

209 Slik slår seinere pensjonsuttak ut (født 58) Delings/forholdstall og lønnstab. pr Grunnbeløp G (snitt 2015):89502 Kolonnene viser pensjonen ved 70 år (siste kolonne 74). Du tjener noe på å gå av seinere. 58-kullet må jobbe omtrent til 68,5 år for å kompensere for levealdersjusteringa. Det ser vi ved avgang 68 og 69: mindre tap. Seinere tjener du noe fordi indeksering (årlig reduksjon 0,75 %) starter seinere.

210 Folketrygdens aldersp De tre delene av alderspensjonen i offentlig tjenestepensjon slik den var før: Adjunkt med tillegg – topplønn (2011) Start yrkesliv 24 årfødt 1950 – 67 i 2017 Alder Inkl. AFP-tillegg % av topplønn pluss (¼ G) % topplønn Gml. AFP off. sektor: Avgang ved Denne pensjonen fikk du uansett hvilket år du valgte å gå av

211 % topplønn Folketrygdens aldersp De tre delene av alderspensjonen i offentlig tjenestepensjon slik den var før: Adjunkt med tillegg – topplønn (2011) Start yrkesliv 24 årfødt 1950 – 67 i 2017 Alder Inkl. AFP-tillegg % av topplønn pluss (¼ G) Avgangsalder hadde ingen betydning for pensjonen % topplønn

212 Folketrygdens aldersp De tre delene av alderspensjonen i ny offentlig tjenestepensjon Adjunkt med tillegg – topplønn (2011) Start yrkesliv 24 årfødt 1950 – 67 i 2017 Alder Avgang ved 62 Merk at 1950-kullet taper en god del på levealdersjusteringa ved avgang 67 og før. Det slår ut fra 67 år, AFP er ikke levealdersjustert. I forhold til slik det var før taper du ca ved 67. Så går pensjonen ned for hvert år pga. underreguleringen % = Underreguleringen gjør at AFP-en går ned litt hvert år

213 Folketrygdens aldersp.(FT) Adjunkt med tillegg – topplønn (2011) Start yrkesliv 24 årfødt 1950 – 67 i 2017 Alder Avgang ved 63 Lønn Pensjonen etter 67 endrer seg ikke sjøl om du endrer avgangsalder fra 62 og oppover til 67. Det skal vi se nå De tre delene av alderspensjonen i ny offentlig tjenestepensjon % = Under- reguleringen gjør at starter nå et år seinere, og du vinner litt

214 Folketrygdens aldersp.(FT) Adjunkt med tillegg – topplønn (2011) Start yrkesliv 24 årfødt 1950 – 67 i 2017 Alder Avgang ved 64 Lønn De tre delene av alderspensjonen i ny offentlig tjenestepensjon 66 % =

215 Folketrygdens aldersp. (FT) Adjunkt med tillegg – topplønn (2011) Start yrkesliv 24 årfødt 1950 – 67 i 2017 Alder AFP Avgang ved 65 Lønn De tre delene av alderspensjonen i ny offentlig tjenestepensjon 66 % =

216 Folketrygdens aldersp. (FT) Adjunkt med tillegg – topplønn (2011) Start yrkesliv 24 årfødt 1950 – 67 i 2017 Alder AFP Avgang ved 66 Lønn De tre delene av alderspensjonen i ny offentlig tjenestepensjon

217 66 % topplønn Adjunkt med tillegg – topplønn (2011) Start yrkesliv 24 årfødt 1950 – 67 i 2017 Alder AFP Avgang ved 67 Lønn De tre delene av alderspensjonen i ny offentlig tjenestepensjon Som nevnt taper du en del på levealdersjusteringa ved avgang 67 og før. Men ved å jobbe etter 67 kan du tjene inn igjen det. Dessuten: jo lenger du jobber, jo mer vinner du på utsatt underregulering Merk også : For hvert år vil andelen fra folketrygden øke, og tjenestepensjons-påslaget reduseres

218 % topplønn Folketrygdens alderspensjon (FT) Adjunkt med tillegg – topplønn (2011) Start yrkesliv 24 årfødt 1950 – 67 i 2017 Alder Inkl. AFP-tillegg Avgang ved 68 Ved å jobbe noen måneder ut over 67 år får du kompensert for levealdersjusteringen kullet må jobbe minst 8 måneder ekstra. Sammen med det en vinner på at underreguleringen utsettes ett år, så øker pensjonen ved 68 år fra ved avgang 67 (og før) til ved avgang 68, altså en gevinst på Lønn De tre delene av alderspensjonen i ny offentlig tjenestepensjon FT=

219 % topplønn Folketrygdens alderspensjon (FT) Adjunkt med tillegg – topplønn (2011) Start yrkesliv 24 årfødt 1950 – 67 i 2017 Alder Inkl. AFP-tillegg Avgang ved kullet vinner litt på å utsette pensjons-avgang fra 68 til 69, men ikke mye. Den store gevinsten kom de første månedene etter 67. Da fikk en kompensert for levealdersjusteringa. Sammen med det du vinner på at underreguleringen utsettes ett år, så øker pensjonen ved 69 år fra ved avgang 68 til ved avgang 69, altså en gevinst på Lønn De tre delene av alderspensjonen i ny offentlig tjenestepensjon FT=

220 % topplønn Folketrygdens alderspensjon (FT) Adjunkt med tillegg – topplønn (2011) Start yrkesliv 24 årfødt 1950 – 67 i 2017 Alder Inkl. AFP-tillegg Avgang ved 68 Lønn Du vinner igjen litt på å utsette pensjons- avgang fra 69 til 70, men ikke mye. Sammen med det du vinner på at underreguleringen utsettes ett år, så øker pensjonen ved 70 år fra ved avgang 69 til ved avgang 70, altså en gevinst på De tre delene av alderspensjonen i ny offentlig tjenestepensjon FT=

221 Samlet årlig pensjon (i 1000 kr) avhengig av avgangsalder ( Gjelder adjunkt med tillegg (2011) født 1950) Alder → Avgang ↓ før Tap pga levealdersjusteringa slår mye ut ved avgang 67 og før For 1950-kullet er levealdersjusteringa tjent inn på 8 måneder AFP underreguleres fra uttak, men beregnes etter ny regel ved 65. Ved avgang 63 blir pensjon 63: 267 og 64: 264. Ved avgang 64 blir pensjon 64: 267. Ved avgang 66 blir pensjon 66: 310.

222 HVOR LENGE MÅ DE ULIKE ÅRSKULLENE ARBEIDE FOR Å NÅ FORHOLDSTALLET 1,0, DVS. TJENE INN LEVEALDERSJUSTERINGA? Årskull67 år i:Forholdstalet år år + 1 månad år + 2 månad år + 4 månad år + 5 månad år + 6 månad år + 7 månad år + 8 månad år + 9 månad år + 10 månad Ca. 68 år

223 LEVEALDERSJUSTERING – KONSEKVENSER 67 i årFødt år Antatt antall leveår etter 67 Pensjons- nivå ved å jobbe til 67 (evt AFP før det) *) Økt pensjonsalder med hvis en skal få 66% Hvor lenge må en da jobbe år66 %67 år år(63 %) NB 66 % **) (+ 1 år ) + 0 år **) (68 år) 67 år **) år60 %+ 2 år 2 mnd69 år 2 mnd år57 %+ 3 år70 år år54 %+ 3 år 11 mnd70 år 11 mnd *) Før samordning **) alle før 58-kullet er garantert 66 % pga Grunnlovsgarantien

224 Oppsummering ved full avgang/hel pensjon: Taper du pensjon på å jobbe lenger? Det jeg har vist nå gjelder altså en som slutter å jobbe, og tar ut full pensjon fra da av Din årlige pensjon øker litt, særlig i den perioden etter 67 der du kompenserer for levealdersjusteringa Du ”taper” pensjonen for de årene du jobber, men din livsinntekt øker hvis du klarer å stå i jobb lenger, siden lønna er langt høyere enn alderspensjonen En som ikke har nådd 30 år i tjenestepensjonen tjener mer enn eksemplene viser på å fortsette i jobb Men hva med kombinasjon jobb/pensjon. Hva skjer med pensjonen da?

225 Hvis du reduserer stillingen (til x %), og tar ut pensjon forholdsmessig (altså (100 – x) % pensjon) Det året du reduserer stillingen til x % vil du få en andel av full pensjon det året som svarer til stillingsreduksjonen (altså 100 – x %). Når du seinere går helt av, vil du få et tillegg i pensjonen som svarer til x % av pensjonen du ville fått ved full avgang det året. Om du trapper ned i flere omganger vil du hver gang få en andel av full pensjon det året som svarer til stillingsreduksjonen

226 Eksempel: du går av 40 % ved 65 og helt av ved 69 ( Gjelder adjunkt med tillegg (2011) født 1950) Alder → Avgang ↓ Full årspensjon i 1000 kr ved aktuell alder:

227 Eksempel: du går av 40 % ved 65 og helt av ved 69 ( Gjelder adjunkt med tillegg (2011) født 1950) Alder → Avgang ↓ Full årspensjon i 1000 kr ved aktuell alder: Pensjon ved delvis avgang og forholdsmessig uttak: Ved 65, 40 % av full 65:

228 Eksempel: du går av 40 % ved 65 og helt av ved 69 ( Gjelder adjunkt med tillegg (2011) født 1950) Alder → Avgang ↓ Full årspensjon i 1000 kr ved aktuell alder: Pensjon ved delvis avgang og forholdsmessig uttak: Ved 65, 40 % av full 65: Ved 69, 60 % av full 69:

229 Eksempel: du går av 40 % ved 65 og helt av ved 69 ( Gjelder adjunkt med tillegg (2011) født 1950) Alder → Avgang ↓ Full årspensjon i 1000 kr ved aktuell alder: Pensjon ved delvis avgang og forholdsmessig uttak: Ved 65, 40 % av full 65: Ved 69, 60 % av full 69: Samlet:

230 Hva så hvis du tar ut forskuddspensjon? Du kan ta ut forskudd på folketrygdens alderspen- sjon. Tjenestepensjonen må tas ut forholdsmessig. Tjenestepensjonspåslaget vil alltid beregnes som om du ikke hadde tatt ut forskudd av folketrygden. Din totale årlige pensjon når du slutter å jobbe vil bli lavere enn om du ikke tok ut forskuddspensjon. Reduksjonen svarer til summen av alt forskudd du har tatt ut i folketrygden, delt på gjenværene levealder Din samlede utbetalte alderspensjon gjennom livet vil altså ikke påvirkes om du tar ut forskudd, forutsatt at du lever gjennomsnittlig lenge.

231 Hvis du jobber til pensjonsavgang og samtidig tar ut fleksibel folketrygd i perioden fra 62 til avgang Lønn Forskudd fleksibel folketrygd Opptjent folketrygd 62 – 67 år + Tjenestepensjonspåslag Samlet pensjon resten av livet når en ikke har tatt ut fleksibel folketrygd før en tar ut tjenestepensjon på samme tidspunkt som til venstre Større folketrygd ved seinere uttak Samme tjenestepensjonspåslag Samlet pensjon resten av livet når en har tatt ut fleksibel folke- trygd før pensjons- avgang Hvis du ikke tar ut fleksibel folketrygd før du går av Alder når en tar ut forskudd fleksibel folketrygd Alder når en tar ut full tjeneste- pensjon (67 eller seinere)

232 232 AFP fra 62 år. Regler. Fallgruver. (1) Krav: i lønnet arbeid på uttakstidspunktet med inntekt over 1 G og tilsvarende for året før. gjennomsnittlig pensjonsgivende inntekt på minst 2 G de 10 beste inntektsårene etter Minst 10 år med inntekt over 1 G fra fylte 50 år til og med året før uttak, eller minst 10 års medlemskap i SPK etter fylte 50 år. Regler etter lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av SPK (Reglene i KLP er langt på vei de samme). Mulige fallgruver: Det kan virke som en regel i vedtektene for AFP er strengere enn dette. Se neste lysark Under 2G, ca i året svarer til delstilling langt under 50 %, nesten hele livet. Ikke så vanlig i våre yrker. Du kan ikke ta permisjon mer enn 1 eller 2 kalenderår etter at du er fylt 50. Merk at det ikke er krav om offentlig ansettelse alle disse årene

233 233 Krav: Sammenhengende tilsatt siste 3 år pensjonsgivende inntekt over 1 G, minst 20 % stilling hos arbeidsgiver med pensjonsordning omfattet av overføringsavtalen mellom offentlige tjenestepensjons-ordninger (Sammenhengende medlemskap i arbeidsgivers tjenestepensjonsordning regnes som sammen- hengende tjeneste) Vedtekter for avtalefestet pensjon i KS-avtalen. Krav i tillegg til de nevnte: Mulig fallgruve: Disse reglene er litt strengere enn første kravet forrige side, så det viktige her er at du må være offentlig ansatt med en stor nok stillingsprosent de siste 3 årene før avgang. Det er mye lettere å miste AFP uforskyldt for de som jobber i privat sektor. For oss skal det egentlig godt gjøres å miste AFP hvis vi ikke oppfører oss helt dumt. AFP fra 62 år. Regler. Fallgruver. (2)

234 Arbeid ved siden av pensjon (1)? Fram til 67 hvis du tar ut AFP: Du kan ta jobbe fra 60 til 80 % og ta ut pensjon forholdsmessig. AFP beregnes på grunnlag av gjennomsnittslønn de 3 beste av 5 ”siste” år og forventet lønn etter pensjonsuttak. AFP kan maks være 70 % av nevnte gjennomsnittslønn Der er en toleransegrense på Hvis reell lønn (uansett arbeidsgiver) avviker mer enn fra oppgitt lønn, beregnes andel AFP på nytt er altså ikke et fribeløp.

235 Arbeid ved siden av pensjon (2)? Fram til 67 hvis du tar ut fleksibel folketrygd: Du kan arbeide så mye du vil Men husk (som nevnt tidligere) at all fleksibel folketrygd du tar ut før 67 kommer til fradrag på seinere pensjon. Tenker du å redusere din arbeidstid eller gå av før 67 er det et reint tap å benytte fleksibel folketrygd. Da bør du ta ut AFP

236 Arbeid ved siden av pensjon (3)? Etter 67 (pluss de som går av med særaldersgrense): Du kan arbeide så mye du vil i privat sektor Du kan arbeide så mye du vil i offentlig sektor med pensjonistlønn på 180 kr/time (pr ): (lærere: 180 kroner per time x 1 400/årsrammen i faget) Hvis du arbeider på vanlige vilkår i offentlig sektor, får du bare utbetalt en forholdsmessig delpensjon fra SPK/KLP: Ny pensjonsgrad = (pensjonsgrunnlag – inntekt) / pensjonsgrunnlag * 100% Fra folketrygden velger du sjøl hvor stor andel av full alderspensjon du vil ta ut, men hvis pensjonsgraden i folketrygden overstiger pensjonsgraden i SPK/KLP, så regnes det overskytende som forskuddspensjon som kommer til fradrag seinere (forklart tidligere).

237 Hvordan finne din egen pensjon? Der fins nå ulike pensjonskalkulatorer: Både Nav (www.nav.no) og SPK (www.spk.no) har kalkulatorer der de bruker de tallene de har lagret om deg og din inntekt. Forutsetter innlogging med MinID, BankID eller liknende.www.nav.nowww.spk.no Nav har også en kalkulator der du legger inn fritt valgte tall. Den pensjonskalkulatoren jeg har laget (www.rutle.net) kan også brukes slik, den er mer nøyaktig, men beregner bare full avgang / full pensjon.www.rutle.net

238 Innlogging til Navs pensjonskalkulator - 1 Logg inn på Klikk så Person Da kommer den nedre delen av siden opp. Velg: Beregn din pensjon

239 Du får opp en side med disse firkantene. Velg Din pensjon Innlogging til Navs pensjonskalkulator - 2

240 Innlogging til Navs pensjonskalkulator - 3 Du får da opp denne siden Logg inn med MinID, BankID e.l.

241 Innlogging til SPKs pensjonskalkulator - 1 Gå inn på Når du får opp siden velger du Logg inn

242 Innlogging til SPKs pensjonskalkulator - 2 Når du får opp ny side velger du igjen (!!) Logg inn Bruk så elektronisk ID for å komme inn

243 243 Velg så pensjonsprognose og følg det som står på nettsiden

244 + 62 år etter Pensjon - to valg før du er 67 AFP ”Dagens regler” Kan ta delvis AFP i toleranse- beløp som før Du spiser ikke av pensjonsbeholdningen og får full pensjon ved 67 år Fleksibel alderspensjon Tjen så mye du vil ved siden av pensjonen Men: Du bruker av pensjonsbeholdningen fra dag 1 Pensjonsbeholdning deles på ca 20 i stedet for ca 15 og du får mye lavere pensjon etter 67

245 Eksempel: Adjunkt Adjunkt m/funksjonstillegg – 30 års opptjening. Født i desember 1948 og går av Sluttlønn

246 Adjunkt (30 år - AFP eller alderspens. fra 62) Differanse 62 – 82 år summert: Ved å velge fleksibel alderspensjon: TAP kr Lektor, for øvrig samme data TAP kr

247 Ikke velg ny fleksibel alders- pensjon hvis du går av eller reduserer jobben før 67. Det lønner seg ALDRI, i verste fall taper du mange hundretusener i pensjon Velg AFP!!!!!

248 Hva skjer framover? Offentlig sektor. Disse sakene burde vært avklart nå: 1.Samordningsregler for de som er født etter Grunnlovsgarantien, de som er født etter Særaldersgrensene Der er press for å bli kvitt offentlig AFP… … og å gå over til hybridpensjon, … så vi må forsvare både AFP og bruttopensjonen Privat sektor. Krav: ny ordning for de som går av tidlig, etter at AFPen ble snudd på hodet. Nesten vedtatt på LO-kongressen Vi må kreve tariffestet tjenestepensjon – ytelsesbasert Vi må kreve uførepensjon inn i tjenestepensjonen

249 Kan vi på sikt leve med konsekvensene av levealdersjusteringa? Andel av sluttlønn: 1953: 62,6 %, 1983: 52,6 %, 2023: 44,3 % (men merk - som journalister sjelden gjør - samme gjelder i privat sektor)

250 Tanker framover januar 2015

251 Unio åpner for endret tjenestepensjon Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio (FOP ): vi er ikke prinsipielle forsvarere av sluttlønn vi er ikke prinsipielle forsvarere av 30 år som krav til opptjening av full pensjon vi er ikke prinsipielle forsvarere av dagens samordningsregelverk i bruttoordningen Det er et spørsmål om kompensasjon og innretning. Vanskelig fordi dagens AFP og OfTP for offentlig ansatte er god og bygger på andre opptjenings- og uttaksprinsipper enn de aktuarielle i folketrygden

252

253 Orskaug: Krav til eventuell ny ordning (1) God ordning ved 62 år, milde kvalifikasjonskrav Ta hensyn til yrkesmønstrene i offentlig sektor, sliterne/kvinnene Dimensjoneringen må kompensere for lang utdanning, 30 års opptjening, sluttlønn og verdien av samordningsreglene Overgangsordning må sikre grunnlovsvernet av opptjente rettigheter i OfTP før 2011 Garantert oppregulering og livslang pensjon

254 Orskaug: Krav til eventuell ny ordning (2) Integrere AFP i tjenestepensjonen kan være tema (stortingspensjonene for dårlig) Splitt og hersk avvises av en samlet arbeidstakerside Stopp konkurranseutsetting og tariffhopping/shopping som gir dårligere pensjon for mange som har hatt OfTP eller OfTP- liknende pensjoner Kan vurdere opptjeningsstopp som i AFP-privat (der er det 62 år), frigjør kroner

255 Steinar Fuglevaag, Fagforbundet: Vi må gjøre det i riktig rekkefølge…. Vi har gjort store grep i offentlig tjenestepensjon:  Levealdersjustering  Indeksering  Ny uførepensjon  Pensjonistlønn/innmeldingskrav Nå samordningsregler for 54-kullet og yngre, og grunnlovsvern/individuell garanti for 59-kullet og yngre Og så kan vi begynne å snakke om andre tema…..

256 Framtidas tjenestepensjon En pensjon å leve av, ikke overleve på Tariffestet Kjønns- og aldersnøytral premie Stort fellesskap – kollektiv pensjon og kollektive investeringsvalg Livsvarige ytelser Forutsigbar regulering av pensjon og beholdning

257 Framtidas tjenestepensjon Reell tidligpensjonsmulighet Riktig organisering/ansvarsdeling Ivareta mobilitet Justering av dagens ordning eller helt ny ordning i offentlig sektor? Løsninger må aksepteres av medlemmene Trygghet og forutsigbarhet for framtidig nivå, fra en gitt alder, med en relevant opptjeningstid

258 Min sluttkommentar Jeg er enig i at det er et poeng å tenke gjennom alternativ til dagens system. Men jeg syns det som nå kommer fra hovedorganisasjonene nå er for defensivt. Jeg mener vi skal slåss for hovedprinsippene i den ordningen vi har Vi skal kreve reelle forhandlinger om alle endringer og ikke finne oss i lovvedtak som tres nedover hodet på oss Vi må ha en pensjon som folk kan leve av – ikke bare overleve på - når de ikke lenger kan/vil jobbe Vi skal ha en pensjon som er bra for de som går av tidlig og som ikke går til himmels for de som klarer å jobbe lenge. Problemet med levealdersjusteringa må før eller siden opp. Men siden dette gjelder alle vil det være en sak vi kan ta når mange føler pensjonene begynner å bli for dårlige

259 Tanker framover november 2015

260 Pensjon: Utfordring i alle tariffområder Kommunalt og statlig område: Uavklarte områder og mulige omkamper. PBL: Partssammensatt utvalg. Jobber fra august 2015 og fram mot HTO FUS: «Det er et stadig press mot endring av pensjons- avtalen. I hovedsak dreier dette seg rundt en endring fra ytelsesbasert- til innskuddsbasert pensjon.» Spekter/Norlandia: «Pensjon er hovedproblemet» KA (Arbeidsgiverorg for kirkelige virksomheter), noen går over til tariffområder med svekkede pensjons- ordninger.» Tariffhopping! s260

261 Mediekampanje mot offentlig tjenestepensjon? Slik resultatet ble, bryter vår pensjon med flere av hovedelementene i pensjonsreformen. Særlig gjelder det nøytraliteten. Vi kan gå av tidlig uten å tape livsvarig pensjon. Til gjengjeld øker pensjonen lite om en står lenge i jobb. Det bryter totalt med arbeidslinja («det skal lønne seg å jobbe») og var tungt å svelge for Regjeringa. I media, spesielt i Dagsrevyen, har det etter 2009 florert med påstander om hvor dårlig den offentlige tjenestepensjonen er, bl.a. at du taper penger på å jobbe lenger. Medieoppslagene er en del av en kampanje for å bringe oss inn i folden igjen. Men tjenestepensjonen er fortsatt verd å forsvare.

262 Kan Erna klare det Jens ikke klarte og Unio ikke ville? Har noe endret seg siden 2009?

263 s263

264 Press for å endre pensjonene våre s264

265 Ny regjering om pensjon: Regjeringserklæringen: «Fortsette gjennomføringen av pensjonsreformen i både privat og offentlig sektor. Dette innebærer blant annet at man sammen med partene i arbeidslivet finner løsninger som reduserer forskjellene mellom pensjonssystemene i privat og offentlig sektor.» Regjeringen har satt i gang en utredning om offentlig pensjon. Planen var å bli ferdig til 20. november, men nå er det varslet at den vil komme i desember (Erfaring med regjeringer uansett farge er at da blir det siste dag før jul) Hva kan vi vente oss: De vil garantert at offentlig skal nærme seg privat – ikke motsatt Offentlig AFP er utsatt Ytelsespensjonen er utsatt Hva betyr dette? Vi må være forberedt på at ingen kamper er vunnet en gang for alle. s265

266 Tariffhopping: Bergen kirkelige fellesråd og Akasia Gjennom flere år har Bergen kirkelige fellesråd (BKF) jobbet for å bli blant de største barnehageaktørene i Bergen. Menig- hetene holder på å overføre sine barnehager til Akasia. BKF har i dag 1500 barnehageplasser fordelt på 20 barnehager. En ny rapport fra KS viser at 9 av 20 av kirken sine barnehager er blant de private barnehagene i Bergen med lavest bemanning. BKF har nå opprettet holdingselskapet Akasia AS, og fra nyttår virksomhetsoverdras barnehagene dit. Via ulike tricks planlegger de å spare pensjon ved å komme seg unna virksomhets-overdragelsesloven sitt krav om at tariffavtalene inkl. pensjon skal følge med. BKF er åpne om at de planlegger å ta ut utbytte fra barnehagene

267 Pensjon – PBL (privat sektor) Partsarbeid frem til 2015/2016 Mål om minst like god pensjonsordning som i dag Ytelsespensjon vs. innskudd og hybrid. Tilbydere? AFP-ordningen Hvilke prinsipper/verdier er avgjørende for Utdanningsforbundet?  Godt ytelsesnivå - også ved tidligpensjon  Trygghet for fremtidig ytelsesnivå  Ytelser som varer livet ut Timing i forhold til barnehager i andre tariffområder i privat sektor som også venter på en pensjonsavklaring? s267

268 Fra ULA-møtet i februar ULA har vedtak om å diskutere pensjon på hvert eneste møte. Pensjon er et av de viktigste elementene i våre lønns- og arbeidsvilkår, og et område som stadig utsettes for angrep. Dette ble vedtatt i februar: ULA mener det er viktig at hele organisasjonen er godt forberedt på ulike debatter om pensjon i tida som kommer. Det gjelder både uavklarte elementer, f.eks. grunnlovsvernet for yngre årskull og samordningsfordelene, og det gjelder strategier for å møte eventuelle ønsker om å endre dagens bestemmelser, f.eks. AFP, jf regjeringserklæringa. ULA- medlemmene vil bidra til økt bevissthet om dette i ulike sammenhenger. ULA mener organisasjonen bør velge hva som kan og må løses på kort sikt og hva som kan løses i et lengre perspektiv. Det er ikke gitt at vi nå bør gripe fatt i alle framtidige utfordringer.

269 Fra ULA-møtet i februar Utvalget ser at vi også vil måtte forberede oss på «omkamper». Strategier i en slik situasjon må forberedes og diskuteres. Det er ikke gitt at vi denne gangen er tjent med nøyaktig den samme løsningen som vi fikk i Dette må være en løpende debatt i vårt forbund og i Unio. Det er svært viktig at samarbeidet mellom hovedorganisasjonene fungerer godt. ULA mener vi bør være ekstra aktpågivende når det gjelder endringer i pensjonsvilkår som kan bli foreslått via lovendringer. Vi må prøve å forhindre forsøk på å undergrave forhandlingsretten. ULA mener at man i god tid før nyttår bør tenke grundig gjennom Unios konfliktberedskap med tanke på at pensjonsvilkårene kan bli tema i hovedtariffoppgjøret Erfaringer fra lærerstreiken kan bli nyttige også i en Unio-streik.

270 Hvorfor reformen ikke var nødvendig 1.Økonomi var bare vikarierende argument 2.Noen tjener på reformen 3.Meget tvilsomme prognoser over alder og forsørgelsesbyrd 4.Skatteargumentene/perspektivmeldingene 5.Økonomiske prognoser. Oljefond 6.Arbeidsgiveravgift

271 En gjennomgang av noen av argumentene mot reformen:  Pensjonskommisjonen sin bestilte levealderprognose er omdiskutert. Ga lenger levealder enn tidligere prognoser.  Regner vi inn forsørging av barn i tillegg til eldre blir det ikke dramatiske endringer i forsørgingsbehovet framover  Regjeringen Bondevik reduserte skattene med 22 milliarder på sine 4 år. Svarer til mer enn 1/3 av innsparingsbehovet  Folketrygd på dagens nivå i 2050 ville kreve økt skatt. Da ville privat kjøpekraft øke til 185 prosent av 2002-nivået, i stedet for til 200 prosent med reformen. Skattesjokk?  Siden kommisjonens innstilling er befolkningsprognosene endret slik at bare disse dekker 60% av innsparingsbehovet  Prognosen for oljefondet økte fram til 2007 med hele innsparingsbehovet. I statsbudsjettet for 2009 var det dekt opp 1,4 ganger, nå enda mer.  Ser vi befolkningsprognoser og oljefond under ett er innsparingsbehovet dekt opp 2 ganger siden kommisjonen. Så hvorfor endre pensjonssystemet?

272 Hvorfor legges ikke pensjonsreformen på is? Ganske enkelt fordi de økonomiske argumentene aldri har vært noe annet enn skuebrød. Bak denne reformen står sterke krefter som ønsker å høste profitt i pensjonsbransjen, krefter som ønsker å svekke den norske velferdsstaten. Pensjonsreformen er nærmest krona på verket til den nye markedsliberale makteliten.

273 Noen som tjener på reformen Avisoppslag fra januar 2005, etter at pensjons-kommisjonen la fram sin innstilling 13. januar 2004: Direktør Arne Skauge i Finansnæringens Hovedorganisasjon: ”Jeg ser lyst på framtiden.” DnB NORs pensjonsselskap Vital omtaler 2004 som et jubelår. "Pensjonsreformen hjalp oss enormt", forteller markedsdirektør Snorre Johansen. Markedsdirektør Roar Hage er like entusiastisk: "Budsjettet er ambisiøst, og det skal det være. Til våren får vi ny fokus på pensjonsreformen...". Reformen blir ikke billigere for samfunnet – men markedet for private pensjoner eksploderer. Noen som ser parallellen til annen privatisering av offentlig velferd?

274 Fra Stortingsmelding 5 - på nytt. Dagens pensjonssystem står overfor store og økende økonomiske utfordringer gjennom svakere vekst i den yrkesaktive befolkningen, høyere gjennomsnittlige pensjonsytelser og stigende levealder. I tillegg stimulerer dagens pensjonssystem for lite til arbeid og har noen urettferdige sider, blant annet ved en gradvis svekkelse av sammenhengen mellom inntekt og pensjon og at like livsinntekter kan gi til dels meget ulik pensjon. Det er derfor behov for en pensjonsreform. På side 5 i St.m. 5 står det videre: ”Den beste garantien for framtidas pensjoner er at det samlede pensjonssystemet er økonomisk og sosialt bærekraftig” Men stemmer dette scenariet? Er den gamle folketrygden for dyr?

275 Er eldrebølgen så stor som de gir inntrykk av? Norge14,924,5 Sverige18,126,3 Danmark16,325,5 Finland17,027,0 Storbritannia16,424,5 Tyskland20,732,8 Frankrike16,526,6 Hele EØS16,029,3 % over 65 i ulike EØS-land

276 Stigende levealder?  Pensjonskommisjonen bestilte levealderprognose  SSB endret metoden for beregning  Resultatet: dramatisk økning i levealder i forhold til tidligere prognoser  Et slikt resultat passet antakelig de på toppen svært så godt.  Utdanningsforbundet og sjukepleierforbundet bestilte ny prognose etter gammel metodikk.  Fikk langt lavere tall for levealderøkning  Var det viktig å lage dramatikk rundt levealder for å dekke over andre motiv for endring av pensjonene?

277 Fra pensjonskommisjonens innstilling, NOU 2004: 1

278 Kilde: Utdanningsforbundets temanotat 2004/10 Antall i alder under 20 år og over 66 år. Målt i % av antallet i alder år

279 Forklaring til forrige graf - forsørgerbyrde Denne grafen viser hvor mange personer utenom seg selv (målt i % - 100% er en person) hver arbeidsfør person må forsørge i gjennomsnitt. Grafen viser utviklingen fra 1950 til Registrerte verdier: Grafen viser at forsørgelsesbyrden var på det høyeste i perioden Aldri – verken før eller siden – har hver arbeidsfør person måtte forsørge så mange: 0mtrent 0,77 person i tillegg til seg sjøl. Midt i denne perioden innførte man folketrygden. Siden det har forsørgelsesbyrden avtatt. Men i samme perioden har Stortinget funnet det nødvendig å svekke folketrygden noe. For tiden framover er der ulike prognoser for utvikling. Prognosedelen: Øverste kurve viser SSB/pensjonskommisjonen sitt høyeste anslag (SH). Så følger samme undersøkelses midlere anslag (SM) og lavere anslag (SL). Deretter Utdanningsforbundets/sjukepleierforbundets midlere (9M) og lavere (9L) anslag. Dette anslaget er basert på samme prognosemetodikk som SSB brtukte i Et såkalt 0-alternativ basert på uendrete dødelighetsrater faller omtrent sammen med 9L. (Utdanningsforbundets/sjukepleierforbundets høyeste anslag faller omtrent sammen med SL og er ikke tatt med). Uansett alternativ vil forsørgelsesbyrden knapt overstige 1967 nivået i De realistiske anslagene vider at forsørgelsesbyrden vil holde seg under 1967-nivået helt fram til Så hvor er krisa som gjorde det nødvendig å rasere folketrygden?

280 Alternativ evt. forklaring til grafen i lysarket to foren denne Forsørger vi bare pensjonister?  Pensjonskommisjonen ser bare på problemet med å forsørge pensjonistene  Men vi forsørger også barn, og de er ikke billigere. Det berører bare andre budsjettposter.  Forsørgelsesbyrden til hver person i arbeidsfør alder i Norge var høyest rundt 1967, da folketrygden ble innført: hver arbeidsfør måtte forsørge 1,77 personer  Hvert år siden det har den gått ned: Nå 1,62  Rundt 2050 forventes forsørgelses-byrden å bli like høy som i 1967 igjen  Så hvorfor har vi ikke råd til det vi klarte i 1967?

281 Nye befolkningsprognoser våren 08 I forhold til tallene pensjons- kommisjonen bygde på er andelen eldre redusert med 15 % i forhold til arbeidsstyrken. Endringen i sammensetningen av befolkningen kan da dekke opp 15 % av de 25 % en ville redusere utgiftene til pensjon med. 3/5 eller 60 % av innsparingsbehovet er borte

282 Men OK – godta de pessimistiske framtidsprognosene… For anledningen skal vi se bort fra at framtidsprognosene om eldrebølge (som brukes til å argumentere for innstramming) er motsagt av så ulike aktører som LO, forskere i Statistisk sentralbyrå, sjeføkonomen i DnB NOR Markets og analysebyrået ECON. Og vi skal glemme de nye befolkningsprognosene Hvor store er de planlagte innsparingene? Et lite eksempel: Regjeringen Bondevik reduserte skattene med 22 milliarder på sine 4 år. Det svarer til mer enn tredjedelen av innsparingsbehovet

283 Foss sitt skattesjokk Ifølge daværende finansminister Per-Kristian Foss (H), ville en Folketrygd på dagens nivå i 2050 «innebære at inntektsskatten økte med 5 prosentpoeng». Foss fordømte dette som «vanvittig skatteøkningspolitikk». Vi skal ta Per Kristian Foss' pessimistiske påstand om fem prosentpoeng skatteøkning for god fisk. Hvordan vil dette sjokket arte seg for Ola Arbeider i 2050? En gjennomsnittlig industriarbeider hadde i kroner i kjøpekraft etter skatt. Prognosen er at folk i Norge vil doble kjøpekraften fram til Hvis vi skulle øke skatten med 5 % ville privat kjøpekraft i 2050 bare bli 185 prosent av nivået, i stedet for 200 prosent. Skremmende!! Den gjennomsnittlige industriarbeideren ville bare ha kroner i stedet for – målt i 2002-kroneverdi!!

284 Perspektivmeldingene Hvert 4. år legger regjeringen fram noe de kaller en perspektivmelding, der de framskriver den økonomiske utviklingen med omtrent 50 år: Det såkalte referanseforløpet innebærer bl.a. at dagens skatteordninger opprettholdes og at den økonomiske utviklingen fortsetter som de seinere årene. Vanligvis viser disse perspektivmeldingene at den offentlige økonomien er for svak til å dekke framtidige utgiftsøkninger Finansministerens hovedbudskap i 2013 var: JOBB MER Det de aldri nevner er at framskrivingene innebærer en ekstremt sterk økning av privatøkonomien på bekostning av offentlig

285 Regjeringas perspektivmelding 2009 OffentligPrivat Andel samlet konsum %65 % Fordeling konsumvekst %72 % Andel samlet konsum %70 % Udekket finansieringsbehov (mest pga eldrebølgen) i 2060: 3,2 % av BNP Hvis en i tillegg tar med standardøkning på 1% pr år: 12 % av BNP Slik blir det hvis en viderefører dagens skattenivå og lønnsutviklinga blir som forventet Utviklinga av medianinntekt etter skatt, realverdi: 2009: : , opp 147 %

286 Alternative perspektiv OffentligPrivat Andel samlet konsum %65 % Fordeling konsumvekst %72 % Andel samlet konsum %70 % Hva hvis personskatten økes slik at offentlige kostnader dekkes? OffentligPrivat Andel samlet konsum %65 % Fordeling konsumvekst %52 % Andel samlet konsum %57 % Utviklinga av medianinntekt etter skatt, realverdi: 2009: : , opp 70 % Utviklinga av medianinntekt etter skatt, realverdi: 2009: : , opp 147 %

287 Manifest analyse har beregnet hva som vil skje hvis vi øker personskatten slik at vi dekker opp for de økte offentlige utgiftene. Målt i 2010-kroner ser det slik ut for en gjennomsnittsinntekt etter skatt på kroner: Etter regjeringas referansebane øker den til kroner, dvs med 121% Med økt skatt øker den «bare» til kroner, dvs med 74 %

288

289 Det er altså et politisk valg: ENTEN stramme inn i velferdstjenestene mens hver enkelt sin kjøpekraft går til himmels, eller øke årlig arbeidstid ELLER opprettholde og styrke velferden og ”nøye” seg med 74 % kjøpekraftutvikling Perspektivmelding eller perspektivløs melding??

290 Pay-as-you-go eller fondering Pensjonskommisjonen ønsket å fondere folketrygden Fondering er fornuftig for et forsikringsselskap Men for store samfunnsmessige utgifter vil det etter min mening til sjuende og sist være pay-as-you-go som gjelder: Skal vi i fremtiden kunne finansiere befolkningens pensjoner forutsetter det at den produktive delen av befolkningen produserer nok til å dekke hele samfunnets forbruk (og at de som produserer er villige til å finansiere «de uproduktive» Pay-as-you-go ble også stortingets vedtak, folketrygden skal ikke fonderes. Så kan en lure på hvorfor Stortinget samme dag vedtok å omdøpe oljefondet til Statens pensjonsfond

291 Hentet fra kortversjonen av pensjons- kommisjonens innstilling Diff mrd mrd 8870 mrd

292 Så la oss starte med prognosene Å framskrive den økonomiske veksten i en kapitalistisk økonomi er en tvilsom risikosport med svakt vitenskapelig grunnlag. Vanligvis basert på ønsketenkning eller svart pessimisme. Veldig ofte reine bestillingsverk for å oppnå politiske mål. Pensjonskommisjonens utredning fra 2004 prøvde å beskrive utviklingen fram til De beregnet at: nåverdien av alderspensjonsforpliktelsene i 2050 (målt i 2002-kroner) ville være mrd. Gjennom deres forslag til omlegging ville pensjons- forpliktelsene i 2050 reduseres med 2684 mrd = 23 % til 8870 mrd

293 Hentet fra pensjons- kommisjonens innstilling s 49

294 Figur: 3.2 Folketrygdens utgifter til alders- og uførepensjon, statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirks omheten og disponible petroleumsinnte kter etter handlingsregele n. Prosent av BNP for Fastlands- Norge Kilde: Finansdeparte mentet.

295 pensjons- kommisjonens innstilling, kortversjonen side 7: Hele innstillingen: Figur: 10.2, s 210 Diff mrd mrd 8870 mrd

296 Og hva med oljepengene? I 2050 ville en gjennom pensjons- reformen spare 2684 milliarder i framtidige pensjonsforpliktelser (2003- kroner) Allerede i 2007 var prognosene for oljefondet økt med omtrent dette tallet var prognosen økt med 3703 milliarder, nesten 1,4 ganger det en skulle spare

297 Og hva med oljepengene? For de som vil ha detaljer: Her er prognosene for oljefondet i nasjonalbudsjett fra 2003 til 2008 ( husk: reformen skulle spare 2684 milliarder)

298 Nødvendig arbeidsgiveravgift for å dekke statens finansielle behov, når andre inntekter holdes på samme nivå Foredrag av SSB-forsker Erling Holmøy på NHOs pensjonskonferanse Før pensjonsreformen Med pensjonsreformen Dagens nivå arbeidsgiveravgift 14,1 %

299 Resten er ting som jeg foreløpig har tatt ut.

300 Den samlede situasjonen for pensjonen i privat nå! De neste 3 kan kuttes

301 Født Pensjonstap pr år, gjennomsnitt pensjonslivet, avgang v. 62 A l d e r s p e n s j o n + A F P ( n y 0, % o p p t j e n i n g ) Ut i jobb Alderspensjon + AFP (ny 0,314 % opptjening) % % % %= Aker/V % % Alderspensjon + AFP (ny 0,314 % opptjening)

302 Dette taper du pr. år i pensjon Ved tariffoppgjørs-resultatet - AFP-opptjening 0,314 % hvis du startet i jobb som åring, slutter ved 62. Lønn som oppgitt 20 beste år, alle år i % av 20 beste Født % (27) % (24) % (22) % (19) % (26) % (26) Forutsetter at det en får fra evt. tjenestepensjon blir like mye som i dag.

303 Ved tariffoppgjørs-resultatet - AFP-opptjening 0,314 % hvis du startet i jobb som åring, slutter ved 62 Født % (27) % (24) % (22) % (19) % (26) % (26) Dette får du pr. år i ny folketrygd Rødt – vedkommende får ikke gå av ved 62 pga for lavt inntektsgrunnlag Gult - pensjon inkl AFP-tillegg lavere enn dagens minstepensjon på 2G =

304 Noen spørsmål fra en naiv sjel Hvem tror at alle velger sin pensjonsavgangs- alder helt fritt? Hvem ønsker et pensjonssystem der en kan få mer i pensjon enn i lønn? Hvem ønsker et pensjonssystem der du kan ta ut full pensjon samtidig som du jobber fullt? Hvem syns det er rettferdig at fattige slitere skal betale disse rike og friske sine superpensjoner? Hvorfor kunne vi ikke få beholde et solidarisk system der vi som trenger det kan få gå av tidlig uten å rammes livsvarig, og der vi heldige friske får en vanlig pensjon på linje med dem når vi trenger det?

305 Øyvind Halleraker (H), startet ”opprøret” mot kon- troll av stortingsrepresentantenes reiseregninger. Intervju med Klassekampen onsdag : ”KK: Mange opplever svært liten tillit i møte med NAV- systemet. Lyder det ikke litt hult når politikerne nå vil ha mer tillitsbaserte systemer for seg selv? ØH: Jeg synes sammenlikningen med NAV er god, og nettopp derfor må vi prøve ut systemer her inne i vårt eget lille byråkrati for å se om de kan være en pekepinn for utformingen av regler i resten av samfunnet” Det går et lys opp for meg. Når Stortinget i alle år har bevilget seg sjøl et langt bedre pensjonssystem enn det andre får, så er det selvsagt for å ”prøve ut systemer her inne i vårt eget lille byråkrati for å se om de kan være en pekepinn for utformingen av regler i resten av samfunnet” Det er bare å glede seg til det som kommer!

306 Jo sterkere lønnsutvikling, jo mer vinner en på vedtatt modell Jo lengre inntektsopptjening ut over 30 år i offentlig, jo mer vinner en på kombinasjons- alternativet Tidlig avgang gir bedre uttelling i vedtatt modell Deltid gir bedre uttelling i kombinasjons- alternativet Lav inntekt gjør at en ikke kan gå av tidlig i kombinasjonsalternativet

307 Oppsummering De store medlemsgruppene taper på kombinasjons-modellen ved tidlig avgang, vinner om de står over 67 De med lav inntekt og deltid vil bli nektet tidlig avgang med kombinasjonsmodellen Derfor: viktig å stå fast på bruttomodellen også videre framover Godbitene (tjenestepensjon også for lav deltid, og under perm også i kommunesektoren) bør kunne kreves innført også under vedtatt modell

308 Kombinasjonsalternativet uttelling for opptjening ut over 30 år bedre nøytralitetsgevinst ved arbeide ut over 67 år (gjelder også TP-delen) uttelling for privat inntekt i forkant av offentlig tjeneste opphever medlemsgrensen i ordningen på min 33 % deltid opptjening for omsorgs- og etter/videreut- danning i kommunal sektor (staten har dette i dag)

309 Vedtatt modell (smnl. med komb.alternativet) Dette må utdypes NBNB bedre uttelling for kortere opptjening (full effekt ved 30 år) bedre uttelling ved tidlig avgang, opprettholder FT-opptjening til 67 år bedre uttelling for inntektsutvikling (sluttlønnsprinsippet)

310 Med påslagsmodellen ville kullene ikke fått gå av ved 64, pga lav inntektMed påslagsmodellen ville kullene ikke fått gå av ved 63, pga lav inntekt Med påslagsmodellen ville ingen fått gå av ved 62! Samlet pensjon livet ut i millioner kroner. Sammenlikner vedtatt bruttopensjon med regjeringens påslagsmodell (kombialt.) Denne pensjonisten har jobbet 50% deltid fra 25, men de første 7 årene i privat Reell inntekt har vært i gjennomsnitt , sluttlønn 7 % høyere:

311 Levealdersjustering i dagens offentlige tjenestepensjon gjennomføres slik at grunnlovsvernet ivaretas. Det gis en individuell garanti for opptjente rettigheter i tjenestepensjonsordningene pr. 1. januar 2011 som sikrer at medlemmer av offentlige tjenestepensjonsordninger med 15 år eller mindre igjen til 67 år er sikret 66 prosent av pensjonsgrunnlaget ved 67 år etter 30 års opptjening. Personer som velger å ta ut alderspensjon fra folketrygden før 67 år kan ikke i tillegg ta ut folketrygd- eller tjenestepensjonsberegnet AFP. Avtale om OfTP og AFP i off.sektor 2

312 Avtale om OfTP og AFP i off.sektor 3 Beregning av tjenestepensjon — herunder samordning med alderspensjon i folketrygden — skal skje slik at tjenestepensjonen ikke påvirkes av når den nye fleksible alderspensjonen fra folketrygden tas ut. Det gis anledning til å kompensere for levealdersjusteringen av tjenestepensjonen ved å stå i stilling ut over 67 år.

313 Det vises til at Fornyings- og administrasjons- departementet har en pågående prosess i samarbeid med partene i arbeidslivet for vurdering av særaldersgrensene og fratreden ved disse. Det avtales ikke endringer i gjeldende særalders- grenser i forbindelse med lønnsoppgjøret Partene er enige om ovenstående og anmoder om at dette dokumentet vedlegges Riksmeklings- mannens møtebok. Partene har også arbeidet med et kombinasjonsalternativ. Dokumentet vedrørende dette alternativet vedlegges også Riksmeklingsmannes møtebok. Ingen av partene offentliggjør resultatet før meldingen heves. Avtale om OfTP og AFP i off.sektor 4

314 Hva nå? Nå er det viktigste spørsmålet om denne avtalen blir stående. Det skal ikke skapes mer utrygghet om pensjonen til offentlig ansatte nå. Vi må kreve at partiene gir klare garantier før valget. Avtalen skal ikke røres i neste periode. Denne saken har skapt stort engasjement, og vil kunne ha noe å si for mange på valgdagen Slå tilbake påslagsmodellen: alliansearbeid Seieren i spørsmålet om AFP bør gi et godt grunnlag for omkamp om AFP i privat sektor. Slitne servitører i Hotell og restaurant (og mange andre) bør ikke akseptere at de blir fratatt rett til avgang ved 62 i 2011, mens deres medsøstre i offentlig sektor beholder sin rett.

315 Dette ser ut til å bli utsatt til neste år Særaldersgrensene Tilpasning til ny uføretrygd Men vær forberedt på at det kan komme inn føringer som i realiteten bestemmer mye av resultatet, slik som i AFP-vedtaket i 2008

316 Særaldersgrense / 85 årsregel Kortere opptjening → Tidlig uttak → Mindre pensjonsformue Flere år å dele pensjonsformuen på Konsekvens: 2 hoder spiser mye av folketrygden Vil tjenestepensjon dekke opp? Råd til 85-årsregel?

317 Full konfrontasjon fra regjeringa Sendte ut et førsteutkast til høring om lovgivninga til hovedorganisasjonene Svar fra dem – gå gjennom det Resultat: arroganse: brukte innvendingene til å styrke sin argumerntasjon

318 Avtaleteksten: Dagens regler for offentlig tjenestepensjon (brutto- ordningen) og AFP i offentlig sektor videreføres …. Lovhøring av : innfører underregulering av AFP fra Dette ble ikke gjort i privat sektor for de som får dagens AFP der (de som starter med AFP før 2011) Videre: Reglene for dagens AFP er helt klare: avgang med AFP skal ikke påvirke pensjon fra 67. Nå foreslår de: Underregulering av tjenestepensjonsgrunnlaget fra den dagen du går av med AFP (minus 3,6 % for de som går av ved 26). Derimot underreguleres ikke folketrygden, i tråd med avtalen i privat. Men siden tjenestepensjonen er en bruttoordning forsvinner fordelen med at folketrygd ikke underreguleres. Underregulering fra AFP-start

319 Avtaleteksten: Levealdersjustering i dagens offentlige tjenestepensjon gjennomføres slik at grunnlovsvernet ivaretas. Det gis en individuell garanti for opptjente rettigheter i tjenestepensjonsordningene pr. 1. januar 2011 som sikrer at medlemmer av offentlige tjenestepensjonsordninger med 15 år eller mindre igjen til 67 år er sikret 66 prosent av pensjonsgrunnlaget ved 67 år etter 30 års opptjening. Høringa av 20.11: 1.Grunnlovsvernet skal bare sikre 66 %, ikke samordningsgevinsten. 2.De som får av med AFP før 67 får underregulert grunnlovsvernet fra avgangsdato (avgang 62: ned til ca 63 %). De svekker grunnlovsvernet

320 Fordelen ved å stå lenge i jobb samordnes vekk Avtaleteksten: Det gis anledning til å kompensere for levealdersjusteringen av tjenestepensjonen ved å stå i stilling ut over 67 år. Høringa av 20.11: Hvis du står til etter 66 øker tjenestepensjonen opp til maksimalt 66 % (stopper der), men samordningsfradraget vokser ubegrenset. Statspensjonistene fratas muligheten for økt pensjon ved å stå lenge i jobb, stikk imot det som ellers er regjeringas linje: motivere til å stå lenge i jobb (og straffe for å gå av tidlig)

321 Dagens regler for offentlig tjenestepensjon (bruttoordningen) og AFP i offentlig sektor videreføres med nødvendige tilpasninger til innføring av fleksibel alderspensjon i folketrygden fra 2011 og med de tilpasninger som følger av Stortingets vedtak fra mai I tråd med Stortingets vedtak skal alderspensjon fra offentlige tjenestepensjonsordninger levealdersjusteres og reguleres etter nye regler på samme måte og fra samme tidspunkt som alderspensjon fra folketrygden. Levealdersjustering i dagens offentlige tjenestepensjon gjennomføres slik at grunnlovsvernet ivaretas. Det gis en individuell garanti for opptjente rettigheter i tjenestepensjonsordningene pr. 1. januar 2011 som sikrer at medlemmer av offentlige tjenestepensjonsordninger med 15 år eller mindre igjen til 67 år er sikret 66 prosent av pensjonsgrunnlaget ved 67 år etter 30 års opptjening. Avtale om OfTP og AFP i off.sektor 1

322 Stikkord på uenighetene Sendte ut et førsteutkast til høring om lovgivninga til hovedorganisasjonene Svar fra dem – gå gjennom det Resultat: arroganse: brukte innvendingene til å styrke sin argumerntasjon

323 Det betyr: ikke lenger pensjonistskatt for uføre Dagens - skatt som pensjon: Trygdeavgift 3 prosent (mot vanlig 7,8) Skattebegrensningsregelen – innebærer bl.a. at minstepensjonister ikke betaler skatt Særfradrag - i 2007 ca kr i året Ny – inntektserstatningsmodell - skatt som lønn: 66 % av lønn, men full skatt – dvs. netto som i dag Særlig problematisk for oss i det offentlige: vi har allerede 66 % - kan ende med netto lik folketrygd NOU 2007/4:Uførepensjonen under kniven Uførepensjon → uførestønad Inntektserstatningsmodell

324 Folk med inntekt fra ny minstepensjon til rundt kr vil tape Forsørgere med lav inntekt vil få barnetillegget nedsatt fra nærmere (40% av G i 2008) i året til ca 7000, for to barn, et tap på 3500 i mnd for inntekter under i året Stønaden skal ikke reduseres for gifte/samboende – for å jevne ut skal den heves for gifte og senkes for enslige Kutt i uførestønad for viktige grupper – særlig viktig: barnetillegget reduseres

325 Uføre får dårligere alderstrygd I dag: I folketrygden får du regnet opptjening for alderspensjonen til 67, i offentlig tjenestepensjon til 70 Planen er at de uføre bare skal få regnet pensjon som om de jobbet til 66 år I den nye alderspensjonen må du jobbe lenger hvis levealderen øker, eller ta tapet. Siden uførepensjonistene utgjør 42 % av alderspensjonistene vil 42 % av innsparingen ”gå tapt” hvis de får dette kompensert

326 Noen lysark som ikke ble vist Utdyping av argumentene for at pensjonsreformen ikke er nødvendig, og at det faktisk er slik at gode trygdesystem ikke er en belastning, men økonomisk lønnsomt

327 Andel av befolkningen i arbeid år55-64 år Kvinner Sverige Danmark Norge Tyskland England USA Menn Sverige Danmark Norge Tyskland England USA Kilde: OECD. Historical statistics. Paris: OECD, 1999 og 2001; OECD. Employment outlook July Paris: OECD, 2002

328 Antall barn per kvinne i fruktbar alder Sverige2,21,92,01,5 Danmark2,52,01,81,7 Norge2,62,31,91,8 Tyskland2,21,61,41,3 Spania2,62,91,31,2 USA2,42,22,12,0 Japan2,82,11,51,4 Kilde: UN. World population prospects. New York: UN, 2001

329 M M akroøkonomiske mål i noen vestlige land Økonomisk vekst = gjennomsnittlig årlig vekst i BNP Sverige4,12,11,7 Danmark4,31,82,2 Norge4,32,73,2 Tyskland (vest)4,32,01,8 Japan9,72,3- USA4,02,43,1 Kilder: OECD. Historical statistics. OECD: Paris 1999 og 2001

330  Folketrygden er økonomisk lønnsom, fordi folk lettere kommer ut i jobb etter personlige kriser når de ikke i tillegg kommer i et økonomisk uføre, og fordi trygghet for alderdommen gir bedre helse Prof. Bjørgulf Claussen peker på: * Skikkelige tariffoppgjør * Folketrygden  Angrepet på Folketrygden – en del av ”Elitenes opprør” Hvorfor går økonomien så bra i de nordiske landene?


Laste ned ppt "Pensjonsreformen, AFP og den offentlige tjenestepensjonen? Hva skjedde? Hva nå? Samling av det meste jeg har laget 22.3.2013 - Gunnar Rutle"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google