Velferdskonferansen 2012 Sosialpolitisk forsikring eller individuell sparing.

Presentasjon om: "Velferdskonferansen 2012 Sosialpolitisk forsikring eller individuell sparing."— Utskrift av presentasjonen:

1 Velferdskonferansen 2012 Sosialpolitisk forsikring eller individuell sparing

2 Hva skal pensjon være? Inntektssikring Sparing Hva med fordeling?

3 Folketrygden 1967 Målsettingen var at den enkelte ved overgangen fra å være yrkesaktiv til å bli pensjonist stort sett skulle kunne opprettholde sin tilvante levestandard Pensjonsalder 70 år Nedsatt senere til 67 år

4 Folketrygden 1967 Pensjonsordningen fikk en sterk sosial profil Den enkeltes inntektsnivå i yrkesaktiv alder fikk redusert betydningen for pensjonsnivået Folketrygdens pensjonsordning ble til en viss grad en modifisert minste- /tilleggspensjonsordning.

5 Pensjonskommisjonen Mandat –Bærekraftig folketrygd Sentrale elementer –Innsparing –Større sammenheng mellom hva du betaler inn og hva du får i pensjon –Stimulere flere til å stå lenger i arbeid –Forenkling –Vurdere behovet for å revidere uføre- og etterlattepensjonsordningene –Forenkle samordningen mellom offentlige pensjoner og folketrygden

6 Tiltakene Levealdersjustering Indeksering Stimulere til å stå lenger i arbeid –Tidlig pensjon – lav pensjon Større sammenheng mellom hva du betaler inn og hva du får i pensjon –Alleårsregel erstatter besteårsregel.

7 Endringene i folketrygden 1 Gammel folketrygd: Full opptjening etter 40 år Beste/20-årsregelen: Pensjon beregnes ut fra gjennomsnittspoengene i de 20 beste årene Pensjonspoeng: Årsinntekt opp til 6 G teller fullt, 6 – 12 G teller 1/3 Ny folketrygd: Ingen grense Alleårsregelen erstatter beste/20- årsregelen, all inntekt teller med Pensjonsformuen blir 18,1% av total livslønn

8 Endringer 2 Folketrygd for årskull til og med 1953 Folketrygd For årskull 1963 og seinere Overgangsordning 1954 – 1962 Utbetaling: Et grunnbeløp (G) pluss et tillegg i forhold til pensjons- poengene du har tjent opp. Utbetaling: Pensjonsformuen deles på årskullets gjenværende levealder. Fleksibelt uttak

9 Effekter De som kan gå av tidlig (vil ikke) De som vil (har behov for å gå av tidlig) kan ikke

10 Ulike yrkers levealder Prest: 81,0 Arkitekt: 80,6 Lege: 80,4 Rørlegger: 75,7 Trykker: 74,8 Servitør: 71,9 Taxisjåfør: 71,9 Renholder: 71,4 Kokk: 71,1 Tallene gjelder menn 1996–2000 (Statistisk sentralbyrå) LO-kongressen 05 vedtok: «En må særlig vurdere hvordan levealdersutviklingen er for ulike grupper. Det er urimelig om økt levealder blant høylønte skal medføre endringer som mest berører grupper med tungt arbeid og kanskje lavere lønn. […] Dette innebærer at LO ikke godtar en ensidig og automatisk levealdersjustering, slik Pensjonskommisjonen foreslo.»

11 Arkitekten og kokken ArkitektenKokken Alder ut i jobb28 år20 år Går av med pensjon ved 70 år62 år Antall år i jobb42 år Forventet antall år pensjon 11 år9 år Kilde: Gunnar Rutle

12 Slik blir pensjonen i privat sektor Pensj + AFP Gj.sn. pr. år Ant år Pensj + AFP Sum livet Derav AFP Sum livet Arkitekt 259 246 11 2 851 706477 785 Kokk 187 0399 1 683 351356 796 Differanse 72 207 1 168 355120 989 A % over K 39 %69 %34 % Kilde: Gunnar Rutle

13 Levealder, lønn og posisjon i samfunnet henger sammen. Jo høyere på strå du er, jo lenger lever du, jo høyere lønn har du, og mer pensjon får du relativt av lønna.