Organisasjonsteori - omgivelser

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Parsons og Merton Dahrendorf Luhmann, og differensiering
Advertisements

Påvirkningsparadokser
Kvalitetssikring av høyere utdanning i Norge – Historikk, Praksis og Effekter Bjørn Stensaker.
Læring i organisasjoner - hva er en organisasjon
Systemdynamisk tilnærming for risikoanalyse av Nettverksbasert Forsvar
Normer, verdier og holdninger
Samfunnskunnskap - Makt
Makt og Global Styring Ole Jacob Sending NUPI. Globalisering –Globalisering: • Verden blir ”mindre” (tid/rom) • Spredning av ideer og problemer • Ofte.
Konfliktforståelse En konflikt eksisterer når 2 eller flere parter i et gjensidig avhengighetsforhold oppfatter at deres handlinger eller hensikter er.
Lis Byberg Forelesning BoS3 2005
Likestilling og likelønn i offentlig sektor Arbeidsmiljøkonferansen 11. og 12. mars 2009 Pål Schøne Instiutt for samfunnsforskning, Oslo.
Grunnleggende spørsmål om naturfag
Tilrettelegging for partnerskap: Helsingforskomiteens rolle. Høringsmøte om EØS-midlene 1. september 2011.
Introduksjon til samfunnsgeografi SGO 1001
11. Legitimitet og makt Påstandene:
8 Mål og strategier Påstandene:
5. Organisasjoner, individer og grupper
1. Innledende påstander om organisasjoner
Velkommen til temadag! Litt om Norsk senter for prosjektledelse
Organisasjon og omgivelser
Innføring i fagdidaktikk – samfunnsfag 1
EVALUERING AV PRODUKTER, PROSESSER OG RESSURSER. Gruppe 4 Remi Karlsen Stian Rostad Ivar Bonsaksen Jonas Lepsøy Per Øyvind Solhaug Andreas Tønnesen.
Utviklingsøkologiske modell
Strategisk informasjonsarbeid - grunnleggende informasjonsteorier
Forutsetninger for samarbeid Ansvar og Ressurser Arbeidsdeling og Organisering.
Attribusjon – grunnleggende prinsipper
Samhandling og kommunikasjon
Definere og velge hovedmål og delmål
Viktige styringssignaler for folkehelsearbeidet - Involvering og innovasjonsledelse Monica Fleisje, Akershus fylkeskommune.
Teknologi og kompetanse
Spørsmål og aktiviteter på ulike nivåer
Roller og synsvinkler Bente Erlien
Introduksjon til samfunnsgeografi SGO 1001
ORGANISASJON OG PROSESSER Kjetil Hoff Partner Innsikt1 AS.
Arbeidslivstrender Hvordan møter Hydro Polymers disse utfordringene Torsdag 4. november 2004 Leif Hellebø, Hydro Polymers AS.
Case 1 Makt og demokrati i Norge
Med kikkerten for det blinde øyet? Innlegg på nHS’ prosjektledersamling Hallgeir Gammelsæter.
Forklaringsprinsipper, positivisme og falsifisering
Foretak Bjørnar Sæther SGO 4601 V-07. Struktur på forelesningen Hva er foretak? Foretak i økonomisk geografi Dimensjoner ved foretak Foretak og territorier.
2010 Introduksjonsforelesning Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO 18. august.
Senter for teknologi, innovasjon og kultur (TIK) - Universitetet i Oslo ORGANIZATIONS AND KNOWLEDGE TIK ESST Module 4 Jon Vatnaland.
”The Innovation Process” by Keith Pavitt -Innovasjon i store moderne bedrifter.
OM LÆREPLANER Hva er en læreplan Læreplaner og virkeligheten
MAKT OG ORGANISASJONER
Organisasjoner setter oss i en spesiell kontekst (sammenheng) som gjør at vi tenker og handler på spesielle måter. Dette kalles organisasjonsatferd.
Hva er ledelse? Intro org ledelse 2009.
” Alle mennesker sosialiseres inn i en kultur, som skaper orden, forutsigbarhet og mening for den enkelte” (Jacobsen og Thorsvik, 2002:118).
Forretningsplan Oppbygging - Hensikt
BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen 1 BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Kapittel 11 Prosjektvett.
Samarbeidsdrevet innovasjon Gjennom å samarbeide med eksterne aktører kan organisasjoner få tilgang til nye ressurser: Alternative perspektiver, kompetanse,
Kapittel11. Etablering av bedrift Del 4 Arbeids – og næringsliv Denne delen skal hjelpe elevene til å nå følgende kompetansemål i læreplanen: 3a finne.
Forholdet mellom stat og org. I Norge er det lang tradisjon for at de som blir berørt også skal bli hørt før myndighetene gjør viktige vedtak. De store.
LC Sotra desember 2012 Innlegg til debatt: Hvordan nå Lions mål, gjennom våre handlinger bygget på Lions etiske norm? Målsetningen med å legge opp til.
Sosial kompetanse og empati. Sosial kompetanse Sosial: forholdet mellom mennesker Kompetanse: dyktighet Sosial kompetanse: evnen til å fungere godt sammen.
I de fleste samfunn blir godene i dag fordelt på to måter: Fordeling gjennom offentlige budsjetter, der politikeres prioriteringer og vedtak står sentralt.
Asperger syndrom og ADHD
Problemstillinger Hvordan har sykefraværet i privat og kommunal sektor utviklet seg? Hvilken betydning har sammensetning av arbeidsstokken, typer arbeid,
Hvordan oppstår grupper?
Rammer for og organisering av eForvaltningen
Vi le­ver i et sam­funn der
Kari Ludvigsen og Hilde Danielsen
Introduksjonsforelesning Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk
Framtidens ledelse i kommunene
Institusjonelle omgivelser
12. Organisasjonsutvikling
3. Organisasjonsstruktur
12. Organisasjonsutvikling
Kap. 9 Organisasjonens omgivelse
Del III: Relasjonsforhold mellom kunde og leverandør
Handling i hverdagen der barna er
Utskrift av presentasjonen:

Organisasjonsteori - omgivelser Torbjørn S. Heyerdahl, 2007.

Omgivelser og organisasjoner Alle forhold utenfor organisasjonen som kan ha en potensiell effekt på organisasjonen. Thorsvik og Jacobsen 2001 Organisasjoner kan sees på som aktører som har sosiale og markedsmessige relasjoner med andre aktører på samme måte som enkeltindivider. A. Greve 1995

Omgivelser System Input Output Organisasjonssystem Tilbakemelding av informasjon Omgivelser

Omgivelser og organisasjon Men er modellen for enkel? Endringer kan tilskrives organisasjonens egne handlinger og handlinger fra andre organisasjoner som reagerer på våre handlinger. Endringer kan skyldes ukoordinerte handlinger fra flere organisasjoner.

Omgivelser og organisasjoner Oppmerksom på endringer i omgivelsene Tilpasning til eksterne krav, verdier og normer Mål: sikre legitimitet og overlevelse

Omgivelser og organisasjon Generelle omgivelser – NASJONALE, OVERNASJONALE og INTERNASJONALE FORHOLD Spesielle omgivelser - ORGANISASJONENS DOMENE Institusjonelle omgivelser - ideer og ideologier om organisering

Avhengighet – avhengighet gir usikkerhet for organisasjoner, jfr. makt Avhengighet – avhengighet gir usikkerhet for organisasjoner, jfr. makt. Omgivelser vil representere usikkerhet. Man kan skille mellom: Asymmetrisk avhengighet Symmetrisk avhengighet

Omgivelser Usikkerhet – manglende evne til å kunne vite hva som kommer til å skje fremover. Grad av usikkerhet kan betinges av trekk ved omgivelsene. Grad av usikkerhet påvirker informasjonsinnhenting og bearbeidingsprosesser i en organisasjon.

Omgivelser og organisasjoner Skille mellom A) tekniske omgivelser B) institusjonelle omgivelser A

Omgivelser og organisasjoner Organisasjoner i offentlig og privat sektor eksponeres for ulike typer omgivelser Private organisasjoner eksponeres for markedet og må tilpasse seg tekniske omgivelser. Man vektlegger da hvorledes omgivelsene påvirker både inputsiden og outputsiden til organisasjoner INPUT Hvordan blir ressurstilgangen påvirket av omgivelsene; Råvarer Kapital Personell OUTPUT Hvordan blir resultatene påvirket av omgivelsene; Etterspørsel Produktkrav Bruk av teknologi Tekniske omgivelser = eksterne forhold som påvirker hvordan oppgavearbeidet i organisasjonen blir håndtert Tekniske omgivelser (domene/nasjonalt/internasj.) INPUT OUTPUT ORGANISASJON

Omgivelser og organisasjoner Institusjonelle omgivelser Institusjonalisering= en allmenn aksept for hvordan organisasjonen bør se ut og som gir legitimitet Verktøy eller Moter?

Kjennetegn ved institusjonelle omgivelser: ORGANISASJONEN og oppskrifter: påvirkes fra omgivelsene for hvordan den bør organiseres. fører til at organisasjonsformer blir like Sosial skapte normer i omgivelsene skaper motepress i organisasjonsformer. Søker legitimitet fra omgivelsene. Har et ønske om både å være moderne/tidsriktig – men opplever også press på å følge moter. moter skiftende oppskrifter i omgivelsene > grunnlag for konsulentbransje etc.

Omgivelser SENTRALE BEGREPER MYTE MOTE ADOPTERING

Hvordan blir oppskrifter til, hvordan blir de formidlet og hvordan de blir mottatt/tolket og bearbeidet av organisasjoner. Hvordan tar organisasjonen imot nye oppskrifter? Viser hvordan organisasjoner vil søke legitimitet fra omgivelsene og ha ønske om å være moderne/tidsriktig – men også press på å følge moter. Resultat: mer isomorfi/likhet i organisasjonsformer på overflaten (konvergens) – men også ulikhet (divergens) ved at organisasjoner fortolker og bearbeider oppskriftene ulikt.

Omgivelser Oppskrifter for: ledelse, formell organisasjonsstruktur, Husk at oppskrifter finnes for hele organisasjonen Oppskrifter for: ledelse, formell organisasjonsstruktur, utføring av oppgaver (prosess, prosedyre og rutineoppskrifter), organisasjonskultur m.v.

Omgivelser og organisasjoner ULIKE OPPSKRIFTER I VÅR TID – noen eksempler Ledelse: . Formell organisasjonsstruktur: Personalforhold Organisasjonskultur

Omgivelser Rask tilkobling Frastøting Frikobling Responsen på adopteringen av oppskrifter kan forløpe slik: Rask tilkobling Frastøting Frikobling –

Hvordan oppskrifter blir oversatt til en organisasjonskontekst? Organisasjon tolker oppskriftsideene slik at disse passer Organisasjonen velger de av oppskriftene som passer Organisasjonen tar en oppskrift og setter den sammen med en annen/deler av den Organisasjonen ”endrer” oppskrift slik at den blir til noe nytt

Omgivelser og makt - makten til en organisasjon avgjøres : Grad av maktkonsentrasjon i omgivelsene Ressursmengde i omgivelsene Graden av kobling mellom organisasjoner

Omgivelser Refleksjonsspørsmål Noen oppskrifter er mer spiselige enn andre.. Refleksjonsspørsmål Hvorledes oppstår de mest populære oppskriftene for riktig organisering og ledelse? Hva handler de mest moderne oppskriftene om? Hva gir de oppskrift på? Hvordan spres populære oppskrifter og hvilke ”reiseruter” følger de vanligvis? Hva skjer nå universelle eller globale oppskrifter skal tilpasses til lokale organisasjoner? Hvorfor avpopulariseres ofte oppskrifter en gitt periode?

Husk: ”Omgivelser representerer alltid et usikkerhetsmoment for en organisasjon” Knyttet til: Knyttet til: Avhengighet Usikkerhet

Interesseorganisasjoner Kontakt med myndigheter Brobyggingsstrategier Organisasjon vil da søke å minimalisere konsekvensene av gjensidige avhengigheter med andre aktører. Handler om samordning mellom organisasjoner – øker gjensidig kontroll og redusere usikkerhet for organisasjon. Forhandlinger Kontraktsrelasjoner Kooptasjon Joint venture Fusjoner Interesseorganisasjoner Kontakt med myndigheter

Bufferstrategier Organisasjonen vil forsøke å skjerme kjerneaktiviteten fra usikkerhet og manglende stabilitet i omgivelsene – et fettlag. Standardisering Lagerhold Utjevning Prognoser Vekst