Etiske prinsipp i helsevesenet

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Å kunne kommunisere om seksualitet
Advertisements

Per Harald Pettersen, Helseavdelingen, Fylkesmannen i Nordland
Anton Punsvik, kapellan, Sortland
LIKEVERD Bevar ditt hjerte!.
Tid for endring – en kamp mot tvang, undertrykkelse og definisjonsmakt Mette Ellingsdalen We Shall Overcome (WSO)
I.
Ved juridisk rådgiver Silje Lægreid 19. januar 2011
Abup sitt arbeid i bufetats familiebehandlingstiltak
HVORFOR VELGER ELEVEN Å DELTA NÅ?
Masteroppgave Masteroppgave i helsevitenskap UIS nov 2012
Etikk i møte med mennesket
Møteplass for etisk refleksjon
VERDIGHETSPRINSIPPER
Veiledning av elever / lærlinger
MI – Motiverende intervju som hjelpemiddel ved livsstilsendring
HTV- konferanse 5. – 6. desember 2011
Abort - Mål s. 36 Reflekter over etiske temaer knyttet til abort
Nærhet vs. stoppeklokke
Pasientrettigheter: Selvbestemmelse, medvirkning, informasjon
Opplæringsplanen for nytt kapittel 4 A i pasientrettighetsloven
Taushetsplikt for frivillige
Fagskole i kommunehelsetjenester 2011
Profesjonsetiske verdier i møte med virkeligheten
Ansvar i teori og praksis Fagdag, Grimstad 24. mai 2010 Dag G. Aasland.
Hva hører du når du lytter? Hvem blir du når du svarer?
4 NYE HELSELOVER Lov om pasientrettigheter Lov om psykisk helsevern
NY LOV OM HELSEPERSONELL
YRKESETISKE RETNINGSLINJER FOR SYKEPLEIERE
Personalsaksarbeid i lokallagene
Prosjektoppgaven – krav og suksessfaktorer. Suksessfaktorer Bruk biblioteket Bruk veilederen Start skrivingen tidlig Jobb jevnt (lag gjerne tids- og handlingsplaner.
Eldre mennesker Har levd et langt liv med både gode og vonde opplevelser For de fleste vil mye livskunnskap og livserfaring bidra til trygghet og ro Mer.
VERDIGHET av sykehusprest Håvard Ervik, Molde sykehus
Lederen som coach Jeg kan ikke lære noen noe,
Er det riktig å ta abort? Av Anja, Silje og Thea..
Barn som pårørende.
Opplæring; Lov om kommunale helse – og omsorgstjenester kapittel 9:
Muskelsykdommer = sjeldne sykdommer
Klinisk etisk komité i kommunetjenesten – sykehjem
Barn som pårørende.
Opplæringspakken for barnerepresentantene Møte med administrasjon, politikere og media Hvordan få fram det jeg vil si.
Forholdet mellom etiske- faglige, og juridiske dilemmaer
Forholdet mellom etiske- faglige, og juridiske dilemmaer
Verdighet og livskvalitet hos pasienter med urinlatingsplager
Hvem tar avgjørelser på vegne av barn?
Etikk i Haugesund Kommune
Kjennetegn på situasjoner som egner seg til etisk refleksjon:
Matsituasjon Våre reaksjoner Lite hygienisk
ERFARINGER OG ETISKE UTFORDRINGER VED BEHANDLINGSAVKLARING SETT FRA EN SYKEHJEMSOVERLEGE NAVIDA HUSSAIN.
Og.
Den nasjonale helserettskonferansen 10. og 11. mars 2008
Etikk etiske- faglige, og juridiske dilemmaer Etikkveilederskurs høsten 2010 v/høgskolelektor Kristin Bie.
HOLDNINGER OG HANDLINGER
Jus, kultur og ukultur i helsetjenesten
Informert samtykke Pasientrettighetsloven (lovbestemt regel)
Benny Huser HSH 1 Sjukepleierstudenter sin taushetsplikt Norske lover Yrkesetiske retningslinjer Kull 2005 høst 2005.
YrkesetikkYrkesetikk Førstelektor Knut-Rune Olsen Undervisning A1ab høst 2008.
Benny Huser HSH1 I arbeid med mennesker En introduksjon til yrkesetikk og taushetsløftet Kull 2005 høst 2005.
Livsstilsending - uke 5 -
DETTE MÅ JEG KUNNE - gode tjenester til personer med utviklingshemming Del 2 Rammeverk for helse- og omsorgstjenester i kommunen 1Del 2.
Etisk refleksjon.  Porsgrunn deltok i 1. pulje i KS sin satsing «Sammen om etisk kompetanseheving»  Prosjektleder i 20% stilling i prosjektperioden.
1 Genetisk veiledning Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer NTNU.
Barnog ungdom som pårørende, 2009 Barn som pårørende Spesialrådgiver/ spesialsykepleier Randi Værholm Kreftforeningen Barnog ungdom som pårørende, 2009.
Viktige begreper i kapittel 3. Menneskesyn Hvilke tanker vi har om mennesket, og hvilken verdi vi setter på det.
Velferdsteknologi.
Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A
Å få barn Skal – skal ikke ????
Endringer i psykisk helsevernloven 2017
Kapittel 1 SAMSPILL.
Del 3 Lek og samarbeid mot mobbing
Utskrift av presentasjonen:

Etiske prinsipp i helsevesenet Eksemplifisert ved sjukepleie til kvinner som innlegges til provosert abort HSH Undervisning 2t. etikk kull 2005 jan. 2007. Benny Huser

Sjukepleie dreier seg (ofte) om verdivalg Klinisk medisinsk etikk ”Praktisk og løsningsorientert disiplin rettet mot å identifisere, analysere og løse etiske problemer i klinisk medisin og sjukepleie” (Reuter mfl. 2000 Kap. 3) ”En etisk vanskelig situasjon er en situasjon der det er problematisk å vite hvilke(n) verdi(er) som skal eller kan realiseres, og dermed hva som er det riktige å gjøre for å oppnå det beste for pasienten” (Slettebø, 2002:152)

Utfordringer og forventninger Kunnskap – fag, fakta Sjukepleie Lover Juss Forskrifter Regler Etikk Holdninger Verdier Følelser (Slettebø 2005 Kap 2,3,6,7; Brinchmann 2005 Kap 5,9)

De fire prinsippers etikk Etisk rammeverk til bruk i særlig i vanskelige situasjoner i klinisk hverdag Beauchamp og Childress (am.) 1970-tallet Basert på enighet om 4 plikter Plikten til å gjøre godt mot andre ikke å skade andre respektere autonome personers beslutninger behandle tilfeller likt og til å fordele ressurser rettferdig

4 etiske prinsipp i helsevesenet Velgjørenhetsprinsippet Ikke-skadeprinsippet Henger sammen, må ses i sammenheng Autonomiprinsippet Vilkår for pasientautonomi: Kompetent pasient. Konsistent ønske. Frihet fra ytre press. Adekvat informasjon. Sjukepleier skal innhente pasientens samtykke til sjukepleie: Forutsetter frivillighet. Er basert på informasjon. Samtykkets form. Samtykkekompetanse . Rettferdighetsprinsippet

Kort om prinsippene Alle like viktige eller rette Skal bringe nødvendige etiske relevante saksforhold på bordet Uenighet om løsningsforslagene opptrer ofte Overflatiske i forhold til etisk teori og filosofi Prinsippene skal tjene til å beskytte verdiene menneskets ukrenkelighet, liv og likeverd Kritikk fra sjukepleieteoretikere: Dekker ikke omsorgsetikk og nærhetsetikk

Pasientsentrerte etiske prinsipp i sjukepleien Forslag til positivt formulerte pasientrettigheter, og hvilke plikter disse medfører for sjukepleier (Grunnleggende sykepleie 2005, Gyldendal, bind 1 side 182) Sjukepleie er en relasjonell virksomhet, det er et møte mellom to personer. Mellommenneskelige relasjoner basert på et motiv om å hjelpe den andre er det moralske fundamentet som profesjonell sjukepleie bygger på. Pasienter må ha mulighet til å knytte mellommenneskelige bånd av varighet til hjelpere i den grad slike bånd har terapeutisk betydning.

Forts. Det må alltid i en vanskelig ressurssituasjon være en mulighet for å ta hensyn til det enkelte menneskets individuelle behov når disse er relevante for pasientens helsesituasjon. Tid er en verdi i pasientomsorg. Også hjelperen har en integritet som må ivaretas. Profesjonell omsorg må bygge på et prinsipp om forsvarlighet; minimumsgrense for etisk forsvarlig omsorg Omsorg for alvorlig sjuke og døende Respekt, omsorg, faglig kyndighet Opplevelse av tid og betydning

Case Line (24 år) er gravid, men svangerskapet var ikke planlagt. Forholdet mellom henne og barnefaren er ikke fast etablert, og hun er svært usikker på om han kommer til å stille opp dersom hun får barnet. Hun har nettopp avsluttet utdanningen og begynt i sin første jobb. Line har tenkt fram og tilbake og vurdert ulike løsninger. Hun har forestilt seg selv som mor og som den som avslår moderskapet. Line ønsker seg barn. Samtidig er hun i en fase der hun planlegger livet sitt, og på dette tidspunktet synes det veldig vanskelig for henne å ta omsorgen for dette barnet. Det blir tårer, våkenetter og samtaler med nære og fortrolige.

Case forts. En dag sitter Line, nesten 9 uker gravid, i sjukehuskorridoren og venter på å bli tatt i mot som abortpasient. Hun har ikke vært på sjukehus før, men en nær venninne har fortalt henne om sin abort. Etter innleggelse og svangerskapsavbrytelsen blir Line intervjuet om det å ta abort: Hun hadde gruet seg på forhånd Hun fikk korrekt behandling, men opplevde få omsorgsfulle helsepersonell

Line sier: ”I og med at du skal ta abort, så regner du jo med at det er de ikke så veldig glad i. Du er redd for at de skal se ned på deg, for at du føler deg så ydmyket på en måte”. ”Den dagen du kommer og skal gjennomføre det, det var hardt (..) Det er veldig vanskelig å be om medmenneskelighet når man føler seg så sårbar liksom (..) Der fikk jeg ikke noe medfølelse og varme, det var bare kaldt.”

Problemstilling Hvordan skal vi forholde oss i abortsjukepleiesituasjonen? Hvordan møte Line (kvinner) som innlegges for å ta abort? Hvilke hensyn er sjukepleier pliktig til å ta i sjukepleieutøvelsen? Hva bør sjukepleier gjøre, og hvorfor det?

Fra etiske prinsipp til praktiske løsninger Identifisere og avgrense det sentrale problemet Samle flest mulig relevante fakta Identifisere relevante verdier Avgjøre hvilket prinsipp som bør ha forrang i situasjonen Avgjøre hvilke av de involverte parter man bør ta mest hensyn til (Slettebø 2000:27)

1. Identifisere og avgrense det sentrale problemet Er dette et etisk og moralsk problem? Et problem Line føler og konstruerer? Hva er kjernen i problemet? Hvorfor er det etisk vanskelig situasjon eller dilemma? Trengs det mer informasjon for å fastslå hva som er det sentrale problemet?

2. Samle flest mulig relevante fakta Line kommer til et system som tillater selvbestemt abort, men der vi alle (kanskje) har våre meninger som hva som rett og galt. Hva forventet Line (som ikke ble oppfylt)? Og hva utfordret sjukepleierne (som ikke ble taklet)? Hva er Lines rettigheter? Hva er sjukepleierens plikter? Hvilket ansvar for Lines opplevelse? Hvordan ivareta Lines følelser og opplevelser som abortpasient? Hvordan ivareta sjukepleierens holdninger og følelser?

2 forts: Rettighet, krav og plikt ved abort Abortsøkende kvinner har: Krav på å få utført sikker og trygg abort så fort som mulig Krav på informasjon, veiledning og rådgivning Rett til å be om eller avslå dette Sjukepleieren har: Plikt til å yte hjelp og sjukepleie til kvinner som begjærer abort Rett til å søke samvittighetsfritak (reservasjonsrett)

2. forts: Abortloven Hovedregel er selvbestemt abort: ”Finner kvinnen, etter at hun har fått informasjon m.v. som nevnt og veiledning etter § 5 (…) at hun likevel ikke kan gjennomføre svangerskapet, tar hun selv den endelige avgjørelse om svangerskapsavbrudd såfremt inngrepet kan skje før utgangen av tolvte svangerskapsuke (…)” (§ 2) (… kvinnen skal få) ”opplysning om inngrepets art og medisinske virkninger” (… informasjon utover dette skal bare gis) ”dersom kvinnen ber om det” (§ 5).

2. Forts: Samvittighetsfritak ved abort ”Ved organiseringen skal det tas hensyn til helsepersonell som av samvittighetsgrunner ikke ønsker å utføre eller assistere ved slike inngrep” (§ 14) ”Ved medikamentell abort gjelder retten til fritak for helsepersonell som (…) foreskriver eller administrerer medikamenter i forbindelse med svangerskapsavbruddet. Dette gjelder selv om kvinnen selv inntar medikamentene” (…) ”Retten til fritak gjelder ikke for helsepersonell som gir kvinnen stell og pleie før, under og etter svangerskapsavbruddet” (Forskrift § 15)

3. Identifisere relevante verdier Respekten for Lines egenverd og hennes rett til selvbestemmelse som gravid i 9. uke Lines rett til medbestemmelse i sjukepleiebeslutninger ved innleggelsen Sjukepleierens faglige autoritet Omsorgsverdier Andre

4. Avgjøre hvilket prinsipp som bør ha forrang i situasjonen Autonomiprinsippet (pliktetisk) Lines selvbestemmelse? Er Line i en sårbar situasjon, evt. hvorfor? Har Line avgitt informert samtykke? Hva har hun samtykket til? Og ikke samtykket til? Hvor lenge gjelder hennes samtykke? På hvilken måte kan Line gi sitt samtykke til de sjukepleietiltakene som sjukepleieren foreslår? Er Line utsatt for ytre press fra sjukepleier på noen måter? Hvilken makt og autoritet hevder sjukepleier? Hvor hardt skal sjukepleier stå på for å få tiltaket gjort? Hvilke avslag skal sjukepleieren akseptere eventuelt?

4. forts: Autonomiprinsippet Sjukepleierens autonomi: Har sjukepleieren rett til å bestemme om og når han/hun vil gi hjelp, og i så fall hvilken type hjelp til Line? Kan sjukepleier nekte å pleie pasienten? Hvorfor kan det være aktuelt, og hvordan kan det la seg gjøre å bli fritatt? Sjukepleieren kan øve makt og press overfor Line, men kan sjukepleieren på noen måter komme i rollen som undertrykt selv? Av pasientene i omsorgsrelasjonen, av kollegaer, av helsevesenet som system?

4. forts: Helsevesenprinsipp Rettferdighetsprinsippet (pliktetisk) Hvordan ta hensyn til abortpasienter når det er travelt? Velgjørenhets- og ikke-skade prinsippene Hvilket ansvar for Lines fysiske og psykiske sider ved provosert, selvbestemt abort? Hvordan kan oppholdet påvirke kvinners helhetlige abortprosess?

4. forts: Omsorgsetiske prinsipp ”Grunnlaget for all sjukepleie skal være respekten for det enkelte menneskets liv og iboende verdighet” (YR, § 1, side 5) - Hva kan det bety for ”Line”? Omsorgsrelasjon som møte mellom 2 likeverdige personer: Hvorfor kan det å respektere og anerkjenne den andre bidra til ”å løfte” Line? Hensyn til individuelle behov: Hvordan ivareta Lines tanker om graviditet, valg og abort? Tid: Hvorfor er Lines opplevelse betydningsfull, og hvordan kan det bli ivaretatt? Hvilken betydning har tid for Lines opplevelse av omsorg eller ikke-omsorg? Sjukepleierens integritet: Hvorfor og hvordan ivareta sjukepleierens faglige og personlige integritet, samvittighet, livssyn, syn på abort, følelser for fosteret/livet etc. her?

5. Avgjøre hvem av de involverte parter man bør ta mest hensyn til Line Sjukepleieren Andre pasienter Konklusjon? Vanskelig å trekke en entydig konklusjon ut fra en case. Gjøre grundig kartlegging av mange forhold ved pasienter og situasjon. Forslag til løsning? Hva ville vi gjøre i møte med Line?