Vekst og vern1 ECON 3910 Innføring i miljøøkonomi, vår 2008 Forelesning 12 Kapittel 7 Foreleser: Finn R. Førsund.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
RESSURSER, NÆRINGER OG BOSETTINGER
Advertisements

Forurensning og miljø Av: Lena, Iselin og Karoline Vi trenger naturen. Uten trær,planter og dyr hadde vi ikke klart å leve på jorda. Derfor er det viktig.
MARKEDSBASERT FORVALTNING Stein Ivar Steinshamn Senter for fiskeriøkonomi SNF.
Kapittel 12. Den industrielle revolusjon
1 1 Måling av lykke Nordisk statistikermøte København august 2010 Olav Ljones, Statistisk sentralbyrå
10Velstand og velferd.
Oppsummering Econ 3730 Høsten 2012.
Chapter 15 Investment, Time, and Capital Markets.
Eksterne virkninger og offentlige goder
Kapittel 11: Investeringsanalyse og prisstigning
Kapittel 5: Det moderne industrisamfunnet tar form
Har vi tilstrekkelig kunnskap for en framtidig god marin ressursforvaltning? Reidar Toresen Fiskebåtredernes Forbunds representantskapsmøte Oslo, 13.
13 En verden uten grenser.
Bærekraftig utvikling Sumhuset, Trondheim 15. mai 2007
BÆREKRAFTIGHET- En forutsetning for verdiskapning i flåteleddet
Klimakrisen og dens konsekvenser for land i sør
Forelesning i mikroøkonomi.
Forelesning i mikroøkonomi.
Forelesning i mikroøkonomi.
Forelesning i mikroøkonomi.
Verdsetting av miljøgoder1 ECON 3910 Innføring i miljøøkonomi, vår 2008 Forelesning 11 Verdsetting av miljøgoder Kapittel 6 Foreleser: Finn R. Førsund.
4.4 Immaterialrett Hovedproblemstillinger: Hvordan virker immaterialrettigheter (særlig patentrett)? Hvilke rettigheter bør vi ha? Hvordan bør rettighetene.
ECON 3910 Innføring i miljøøkonomi, vår 2008 Forelesning 3 Modellering økonomi – miljø Avsnitt 3.2, 3.1, 3.3 Foreleser: Finn R. Førsund.
Virkemidler1 ECON 3910 Innføring i miljøøkonomi, vår 2008 Forelesning 6 Virkemidler Avsnitt 3.3 Foreleser: Finn R. Førsund.
Hvordan sette inn bakgrunnsbilde: 1.Høyreklikk på lysbildet og velg «Formater bakgrunn» 2.Velg «Fyll» > «Bilde eller tekstur» 3.Trykk «Sett inn fra Fil…»
Planleggingens utfordringer
ECON 3910 Innføring i miljøøkonomi, vår 2008 Foreleser: Finn R. Førsund.
ECON 3910 Innføring i miljøøkonomi, vår 2008 Modellering økonomi – miljø Avsnitt 2.5 – 2.7 Foreleser: Finn R. Førsund.
Økonomi.
RESSURS OG MILJØLÆRE HVE Øyvind Wistrøm.
Modul 1 Økonomi og psykologi Handelshøyskolen BI
Virkemidler1 ECON 3910 Innføring i miljøøkonomi, vår 2008 Forelesning 5 Virkemidler Avsnitt Foreleser: Finn R. Førsund.
Planleggingens utfordringer Professor Tor Medalen Institutt for by- og regionplanlegging NTNU
Forurensninger over landegrenser1 ECON 3910 Innføring i miljøøkonomi, vår 2008 Forelesning 10 Forurensninger over landegrenser Kapittel 5 Foreleser: Finn.
Økonomiske teorier om patetnrett 1 Innledning 1.1 Hovedproblemstillinger: Hvordan virker patentrett? Hvilke rettigheter bør vi ha? Hvordan bør rettighetene.
Valg mellom direkte og indirekte virkemidler 1 ECON 3910 Innføring i miljøøkonomi, vår 2008 Forelesning 7 Valg mellom direkte og indirekte virkemidler.
Internasjonale finansmarkeder Fra midten av 80-tallet har finansmarkedene stadig blitt mer internasjonale. Dette betyr blant annet at problemer lett beveger.
Kapittel 13. Internasjonalt økonomisk samarbeid Del 5 Internasjonale forhold Denne delen skal hjelpe elevene til å nå følgende kompetansemål i læreplanen:
Økonomiske systemer En markedsøkonomi er en økonomi der bedriftene bestemmer hva de vil produsere, produksjonen selges til forbrukerne, og forbrukerne.
økonomi Hvordan fungerer økonomien?
Økonomisk vekst i industrilandene Det er først de 200 siste årene teknologiske fremskritt og økt produksjon har ført til økt velstand for folk flest.
Årsaker til miljø- og ressursproblemer Produksjon og forbruk – dagens høye velstandsnivå i de vestlige landene er et resultat av industrialiseringen som.
Kapittel 1 – Hva er samfunnsøkonomi?. I kapittel 1 skal du blant annet lære: Hva samfunnsøkonomi er Om forskjellen mellom mikroøkonomi og makroøkonomi.
Bærekraftig utvikling Viktige prinsipper for handling (fra Nasjonalbudsjettet): – Rettferdig fordeling (nåværende og fremtidige generasjoner) – Internasjonal.
Fattige og rike på samme klode FNs tusenårsmål, HDI, Vann, Udanning BNP, Verdenshandel,
Kapittel 19 Verdiskaping, vekst og velferd
Framtida er bioøkonomisk
Hvordan sette inn bilde på tittelark og få riktig utsnitt
Kapittel 1 Hva er samfunns-økonomi?
Miljøproblemer. Miljøproblemer Miljøproblemer Miljøproblemene skyldes gjerne eksterne virkninger, dvs. virkninger av produksjon og forbruk som rammer.
Oppsummering ECON 3610/4610 – høst 2015
Ressursutnytting i Norge
Fire forelesninger for NTNU`s bioøkonomikurs på Gjøvik, våren 2017
Allmenningens tragedie
Foreleser: Finn R. Førsund
Bedriftens kostnader Rett eller galt?
Measuring production, Income and Spending
Nasjonalregnskapet Regnskapet for AS Norge Hovedformål
Kapittel 15 Public goods 1.
Microeconomics (ECON 1010) Førstelektor Ivar Bredesen
KOMPETANSE FOR MANGFOLD
Aggregert tilbud og aggregert etterspørsel
7 Økonomi og miljø Er forurensning en kostnad? Hvorfor ikke ha totalforbud mot forurensning av luft, jord og vann? Hva har økonomer å bidra med i forurensningsdebatten?
Kapittel 11: Investeringsanalyse og inflasjon
Kapittel 11: Investerings-analyse og inflasjon
8 Mål og virkemidler i miljøpolitikken
3 Kostnader og kostnadsteori
Hvorfor er noen land rike og andre fattige?
Årsaker til økonomisk vekst
Utskrift av presentasjonen:

Vekst og vern1 ECON 3910 Innføring i miljøøkonomi, vår 2008 Forelesning 12 Kapittel 7 Foreleser: Finn R. Førsund

Vekst og vern2 Svakheter ved nasjonalprodukt som velferdsmål Flere goder, som miljøgoder, ikke med Prisene brukt i nasjonalregnskapet reflekterer ikke alle sosiale kostnader Fordelingen av nasjonalproduktet ikke med Skilles dårlig mellom inntekt og formuesanvendelse Kapitalgevinst/tap ved ressurskapital ikke med

Vekst og vern3 Nasjonalinntekt som kapitalavkastning Realkapital (bygninger, maskiner) Kunnskapskapital (utdanningsnivå) Fornybare og ikke-fornybare naturressurser, miljøkapital (skog, fisk, mineraler, olje, gass, ren luft, rent vann, biologisk mangfold) Fordringer på andre land (oljefondet)

Vekst og vern4 Paradoks? Behandling av helseskader pga forurensninger, økt rensing øker nasjonalproduktet, mens velferden går ned –Feilslutning: må skille mellom hvor aktiviteter føres og hvilken virkning aktivitetene har på nasjonalproduktet (RUB) Prinsipp: beskyttelsesaktiviteter trekkes fra velferdsmålet –Problem: klær, mat også beskyttelse

Vekst og vern5 Grønt nasjonalprodukt Korrigere markedspriser for sosiale kostnader Innføre eksplisitte aktiviteter basert på miljøkapital og naturressurser Satellitt-regnskap –Separat regnskap for uttak av ressurser og endring i beholdning, endring i miljøkvaliteter; vann, luft, biomangfold

Vekst og vern6 Bærekraftig utvikling FN: Vår felles framtid –Imøtekomme dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at fremtidige generasjoner kan få dekket sine behov –Ikke avtakende utvikling i velferd/livskvalitet Substitusjon menneskelagd kapital og ressurs- og miljøkapital –Investere hele avkastningen på ressurskapital i oppbygging av realkapital og humankapital

Vekst og vern7 Økt produksjon kan gi økte ressurser til rensing Inntektselastisiteten i etterspørsel etter miljøgoder >1 –Kuznets-kurven: invers U-kurve for utvikling forurensning – inntekt over tid Tekniske endringer –Råvarebesparende teknisk endring –Nye produksjonsprosesser gir mindre primærutslipp –Renseprosessene gir mindre sekundærutslipp per enhet primærutslipp